Cisplatin Accord

Accord

Cytostatikum.

ATC-nr.: L01X A01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01X A01
Cisplatin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av cisplatin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Cisplatin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at cisplatin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 28.06.2017) er utarbeidet av Sandoz AS.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg/ml: 1 ml inneh.: Cisplatin 1 mg, natriumklorid, natriumhydroksid og saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Avansert eller metastatisk testikkelkreft. Avansert eller metastatisk eggstokkreft. Avansert eller metastatisk blærekarsinom. Avansert eller metastatisk skvamøst cellekarsinom i hode og nakke. Avansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekarsinom. Avansert eller metastatisk småcellet lungekarsinom. Cisplatin er indisert ved behandling av cervikalt karsinom i kombinasjon med andre kjemoterapeutiske midler eller radioterapi. Cisplatin kan brukes som monoterapi og i kombinasjonsterapi.

Dosering

Skal kun gis under tilsyn av lege som er kvalifisert innen onkologi og har erfaring innen bruk av antineoplastisk kjemoterapi.
Voksne og barn: Dosering avhenger av primærsykdom, forventet reaksjon og om cisplatin brukes som mono- eller kombinasjonsterapi. Monoterapi: 50-120 mg/m2 kroppsoverflate 1 gang hver 3.-4. uke, eller 15-20 mg/m2/dag i 5 dager hver 3.-4. uke. Kombinasjonsbehandling: Ved kombinert kjemoterapi må cisplatindosen reduseres, normal dose er ≥20 mg/m2 1 gang hver 3.-4. uke. Ved behandling av livmorhalskreft brukes cisplatin i kombinasjon med radioterapi, normal dose er 40 mg/m2 ukentlig i 6 uker. Generelt: For advarsler og forholdsregler som bør tas i betraktning før start av neste behandlingssyklus, se Forsiktighetsregler. Adekvat hydrering må opprettholdes fra 2-12 timer før administrering til minst 6 timer etter administrering. Hydrering er nødvendig for å skape tilstrekkelig diurese under og etter cisplatinbehandling. Dette oppnås vha. i.v. infusjon av en av følgende oppløsninger: Natriumkloridoppløsning 0,9% eller blanding av natriumklorid- 0,9% og glukoseoppløsning 5% (1:1). Hydrering før cisplatinbehandling: I.v. infusjon av 100-200 ml/time i løpet av 6-12 timer, med et totalt volum på minst 1 liter. Hydrering etter avsluttet cisplatinadministrering: I.v. infusjon av ytterligere 2 liter med en hastighet på 100-200 ml/time i løpet av 6-12 timer. Tvungen diurese kan være nødvendig ved urinutskillelse <100-200 ml/time etter hydrering. Kan oppnås vha. i.v. administrering av 37,5 g mannitol som en 10% oppløsning (375 ml mannitol 10% oppløsning), eller ved administrering av diuretikum ved normal nyrefunksjon. Administrering av mannitol eller diuretikum er også nødvendig når administrert cisplatindose er >60 mg/m2. For å sikre adekvat urinutskillelse må pasienten drikke store mengder væske i 1 døgn etter cisplatininfusjon.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Dosen bør reduseres adekvat, se Kontraindikasjoner. Benmargsdepresjon: Dosen bør reduseres adekvat, se Kontraindikasjoner.
Tilberedning/Håndtering: Fortynnes før bruk, se pakningsvedlegg. Cisplatin brytes ned ved oppløsning i oppløsningsvæsker med lavt kloridinnhold, bør være minst 0,45% natriumklorid. Antioksidanter (f.eks. natriummetabisulfitt), bikarbonater (natriumbikarbonat), sulfater, fluorouracil og paklitaksel kan inaktivere cisplatin i infusjonssystemer. Infusjonsvæsken skal ikke blandes med andre legemidler eller additiver. Cisplatin reagerer med metallisk aluminium og danner en svart platinautfelling. Alle i.v.-sett, nåler, katetere og sprøyter som inneholder aluminium må unngås. Før administrering må det kontrolleres at oppløsningen er klar og partikkelfri.
Administrering: Bør kun gis som i.v. infusjon. Administreres i løpet av 6-8 timer.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Eksisterende nyrelidelse1. Dehydrert tilstand (pre- og posthydrering er påkrevd for å hindre alvorlig renal dysfunksjon), myelosuppresjon, eksisterende nedsatt hørsel1, nevropati forårsaket av cisplatin, bruk hos ammende, bruk i kombinasjon med levende vaksiner inkl. gulfebervaksine, bruk i kombinasjon med fenytoin som profylakse. 1Cisplatin er nefrotoksisk og nevrotoksisk (særlig ototoksisk). Toksisitetene kan være kumulative ved eksisterende lidelser av denne typen.

Forsiktighetsregler

Egnet utstyr skal være tilgjengelig for å kontrollere anafylaktiske reaksjoner. Egnet overvåkning og håndtering av behandlingen og dens komplikasjoner er kun mulig dersom adekvat diagnose er stilt og egnede behandlingsforhold er tilgjengelig. Cisplatin er kumulativt ototoksisk, nefrotoksisk og nevrotoksisk. Toksisiteten kan forsterkes ved kombinasjon med andre legemidler som er toksiske for nevnte organer/systemer. Før, under og etter cisplatinadministrering må følgende parametre for organfunksjoner bestemmes: Nyrefunksjon, leverfunksjon, hematopoesefunksjoner (antall røde og hvite blodceller og trombocytter) og serumelektrolytter (kalsium, natrium, kalium, magnesium). Undersøkelsene må gjentas hver uke gjennom hele behandlingen. Gjentatt administrering av cisplatin må utsettes til normale verdier oppnås for følgende parametre: Serumkreatinin <130 μmol/liter (1,5 mg/dl), urea <25 mg/dl, hvite blodceller >4000/μl (>4 × 109/liter), trombocytter >100 000/μl (>100 × 109/liter), audiogramresultater innen normalområdet. Nefrotoksisitet: Cisplatin gir alvorlig, kumulativ nefrotoksisitet. Urinmengde ≥100 ml/time kan minimere nefrotoksisiteten. Dette kan oppnås ved prehydrering med 2 liter egnet i.v. oppløsning og lignende hydrering etter at cisplatin er gitt (anbefalt 2500 ml/m2/24 timer). Dersom kraftig hydrering er utilstrekkelig til å opprettholde tilstrekkelig urinmengde, kan et osmotisk diuretikum gis (f.eks. mannitol). Hyperurikemi og hyperalbuminemi kan gjøre pasienten disponert for cisplatinindusert nefrotoksisitet. Nevropatier: Alvorlige tilfeller er rapportert. Nevropatiene kan være irreversible og kan manifesteres ved parestesi, arefleksi og proprioseptivt tap samt følelse av vibrasjoner. Tap av motorisk funksjon er også rapportert. Nevrologisk undersøkelse må utføres regelmessig. Spesiell forsiktighet skal utvises hos pasienter med perifer nevropati som ikke er forårsaket av cisplatin. Før hvert behandlingsforløp skal det kontrolleres at det ikke er symptomer på perifer nevropati. Ototoksisitet: Er sett hos opptil 31% av pasientene behandlet med enkeltdose cisplatin 50 mg/m2, og manifesteres ved tinnitus og/eller hørselstap i høyfrekvensområdet (4000-8000 Hz). Redusert evne til å høre konversasjonstoner kan av og til oppstå. Ototoksisk effekt kan være mer uttalt hos barn. Hørselstap kan være uni- eller bilateralt, og oppstår gjerne oftere og i mer alvorlig grad ved gjentatte doser. I sjeldne tilfeller er døvhet rapportert etter startdose med cisplatin. Ototoksisitet kan forsterkes ved tidligere samtidig kraniestråling, og kan være relatert til maks. plasmakonsentrasjoner av cisplatin. Det er uklart om cisplatinindusert ototoksisitet er reversibelt. Nøye overvåkning ved audiometri bør utføres før behandlingsstart og før påfølgende doser av cisplatin. Vestibulær toksisitet er også rapportert (se Bivirkninger). Allergiske reaksjoner: Overfølsomhetsreaksjoner, som nødvendiggjør at infusjonen stanses og at egnet symptomatisk behandling gis, kan oppstå. Kryssreaksjoner, noen ganger fatale, er rapportert. Anafylaksilignende reaksjoner er sett. Reaksjonene kan kontrolleres ved å gi antihistaminer, adrenalin og/eller glukokortikoider. Leverfunksjon og hematologiske parametre: Hematologisk bilde og leverfunksjon må overvåkes jevnlig. Karsinogent potensial: Sjeldne tilfeller av akutt leukemi har forekommet ved bruk av cisplatin; vanligvis ved kombinasjon med andre leukemifremkallende midler. Cisplatin er et bakterielt mutagen og gir kromosomavvik i dyrecellekulturer. Karsinogenitet er mulig, men er ikke påvist. Cisplatin er teratogent og embryotoksisk hos mus. Reaksjoner på injeksjonsstedet: Kan oppstå under administrering. Pga. muligheten for ekstravasasjon anbefales nøye overvåkning av infusjonsstedet under administrering. Det finnes ingen kjent, spesifikk behandling for ekstravasasjonsreaksjoner. Toksisitet: Cisplatin har en mer markert toksisitet enn det som er vanlig ved antineoplastisk kjemoterapi. Renal toksisitet, fremfor alt kumulativ, er alvorlig og krever spesielle forholdsregler under administrering (se Bivirkninger og Dosering). Kvalme og oppkast kan være intenst og kreve behandling med egnede antiemetika. Nøye overvåkning må også utføres med tanke på ototoksisitet, myelodepresjon og anafylaktiske reaksjoner (se Bivirkninger). Tilberedning av i.v. oppløsning: Forholdsregler er viktig ved håndtering av cisplatinoppløsningen. Hudlesjoner er mulig ved utilsiktet eksponering. Det anbefales å bruke hansker. Dersom cisplatinoppløsningen kommer i kontakt med hud/slimhinner, må huden eller slimhinnene vaskes grundig med såpe og vann. Det anbefales å overholde egnede prosedyrer for manipulering og eliminering av cytostatiske midler. Akutte bakterie- eller virusinfeksjoner: Særlig forsiktighet kreves. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bivirkninger fra CNS og sansesystemet kan gi lav eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Ved slike bivirkninger (f.eks. søvnighet og brekninger) må bilkjøring og bruk av maskiner unngås.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X A01
Samtidig bruk av myelosuppressiver eller stråling vil styrke virkningen av cisplatinets myelosuppressive aktivitet. Nefrotoksisitet forårsaket av cisplatin kan intensiveres ved samtidig behandling med antihypertensiver som inneholder furosemid, hydralazin, diazoksid og propranolol. Nefrotoksiske stoffer: Samtidig bruk av nefrotoksiske (f.eks. cefalosporiner, aminoglykosider, amfotericin B eller kontrastmidler) eller ototoksiske (f.eks. aminoglykosider) legemidler forsterker cisplatins toksiske effekt på nyrene. Under/etter cisplatinbehandling bør forsiktighet utvises med substanser som primært elimineres via nyrene, f.eks. cytostatika som bleomycin og metotreksat, pga. potensielt redusert nyreeliminering. Nyretoksisiteten til ifosfamid kan være økt når det brukes sammen med cisplatin og hos pasienter som tidligere har fått cisplatin. Redusert litiumnivå i blod er sett i noen få tilfeller etter behandling med cisplatin kombinert med bleomycin og etoposid. Overvåkning av litiumverdier anbefales. Det kan være nødvendig å justere dosen av allopurinol, kolkisin, probenecid eller sulfinpyrazon, da cisplatin øker urinsyrekonsentrasjon i serum. Cisplatin i kombinasjon med bleomycin og vinblastin kan gi Raynauds fenomen. I en studie av kreftpasienter med metastatiske eller avanserte tumorer, induserte docetaksel i kombinasjon med cisplatin sterkere nevrotoksiske virkninger (doserelaterte og sensoriske) enn ved separat administrering i lignende doser. Chelatdannende midler, som penicillamin, kan redusere effekten av cisplatin. Ved samtidig bruk av cisplatin og ciklosporin må en ta hensyn til kraftig immunsuppresjon med risiko for lymfoproliferasjon. Ototoksiske stoffer: Samtidig bruk av ototoksiske legemidler (f.eks. aminoglykosider, loopdiuretika) vil potensere cisplatins toksiske effekt på hørselsfunksjonen. Bortsett fra hos pasienter som får cisplatindoser >60 mg/m2, med urinsekresjon <1000 ml/24 timer, må ingen tvunget diurese med loopdiuretika brukes mtp. mulig skade av nyreveiene og ototoksisitet. Ifosfamid kan øke hørselstapet pga. cisplatin. Svekkede levende vaksiner: Gulfebervaksine er strengt kontraindisert pga. risiko for dødelig, systemisk vaksinesykdom. Med tanke på risikoen for generalisert sykdom bør inaktivert vaksine brukes hvis tilgjengelig. Bruk av vaksiner med levende virus er kontraindisert i 3 måneder etter avsluttet cisplatinbehandling. Orale antikoagulanter: Ved samtidig bruk bør INR kontrolleres regelmessig. Antihistaminer, fenotiaziner og andre: Samtidig bruk av antihistaminer, buklizin, syklizin, loksapin, meklozin, fenotiaziner, tioksantener eller trimetobenzamider kan maskere ototoksisitetssymptomer (som svimmelhet og tinnitus). Antikonvulsiva: Serumkonsentrasjoner av antikonvulsiva kan være igjen i kroppen i subterapeutiske nivåer under behandling med cisplatin. Cisplatin kan redusere absorpsjonen av fenytoin, og dermed redusere epilepsikontroll ved samtidig bruk. Under behandling med cisplatin er det strengt kontraindisert å starte ny behandling med antikonvulsiva (se Kontraindikasjoner). Kombinasjon av pyridoksin + altretamin: I en studie av behandling av avansert ovarialkreft ble responstiden negativt påvirket når pyridoksin ble brukt sammen med altretamin (heksametylamin) og cisplatin. Paklitaksel: Behandling med cisplatin før en paklitakselinfusjon kan redusere clearance av paklitaksel med 33%, og kan derfor intensivere nevrotoksisitet. Øvrige: Jernbindende legemidler som penicillamin kan redusere effekten av cisplatin. De høye intraindividuelle variasjonene i koagulasjonsevne under sykdommer og muligheten for interaksjon mellom orale antikoagulanter og kjemoterapi mot kreft, krever hyppigere overvåkning av INR (protrombintid). Ved samtidig bruk av cisplatin og ciklosporin må den høye immunsuppresjonen med risiko for lymfoproliferasjon tas i betraktning.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Cisplatin kan være fostertoksisk. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet og transplacental karsinogenitet. Skal ikke brukes under graviditet med mindre risikoen vurderes å være klinisk berettiget. Mannlige og kvinnelige pasienter må bruke effektiv prevensjon under og i minst 6 måneder etter behandling for å unngå graviditet.
Amming: Utskilles i morsmelk. Kvinner skal ikke amme under behandlingen.
Fertilitet: Genetisk konsultasjon anbefales hvis pasienten ønsker å få barn etter avsluttet behandling. Da behandlingen kan gi irreversibel infertilitet, anbefales det at menn som ønsker å få barn i fremtiden, ber om veiledning angående kryokonservering av sæd før behandlingen.

Bivirkninger

Doserelaterte, og kan ha kumulative effekter. Hyppigst rapportert (>10%) er hematologiske (leukopeni, trombocytopeni og anemi), gastrointestinale (anoreksi, kvalme, brekninger og diaré), øresykdommer (nedsatt hørsel), nyresykdommer (nyresvikt, nefrotoksisitet, hyperurikemi) og feber. Alvorlige toksiske effekter på nyrer, benmarg og ører er rapportert hos opptil 1/3 av pasienter som fikk en enkeltdose cisplatin. Effektene er som regel doserelaterte og kumulative. Ototoksisitet kan være mer alvorlig hos barn. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Benmargssvikt, trombocytopeni, leukopeni, anemi. Nyre/urinveier: Hyperurikemi. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Arytmi, bradykardi, takykardi, flebitt på injeksjonsstedet. Infeksiøse: Sepsis. Luftveier: Dyspné, pneumoni, respirasjonssvikt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Metallisk avsetting på gummene. Immunsystemet: Anafylaktoide reaksjoner1. Overfølsomhet kan opptre som utslett, urticaria, erytem eller allergisk pruritus. Kjønnsorganer/bryst: Unormal spermatogenese og eggløsning, smertefull gynekomasti. Stoffskifte/ernæring: Hypomagnesemi. Øre: Ototoksisitet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Stomatitt. Hjerte/kar: Myokardinfarkt. Lever/galle: Redusert albuminnivå i blod. Nevrologiske: Konvulsjoner, perifer nevropati, leukoencefalopati, reversibelt posterior leukoencefalopatisyndrom. Svulster/cyster: Akutt leukemi. Øre: Pasientene kan miste evnen til å gjennomføre normale samtaler. Cisplatinindusert hørselssvekkelse kan være alvorlig for barn og eldre (se Forsiktighetsregler). Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Hjertestans. Stoffskifte/ernæring: Økt jernnivå i blod. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Coombs positiv hemolytisk anemi. Endokrine: Økt blodamylase, unormal utskillelse av antidiuretisk hormon. Gastrointestinale: Oppkast, kvalme, anoreksi, hikke, diaré. Hjerte/kar: Hjertelidelse. Trombotisk mikroangiopati (hemolytisk uremisk syndrom), Raynauds fenomen. Hud: Utslett, alopesi. Infeksiøse: Infeksjon2. Lever/galle: Økte leverenzymer, økt bilirubinnivå i blod. Luftveier: Lungeemboli. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer. Nevrologiske: Cerebrovaskulære hendelser, hemoragisk slag, iskemisk slag, ageusi, cerebral arteritt, Lhermittes tegn, myelopati, autonom nevropati. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt, nyresvikt3, lidelser i nyretubuli. Administrering av cisplatin via en 6-8 timers infusjon med i.v. hydrering og mannitol brukes for å redusere nefrotoksisitet. Nyretoksisitet kan imidlertid fremdeles forekomme etter bruk av disse prosedyrene. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, hypokalemi, hypofosfatemi, hypokalsemi, tetani, muskelspasmer og/eller EKG-endringer som oppstår pga. nyreskade forårsaket av cisplatin, som dermed reduserer tubulær resorpsjon av kationer. Som regel gjenopprettes normale serumnivåer av elektrolytter ved å administrere supplerende elektrolytter og seponere cisplatin. Hyperkolesterolemi. Økt blodamylase. Øre: Tinnitus, døvhet. Øye: Uklart syn, ervervet fargeblindhet, kortikal blindhet, optisk nevritt, papillødem, retinal pigmentering. Øvrige: Pyreksi (svært vanlig), asteni, ubehag, ekstravasasjoner på injeksjonsstedet4. 1Symptomer ved anafylaktoide reaksjoner er f.eks. ansiktsødem (PT-ansiktsødem), trangpustethet, bronkospasme, takykardi og hypotensjon. 2Infeksiøse komplikasjoner har ført til dødsfall hos enkelte. 3Økt BUN og kreatinin, serumurinsyre og/eller reduksjon i ClCR er tatt med under nyreinsuffisiens/-svikt. 4Lokal mykvevstoksisitet inkl. vevscellulitt, fibrose og nekrose (vanlig), smerte (vanlig), ødem (vanlig) og erytem (vanlig) som resultatet av ekstravasasjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Involverer i stor grad nevnte bivirkninger. Ved overdosering (>200 mg/m2) kan det oppstå direkte effekter på respirasjonssenteret, som kan gi livstruende respirasjonslidelser og forstyrrelser i syre-/basebalansen grunnet passasje av blod-hjerne-barrieren. Akutt overdose kan gi nyresvikt, leversvikt, døvhet, okulær toksisitet (inkl. retinaløsning), signifikant myelosuppresjon, ikke-behandlingsbar kvalme og oppkast og/eller nevritt. Overdose kan være dødelig.
Behandling: Effektiv hydrering og osmotisk diurese kan bidra til reduksjon av toksisitet, så fremt dette benyttes rett etter overdosering. Hemodialyse påbegynt 4 timer etter overdose har liten effekt mtp. eliminering av cisplatin, grunnet sterk og rask binding av cisplatin til proteiner. Behandling består av generelle støttetiltak. Krampeanfall kan behandles med egnede antikonvulsiva. Nyrefunksjon, kardiovaskulær funksjon og blodtellinger bør overvåkes daglig for å vurdere potensiell toksisitet. Serumnivå av magnesium og kalsium bør overvåkes nøye sammen med symptomer og tegn på irritabilitet i viljestyrte muskler. Ved symptomatisk tetani bør det gis elektrolyttsupplementer. Serumnivå av leverenzymer og urinsyre bør også overvåkes daglig etter en akutt overdose. Ved feber etter langvarig myelosuppresjon bør egnet presumptiv antibiotikadekning tilføres etter at kulturene er innhentet.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X A01

Egenskaper

Klassifisering: Platinaforbindelse.
Virkningsmekanisme: Hemmer DNA-syntese ved å danne krysskoblinger av DNA. Protein- og RNA-syntese hemmes i mindre grad. Andre mekanismer, inkl. økt tumorimmunogenisitet, kan også bidra til antioneoplastisk aktivitet. Cisplatin har også immunsuppressive, strålesensibiliserende og antibakterielle egenskaper. Cisplatin er ikke cellesyklusspesifikk.
Proteinbinding: 90%.
Fordeling: Distribueres raskt på tvers av alle vevstyper; penetrerer dårlig over i CNS. Høyest konsentrasjon oppnås i lever, nyre, blære, muskelvev, hud, testikler, prostata, bukspyttkjertel og milt.
Halveringstid: Eliminering av filtrerbart ikke-proteinbundet cisplatin er bifasisk, med en innledende og terminal t1/2 på hhv. 10-20 og 32-53 minutter. Elimineringen av total platinamengde er trifasisk, med t1/2 på hhv. 14 minutter, 274 minutter og 53 dager.
Utskillelse: Primært via urin: 27-43% av dosen gjenfinnes i urin de første 5 dagene etter behandlingen. Platina utskilles også i galle.

Oppbevaring og holdbarhet

Ufortynnet oppløsning: Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Etter fortynning: Kjemisk og fysisk bruksstabilitet etter fortynning med anbefalt oppløsningsvæske er vist i 24 timer ved 20-25°C. Fortynnet oppløsning bør beskyttes mot lys. Bør ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Bør fra et mikrobiologisk ståsted brukes umiddelbart. Hvis den ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstid og -betingelser før bruk brukerens ansvar, og fortynning bør utføres i kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Sist endret: 15.03.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

17.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Cisplatin Accord, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 mg/ml50 ml (hettegl.)
598049
-
Byttegruppe
246,60CSPC_ICON
100 ml (hettegl.)
548680
-
Byttegruppe
421,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antidiuretisk hormon (adh, vasopressin): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

diuretikum (diuretika, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hemolytisk uremisk syndrom (hus, hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

myelopati: Skade eller sykdom i ryggmargen.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

testikkelkreft (testikkelcancer): Testikkelkreft er en ondartet svulst inne i testiklene. Årsaken til sykdommen er ukjent. Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen hos menn mellom 15 og 35 år.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.