Cataflam

Novartis

NSAID.

ATC-nr.: M01A B05

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 M01A B05
Diklofenak
 
PNEC: 32 μg/liter
Salgsvekt: 2 274,581022 kg
Miljørisiko: Bruk av diklofenak gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Diklofenak har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Diklofenak brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 21.08.2018) er utarbeidet av GlaxoSmithKline Consumer Healthcare.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, drasjerte 50 mg: Hver tablett inneh.: Diklofenakkalium 50 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Akutte migreneanfall. Primær dysmenoré. Akutte inflammasjonstilstander i muskel-skjelettsystemet.

Dosering

Individuell dosetilpasning.
Migrene: 1 tablett (50 mg) anbefales ved de første tegn på migreneanfall. Ved utilstrekkelig smertelindring 2 timer etter 1. dose, kan ytterligere 50 mg tas. Ved behov kan 50 mg tas med 4-6 timers intervaller. Total døgndose skal ikke overstige 150 mg.
Primær dysmenoré: 1 tablett (50 mg) 1-3 ganger daglig i inntil 4 dager.
Akutte inflammasjonstilstander i muskel-skjelettsystemet: Voksne: Initialt 1 tablett (50 mg) 2-3 ganger daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Utvis forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Utvis forsiktighet. Eldre: Ingen justering av startdosen er vanligvis nødvendig. Utvis forsiktighet ved skjørhet og lav kroppsvekt. Etablert hjerte-/karsykdom eller signifikante kardiovaskulære risikofaktorer: Anbefales ikke. Bør kun gis etter grundig vurdering, og kun i doser ≤100 mg daglig ved behandling >4 uker.
Administrering: Tas helst før mat. Bør svelges hele med væske. Skal ikke deles eller tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tidligere gastrointestinale blødninger, perforasjoner eller sår ved bruk av NSAID. Pågående eller tidligere tilbakevendende peptisk sår/blødning (≥2 atskilte episoder med påvist sår eller blødning). Pågående magesår eller sår i tarm. Pasienter der acetylsalisylsyre eller andre NSAID har forårsaket astma, angioødem, urticaria eller akutt rhinitt (dvs. NSAID-indusert kryssreaktivitetsreaksjon). Leversvikt. Nyresvikt (GFR <15 ml/minutt/1,73 m2). Alvorlig hjertesvikt (NYHA II-IV), iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom. Graviditet i 3. trimester.

Forsiktighetsregler

Mage-tarm: Samtidig bruk med andre systemiske NSAID, inkl. COX-2-hemmere, bør unngås. Bruk av laveste effektive dose i kortest mulig tid kan redusere bivirkninger. Utvis forsiktighet hos eldre pga. generelle medisinske årsaker, og pga. høyere frekvens av NSAID-relaterte bivirkninger. Gastrointestinale blødninger, sår og perforasjoner, som kan være fatale og generelt er alvorligere hos eldre, kan oppstå med eller uten forvarsel eller med tidligere alvorlige plager. Forsiktighet utvises og nøye medisinsk overvåkning er nødvendig ved symptomer på gastrointestinale forstyrrelser, magesår eller sår i tarm, blødninger eller perforasjon. Symptomrisiko øker med økt dose, ved tidligere sår og hos eldre. Ulcusprofylakse (f.eks. misoprostol eller protonpumpehemmere) bør vurderes hos slike pasienter og ved samtidig bruk av lavdose acetylsalisylsyre eller andre legemidler som øker faren for gastrointestinale hendelser. Behandlingen bør avsluttes hvis gastrointestinale blødninger eller sår oppstår. Gis med forsiktighet ved ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom. Nøye medisinsk overvåkning er nødvendig pga. fare for sykdomsforverring. Bruk av NSAID, inkl. diklofenak, kan være forbundet med økt risiko for gastrointestinal anastomoselekkasje. Nøye overvåkning og forsiktighet anbefales etter gastrointestinal kirurgi. Nyrer: Væskeretensjon og ødem er sett under NSAID-behandling; forsiktighet, overvåkning og veiledning er nødvendig ved tidligere hypertensjon, mild til moderat hjertesvikt, redusert nyrefunksjon, eldre, samtidig behandling med diuretika eller legemidler som kan påvirke nyrefunksjonen betydelig, og/eller ved betydelig redusert ekstracellulært volum. I slike tilfeller bør nyrefunksjonen overvåkes. Hjerte/kar: Ved signifikante risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking) bør diklofenak kun gis etter nøye vurdering, og kun ved doser ≤100 mg når behandlingen varer >4 uker. Laveste effektive dose brukes i kortest mulig tid, for å minimalisere bivirkningsrisiko. Pasienten gjøres oppmerksom på tegn og symptomer på alvorlige arteriotrombotiske hendelser (f.eks. brystsmerter, kortpustethet, svakhet, slørete tale) som kan oppstå uten forvarsel, og oppfordres til å oppsøke lege umiddelbart ved slike symptomer. Hud: Alvorlige hudreaksjoner, som kan være fatale, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN), er sett svært sjelden. Oppstår oftest ved behandlingsstart. Preparatet bør seponeres hvis utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på hypersensitivitet utvikles. Lever: Medisinsk overvåkning kreves ved nedsatt leverfunksjon pga. fare for forverring. Ved langtidsbehandling bør leverfunksjonen kontrolleres jevnlig, da leverenzymnivåer kan øke. Ved unormale leverfunksjonsverdier som vedvarer eller forverres, ved kliniske symptomer som tyder på utvikling av leversykdom, eller ved andre utslag (f.eks. eosinofili, utslett), bør preparatet seponeres. Hepatitt kan oppstå uten forvarsel. Forsiktighet bør utvises ved hepatisk porfyri da anfall kan utløses. Blod: Anbefales kun til korttidsbehandling. Ved langtidsbruk anbefales blodanalyser. Preparatet kan hemme blodplateaggregasjonen midlertidig. Pasienter med koagulasjonsforstyrrelser bør overvåkes nøye. Allergiske reaksjoner: Allergiske reaksjoner, inkl. anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner, kan forekomme i sjeldne tilfeller uten tidligere diklofenakeksponering. Overfølsomhetsreaksjoner kan utvikles til Kounis syndrom, som kan resultere i hjerteinfarkt. Symptomer kan inkl. brystsmerter som oppstår ved en allergisk reaksjon. Luftveier: Forverring av astma (analgetikaintoleranse/-astma), Quinckes ødem eller urticaria forekommer hyppigere ved astma, sesongavhengig allergisk rhinitt, nasale polypper, kols, kroniske luftveisinfeksjoner eller ved allergi overfor andre substanser. Generelt: Preparatet kan maskere infeksjonssymptomer. Langtidsbruk (>3 måneder) hver 2. dag eller oftere kan medføre eller forverre hodepine. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika (MOH - medication-overuse headache) bør ikke behandles med doseøkning, men preparatet bør seponeres. Hjelpestoffer: Inneholder sakkarose og anbefales ikke ved sjeldne, arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som opplever synsforstyrrelser, svimmelhet, vertigo, søvnighet eller andre sentralnervøse bivirkninger som kan gi nedsatt reaksjonsevne, bør frarådes å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A B05
Antikoagulantia/platehemmere/SSRI/kortikosteroider: Forsiktig bruk og nøye overvåkning anbefales ved samtidig bruk med legemidler som øker faren for blødning eller sår, f.eks. systemiske kortikosteroider, andre systemiske NSAID, antikoagulantia (f.eks. warfarin) og SSRI. Litium: Pga. økt litiumserumnivå bør kombinasjon unngås hvis hyppige serumkontroller av litium ikke er mulig. Digoksin: Digoksinserumnivå kan økes og overvåkning av serumnivået anbefales. Andre NSAID/acetylsalisylsyre: Samtidig inntak kan øke risiko for gastrointestinal toksisitet. Antidiabetika: Hypo- og hyperglykemiske tilfeller er sett, og blodsukkernivået bør overvåkes. Metabolsk acidose er sett med metformin, særlig ved nedsatt nyrefunksjon. Metotreksat: Utvis forsiktighet ved samtidig bruk, da metotreksatnivået kan stige og toksisiteten øke. Forsiktighet anbefales spesielt når diklofenak gis <24 timer før/etter metotreksatbehandling. Ved høydosebehandling med metotreksat bør samtidig bruk av NSAID unngås. Overvei også ev. interaksjoner ved lavdosebehandling med metotreksat, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Ciklosporin/takrolimus: Relativt høy frekvens av nefrotoksisitet (økt serumkreatinin) med stigende blodtrykk er sett ved samtidig bruk med ciklosporin, og ved kombinasjon bør diklofenakdosen halveres, ev. unngås kombinasjonen. Bruk med takrolimus kan gi økt nefrotoksisitet. Kinoloner: Tilfeller av kramper er sett ved samtidig bruk. Diuretika/antihypertensiver: NSAID kan motvirke antihypertensiv effekt av diuretika og antihypertensiver (f.eks. betablokkere, ACE-hemmere). Kombinasjonen gis med forsiktighet. Pasienter, særlig eldre, bør ha jevnlig blodtrykksmåling, og være tilstrekkelig hydrert. Vurder overvåkning av nyrefunksjonen etter initiering av samtidig bruk og deretter periodisk, særlig for diuretika og ACE-hemmere pga. økt risiko for nefrotoksisitet. Hyperkalemi: Samtidig bruk med kaliumsparende diuretika, ciklosporin, takrolimus eller trimetoprim kan øke serumkaliumnivåer som bør overvåkes ofte. Probenecid: Samtidig bruk kan øke plasmakonsentrasjonen av NSAID. Kolestipol/kolestyramin: Kan gi forsinket eller nedsatt diklofenakabsorpsjon, og det anbefales å gi diklofenak minst 1 time før eller 4-6 timer etter inntak av kolestipol/kolestyramin. CYP2C9-hemmere: Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk med CYP2C9-hemmere, pga. mulig signifikant økt Cmax og eksponering for diklofenak. CYP2C9-induktorer: Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk med CYP2C9-induktorer, pga. mulig signifikant redusert plasmakonsentrasjon og eksponering for diklofenak. Fenytoin: Kontroll av fenytoinplasmakonsentrasjon anbefales ved samtidig bruk, pga. forventet økt fenytoineksponering.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Se Kontraindikasjoner. Ikke anbefalt til kvinner som forsøker å bli gravide. Bruk tidlig i svangerskapet kan gi økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Skal ikke brukes i 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Unngås helt i 3. trimester. Ved bruk i 1. og 2. trimester og hos kvinner som forsøker å bli gravide bør laveste mulige dose benyttes og med kortest mulig varighet.
Amming: Skal ikke brukes. Overgang til morsmelk er liten.
Fertilitet: Kan redusere fertiliteten hos kvinner, og anbefales ikke til kvinner som forsøker å bli gravide. Vurder seponering ved problemer med å bli gravid, eller ved utredning for infertilitet.
Diklofenak

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært sjeldneAgranulocytose, anemi (inkl. hemolytisk/aplastisk anemi), leukopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale
VanligeAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, flatulens, kvalme, nedsatt appetitt, oppkast
SjeldneBlodig diaré, gastritt, gastrointestinal blødning, gastrointestinale sår (med eller uten blødning eller perforasjon), hematemese, melena
Svært sjeldneForstoppelse, glossitt, intestinal diafragmasykdom, kolitt (inkl. blodig kolitt og forverring av ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom), pankreatitt, stomatitt (inkl. ulcerøs stomatitt), øsofagussykdom
Ukjent frekvensIskemisk kolitt
Generelle
SjeldneØdem
Hjerte
Mindre vanligeBrystsmerter, hjerteinfarkt, hjertesvikt, palpitasjoner
Ukjent frekvensKounis syndrom
Hud
VanligeUtslett
SjeldneUrticaria
Svært sjeldneAlopesi, bulløs dermatitt, eksem, eksfoliativ dermatitt, erytem, erythema multiforme, fotosensitivitetsreaksjon, Henoch-Schönleins purpura, pruritus, purpura, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
SjeldneAnafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner (inkl. hypotensjon og sjokk), overfølsomhet
Svært sjeldneAngioødem (inkl. ansiktsødem)
Kar
Svært sjeldneHypertensjon, vaskulitt
Lever/galle
VanligeTransaminasestigning
SjeldneGulsott, hepatitt, leversykdom
Svært sjeldneFulminant hepatitt, levernekrose, leversvikt
Luftveier
SjeldneAstma (inkl. dyspné)
Svært sjeldnePneumonitt
Nevrologiske
VanligeHodepine, svimmelhet
SjeldneSomnolens
Svært sjeldneAngst, aseptisk meningitt, cerebrovaskulær hendelse, dysgeusi, kramper, parestesi, svekket hukommelse, tremor
Nyre/urinveier
Svært sjeldneAkutt nyreskade (akutt nyresvikt), hematuri, nefrotisk syndrom, proteinuri, renal papillenekrose, tubulointerstitiell nefritt
Psykiske
Svært sjeldneDepresjon, desorientering, insomni, irritabilitet, mareritt, psykotisk lidelse
Øre
VanligeVertigo
Svært sjeldneHypakusi, tinnitus
Øye
Svært sjeldneDiplopi, synssvekkelse, tåkesyn
Diklofenak, spesielt i høye doser (150 mg daglig) og ved langtidsbehandling, kan være forbundet med en økning i risiko for arterielle tromboser (f.eks. hjerteinfarkt eller hjerneslag).
FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, flatulens, kvalme, nedsatt appetitt, oppkast
HudUtslett
Lever/galleTransaminasestigning
NevrologiskeHodepine, svimmelhet
ØreVertigo
Mindre vanlige
HjerteBrystsmerter, hjerteinfarkt, hjertesvikt, palpitasjoner
Sjeldne
GastrointestinaleBlodig diaré, gastritt, gastrointestinal blødning, gastrointestinale sår (med eller uten blødning eller perforasjon), hematemese, melena
GenerelleØdem
HudUrticaria
ImmunsystemetAnafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner (inkl. hypotensjon og sjokk), overfølsomhet
Lever/galleGulsott, hepatitt, leversykdom
LuftveierAstma (inkl. dyspné)
NevrologiskeSomnolens
Svært sjeldne
Blod/lymfeAgranulocytose, anemi (inkl. hemolytisk/aplastisk anemi), leukopeni, trombocytopeni
GastrointestinaleForstoppelse, glossitt, intestinal diafragmasykdom, kolitt (inkl. blodig kolitt og forverring av ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom), pankreatitt, stomatitt (inkl. ulcerøs stomatitt), øsofagussykdom
HudAlopesi, bulløs dermatitt, eksem, eksfoliativ dermatitt, erytem, erythema multiforme, fotosensitivitetsreaksjon, Henoch-Schönleins purpura, pruritus, purpura, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
ImmunsystemetAngioødem (inkl. ansiktsødem)
KarHypertensjon, vaskulitt
Lever/galleFulminant hepatitt, levernekrose, leversvikt
LuftveierPneumonitt
NevrologiskeAngst, aseptisk meningitt, cerebrovaskulær hendelse, dysgeusi, kramper, parestesi, svekket hukommelse, tremor
Nyre/urinveierAkutt nyreskade (akutt nyresvikt), hematuri, nefrotisk syndrom, proteinuri, renal papillenekrose, tubulointerstitiell nefritt
PsykiskeDepresjon, desorientering, insomni, irritabilitet, mareritt, psykotisk lidelse
ØreHypakusi, tinnitus
ØyeDiplopi, synssvekkelse, tåkesyn
Ukjent frekvens
GastrointestinaleIskemisk kolitt
HjerteKounis syndrom
Diklofenak, spesielt i høye doser (150 mg daglig) og ved langtidsbehandling, kan være forbundet med en økning i risiko for arterielle tromboser (f.eks. hjerteinfarkt eller hjerneslag).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Intet typisk klinisk bilde ved overdosering. Oppkast, gastrointestinale blødninger, diaré, svimmelhet, tinnitus eller kramper kan forekomme. Akutt nyresvikt og leverskade kan forekomme ved alvorlig forgiftning.
Behandling: Støttende og symptomatisk behandling bør gis ved komplikasjoner som hypotensjon, nyresvikt, kramper, gastrointestinal sykdom og respirasjonsdepresjon. Forsert diurese, dialyse eller hemoperfusjon er trolig lite nyttig for å eliminere NSAID pga. høy grad av proteinbinding og uttalt metabolisme. Magetømming og bruk av aktivt kull kan overveies.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: M01A B05

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer prostaglandinsyntesen. Eksakt virkningsmekanisme ukjent. Hurtig innsettende effekt, og derfor velegnet ved akutte smertetilstander. Uttalt analgetisk effekt ved moderat til sterk smerte. Ved posttraumatiske og postoperative inflammatoriske tilstander lindrer diklofenak både spontan smerte og smerte ved bevegelse. Reduserer inflammatorisk hevelse og sårødemer. Ved primær dysmenoré reduseres blødningen.
Absorpsjon: Raskt og fullstendig. Cmax nås etter 20-60 minutter etter inntak av 50 mg. Samtidig matinntak forsinker virkning og absorpsjonshastighet noe, men pga. first pass-metabolisme påvirkes ikke biologisk tilgjengelighet, som er ca. 50%. Ingen akkumulering ved anbefalt doseringsintervall.
Proteinbinding: >99% i plasma, hovedsakelig til albumin.
Halveringstid: 1-2 timer i plasma, 3-6 timer i synovialvæske.
Metabolisme: Nesten fullstendig. To av metabolittene er biologisk aktive, men mye mindre enn diklofenak.
Utskillelse: 60% utskilles i urin som metabolitter, <1% som uendret substans. Resten utskilles via galle og feces. Pasientens lever-/nyrefunksjon synes å ha begrenset betydning for kinetikkmønsteret av aktiv substans.

Sist endret: 30.01.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

11.09.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Cataflam, TABLETTER, drasjerte:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg20 stk. (blister)
060053		Blå resept
Byttegruppe		59,30 (trinnpris 52,20)CSPC_ICON
100 stk. (blister)
060061		Blå resept
Byttegruppe		136,70 (trinnpris 102,10)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

allergisk rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

cyp2c9-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C9: Amiodaron, capecitabin, flukonazol, fluorouracil, fluvoksamin, gemcitabin, mikonazol, noskapin, sitaksentan, sulfametoksazol, tegafur, vorikonazol.

cyp2c9-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan få nedsatt virkning. Eksempel på induktorer av CYP2C9: Aprepitant, bosentan, rifampicin, johannesurt (naturlegemiddel).

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

koagulasjonsforstyrrelse (koagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

melena (tjæreaktig avføring): Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.