Carblit

Litiumpreparat.

TABLETTER 300 mg (8,1 mmol): Hver tablett inneh.: Litiumkarbonat 300 mg tilsv. litium (Li⁺) 56 mg (8,1 mmol), laktose, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Voksne ≥18 år:

Mani.
Antimanisk behandling av bipolar lidelse og profylakse for å forebygge alvorlige, hyppige faser.
Forsterkning til et antidepressiv ved alvorlig depressiv lidelse.

Dosering

Litiumkarbonat har smalt terapeutisk vindu (0,6-1,2 mmol/liter). Terapeutisk dose er individuell og fastsettes etter serumlitium (se Forsiktighetsregler). Pasientens alder, vekt og nyrefunksjon (Cl_CR) skal tas med i vurderingen.

Profylaktisk behandling

1. uke: 1 tablett (300 mg (8,1 mmol)) daglig. Etter 1 uke skal serumlitium fastslås, og dosen justeres slik at serumlitium 12 timer etter dosen er 0,6-0,8 mmol/liter. Under vedlikeholdsbehandling fastslås serumlitium hver 2.-6. måned. Ved tilbakefall skal dosen økes.

Akutt mani

Innledende startdose skal være høy: 4-5 tabletter (1200-1500 mg (32,4-40,5 mmol)) daglig fordelt på 4 doser. Serumlitium skal til å begynne med kontrolleres annenhver dag, og skal ikke overskride 1,2 mmol/liter. Etter ca. 1 uke skal dosen halveres.

Forsterkning til antidepressiv ved alvorlig depressiv lidelse (MDD)

Startdose: 1 tablett (300 mg (8,1 mmol)) 2 ganger daglig. Dosen justeres oppover iht. plasmalitiumnivået (likevektsnivå nås ca. 5 dager etter dosejustering). Vedlikeholdsdose: 2-3 tabletter (600-900 mg (16,2-24,3 mmol)) daglig fordelt på 1-2 doser (for å redusere risiko for nedsatt nyrefunksjon). Målområdet for serumlitium for antidepressiv forsterkning er 0,5-0,8 mmol/liter, men opptil 1,2 mmol/liter kan være målet for å oppnå optimal klinisk respons.

SeponeringDet er risiko for forverring av bipolar/manisk lidelse etter rask seponering av litium.

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt nyrefunksjon: Økt overvåkningsfrekvens av serumlitium anbefales.
Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. manglende erfaring.
Eldre ≥65 år: Dosen skal reduseres med 25-35%. Pga. lavere Vd kreves lavere doser for å oppnå ønsket C_ss. I tillegg kan redusert litiumclearance føre til endret/toksisk litiumkonsentrasjon, pga. aldersrelatert nedgang i GFR. En nyrefunksjonstest kreves før behandlingsstart (Cl_CR og/eller eGFR). Økt overvåkning av serumlitium anbefales.
Overvektige: Litiumclearance har en betydelig korrelasjon med total kroppsvekt. Behandling bør startes med de lavere innledende dosene. Vedlikeholdsdoser veiledes av måling av plasmakonsentrasjon.

Administrering Skal tas før eller etter mat, til foreskrevne tidspunkter. Dette er nødvendig for å holde litiumnivået konstant. Ved intolerable/alvorlige gastrointestinale bivirkninger anbefales inntak sammen med mat og/eller redusert dose. Når bivirkningene avtar, skal dosen gradvis økes til måldosen. Samtidig inntak av mat kan imidlertid øke litiumabsorpsjonen, selv om biotilgjengeligheten reduseres ved et fettholdig kosthold. Det skal derfor utvises forsiktighet mht. måltider og ved vesentlige endringer i sammensetning (dvs. type mat med høyt fettinnhold). Ved endring av kosthold kreves ytterligere overvåkning av litiumnivå til målkonsentrasjon er oppnådd. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Hjertesykdom (f.eks. risiko for arytmi inkl. Brugadas syndrom, mistanke om Brugadas syndrom, hjerteinsuffisiens). Medisinsk tilstand med lavt natriumnivå (f.eks. Addisons sykdom), natriummetabolismesykdom, diett med lite natrium. Hypotyreose. Alvorlig nyresykdom. Keratosis follicularis (Dariers sykdom). Amming.

Forsiktighetsregler

Litiumkarbonat har smalt terapeutisk vindu. Terapeutiske effekter og de fleste bivirkninger korrelerer med serumlitium. Overvåkning: Regelmessig overvåkning av serumlitium kreves, hver 5.-7. dag fra oppstart til stabilisering er oppnådd (med mindre hyppigere overvåkning er indisert), og deretter regelmessig i hele behandlingens varighet. Ekstra overvåkning kreves ved endring i dosering eller natriuminntak. For å fastslå serumlitium skal det tas blodprøve 12 ± 0,5 timer etter siste dose. Serumkalsium, tyreoideafunksjon, nyrefunksjon og EKG/hjerte skal overvåkes regelmessig. Pga. risiko for hyperparatyreoidisme skal serumkalsium fastslås før behandlingsstart, etter 6 måneder og etter 1 år. I tillegg skal det utføres årlige kontroller ved langtidsbruk. Tilstøtende sykdom, tilstander med endret væske- og elektrolyttbalanse: Ekstra overvåkning av serumlitium kreves ved tilbakefall, alvorlige bivirkninger, tilstøtende sykdom, episoder med oppkast, andre tilstander eller behandling som kan føre til endret væske- og elektrolyttbalanse, inkl. behandling med diuretika. Pasienten skal få beskjed om å rapportere ev. polyuri/polydipsi. Forsiktighet skal utvises ved somatisk sykdom med feber og diett/kosthold med lite natrium. Behandlingen skal seponeres midlertidig eller dosen reduseres, og serumkonsentrasjon kontrolleres. Elektrolyttbalanseforstyrrelser grunnet gastrointestinal, kardiovaskulær eller renal dysregulering kan gi økt risiko for ytterligere dysregulering og nevrologiske komplikasjoner. Pga. risiko forbundet med dehydrering skal væske administreres parenteralt til pasienter i koma, med kraftig oppkast eller som faster før anestesi. Litiumbehandling skal generelt seponeres 24-48 timer før større kirurgi. Avgjørelse om å seponere opptil 72 timer før større kirurgi skal imidlertid vurderes basert på risiko for legemiddelinteraksjon med anestesi, abstinenssymptomer, tilbakefall eller forverret mental helse. Behandlingen gjenopptas postoperativt når nyrefunksjon og væske-/elektrolyttbalanse er normalisert. Ved mindre kirurgi kan litium normalt fortsettes hvis serumlitium ikke er i toksisk område, nyrefunksjonen er normal og væske-/elektrolyttstatus er stabil. Preeksisterende medisinske tilstander: Økt risiko for venøs tromboembolisme (VTE) er sett. Pasienter som behandles med antipsykotika har ofte ervervede risikofaktorer for VTE. Mulige risikofaktorer for VTE skal identifiseres før og under behandling, og forebyggende tiltak iverksettes. Litium kan maskere/forverre Brugadas syndrom, en arvelig sykdom som kan føre til hjertestans eller plutselig dødsfall. Kontraindisert ved Brugadas syndrom eller familiehistorikk med Brugadas syndrom. Forsiktighet tilrådes ved familiehistorikk med hjertestans eller plutselig dødsfall. Kontraindisert ved medfødt lang QT-tid-syndrom, risikofaktorer for forlengelse av QT-intervall (inkl. hjertesykdom, bradykardi, tyreoideasykdom, hypokalemi, hypomagnesemi, hypokalsemi). Samtidig behandling med QT-forlengende midler skal ledsages av EKG-kontroll. EKG kreves før behandlingsstart hos pasienter >40 år. Pasienter med manifest epilepsi, alvorlig patologisk EKG og andre konvulsive tilstander, mindre EKG-forstyrrelser, hypotensjon, nevromuskulær sykdom som myasthenia gravis, psoriasis samt eldre skal overvåkes tett. Litiumforgiftning: Pasienter og pårørende skal informeres om symptomer på litiumforgiftning (se Overdosering). Ved symptomer skal behandlingen seponeres og lege konsulteres. Malignt nevroleptikasyndrom: Kan forekomme ved behandling med antipsykotika (inkl. litium), og er kjennetegnet av hypertermi, muskelstivhet, autonom ustabilitet, endret bevissthet og økt serum-CK. Hvis slike symptomer oppstår, skal behandlingen seponeres. Nyresvulster: Mikrocyster, onkocytom og samlerørskarsinom er sett hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon som fikk litium i >10 år. Immunsystemet: Litiumrelatert leukocytose samt økning i antinukleære antistoffer er sett. Ved potensiell risiko for immunsykdom skal pasienten overvåkes regelmessig. Tyreoideafunksjon: Sjeldne tilfeller av åpenbar hypotyreose (redusert fritt tyroksin) eller hyppigere subklinisk hypotyreose (økt TSH) har lav klinisk relevans. Enkelte tilfeller av autoimmun tyreoiditt (tyreoidea-antistoffer) er sett ved litiumbehandling. Ved serum-TSH >10 mIE/liter er det stor risiko for progresjon til åpenbar hypotyreose, og levotyroksinnatrium skal forskrives, uavhengig av om pasienten er symptomatisk. Litiumbehandling kan fortsettes med forskrivning av levotyroksinnatrium. Tyreoideafunksjon skal overvåkes før behandlingsstart, etter 3 måneder og deretter hver 6.-12. måned. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi CNS-forstyrrelser; pasienten skal advares om mulige farer ved kjøring eller bruk av maskiner, særlig i den første fasen av behandlingen.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Samtidig bruk som kan gi økt litiumkonsentrasjon og risiko for toksisitet: Ethvert legemiddel som kan gi nedsatt nyrefunksjon: Hvis samtidig bruk ikke kan unngås, skal litiumnivå i serum overvåkes tett og dosen tilpasses etter behov. Antiinfektiver (f.eks. trimetoprim, metronidazol, tetrasykliner, spektinomycin, levofloksacin): Tegn på toksisitet er sett i sjeldne tilfeller. COX-2-hemmere: Serumlitium skal overvåkes hyppigere hvis NSAID-behandling igangsettes/seponeres. Tegn på toksisitet er sett i sjeldne tilfeller ved samtidig bruk av rofekoksib eller celekoksib. Angiotensin II-reseptorblokkere (f.eks. losartan, irbesartan) og ACE-hemmere (f.eks. enalapril, lisinopril, ramipril): Hemmer urinutskillelse av natrium, noe som kan fremme litiumretensjon, særlig ved nedsatt nyrefunksjon. Avhengig av serumkonsentrasjon er det mulig litiumdosen må justeres. Diuretika: Diuretika som øker nyrenes natriumutskillelse (tiazider, slyngediuretika) kan redusere litiumutskillelse og forårsake litiumforgiftning. Karbamazepin, fenytoin: Kan øke plasmakonsentrasjonen av litium. Andre legemidler som påvirker elektrolyttbalansen, f.eks. steroider: Kan endre litiumutskillelse og skal derfor unngås. Samtidig bruk som kan gi redusert litiumkonsentrasjon og risiko for tap av effekt: Natriumbikarbonat. Xantiner (teofyllin, koffein): Serumlitium reduseres med 20-30% pga. økt clearance ved samtidig bruk av teofyllin, noe som kan gi tap av effekt. Når behandling med teofyllin seponeres, er det risiko for litiumforgiftning hvis litiumdosen ble økt under samtidig behandling. Koffein kan øke litiumclearance. Mulig litiumforgiftning kan sees ved opphør av koffeininntak etter langvarig samtidig inntak, med 20-25% økning i serumlitium. Karboanhydrasehemmere (f.eks. acetazolamid). Andre interaksjoner: Antipsykotika (f.eks. haloperidol, olanzapin, klozapin): Ekstrapyramidale motoriske symptomer og forvirring er sett i sjeldne tilfeller etter samtidig bruk av store doser antipsykotika. Typiske antipsykotika i kombinasjon med litium kan gi alvorlige ekstrapyramidale motoriske forstyrrelser (pseudo-parkinsonisme). Legemidler som kan påvirke serotoninmetabolisme, som MAO-hemmere, SSRI (f.eks. citalopram), SNRI, TCA og visse opioider (f.eks. buprenorfin): Samtidig bruk kan gi serotonergt syndrom med søvnforstyrrelser, oppspilthet og tremor, og i alvorlige tilfeller myoklonus, temperaturstigning og forvirring. Jodforbindelser: Den tyreostatiske effekten forsterkes. Nevroleptika og antidepressiver: Økte effekter ved samtidig bruk av litium. Kombinasjon med antidepressiver kan forsterke håndtremor, som muligens kan behandles med betablokkere (f.eks. propranolol). Kurarelignende preparater (muskelavslappende) og anestesimidler: Kombinasjon med ikke-depolariserende blokkere gir synergistisk hemming av nevromuskulær overføring. Litium forlenger også latenstiden (tid til debut) og varigheten av nevromuskulær blokade forårsaket av depolariserende og ikke-depolariserende nevromuskulære blokkere. Det er viktig med tett overvåkning av nevromuskulær funksjon for å unngå komplikasjoner relatert til forlenget paralyse.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetDyrestudier har vist påvirkning av graviditet og fosterutvikling, med nedsatt vaskulogenese og skjelettavvik. Ultralyd- og EKG-overvåkning av fosteret kreves hvis litium brukes. Litium passerer placentabarrieren og når samme konsentrasjon hos foster som hos mor. Ved graviditet rangeres litiumsalter som kategori D (positiv evidens for risiko). Litiumkarbonat skal ikke brukes med mindre fordel for mor er større enn mulig risiko for foster. Bruk kort tid før termin kan gi alvorlig, men vanligvis reversibel, toksisitet hos nyfødte. Litiumforgiftning oppstår hos nyfødte av mødre med terapeutiske litiumnivåer i blodet eller som har fått litiumbehandling de siste ukene før fødsel: Lav Apgar-skår, cyanose, hypotoni, respirasjonshemming, letargi, mulig gulsott og nedsatt hjerte- og tyreoideadysfunksjon. Nyfødte skal overvåkes tett. Hvis litiumbehandling er avgjørende, skal dosen halveres 1 uke før termindato og behandlingen stoppes fra første tegn på fødsel til dagen etter fødsel, da litiumnivåene kan variere.

AmmingUtskilles i morsmelk. Amming skal opphøre ved behandling.

FertilitetDyrestudier har vist negativ effekt på fertilitet hos hanndyr.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvens	Agranulocytose (mild), reversibel leukocytose
Endokrine
Svært vanlige	Struma, økt TSH
Vanlige	Hyperparatyreoidisme, hypotyreose, subklinisk hypotyreose
Ukjent frekvens	Hypertyreose (etter seponering/dosereduksjon), tyreotoksikose
Gastrointestinale
Vanlige	Abdominalsmerter¹, diaré¹, kvalme¹
Generelle
Vanlige	Ødem
Hjerte
Vanlige	Senket T-bølgeamplitude på EKG
Mindre vanlige	Arytmi, AV-blokk, sinusknutedysfunksjon
Hud
Vanlige	Akne
Mindre vanlige	Alopesi, psoriasis (forverring eller tilfeller av)
Ukjent frekvens	Lichenoid legemiddelreaksjon
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Økt ANA
Kar
Ukjent frekvens	Venøs tromboembolisme (inkl. lungeemboli og dyp venetrombose)
Kjønnsorganer/bryst
Ukjent frekvens	Seksuell dysfunksjon
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige	Muskelsvakhet
Nevrologiske
Vanlige	Lett håndtremor, lett svekket konsentrasjonsevne og respons
Mindre vanlige	Hodepine, reversibel parkinsonisme, svimmelhet
Sjeldne	EEG-endringer, malignt nevroleptikasyndrom
Nyre/urinveier
Svært vanlige	Nefrogen diabetes insipidus
Vanlige	Polyuri
Ukjent frekvens	Mikrocyster, onkocytom eller samlerørskarsinom (ved langtidsbruk), nedsatt nyrefunksjon (ved langtidsbruk)
Psykiske
Vanlige	Forvirring, somnolens
Stoffskifte/ernæring
Svært vanlige	Økt vekt
Vanlige	Polydipsi
Svangerskap
Ukjent frekvens	Neonatalt legemiddelseponeringssyndrom
Øye
Ukjent frekvens	Synsforstyrrelse

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Endokrine	Struma, økt TSH
Nyre/urinveier	Nefrogen diabetes insipidus
Stoffskifte/ernæring	Økt vekt
Vanlige
Endokrine	Hyperparatyreoidisme, hypotyreose, subklinisk hypotyreose
Gastrointestinale	Abdominalsmerter¹, diaré¹, kvalme¹
Generelle	Ødem
Hjerte	Senket T-bølgeamplitude på EKG
Hud	Akne
Nevrologiske	Lett håndtremor, lett svekket konsentrasjonsevne og respons
Nyre/urinveier	Polyuri
Psykiske	Forvirring, somnolens
Stoffskifte/ernæring	Polydipsi
Mindre vanlige
Hjerte	Arytmi, AV-blokk, sinusknutedysfunksjon
Hud	Alopesi, psoriasis (forverring eller tilfeller av)
Muskel-skjelettsystemet	Muskelsvakhet
Nevrologiske	Hodepine, reversibel parkinsonisme, svimmelhet
Sjeldne
Nevrologiske	EEG-endringer, malignt nevroleptikasyndrom
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Agranulocytose (mild), reversibel leukocytose
Endokrine	Hypertyreose (etter seponering/dosereduksjon), tyreotoksikose
Hud	Lichenoid legemiddelreaksjon
Immunsystemet	Økt ANA
Kar	Venøs tromboembolisme (inkl. lungeemboli og dyp venetrombose)
Kjønnsorganer/bryst	Seksuell dysfunksjon
Nyre/urinveier	Mikrocyster, onkocytom eller samlerørskarsinom (ved langtidsbruk), nedsatt nyrefunksjon (ved langtidsbruk)
Svangerskap	Neonatalt legemiddelseponeringssyndrom
Øye	Synsforstyrrelse

¹Særlig de første behandlingsukene.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

N05A N01

Litium

N05A N01

Litium

Toksisitet: Overdoseringer er alvorligere for brukere av litium (oppnår toksiske intracellulære nivåer betydelig raskere). Alle terapeutiske brukere med akutt eller kronisk overdose bør til sykehus for å måle serumkonsentrasjonen. Kronisk overdose hos voksne brukere: S-litium 1,6-2,5 mmol/liter forventes lett, 2,5-3,5 mmol/liter forventes moderat til alvorlig og >3,5 mmol/liter forventes alvorlig forgiftning (dialyse vurderes fra 3,0 mmol/liter). Akutt overdose hos voksne ikke-brukere med normal nyrefunksjon: S-litium >5-6 mmol/liter forventes alvorlig forgiftning, men betydelig variasjon. Risikofaktorer er bl.a. dehydrering, hjertesvikt, redusert nyrefunksjon og enkelte legemiddelinteraksjoner (ACE-hemmere, NSAID og tiazider). For inntak hos barn eller annen toksisitetsvurdering, ring Giftinformasjonen.

Klinikk: Utvikling av moderate og alvorlige symptomer kan skje langsomt og forsinket i forhold til serumlitiumverdien. Brå forverring er vanlig i kombinasjon med elektrolyttforstyrrelser. Ved lett forgiftning: Kvalme, diaré, somnolens, forvirring, agitasjon, ataksi, tremor, hyperrefleksi og muskelsvakhet. Ved moderat til alvorlig forgiftning: Rigiditet, muskelrykninger, nystagmus, delirium, elektrolyttforstyrrelser (eks. hypernatremi ved kronisk overdose, hyponatremi og hypokalemi ved akutt overdose), hypotensjon, EKG-forandringer, alvorlige arytmier, koma, kramper, hypertermi, sirkulasjons- og nyresvikt. Risiko for vedvarende komplikasjoner ved kronisk forgiftning.

Behandling: Ventrikkeltømming hvis indisert. Brekningsframkalling eller brekkmiddel er antakelig bedre egnet enn ventrikkelskylling, da tablettene er store og vanskelige å få opp i ventrikkelsonden. Endoskopi med nett kan forsøkes. Kull binder ikke litium. Følg S-litium. Symptomatisk behandling. Følg og korriger væske- og elektrolyttbalansen. Unngå dehydrering. Dialyse, intermitterende eller kontinuerlig (CVVHD), fjerner litium, men indikasjonsstillingen er komplisert og Giftinformasjonen bør kontaktes. Følg S-litium også etter dialyse (pga. redistribusjon).

Toksiske effekter kan forventes ved serumlitium på ca. 1,5 mmol/liter, men kan oppstå ved lavere konsentrasjon. De krever umiddelbar seponering og skal alltid anses som svært alvorlige. Behandlingsnaive pasienter kan ha risiko for akutt toksisitet, primært pga. overdose. Langvarig behandling kan medføre kronisk toksisitet, som kan utvikles gradvis og ofte oppstår pga. faktorer som reduserer nyrefunksjon eller litiumclearance (som dehydrering, legemiddelinteraksjon, endringer i helsestatus). Dyrestudier indikerer at pasienter som allerede bruker litium kan være mer følsomme for litiumforgiftning enn behandlingsnaive pasienter, da T_max i serum og hjernen kan forlenges slik at den høye litiumeksponeringen varer lenger.

SymptomerMild til moderat toksisitet: Grov tremor, letargi, fatigue, forvirring, agitasjon, delirium, takykardi, uklar tale, fascikulasjon, hypertoni, kvalme, oppkast og diaré. Alvorlig toksisitet: Nedsatt bevissthet, koma, epileptiforme anfall, hypertermi, hypotensjon, EEG- og EKG-endring, risiko for nyresvikt og dødsfall.

BehandlingPasientens tilstand krever intensivbehandling, i tillegg til justering av salt- og væskebalanse, opprettholdelse av sirkulasjon og respirasjon, og administrering av symptomatiske legemidler. Peritoneal dialyse eller hemodialyse kan være påkrevd i de mest alvorlige tilfellene.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeIkke klarlagt. Terapeutisk effekt kan skyldes flere faktorer, inkl. hemming av enzymer som glykogensyntasekinase 3, inositolfosfataser og modulering av glutamatreseptorer. Litium reduserer omsetningen av noradrenalin og dopamin, og hemmer utviklingen av dopaminreseptorers superfølsomhet for effekten av antipsykotika. Dette kan være forbundet med antimaniske effekter.

AbsorpsjonT_max 1-2 timer, biotilgjengelighet 80-100%. Doseproporsjonal serumkonsentrasjon.

FordelingVd 49-70 liter. Krysser blod-hjerne-barrieren langsomt. C_ss i cerebrospinalvæske er 40-50% av plasmanivået.

Halveringstid16-30 timer. Plasmakonsentrasjon avhenger av nyrefunksjon, kosthold (f.eks. lite natrium), pasientens somatiske tilstand og andre legemiddelbehandlinger (f.eks. diuretika).

UtskillelseNesten utelukkende i urin, som fritt ion.

Oppbevaring og holdbarhet

Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.

Pakninger, priser og refusjon

Carblit, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon	Pris (kr)	R.gr.
300 mg (8,1 mmol)	100 stk. (glassbeholder) 438988	Blå resept	454,30	C

SPC (preparatomtale)

Carblit TABLETTER 300 mg (8,1 mmol)

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

12.12.2024

Sist endret: 27.03.2025
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)