Preparater A-Z
Volibris, TABLETTER, filmdrasjerte:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 5 mg | 30 stk. (blister) | 119984 | kr 25967,20 | - |  |
| 10 mg | 30 stk. (blister) | 120007 | kr 25967,20 | - | |
Volibris
Står ikke på WADAs dopinglisteTABLETTER, filmdrasjerte 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Ambrisentan 5 mg, resp. 10 mg, laktosemonohydrat, soyalecitin, hjelpestoffer. Fargestoff: Allurarød AC (E 129), titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
Behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) klassifisert som WHO funksjonsklasse II eller III for å forbedre treningskapasitet. Effekt er vist ved idiopatisk PAH (IPAH) og ved PAH assosiert med bindevevssykdom.Dosering:
Behandling bør bare innledes av lege med erfaring i behandling av PAH. Voksne: 5 mg 1 gang daglig. Tilleggseffekt er sett med 10 mg ved funksjonsklasse III-symptomer, men da også en økning av perifert ødem. Pasienter med PAH assosiert med bindevevssykdom kan behøve 10 mg for optimal effekt, men god toleranse av 5 mg skal bekreftes før vurdering av doseøkning. Seponering: Begrensede data tyder på at brå seponering ikke er assosiert med «rebound»-forverring av PAH. Dosen bør begrenses til 5 mg 1 gang daglig dersom ciklosporin A inntas samtidig, og pasienten bør monitoreres nøye. Barn og ungdom: Anbefales ikke til pasienter <18 år pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Eldre: Dosejustering er ikke nødvendig for pasienter >65 år. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Begrenset erfaring ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt); behandling skal initieres med forsiktighet i denne populasjonen. Særlige hensyn ved doseøkning til 10 mg. Nedsatt leverfunksjon: Forventer å øke eksponering av ambrisentan. Ambrisentan er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, og bør derfor ikke initieres hos disse pasientene eller hos dem med økte leveraminotransferaser (ASAT/ALAT >3 × øvre normalgrense (ULN)). Administrering: Tabletten bør svelges hel. Kan tas med eller uten mat.Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Graviditet. Fertile kvinner som ikke bruker pålitelig prevensjon. Amming. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Økte leveraminotransferaser (>3 × ULN).Forsiktighetsregler:
Nytte/risiko-balanse er ikke undersøkt i tilstrekkelig antall pasienter med WHO funksjonsklasse I PAH. Effekt som monoterapi er ikke klarlagt ved WHO funksjonsklasse IV PAH. Anbefalt behandling ved den alvorligste fasen av sykdommen (f.eks. epoprostenol) bør vurderes hvis klinisk tilstand forverres. Autoimmun hepatitt, inkl. mulig forverring av underliggende autoimmun hepatitt, leverskade og økning av leverenzymer potensielt relatert til ambrisentanbehandling har vært observert. Leveraminotransferaser bør derfor evalueres før behandlingsstart. Pasienter bør under behandling monitoreres for tegn til leverskade og månedlig monitorering av ALAT og ASAT anbefales. Ambrisentanbehandling bør avsluttes hvis pasienter utvikler vedvarende ASAT/ALAT-økning eller økning medfulgt av tegn på leverskade. Hos pasienter uten kliniske symptomer på leverskade eller gulsott kan reintroduksjon av ambrisentan overveies etter tilbakegang av leverenzymøkning. Ambrisentan bør ikke initieres ved klinisk signifikant anemi. Det anbefales at hemoglobin og/eller hematokritnivåer kontrolleres ved ambrisentanbehandling. Dosereduksjon eller seponering bør vurderes dersom klinisk signifikant nedgang i hemoglobin eller hematokrit observeres og alle andre årsaker er ekskludert. Perifert ødem er observert, i de fleste tilfeller av mild til moderat alvorlighet, men synes å forekomme oftere og mer alvorlig hos pasienter ≥65 år. Perifert ødem er hyppigere rapportert med ambrisentan 10 mg. Preeksisterende væskeretensjon bør behandles før ambrisentanbehandling initieres. Dersom klinisk signifikant væskeretensjon utvikles under behandling med ambrisentan, bør årsaken, f.eks. ambrisentan eller underliggende hjertesvikt, utredes. Inneholder laktosemonohydrat og bør derfor ikke brukes ved arvelig galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder Allurarød AC (E 129), som kan gi allergiske reaksjoner.Interaksjoner:
Samtidig bruk av ambrisentan med CYP 3A4- og CYP 2C19-indusere er ukjent. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av ciklosporin A (se Dosering). Hos friske frivillige hadde samtidig bruk av ambrisentan og en fosfodiesterasehemmer ingen betydelig innvirkning på farmakokinetikken til ambrisentan eller fosfodiesterasehemmerne. Effekt og sikkerhet ved samtidig bruk av annen PAH-behandling (eks. prostanoider og fosfodiesterasehemmere type V) er ikke spesifikt undersøkt, og forsiktighet anbefales derfor ved samtidig bruk. Basert på en farmakokinetikkstudie, antas det at ambrisentan ikke har signifikant innvirkning på eksponering av østrogen- eller progestogenbaserte prevensjonsmidler.Graviditet/Amming:
Ambrisentan er teratogent og kontraindisert ved graviditet. Behandling må ikke startes hos fertile kvinner, med mindre resultat av graviditetstest før behandling er negativ og pålitelig prevensjon brukes. Månedlige graviditetstester er anbefalt. Overgang i morsmelk: Ukjent. Amming er derfor kontraindisert. Mannlig fertilitet: Utvikling av testikulær tubulær atrofi hos hanndyr er sett i sammenheng med kronisk bruk av ambrisentan. Effekt på mannlig fertilitet er ikke kjent, men en forringelse av spermatogenesen kan ikke utelukkes. Kronisk bruk er ikke assosiert med endring av plasmatestosteron.Bivirkninger:
For doserelaterte bivirkninger reflekterer frekvenskategorien høyere ambrisentandose. Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Hodepine (inkl. sinushodepine, migrene). Øvrige: Perifert ødem, væskeretensjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi (hemoglobin-/hematokritsenkning). Gastrointestinale: Abdominale smerter, obstipasjon, kvalme, oppkast, diaré. Hjerte/kar: Hjertesvikt, palpitasjon, hypotensjon, rødme. Lever/galle: Økte leveraminotransferaser. Luftveier: Dyspné, øvre luftveistetthet (f.eks. nasal, sinus), sinusitt, nasofaryngitt, rhinitt. Nevrologiske: Svimmelhet. Øvrige: Brystsmerter/ubehag, asteni og tretthet (fatigue). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. angioødem, utslett, kløe). Lever/galle: Leverskade, autoimmun hepatitt. Rapportert etter markedsføring, ukjent frekvens: Blod/lymfe: Tilfeller av anemi som krever blodoverføring. Lever/galle: Autoimmun hepatitt, inkl. mulig forverring av underliggende autoimmun hepatitt og leverskade.Overdosering/Forgiftning:
Erfaring mangler hos PAH-pasienter med daglig dose større enn 10 mg. Hos friske frivillige var enkeltdoser på 50 mg og 100 mg assosiert med hodepine, rødme, svimmelhet, kvalme og nasal tetthet. Grunnet virkningsmekanisme kan en overdose ambrisentan potensielt forårsake hypotensjon. I tilfeller av uttalt hypotensjon kan aktiv kardiovaskulær støtte være nødvendig. Intet spesifikt antidot. Se Giftinformasjonens anbefalinger C02K X02.Egenskaper:
Klassifisering: Endotelinreseptorantagonist (ERA). Virkningsmekanisme: Endotelin A (ETA)-selektiv reseptorantagonist. Endotelin utgjør en signifikant rolle i patofysiologien av PAH. Ambrisentan blokkerer ETA-reseptorer, som hovedsakelig er lokalisert i vaskulære glatte muskelceller og i hjertemuskelceller. Dette hindrer endotelinmediert aktivering av budbringer («second messenger»)-systemer som resulterer i vasokonstriksjon og glatt muskelcelleproliferasjon. Selektiviteten for ETA- over ETB-reseptorer forventes å beholde ETB-reseptormediert produksjon av vasodilatorene nitrogenoksid og prostacyklin. Absorpsjon: Rask. Tmax ca. 1½ time etter doseinntak hos fastende og ikke-fastende. Proteinbinding: I stor grad bundet til plasmaproteiner; in vitro binding gjennomsnittlig 98,8% og uavhengig av konsentrasjon i området 0,2-20 µg/ml. Hovedsakelig bundet til albumin (96,5%) og i mindre grad til surt α1-glykoprotein. Distribusjon inn i røde blodceller er lav med en gjennomsnittlig blod:plasma-rate på 0,57 og 0,61 hos hhv. menn og kvinner. Halveringstid: 13,6-16,5 timer. Steady state etter 4 dager med gjentatt dosering. Metabolisme: Glukuronideres via flere UGT-isoenzymer og danner ambrisentanglukuronid (13%). Oksidativ metabolisme, hovedsakelig av CYP 3A4 og i mindre grad av CYP 3A5 og CYP 2C19. Metabolittene forventes ikke å bidra til den farmakologiske aktiviteten. Utskillelse: Ambrisentan og dets metabolitter elimineres primært i gallesyre etter hepatisk og/eller ekstrahepatisk metabolisme. Ca. 22% gjenfinnes i urinen, hvorav 3,3% uendret.Sist endret: 27.04.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
13.04.2012
