INJEKSJONSVÆSKE 100 mg/ml: 1 ml inneh.: Mesna 100 mg, natr. edet.
0,25 mg, natr. hydroxid. ad pH 7,5, aqua ad iniect. ad 1 ml.
TABLETTER 400 mg og
600 mg: Hver tablett inneh.: Mesna 400 mg, resp.
600 mg, lactos. monohydr. 59 mg, resp. 89 mg, const. q.s. Fargestoff:
Titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
Forebygging av urinveistoksisitet i forbindelse
med administrering av oxazafosforiner (cyklofosfamid, ifosfamid).
Dosering:
Behandlingen med mesna må pågå like lenge som
behandlingen med oxazafosforinene samt tiden det tar til metabolittene
er under toksisk nivå. Dette tar normalt 8-12 timer fra avsluttet
behandling med oxazafosforiner, men kan variere avhengig av behandlingsskjema.
Ved doseberegning for oral behandling skal dosen rundes av ned til
nærmeste hele tablett. En urinutskillelse på 100 ml/time må opprettholdes,
og urinen må analyseres med tanke på hematuri og proteinuri under
hele behandlingsperioden.
Ved intermitterende oxazafosforinbehandling: Injeksjonsvæske: Mesna må administreres
som intravenøs injeksjon i en dose som tilsvarer 20% av ifosfamid-
eller cyklofosfamiddosen umiddelbart før denne gis (time 0), og samme
dose administreres ved 4. og 8. time (totalt 60% av oxazafosforindosen).
Tabletter: Mesna skal administreres oralt i en dose
tilsvarende 40% (w/w) av oxazafosforindosen ved hvert doseringstilfelle,
avrundet nedover til nærmeste hele tablett. Den orale dosen av mesna
skal tas 2 timer før, og 2 og 6 timer etter oxazafosforinbehandling
(totalt 120% av oxazafosforindosen). Den 1. dosen mesna kan erstattes
av en i.v. dose (20% av oxazafosforindosen). Denne dosen skal imidlertid
gis samtidig som oxazafosforindosen.
Når ifosfamid 5000 mg/m2 gis som 24 timers infusjon: Injeksjonsvæske: Mesna som injeksjon gis i treveiskran
i samme dose som ifosfamid over 24 timer. Deretter gis ytterligere
2500 mg/m
2 inntil time 36. Den totale mesnadosen (7500
mg/m
2) fordeles jevnt hver 4. time fra time 0 til time
36.
Tabletter: Tas 2 og 6 timer etter
at den kombinerte infusjonen med ifosfamid og mesna er avsluttet.
Dosene skal være 50% (w/w) av ifosfamiddosen rundet nedover til nærmeste
hele tablett. Eks.: Dersom det gis en dose på 5 g/m
2 ifosfamid
skal samme dose mesna gis parenteralt samtidig. Deretter administreres
mesna tabletter i doser tilsvarende 50% av ifosfamiddosen etter 2
timer og 50% etter 6 timer.
Når ifosfamid gis som kontinuerlig
infusjon over lang tid: Tabletter: Tas 2 og 6 timer etter at den kombinerte infusjonen med ifosfamid
og mesna er avsluttet. Begge doser skal være 50% (w/w) av den totale
24 timersdosen av ifosfamid rundet nedover til nærmeste hele tablett.
Eks.: Dersom pasienten får ifosfamid 14 g/m
2 i løpet av
7 dager blir den daglige dosen 2 g/m
2. Den orale mesnadosen
baseres på døgndosen av ifosfamid, 2 g/m
2, hvorav 50% gis
etter 2 timer og 50% gis etter 6 timer.
Når oxazafosforin
gis i forbindelse med benmargstransplantasjon: Injeksjonsvæske: Ved kondisjonering med cyklofosfamid
i forbindelse med benmargstransplantasjoner skal dosen økes, samt
tidsintervallet reduseres. Mesna gis da i en dose av 20% time 0, 1,
3, 6, 9 og 12 (totalt 120% av oxazafosforindosen).
Barn: Til barn som behandles med høyere doser oxazafosforiner,
inkl. ved benmargstransplantasjoner, kan det være nødvendig å redusere
intervallet mellom dosene og/eller øke antall doser.
Injeksjonsvæske: Mesna gis i en dose av 20% time
0, 1, 3, 6, 9 og 12 (totalt 120% av oxazafosforindosen).
Tabletter: Dersom mesna gis parenteralt sammen med
ifosfamid kan oralt mesna gis i en dose tilsvarende 40% av ifosfamiddosen
1, 3, 6 og 9 timer etter avsluttet ifosfamidbehandling.
Pasienter med spesiell risiko: Pasienter med spesiell
risiko er pasienter med skader i urinlederne pga. stråling av bekkenet,
pasienter med hemoragisk cystitt etter ifosfamid- eller cyclofosfamidbehandling
og pasienter med en sykehistorie med urinveisobstruksjon. I forbindelse
med infusjonen av oxazafosforin gis mesna parenteralt i samme dose.
Etter at den kombinerte infusjonen er avsluttet, skal det etterbehandles
med mesna. Ved etterbehandling skal tablettdosen tilsvare 50% (w/w)
av oxazafosforindosen, f.eks. 1, 3, 6 og 9 timer etter avsluttet infusjon.
Kontraindikasjoner:
Kjent overfølsomhet for mesna eller andre forbindelser
som inneholder tiol, eller noen av de øvrige innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Overfølsomhetsreaksjoner er rapportert etter
behandling med mesna. Pga. muligheten for anafylaktiske reaksjoner
må adekvat akutt medisinsk behandling være tilgjengelig. Det er rapportert
om økt forekomst av pseudoallergiske reaksjoner hos pasienter med
autoimmun sykdom som ble behandlet med cyklofosfamid og mesna. Behandling
med mesna for å beskytte urinveiene må foregå under medisinsk overvåkning
hos pasienter med autoimmune sykdommer, og etter nøye nytte-/risikovurdering.
Mesna reduserer risikoen for hemoragisk cystitt forårsaket av oxazafosforin,
og vil ikke forebygge eller lindre noen av de andre bivirkningene
eller toksiske effekter forbundet med oxazafosforinbehandling. Mesna
forebygger ikke hemoragisk cystitt hos alle pasienter, og morgenurin
må derfor undersøkes for hematuri hver dag i forkant av oxazafosforinbehandling.
Hvis hematuri utvikles når mesna gis sammen med oxazafosforin iht.
anbefalt dosering, kan en dosereduksjon eller opphør av oxazafosforinbehandlingen
gjøres, avhengig av alvorlighetsgraden av hematuri. Oral mesna må
erstattes av i.v. mesna hos pasienter som har brekninger eller som
gjennomgår gastrointestinal kirurgi. Dette kan også være nødvendig
hos pasienter behandlet med stråling over hele kroppen i kombinasjon
med høy dose cyklofosfamid. Tablettene inneholder laktosemonohydrat
og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse,
en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel)
eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.
Interaksjoner:
Mesna påvirker ikke systemisk effekt av oxazafosforiner.
Kliniske studier viser at overdose av mesna ikke reduserer akutt toksisitet,
subakutt toksisitet, leukotoksisk aktivitet og immunsuppressiv effekt
av oxazafosforiner. Dyrestudier med isofosfamid og cyklofosfamid på
ulike tumorer viser at mesna ikke interfererer med deres antineoplastiske
aktivitet. Mesna påvirker heller ikke den antineoplastiske effekten
av andre cytostatika (f.eks. doksorubicin, BCNU, metotreksat, vinkristin),
og heller ikke den terapeutiske effekten av andre legemidler som f.eks.
digitalisglukosider. Mesna kan forsterke effekten av warfarin. Dette
er rapportert i isolerte tilfeller med samtidig behandling med ifosfamid.
Det anbefales nøye kontroll av koagulasjonsparametrene.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Bruk under graviditet og amming er avhengig
av kriteriene for typen cytostatikabehandling.
Overgang i placenta: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke
klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Mesna bør gis
ved behandling med oxazafosforiner under graviditet. Dyrestudier har
ikke vist embryotoksiske eller teratogene effekter. Negative resultater
fra dyrestudier betyr nødvendigvis ikke fravær av skadelige effekter
på humane foster.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Det er ikke klarlagt om barn som ammes
påvirkes. Det må avgjøres om amming skal opphøre eller om behandlingen
skal avsluttes/avstås fra, tatt i betraktning hvor viktig behandlingen
er for moren.
Bivirkninger:
Mindre hyppige:
Gastrointestinale: Kvalme, brekninger, kolikk,
diaré. Hud: Kløe. Sentralnervesystemet: Depresjon. Sirkulatoriske:
Hypotensjon, takykardi. Øvrige: Hodepine, muskeltretthet, ben- og
leddsmerter, irritabilitet, tretthet, veneirritasjon ved injeksjonsstedet.
Sjeldne (<1/1000):
Øvrige: Pseudoallergiske reaksjoner. Isolerte
tilfeller av delvis organrelaterte overfølsomhetsreaksjoner, f.eks.
noen tilfeller forbundet med redusert blodplatetall (trombocytopeni),
reaksjoner i hud og slimhinner med varierende omfang og alvorlighetsgrad
(utslett, kløe, rødhet, blemmedannelse, Lyells syndrom, Stevens-Johnsons
syndrom), lokal hevelse i vev (urticaria ødem) og konjunktivitt er
rapportert. Svært sjeldne tilfeller av hypotensjon forbundet med sirkulatoriske
reaksjoner og økt puls til >100/minutt (takykardi), så vel som økt
respirasjonsfrekvens (takypné) forbundet med alvorlige akutte overfølsomhetsreaksjoner
(anafylatoide reaksjoner), hypertensjon, ST-segmentelevasjon, myalgi
og også en forbigående økning i visse leverfunksjonstester (f.eks.
transaminaser) er rapportert.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Intet antidot. Pga. muligheten for anafylaktiske
reaksjoner må adekvat akutt medisinsk behandling være tilgjengelig.
Egenskaper:
Klassifisering: Forebygger urinveistoksisitet forårsaket av
oxazafosforiner (cyklofosfamid, ifosfamid).
Virkningsmekanisme:
Binder seg til den toksiske oxazafosforinmetabolitten
akrolein og danner en ikke-toksisk forbindelse. Bidrar også til en
langsommere nedbrytning av 4-hydroksymetabolitter, noe som reduserer
dannelsen av akrolein i urinen.
Absorpsjon:
Etter oral administrering absorberes mesna
i tarmen og toppkonsentrasjonen av frie tioler i urinen sees 2-4 timer
etter dosering.
Halveringstid:
I eliminasjonsfasen ca. 1,2 timer.
Metabolisme:
Etter injeksjon omdannes >90% raskt i serum
til inaktivt dimesna (halveringstid ca. 17 minutter). Etter glomerulær
filtrering reabsorberes dimesna i nyretubuli og spaltes til aktivt
mesna vha. enzymet glutationreduktase. Biologisk tilgjengelighet i
urin etter peroral administrering er 45-80%.
Utskillelse:
Substansen skilles hovedsakelig ut via nyrene,
mesteparten etter 8 timer, og etter 24 timer er 65-75% av dosen gjenfunnet
i urinen som modersubstans og metabolitt. Urinutskillelsen er proporsjonal
med gitt dose opptil 2400 mg.
Oppbevaring og holdbarhet:
Oppbevares ved temperaturer <30°C. Skal
ikke fryses. For ferdige blandinger er kjemisk og fysisk stabilitet
påvist i 24 timer ved høyst 25°C. Av mikrobiologiske årsaker
anbefales det at ferdige blandinger brukes umiddelbart etter tilberedning.
Om de ikke brukes umiddelbart, er brukeren ansvarlig for å følge instruksjoner
vedrørende holdbarhet og oppbevaring. 24 timer ved høyst 25°C
må ikke overskrides.
Andre opplysninger:
Mesna må ikke gis i samme infusjonsoppløsning
som cisplatin/carboplatin da blandingen vil gulfarges. Legemidlet
kan gis i samme behandlingsregime forutsatt at det administreres gjennom
separate innganger eller ved forskjellige tidspunkter. Mesna kan blandes
i samme drypp som ifosfamid og cyklofosfamid. Oppløsningen kan blandes
i 25 ml sterilt vann og denne løsningen blandes igjen med infusjonsvæsken,
f.eks. natriumklorid 9 mg/ml, glukose 50 mg/ml eller Ringer-laktat.
Behandling med mesna kan føre til falske positive reaksjoner i «dipstick-tester»
for ketonlegemer, og falske positive eller falske negative reaksjoner
av «dipstick-tester» for erytrocytter i urinen. Fargereaksjonen
for ketoner blir rødlig lilla i stedet for lilla, den er mindre stabil
og blekner umiddelbart ved tilsetning av konsentrert eddiksyre. For
å kunne bestemme tilstedeværelsen av erytrocytter i urinen anbefales
urinmikroskopi.
Sist endret: 04.07.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)