INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1400 anti-heparin
IE/ml: 1 ml inneh.: 1400 anti-heparin IE protaminsulfat
(tilsv. 10 mg), natriumklorid, saltsyre, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner:
Til behandling av overdose eller blødning oppstått
ved behandling med heparin- eller LMWH. For å motvirke den antikoagulerende
effekten av heparin eller LMWH før akutt kirurgi. For å reversere den antikoagulerende
effekten av heparin ved operasjoner i hjerte-lungemaskin (kardiopulmonal «by
pass»).
Dosering:
Voksne: Protaminsulfat
skal gis som en langsom i.v. injeksjon i løpet av 10 minutter eller som en
konstant langsom i.v. infusjon. Største enkeltinjeksjon (bolusdose) bør ikke
overstige 5 ml (7000 anti-heparin IE/50 mg protaminsulfat). Dosen bør følges
av blodkoagulasjonstester. Den aktiverte partielle tromboplastintid (APTT),
aktiverte koagulasjonstid (ACT), anti-Xa og protaminnøytraliseringstest ved
sengekanten er hensiktsmessig til dette formål. Koagulasjonstestene blir vanligvis
tatt 5-15 minutter etter administrering av protaminsulfat. Det kan være nødvendig
med flere doser fordi protaminsulfat forsvinner fra blodet hurtigere enn heparin,
og spesielt LMWH. Den forlengede absorpsjonen etter s.c. tilførsel av heparin
eller LMWH indikerer også at gjentatte doser må gis.
Nøytralisering
av heparin: 1 ml (10 mg protaminsulfat) nøytraliserer ca. 1400 IE
heparin. Da heparin har en relativt kort halveringstid gitt i.v. (30 minutter
- 2 timer), bør dosen av protaminsulfat justeres etter den tid som er gått
siden siste tilførsel av heparin i.v. Dosen av protaminsulfat i forhold til
gitt mengde heparin bør reduseres dersom det har gått mer enn 15 minutter
siden siste i.v. injeksjon av heparin.
Nøytralisering av lavmolekylært
heparin (LMWH): 1 ml (10 mg protaminsulfat) pr. 1000 anti-Xa IE LMWH
er vanligvis anbefalt. Protaminsulfat nøytraliserer de forskjellige LMWH i
varierende grad. En bør derfor følge retningslinjene fra de ulike produsenter
av LMWH i tilfelle en overdose. Protaminsulfat nøytraliserer kun delvis anti-Xa-aktiviteten
ved LMWH, og nøytraliseringen vil ikke være mer effektiv om det gis høyere
doser protaminsulfat enn anbefalt. Det er risiko for at nøytraliseringen ikke
blir fullstendig med kun 1 injeksjon protaminsulfat etter s.c. administrert
LMWH. Absorpsjonsfasen fra injeksjonsstedet kan medføre at ytterligere LMWH
kommer ut i sirkulasjonen (en såkalt depoteffekt). I disse tilfellene kan
det være nødvendig med gjentatt administrering av protaminsulfat eller en
kan benytte kontinuerlig, langsom i.v. infusjon. Ved beregning av protaminsulfatdosen
skal det tas hensyn til halveringstiden til LMWH og den tid som har gått siden
siste LMWH-dose.
Kardiopulmonal «by pass»-prosedyre: Det
anbefales at doseringen av protaminsulfat styres av koagulasjonstestene. Den
aktiverte tromboplastintid (APTT), aktiverte koagulasjonstid (ACT), anti-Xa
og sengekants-protaminnøytraliseringstest er egnet til dette formål. Koagulasjonstestene
blir vanligvis foretatt 5-15 minutter etter administrering av protaminsulfat.
Vanligvis gis en dose på 0,1-0,2 ml (1-2 mg) protaminsulfat i.v. til hver
100 IE heparin gitt. Det foreligger ingen opplysninger om bruk av protaminsulfat
til pasienter med nedsatt nyrefunksjon, leversykdom eller til eldre.
Barn: Data
om sikkerhet og effekt til nyfødte og barn er ikke etablert.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Administrering av protaminsulfat kan forårsake anafylaktiske
reaksjoner, og derfor skal mulighet for gjenoppliving og behandling av sjokk
finnes tilgjengelig. Administrering av protaminsulfat, spesielt tilført for
raskt, kan forårsake alvorlig hypotensjon. Pasienter med kjent allergi mot
fisk, pasienter som tidligere er behandlet med protamininsulin, protaminsulfat
eller protaminklorid, infertile menn, samt menn som har gjennomgått vasektomi
(f.eks. sterilisering), kan utvikle overfølsomhet (inkl. anafylaktiske reaksjoner)
for protaminsulfat og bør derfor overvåkes nøye. Overdosering kan forlenge
koagulasjonstiden fordi protaminsulfat i seg selv har en antikoagulerende
effekt. «Rebound» antikoagulerende effekt med blødning er rapportert
av og til, på tross av adekvat hemming av heparin med protaminsulfat. Dette
skjer oftere i tilfeller med ekstrakorporal sirkulasjon ved hjertekirurgi
innen 30 minutter - 18 timer etter administrering av protaminsulfat. Pasienter
som gjennomgår langvarige inngrep med gjentatte doser protaminsulfat, skal
monitoreres nøye mht. koagulasjonsparametre, da trombocytopeni sekundært til
den ekstrakorporale sirkulasjonen kan forverres av protaminsulfat. Ved heparinoverdose
og fravær av blødning, bør det overveies nøye hvorvidt protaminsulfat skal
gis, og nytte-/risikovurdering bør foretas for den enkelte pasient. Den relativt
korte halveringstiden for heparin, og potensiell risiko ved å gi protaminsulfat,
må tas med i vurderingen. Dette legemidlet inneholder <1 mmol (23 mg) natrium
pr. 5 ml, dvs. nærmest natriumfritt.
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Det foreligger ingen kliniske data for bruk under graviditet.
Det er ikke utført reproduksjonstoksiske dyrestudier. Preparatet skal ikke
brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Pga. mulig skadelig virkning på barn som ammes,
anbefales det å slutte med amming under behandlingen.
Bivirkninger:
De vanligste bivirkninger er lette tilfeller av varmefølelse,
rødme og hypotensjon. Gastrointestinale: Kvalme og oppkast. Hud: Rødme, urticaria.
angioødem. Luftveier: Dyspné, bronkospasme. Pulmonal arteriell hypertensjon.
Sirkulatoriske: Langvarig hypotensjon ledsaget av bradykardi. Cyanose. Stupor.
Synkope. Bevissthetstap. Plutselig hjertestans. For rask tilførsel av protamin
kan forårsake alvorlig hypotensjon eller bradykardi. Øvrige: Overfølsomhetsreaksjoner
inkl. hypotensjon, anafylaktisk sjokk. Ryggsmerter, varmefølelse.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Overdose kan forårsake blødning, da protaminsulfat
i seg selv har en antikoagulerende effekt. Videre er det hos friske frivillige
som har fått høye doser protaminsulfat (800 mg/70 kg), sett typiske tegn på
doseavhengig histaminfrigjøring som kløe, rødhet, tretthet, sykdomsfølelse,
kvalme/oppkast, hodepine, hyperventilering og temperaturstigning.
Behandling:
I tilfelle blødning pga. overdose av protaminsulfat
bør preparatet seponeres. For å vurdere om protaminsulfat er årsak til blødningen,
benyttes i denne forbindelse vanligvis heparin titreringstest med protaminsulfat
og bestemmelse av plasmatrombintid. Ved alvorlige blødninger kan det være
nødvendig med blodoverføring eller tilførsel av fersk frosset plasma. Til
hypotensive pasienter kan det være nødvendig med ytterligere i.v. væske, adrenalin,
dobutamin eller dopamin.
Egenskaper:
Klassifisering: Antidot.
Virkningsmekanisme:
Protaminsulfat er et sterkt basisk peptid med polykationer,
bestående av en renset blanding av peptidsulfater hovedsakelig bestående av
de basiske aminosyrene arginin (>67%), prolin, serin og valin. Når protaminsulfat
kombineres med det sterkt sure heparinet eller lavmolekylært heparin, dannes
et stabilt kompleks uten antikoagulerende effekt. Protaminsulfat nøytraliserer
den antikoagulerende effekten av heparin. Det nøytraliserer nesten fullstendig
antitrombinaktiviteten (anti-IIa) av lavmolekylært heparin, og nøytraliserer
delvis dens anti-Xa-effekt. Graden av nøytralisering av ulike LMWH med protaminsulfat
er bestemt in vitro. Resultatene er sammenfattet i nedenstående tabell:
| Anti-Xa nøytralisert | Anti-IIa nøytralisert |
Reviparin | 37% | >84% |
Enoxaparin | 46% | >87% |
Nadroparin | 51% | >89% |
Dalteparin | 59% | >93% |
Tinzaparin | 81% | >96% |
Anti-IIa-aktiviteten ble nøytralisert til under laveste
grense for bestemmelse. Protaminsulfat virker raskt. Gitt i.v. inntrer nøytralisering
av heparin i løpet av 5-15 minutter.
Oppbevaring og holdbarhet:
Oppløsningen må brukes umiddelbart etter at ampullen
er anbrutt.
Andre opplysninger:
Oppløsningen er uforlikelig med visse antibiotika,
inkl. flere typer cefalosporiner og penicilliner. Ev. rester av oppløsningen
må kasseres. Må kun brukes hvis oppløsningen er klar, uten synlige partikler
og ampullen intakt. Oppløsningen kan gis som en langsom i.v. infusjon, og
i slike tilfelle skal natriumklorid 9 mg/ml oppløsning brukes. Slike blandinger
skal ikke lagres.
Sist endret: 26.06.2007
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)