Kaletra

Antiviralt middel.

MIKSTUR, oppløsning 80 mg/20 mg: 1 ml inneh.: Lopinavir 80 mg, ritonavir 20 mg, etanol (42,4% v/v), maissirup (høyt fruktoseinnhold), propylenglykol, glyserol, povidon, magnasweet-110 smakstilsetning, vaniljesmakstilsetning, polyoksyl-40-hydrogenert ricinusolje, sukkerspinnsmakstilsetning, acesulfamkalium, sakkarinnatrium, natriumklorid, peppermynteolje, natriumsitrat, sitronsyre, levomentol, renset vann. Sukkerholdig. Sukkerspinn/vanilje/peppermynte/mentol-smak.

TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg/25 mg og 200 mg/50 mg: Hver tablett inneh.: Lopinavir 100 mg resp. 200 mg, ritonavir 25 mg resp. 50 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Mikstur: Behandling av hiv-1-infeksjoner i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler hos voksne, ungdom og barn >14 dager. Tabletter: Behandling av hiv-1-infeksjoner i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler hos voksne, ungdom og barn >2 år. Begge legemiddelformer: Valget av lopinavir/ritonavir for behandling av proteasehemmererfarne hiv-1-smittede pasienter må baseres på individuell testing av viral resistens og tidligere behandling av pasientene (se Forsiktighetsregler og SPC).

Norsk legemiddelhåndbok: Hiv‑infeksjon og aids

De regionale helseforetakenes anbefalinger

Humant immunsviktvirus (hiv)

Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.

Dosering

Preparatet må forskrives av leger som har erfaring med behandling av hiv-infeksjoner.

Voksne og ungdom

Preparatet skal brukes i kombinasjon med andre antiretrovirale midler. Anbefalt dose er 400 mg/100 mg (2 tabletter à 200 mg/50 mg eller 5 ml mikstur) 2 ganger daglig. Ved dosering 1 gang daglig kan dosen gis til voksne som 800 mg/200 mg (4 tabletter à 200 mg/50 mg eller 10 ml mikstur). Doseringen 1 gang daglig bør begrenses til voksne som kun har meget få proteasehemmerrelaterte mutasjoner (dvs. <3 proteasehemmermutasjoner), og man bør ta høyde for risiko for svakere vedvarende virushemming og høyere risiko for diaré ift. anbefalt standarddosering 2 ganger daglig. Mikstur kan gis til behandlingsnaive voksne som 10 ml 1 gang daglig. Mikstur anbefales til pasienter som har problemer med å svelge.

Barn

Skal ikke gis 1 gang daglig hos barn. Mikstur anbefales for mest nøyaktig dosering. Skal gis med kalibrert doseringssprøyte. Hvis det vurderes som nødvendig å skifte til oral, fast legemiddelform hos barn <40 kg eller med kroppsoverflate 0,5-1,4 m², og som er i stand til å svelge tabletter, kan tabletter 100 mg/25 mg brukes. Voksen dosering av tabletter 400 mg/100 mg 2 ganger daglig kan brukes hos barn ≥40 kg eller med kroppsoverflate >1,4 m². Barn 14 dager-6 måneder: Anbefalt dose er 300 mg/75 mg pr. m² kroppsoverflate 2 ganger daglig eller 16 mg/4 mg pr. kg 2 ganger daglig. Barn ≥6 måneder: Anbefalt dose er 230 mg/57,5 mg pr. m² kroppsoverflate¹ 2 ganger daglig. Dosen kan være utilstrekkelig for noen barn når den gis sammen med nevirapin eller efavirenz. For disse kan det vurderes å øke dosen til 300 mg/75 mg pr. m², men anbefalt dose på 533 mg/133 mg pr. m² eller 6,5 ml mikstur 2 ganger daglig skal ikke overskrides. Dersom dosering basert på vekt er å foretrekke, er dosen 12 mg/3 mg pr. kg 2 ganger daglig for pasienter ≥7-15 kg og 10 mg/2,5 mg pr. kg 2 ganger daglig for pasienter ≥15-40 kg når preparatet ikke gis sammen med nevirapin eller efavirenz.
Doseringsveiledning for barn fra 14 dager-6 måneder ved bruk av mikstur:

Basert på vekt	Basert på kroppsoverflate (m²)¹	Frekvens
16 mg/4 mg pr. kg (tilsv. 0,2 ml/kg)	300 mg/75 mg pr. m² (tilsv. 3,75 ml/m²)	Gis 2 ganger daglig med mat

Doseringsveiledning barn og ungdom >6 måneder-18 år for dosen 230 mg/57,5 mg pr. m² basert på kroppsoverflate ved bruk av mikstur:

Kroppsoverflate (m²)¹	Døgndosering mikstur
0,25	0,7 ml × 2
0,4	1,2 ml × 2
0,5	1,4 ml × 2
0,75	2,2 ml × 2
0,8	2,3 ml × 2
1	2,9 ml × 2
1,25	3,6 ml × 2
1,3	3,7 ml × 2
1,4	4 ml × 2
1,5	4,3 ml × 2
1,75	5 ml × 2

Doseringsveiledning barn og ungdom >6 måneder-18 år basert på kroppsvekt ved bruk av mikstur:

Kroppsvekt (kg)²	Dosering 2 ganger daglig, mikstur (dose i mg/kg)
7-<15	12 mg/3 mg pr. kg
≥15-40	10 mg/2,5 mg pr. kg

Doseringsveiledning barn basert på kroppsoverflate ved bruk av tabletter 100 mg/25 mg:

Kroppsoverflate (m²)¹	Anbefalt antall tabletter à 100 mg/25 mg 2 ganger daglig
≥0,5 til <0,9	2 tabletter (200 mg/50 mg)
≥0,9 til <1,4	3 tabletter (300 mg/75 mg)
≥1,4	4 tabletter (400 mg/100 mg)

Doseringsveiledning barn basert på kroppsvekt ved bruk av tabletter 100 mg/25 mg:

Kroppsvekt (kg)²	Anbefalt antall tabletter à 100 mg/25 mg 2 ganger daglig
15-25	2 tabletter (200 mg/50 mg)
>25-35	3 tabletter (300 mg/75 mg)
>35	4 tabletter (400 mg/100 mg)

Doseringsveiledning barn basert på kroppsoverflate ved bruk av tabletter 100 mg/25 mg i kombinasjon med efavirenz eller nevirapin:

Kroppsoverflate (m²)¹	Anbefalt antall tabletter à 100 mg/25 mg 2 ganger daglig
≥0,5 til <0,8	2 tabletter (200 mg/50 mg)
≥0,8 til <1,2	3 tabletter (300 mg/75 mg)
≥1,2 til <1,4	4 tabletter (400 mg/100 mg)
≥1,4	5 tabletter (500 mg/125 mg)

¹Kroppsoverflate (m²) = √(Høyde (cm) × vekt (kg)/3600) ²Doseanbefalinger basert på kroppsvekt er basert på begrensede data. Hvis det passer bedre for pasienten kan tabletter 200 mg/50 mg gis alene eller i kombinasjon med tabletter 100 mg/25 mg for å oppnå anbefalte doser.

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
Nedsatt nyrefunksjon: Det forventes ikke økte plasmakonsentrasjoner, da renal utskillelse av lopinavir og ritonavir er ubetydelig. Lopinavir og ritonavir er i høy grad proteinbundet, og det er usannsynlig at det vil forekomme noen vesentlig utskillelse gjennom hemodialyse eller peritonealdialyse.
Barn: Barn <14 dager: Mikstur skal ikke gis til nyfødte før det er nådd en postmenstruell alder (1. dag av morens siste menstruasjonsperiode før fødsel samt tiden etter fødsel) på 42 uker og en postnatal alder på minst 14 dager. Barn <2 år: Sikkerhet og effekt for bruk av tabletter er ikke fastslått. For tiden tilgjengelige data er beskrevet i SPC, men ingen doseringsanbefalinger kan gis.
Graviditet og etter fødsel: Ingen dosejustering nødvendig. Bruk 1 gang daglig anbefales ikke for gravide, pga. mangel på farmakokinetiske og kliniske data.

Administrering Mikstur: Tas sammen med mat. Se pakningsvedlegget for bruksanvisning. Tabletter: Tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges, deles eller knuses.

Kaletra «AbbVie» tabletter, filmdrasjerte 100 mg/25 mg

Merking 1:	KC
Form:	Oval
Overflateform:	Konveks
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	15.2x8.1 mm
Farge:	Lysegul
Informasjon fra legemiddelfirma:	Disse vil etter hvert utgå og bli erstattet av tabletter med nytt utseende (de nye Kaletra filmdrasjerte tabletter vil være svakt rosa stemplet med [Abbott logo] og «AC»).
Merking (symbol):

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Kaletra «AbbVie» tabletter, filmdrasjerte 200 mg/50 mg

Merking 1:	AL
Form:	Oval
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	19.0x10.0 mm
Offisiell farge:	Rød
Farge:	Brunrød
Merking (symbol):

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Skal ikke gis sammen med legemidler som i høy grad er avhengig av CYP3A for å utskilles og som ved økte plasmakonsentrasjoner er forbundet med alvorlige og/eller livstruende tilstander. Samtidig bruk med følgende legemidler er kontraindisert: Alfuzosin (pga. risiko for alvorlig hypotensjon), ranolazin og lurasidon (pga. økt potensiale for livstruende reaksjoner), amiodaron og dronedaron (pga. økt risiko for arytmier eller andre alvorlige bivirkninger), astemizol, terfenadin og cisaprid (pga. økt risiko for alvorlige arytmier), elbasvir/grazoprevir og ombitasvir/paritaprevir/ritonavir med eller uten dasabuvir (pga. risiko for forhøyet ALAT), pimozid (pga. økt risiko for alvorlige hematologiske abnormaliteter eller andre alvorlige bivirkninger), kvetiapin (pga. kan føre til koma), dihydroergotamin, ergonovin, ergotamin og metylergonovin (pga. akutt ergottoksisitet inkl. vasospasmer og iskemi), lovastatin og simvastatin (pga. økt risiko for myopati inkl. rabdomyolyse), lomitapid (pga. økt plasmakonsentrasjon av lomitapid), oralt midazolam og triazolam (pga. økt risiko for ekstrem sedasjon og respiratorisk depresjon), avanafil, vardenafil, fusidinsyre ved dermatologiske infeksjoner, neratinib (pga. økt potensiale for alvorlige og/eller livstruende reaksjoner inkl. hepatotoksisitet), venetoklaks ved doseinitiering og under opptrapping, sildenafil brukt til behandling av lungearteriehypertensjon (PAH) (pga. økt potensiale for sildenafilrelaterte bivirkninger inkl. hypotensjon og synkope). Johannesurt (prikkperikum) er kontraindisert pga. risiko for reduserte plasmakonsentrasjoner og redusert klinisk effekt av lopinavir/ritonavir. Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og kolkisin er kontraindisert ved nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon, pga. mulighet for alvorlige og/eller livstruende kolkisinrelaterte reaksjoner som nevromuskulær toksisitet inkl. rabdomyolyse. Mikstur er kontraindisert til gravide, pasienter med nyre- eller leversvikt og pasienter som behandles med disulfiram eller metronidazol pga. potensiell fare for toksisitet av hjelpestoffet propylenglykol.

Forsiktighetsregler

Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Pasienter med kronisk hepatitt B eller C som behandles med antiretrovirale midler, har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Pasienter med kronisk leverdysfunksjon har økt risiko for leverfunksjonsforstyrrelser. Hensiktsmessige laboratorietester bør utføres før behandlingsstart, og tett overvåkning bør utføres under behandlingen. Ved forverret leverfunksjon bør behandlingen avbrytes eller seponeres. Hemofili: Pasienter med hemofili må gjøres oppmerksom på muligheten for økt blødningstendens. Pankreatitt: Pankreatitt må vurderes ved kliniske symptomer (kvalme, oppkast, magesmerter) eller ved unormale laboratorieverdier (f.eks. økte serumlipase- eller amylaseverdier) som kan tyde på pankreatitt. Behandling med preparatet må stoppes dersom diagnosen pankreatitt stilles. Immunrekonstituering/inflammatorisk syndrom: Inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller residuale opportunistiske patogener kan oppstå hos pasienter med alvorlig immunsvikt ved oppstart av antiretroviral kombinasjonsbehandling (CART). Dette kan medføre alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer. Inflammatorisk reaksjon (f.eks. cytomegalovirusretinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jiroveci-pneumonier) er sett de første ukene eller månedene etter oppstart av CART. Ethvert symptom på inflammasjon bør evalueres, ev. behandles. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom, tyreotoksikose og autoimmun hepatitt) er rapportert å forekomme ved immunrekonstituering. Tiden til utbrudd er variabel, og utbrudd kan oppstå mange måneder etter behandlingsstart. Osteonekrose: Osteonekrose er rapportert, særlig hos pasienter med fremskreden hiv-sykdom og/eller langtidseksponering overfor CART. Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Forlengelse av PR-intervall: Preparatet har forårsaket beskjeden asymptomatisk forlengelse av PR-intervallet hos noen friske frivillige. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økning i lipid- og glukosenivå i blodet kan forekomme under antiretroviral behandling. For monitorering av lipid- og glukosenivå i blodet, se etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles klinisk hensiktsmessig. Interaksjoner: Spesiell forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av legemidler som induserer QT-forlengelse, f.eks. klorfeniramin, kinidin, erytromycin, klaritromycin. Samtidig bruk med bedakvilin og med delamanid bør unngås. Hvis nytte oppveier risiko må samtidig bruk utføres med forsiktighet, og hyppigere overvåkning av EKG og transaminaser anbefales. Samtidig bruk av kolkisin bør unngås, og er kontraindisert ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon, se Kontraindikasjoner. Dersom behandling med lopinavir/ritonavir er nødvendig, anbefales reduksjon i kolkisindosen eller opphold i kolkisinbehandlingen hos pasienter med normal nyre- eller leverfunksjon. Samtidig bruk av tadalafil (indisert for behandling av lungearteriehypertensjon), riociguat, vorapaksar, fusidinsyre (ved osteoartikulære infeksjoner), salmeterol eller rivaroksaban er ikke anbefalt. Kombinasjon av lopinavir/ritonavir og atorvastatin er ikke anbefalt. Dersom bruk av atorvastatin anses høyst nødvendig, bør lavest mulig atorvastatindose gis under grundig overvåkning. Forsiktighet må utvises og mindre doser må vurderes dersom lopinavir/ritonavir brukes samtidig med rosuvastatin. Dersom behandling med HMG-CoA-reduktasehemmer er indisert, anbefales pravastatin eller fluvastatin. Særlig forsiktighet må utvises når lopinavir/ritonavir brukes samtidig med sildenafil eller tadalafil (for behandling av erektil dysfunksjon). Samtidig bruk av vardenafil og lopinavir/ritonavir er kontraindisert. Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir med rifampicin anbefales ikke. Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og østrogenbaserte orale antikonseptiva kan gi nedsatte etinyløstradiolnivåer, og derfor må alternative eller ytterligere prevensjonsmidler benyttes. Samtidig bruk av flutikason eller andre glukokortikoider, slik som budesonid og triamcinolon, anbefales ikke. Se for øvrig Interaksjoner for øvrige interaksjoner.Hjelpestoffer i mikstur og spesiell risiko mtp. mengden alkohol og propylenglykol: Pasienter som tar mikstur, spesielt de som har nyresvikt eller nedsatt evne til å metabolisere propylenglykol, må kontrolleres mtp. bivirkninger relatert til propylenglykoltoksisitet (f.eks. krampeanfall, sløvhet, takykardi, hyperosmolaritet, melkesyreacidose, nyretoksisitet, hemolyse). 1 ml mikstur inneholder 356,3 mg alkohol og 152,7 mg propylenglykol. Ekstra varsomhet bør utvises for nøyaktig beregning av miksturdosen, ved overføring av forskrivnings- og dispenseringsinformasjon samt doseringsinstruksjoner, for å minimalisere risikoen for feilmedisinering og overdosering. Dette er spesielt viktig for spedbarn og små barn. Total mengde alkohol og propylenglykol som gis til barn bør vurderes for å unngå toksisitet. Barn bør monitoreres tett mht. toksisitet inkl. hyperosmolalitet med/uten melkesyreacidose, renal toksisitet, CNS-depresjon (inkl. stupor, koma, apné), kramper, hypotoni, hjertearytmi, EKG-forandringer, hemolyse. Livstruende tilfeller av hjertetoksisitet (inkl. komplett AV-blokk, bradykardi, kardiomyopati), melkesyreacidose, akutt nyresvikt, CNS-depresjon og regulatoriske komplikasjoner med død til følge er rapportert etter markedsføring, hovedsakelig hos premature nyfødte. Pga. alkoholinnholdet i miksturen er det ikke anbefalt å bruke preparatet sammen med sonde av polyuretan, pga. potensiell uforlikelighet. Innholdet av alkohol er potensielt skadelig for pasienter som lider av leversykdom, alkoholisme, epilepsi, hjerneskade eller -sykdom samt for gravide og barn. Den kan modifisere eller øke effekten av andre medisiner. Mikstur inneholder opptil 0,8 g fruktose pr. dose når den tas iht. doseringsanbefalingen; dette kan være uheldig for pasienter med arvelig fruktoseintoleranse. Mikstur inneholder opptil 0,3 g glyserol pr. dose; bare ved utilsiktede høye doser kan den medføre hodepine og gastrointestinalt besvær. Videre kan innholdsstoffene polyoksyl-40-hydrogenert ricinusolje og kalium i miksturen medføre gastrointestinalt besvær ved utilsiktede høye doser. Det må utvises forsiktighet ved pasienter på lavkaliumdiett. Natrium: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett/ml mikstur, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Undersøkelser ikke gjort. Kvalme er rapportert under behandling. Mikstur inneholder 42% v/v alkohol.

Interaksjoner

Bør unngås

Akalabrutinib L01E L02

Bør unngås

Amiodaron C01B D01

Bør unngås

Apalutamid L02B B05

Bør unngås

Apiksaban B01A F02

Klinisk konsekvens

Økt konsentrasjon av apiksaban. Usikkert omfang, konsentrasjonsøkningen kan dessuten være avhengig av hvilke anti-HIV-midler som brukes i tillegg til ritonavir. Kombinasjonen er kontraindisert ifølge preparatomtalen til apiksaban.

Interaksjonsmekanisme

Ritonavir hemmer metabolismen av apiksaban via CYP3A4 og utpumpingen av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.

Dosetilpasning

Kombinasjonen er kontraindisert ifølge preparatomtalen til apiksaban. Hvis man likevel velger å kombinere midlene, kan det, basert på data fra interaksjonen med ketokonazol, forventes av dosebehovet av apiksaban i gjennomsnitt vil være ca. 50 % lavere. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan en enda større dosereduksjon bli nødvendig. Interaksjonsgraden vil også kunne avhenge av hvilke andre anti-HIV-midler pasienten behandles med. Siden interaksjonsgraden vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging. Plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban bør måles som støtte for doseringen.

Legemiddelalternativer

Også alternative DOAK-legemidler påvirkes på tilsvarende måte. For noen av midlene kan konsentrasjonen eller aktiviteten måles som støtte for doseringen. Bytte av anti-HIV-middel må vurderes på individuelt grunnlag.

Kildegrunnlag

Indirekte data

Kilder

SPC Eliquis

Bør unngås

Avanafil G04B E10

Bør unngås

Avapritinib L01E X18

Bør unngås

Barbiturater og derivater N03A A

Bør unngås

J05A E - Proteasehemmere

J05A E01 - Sakinavir

J05A E02 - Indinavir

J05A E03 - Ritonavir

J05A E04 - Nelfinavir

J05A E05 - Amprenavir

J05A E07 - Fosamprenavir

J05A E08 - Atazanavir

J05A E09 - Tipranavir

J05A E10 - Darunavir

J05A E16 - Ensitrelvir

J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir

J05A F - Nukleosid og nukleotid reverstranskriptase-hemmere

J05A F01 - Zidovudin

J05A F02 - Didanosin

J05A F03 - Zalcitabin

J05A F04 - Stavudin

J05A F05 - Lamivudin

J05A F06 - Abakavir

J05A F07 - Tenofovirdisoproksil

J05A F08 - Adefovirdipivoksil

J05A F09 - Emtricitabin

J05A F10 - Entekavir

J05A F11 - Telbivudin

J05A F12 - Klevudin

J05A F13 - Tenofoviralafenamid

J05A G - Ikke-nukleosid reverstranskriptasehemmere

J05A G01 - Nevirapin

J05A G02 - Delavirdin

J05A G03 - Efavirenz

J05A G04 - Etravirin

J05A G05 - Rilpivirin

J05A G06 - Doravirin

J05A R - Antivirale midler til behandling av HIV infeksjoner, kombinasjoner

J05A R01 - Zidovudin og lamivudin

J05A R02 - Lamivudin og abakavir

J05A R03 - Tenofovirdisoproksil og emtricitabin

J05A R04 - Zidovudin, lamivudin og abakavir

J05A R05 - Zidovudin, lamivudin og nevirapin

J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz

J05A R07 - Stavudin, lamivudin og nevirapin

J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin

J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat

J05A R10 - Lopinavir og ritonavir

J05A R11 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og efavirenz

J05A R12 - Lamivudin og tenofovirdisoproksil

J05A R13 - Lamivudin, abakavir og dolutegravir

J05A R14 - Darunavir og kobicistat

J05A R15 - Atazanavir og kobicistat

J05A R16 - Lamivudin og raltegravir

J05A R17 - Emtricitabin og tenofoviralafenamid

J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat

J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin

J05A R20 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og biktegravir

J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin

J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat

J05A R23 - Atazanavir og ritonavir

J05A R24 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og doravirin

J05A R25 - Lamivudin og dolutegravir

J05A R26 - Darunavir og ritonavir

J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir

J05A R28 - Stavudin og lamivudin

J05A X - Andre antivirale midler

J05A X01 - Moroksydin

J05A X02 - Lysosym

J05A X05 - Inosin pranobeks

J05A X06 - Plekonaril

J05A X07 - Enfuvirtid

J05A X09 - Maravirok

J05A X10 - Maribavir

J05A X13 - Umifenovir

J05A X17 - Enisamiumjodid

J05A X18 - Letermovir

J05A X19 - Tiloron

J05A X21 - Pentandioinsyreimidazolyletanamid

J05A X23 - Ibalizumab

J05A X24 - Tekovirimat

J05A X25 - Baloksavirmarboksil

J05A X26 - Amenamevir

J05A X27 - Favipiravir

J05A X28 - Bulevirtid

J05A X29 - Fostemsavir

J05A X31 - Lenakapavir

Betibeglogenautotemcel B06A X02

Bør unngås

Bosentan C02K X01

Bør unngås

Bosutinib L01E A04

Bør unngås

Brigatinib L01E D04

Bør unngås

Buspiron N05B E01

Bør unngås

Ciklosporin L04A D01

Klinisk konsekvens

Økt konsentrasjon av ciklosporin (3-6 ganger, trolig bl.a. avhengig av hvilke midler som inngår sammen med ritonavir), betydelig økt risiko for bivirkninger - ikke minst nefrotoksisitet.

Interaksjonsmekanisme

Ritonavir hemmer metabolisme av ciklosporin via CYP3A4.

Dosetilpasning

Kombinasjonen bør i generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, vil dosebehovet av ciklosporin anslagsvis være inntil 75-95 % lavere i kombinasjon med ritonavir. En dosereduksjon til 1/4 eller 1/5 av opprinnelig dose kan være en grov pekepinn på hvor mye ciklosporindosen bør reduseres ved behandling mot hiv. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjonen av ciklosporin og kreatinin bør monitoreres.Ved korttidsbehandling med nirmatrelvir/ritonavir (Paxlovid) mot covid-19: en empirisk dosereduksjon av ciklosporin til 1/5 av opprinnelig dose er foreslått dersom terapeutisk legemiddelmonitorering er tilgjengelig og konsentrasjonen av ciklosporin følges svært nøye. Opptrapping av ciklosporindosen etter avsluttet behandling med nirmatrelvir/ritonavir bestemmes ut fra ciklosporinkonsentrasjonen.

Monitorering

Samtidig administrering bør kun vurderes dersom nøye og regelmessig overvåking av konsentrasjonen av ciklosporin utføres. Det er viktig at overvåking av konsentrasjonen ikke bare utføres under samtidig administrering, men også etter at behandlingen med ritonavir (eller nirmatrelvir/ritonavir) er avsluttet.

Legemiddelalternativer

Må vurderes på individuelt grunnlag. Alternativ til nirmatrelvir/ritonavir ved behandling av covid-19 må vurderes.

Kildegrunnlag

Interaksjonsstudier og kasusrapporter

Kilder

Lange NW, Salerno DM, Jennings DL, et al. Nirmatrelvir/ritonavir use: Managing clinically significant drug-drug interactions with transplant immunosuppressants. Am J Transplant, 2022, 22(7):1925-1926.

SPC Paxlovid

SPC Viekirax

Vogel M, et al. Management of drug-to-drug interactions between cyclosporine A and the protease-inhibitor lopinavir/ritonavir in liver-transplanted HIV-infected patients. Liver Transpl 2004;10:939-44

Bør unngås

Dabigatran eteksilat B01A E07

Bør unngås

Dapoksetin G04B X14

Bør unngås

Daridoreksant null

Bør unngås

Darifenacin G04B D10

Bør unngås

Dasatinib L01E A02

Klinisk konsekvens

Økt konsentrasjon av dasatinib (4-5 ganger ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).

Interaksjonsmekanisme

Hemmet metabolisme av dasatinib via CYP3A4.

Dosetilpasning

Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av kraftig interaksjon med store individuelle forskjeller i hemmingsgrad. Hvis ikke det er mulig, bør dasatinibdosen reduseres til anslagsvis 20-25 % av vanlig dosering. I preparatomtalen for dasatinib anbefales det at man vurderer følgende: Dosereduksjon til 40 mg/d hos pasienter som bruker dasatinib 140 mg/d. Dosereduksjon til 20 mg/d hos pasienter som bruker dasatinib 70-100 mg/d. Hos pasienter som bruker dasatinib 40-60 mg/d kan en lav dose av dosepulver til mikstur/suspensjon brukes.

Monitorering

Pasienten må følges opp ytterligere med tanke på bivirkninger og eventuell nedsatt effekt av dasatinib og dosen eventuelt justeres ytterligere etter dette.

Legemiddelalternativer

Må vurderes på individuelt grunnlag.

Kildegrunnlag

Indirekte data

Kilder

Johnson FM, Agrawal S, Burris H, et al. Phase 1 pharmacokinetic and drug-interaction study of dasatinib in patients with advanced solid tumors. Cancer 2010; 116: 1582-91.

SPC Sprycel

Bør unngås

Disopyramid C01B A03

Bør unngås

Dronedaron C01B D07

Bør unngås

Edoksaban B01A F03

Klinisk konsekvens

Økt konsentrasjon av edoksaban (kanskje rundt en fordobling basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger (blødninger). Konsentrasjonsøkningen kan dessuten være avhengig av hvilke anti-HIV-midler som brukes i tillegg til ritonavir.

Interaksjonsmekanisme

Ritonavir hemmer metabolismen av edoksaban via CYP3A4 og utpumpingen av edoksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.

Dosetilpasning

Kombinasjonen bør unngås hvis mulig. Hvis man likevel velger å gi kombinasjonen kan det forventes av dosebehovet av edoksaban i gjennomsnitt vil være ca. 50 % lavere. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan en enda større dosereduksjon bli nødvendig. Interaksjonsgraden vil også kunne avhenge av hvilke andre anti-HIV-midler pasienten behandles med. Siden interaksjonsgraden vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan en enda større dosereduksjon bli nødvendig.

Legemiddelalternativer

Også alternative DOAK-legemidler påvirkes. For noen av midlene kan konsentrasjonen eller aktiviteten måles som støtte for doseringen. Bytte av anti-HIV-middel må vurderes på individuelt grunnlag.

Kildegrunnlag

Indirekte data

Kilder

SPC Lixiana

Bør unngås

Elbasvir og grazoprevir J05A P54

Bør unngås

Eletriptan N02C C06

Bør unngås

Enkorafenib L01E C03

Bør unngås

Entrektinib L01E X14

Bør unngås

Enzalutamid L02B B04

Bør unngås

Eplerenon C03D A04

Bør unngås

Erytromycin J01F A01

Bør unngås

Etravirin J05A G04

Bør unngås

Fedratinib L01E J02

Bør unngås

Klinisk konsekvens

Økt konsentrasjon av felodipin (usikkert omfang, men det er trolig snakk om en mangedodling av konsentrasjonen), økt risiko for bivirkninger (hjertebank, ankelødem, ansiktsrødme).

Interaksjonsmekanisme

Ritonavir hemmer metabolismen av felodipin via CYP3A4.

Dosetilpasning

Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Ved behandling med Paxlovid, bør felodipin seponeres under pågående kur og i 5 dager etterpå. Dersom legemidlene likevel kombineres, må dosen av felodipin anslagsvis reduseres til 1/5 av opprinnelig, eventuelt enda mindre, under nøye oppfølging av eventuelle bivirkninger og puls/blodtrykk.

Legemiddelalternativer

Amlodipin blir også metabolisert via CYP3A4, men er mindre følsom enn andre dihydropyridiner overfor CYP3A4-hemming. For øvrig er ACE-hemmere, AT-II-antagonister og tiazider eksempler på antihypertensiva som ikke metaboliseres av CYP3A4. Velg annen behandling enn Paxlovid mot covid-19, eller stopp kalsiumantagonisten midlertidig under behandlingen med Paxlovid.

Kildegrunnlag

Indirekte data

Kilder

Izzedine H, et al. Nelfinavir and felodipine: a cytochrome P450 3A4-mediated drug interaction. Clin Pharmacol Ther 2004;75:362-3

Mouly S, et al. Effect of widely used combinations of antiretroviral therapy on liver CYP3A4 activity in HIV-infected patients. Br J Clin Pharmacol. 2006;62:200-9

Bør unngås

Finerenon C03D A05

Bør unngås

Fusidinsyre J01X C01

Bør unngås

Glekaprevir og pibrentasvir J05A P57

Bør unngås

Hydantoinderivater N03A B

Bør unngås

Ibrutinib L01E L01

Bør unngås

Indinavir J05A E02

Bør unngås

Irinotekan L01C E02

Bør unngås

Isradipin C08C A03

Klinisk konsekvens

Økt konsentrasjon av isradipin. Basert på data med andre dihydropyrinianaloger med tilsvarende grad av førstepassasjemetabolisme, (felodipin, nifedipin) må man forvente at konsentrasjonen kan øke til det femdobbelte eller mer ved samtidig inntak av sterke hemmere av CYP3A4.

Interaksjonsmekanisme

Ritonavir hemmer metabolismen av isradipin via CYP3A4.

Dosetilpasning

Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Ved behandling med Paxlovid, bør isradipin seponeres under pågående kur og i 5 dager etterpå. Dersom legemidlene likevel kombineres, må dosen av isradipin anslagsvis reduseres til 1/5 av opprinnelig, eventuelt enda mindre, under nøye oppfølging av eventuelle bivirkninger og puls/blodtrykk.

Legemiddelalternativer

Kildegrunnlag

Indirekte data

Kilder

SPC Lomir

Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.

Bør unngås

Itrakonazol J02A C02

Klinisk konsekvens

Økt konsentrasjon av itrakonazol. Basert på data fra studier med ketokonazol, kan en økning på 2-3 ganger forventes. Også økt konsentasjonen av ritonavir, men kanskje fremfor alt de midlene som brukes sammen med ritonavir i faste kombinasjoner, kan øke (rundt en fordobling av konsetrasjonen av paritaprevir, mindre økning for dasabuvir, ingen økning for ombitasvir er vist ved kombinasjon med ketokonazol).

Interaksjonsmekanisme

Ritonavir hemmer metabolismen av itrakonazol via CYP3A4. Itrakonazol kan øke konsentrasjonen av anti-HIV-midlene.

Dosetilpasning

Dosebehovet av itrakonazol vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med ritonavir. Dosereduksjonen av anti-HIV-midlet vanskeliggjøres hvis det brukes faste kombinasjoner, siden økningen av konsentrasjonen av de ulike komponentene som inngår ikke er like stor for alle. Derfor vil det være enklere å unngå kombinasjonen enn å dosejustere. Produsenten av preparatet Viekirax kontraindiserer samtidig bruk pga. uforutsigbar effekt.

Legemiddelalternativer

Må vurderes på individuelt grunnlag.

Kildegrunnlag

Kasusrapporter

Kilder

MacKenzie-Wood AR, et al. Itraconazole and HIV protease inhibitors: an important interaction. Med J Aust. 1999;170(1):46-7.

SPC Viekirax

Bør unngås

Klinisk konsekvens

Nedsatt konsentrasjon av ritonavir. Basert på data fra andre kraftige induktorer av CYP3A4 må man regne med at konsentrasjonen av ritonavir kan synke med i størrelsesorden 30-40 %. Dermed risikerer man at konsentrasjonen vil synke også for anti-HIV-midler som gis samtidig med ritonavir, med risiko for terapisvikt som resultat.

Interaksjonsmekanisme

Johannesurt øker metabolismen av ritonavir via CYP3A4. Det samme vil gjelde legemidler som gis i kombinasjonspreparater med ritonavir.

Dosetilpasning

Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av uforutsigbar interaksjon med stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.

Legemiddelalternativer

Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.

Kildegrunnlag

Indirekte data

Kilder

SPC Viekirax

Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.

Zhou SF, Lai X. An update on clinical drug interactions with the herbal antidepressant St. John's wort. Curr Drug Metab 2008; 9: 394-409.

Bør unngås

Karbamazepin N03A F01

Bør unngås

Kariprazin N05A X15

Bør unngås

Klinisk konsekvens

Økt konsentrasjon av ketokonazol (gjennomsnittlig 2-3 ganger i interaksjonsstudier). Også konsentasjonen av ritonavir, men kanskje fremfor alt de midlene som brukes sammen med ritonavir i faste kombinasjoner, kan øke (rundt en fordobling av konsetrasjonen av paritaprevir, mindre økning for dasabuvir, ingen økning for ombitasvir).

Interaksjonsmekanisme

Ritonavir hemmer metabolismen av ketkonazol via CYP3A4. Ketokonazol kan øke konsentrasjonen av anti-HIV-midlene.

Dosetilpasning

Dosebehovet av ketokonazol vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med ritonavir. Dosereduksjonen av anti-HIV-midlet vanskeliggjøres hvis det brukes faste kombinasjoner, siden økningen av konsentrasjonen av de ulike komponentene som inngår ikke er like stor for alle. Derfor vil det være enklere å unngå kombinasjonen enn å dosejustere. Produsenten av preparatet Viekirax kontraindiserer samtidig bruk pga. uforutsigbar effekt.

Legemiddelalternativer

Må vurderes på individuelt grunnlag.

Kildegrunnlag

Interaksjonsstudier

Kilder

Kaeser B, et al. Drug-drug interaction study of ketoconazole and ritonavir-boosted saquinavir. Antimicrob Agents Chemother 2009;53(2):609-14.

SPC Viekirax

Sekar VJ, et al. Pharmacokinetics of darunavir/ritonavir and ketoconazole following co-administration in HIV-healthy volunteers. Br J Clin Pharmacol 2008;66(2):215-21.

Bør unngås

Kobimetinib L01E E02

Bør unngås

Kolkisin M04A C01

Bør unngås

Kvetiapin N05A H04

Bør unngås

Lefamulin J01X X12

Bør unngås

Klinisk konsekvens

Økt konsentrasjon av lerkanidipin (det er usikkert hvor kraftig effekten vil bli, men det er ikke usannsynlig at det i størrelsesorden kan dreie som en 5-dobling til 10-dobling av konsentrasjonen).

Interaksjonsmekanisme

Ritonavir hemmer metabolismen av lerkanidipin via CYP3A4.

Dosetilpasning

Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Ved behandling med Paxlovid, bør lerkanidipin seponeres under pågående kur og i 5 dager etterpå. Dersom legemidlene likevel kombineres, må dosen av lerkanidipin anslagsvis reduseres til 1/5 til 1/10 av opprinnelig, under nøye oppfølging av eventuelle bivirkninger og puls/blodtrykk.

Legemiddelalternativer

Kildegrunnlag

Indirekte data

Kilder

Izzedine H, et al. Nelfinavir and felodipine: a cytochrome P450 3A4-mediated drug interaction. Clin Pharmacol Ther 2004;75:362-3

Mouly S, et al. Effect of widely used combinations of antiretroviral therapy on liver CYP3A4 activity in HIV-infected patients. Br J Clin Pharmacol. 2006;62:200-9

SPC Zanidip

Bør unngås

Levonorgestrel G03A D01

Bør unngås

Lomitapid C10A X12

Bør unngås

Lonafarnib A16A X20

Bør unngås

Lurasidon N05A E05

Bør unngås

Midazolam N05C D08

Situasjonskriterium

Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis.

Klinisk konsekvens

Økt konsentrasjon av midazolam (12 ganger ved peroral bruk av midazolam, 3-4 ganger ved intravenøs bruk av midazolam).

Interaksjonsmekanisme

Ritonavir hemmer metabolismen av midazolam via CYP3A4.

Dosetilpasning

Ved bruk av intervanøst midazolam vil det være fornufrtig å gi lavere doser enn vanlig og titrere seg fram til effekt. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. Interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person.

Monitorering

Ved bruk av intravenøst/bukkalt midazolam bør pasienten følges opp ekstra nøye med tanke på kraftig og langvarig effekt.

Kildegrunnlag

Interaksjonsstudier

Kilder

Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 859

Fellay J, Marzolini C, Decosterd L et al. Variations of CYP3A activity induced by antiretroviral treatment in HIV-1 infected patients. Eur J Clin Pharmacol 2005; 60: 865–73.

Bør unngås

Mitapivat B06A X04

Bør unngås

Mitotan L01X X23

Bør unngås

Naloksegol A06A H03

Bør unngås

Neratinib L01E H02

Bør unngås

Klinisk konsekvens

Økt konsentrasjon av nifedipin, økt risiko for bivirkninger. Basert på data med andre dihydropyrinianaloger med tilsvarende grad av førstepassasjemetabolisme, (felodipin, isradipin) må man forvente at konsentrasjonen kan øke til det femdobbelte eller mer ved samtidig inntak av sterke hemmere av CYP3A4.

Interaksjonsmekanisme

Ritonavir hemmer metabolismen av nifedipin via CYP3A4

Dosetilpasning

Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Ved behandling med Paxlovid, bør nifedipin seponeres under pågående kur og i 5 dager etterpå. Dersom legemidlene likevel kombineres, må dosen av nifedipin anslagsvis reduseres til 1/5 av opprinnelig, eventuelt enda mindre, under nøye oppfølging av eventuelle bivirkninger og puls/blodtrykk.

Legemiddelalternativer

Kildegrunnlag

Kasusrapporter

Kilder

Baeza MT, et al. Nifedipine-lopinavir/ritonavir severe interaction: a case report. AIDS 2007;21:119-20.

Izzedine H, et al. Nelfinavir and felodipine: a cytochrome P450 3A4-mediated drug interaction. Clin Pharmacol Ther 2004;75:362-3

Mouly S, et al. Effect of widely used combinations of antiretroviral therapy on liver CYP3A4 activity in HIV-infected patients. Br J Clin Pharmacol. 2006;62:200-9

Bør unngås

Nimodipin C08C A06

Situasjonskriterium

Gjelder ved peroral bruk av nimodipin. Ved intravenøs bruk av nimodipin kan midlene kombineres.

Klinisk konsekvens

Økt konsentrasjon av nimodipin. Basert på data med andre dihydropyrinianaloger med tilsvarende grad av førstepassasjemetabolisme, (felodipin, nifedipin) må man forvente at konsentrasjonen kan øke til det femdobbelte eller mer ved bruk av peroral nimodipin samtidig med inntak av sterke hemmere av CYP3A4. Ved bruk av intravenøs nimodipin vil trolig interaksjonsgraden være langt mindre enn dette.

Interaksjonsmekanisme

Ritonavir hemmer metabolismen av nimodipin via CYP3A4.

Dosetilpasning

Kombinasjonen med peroralt nimodipin bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av nimodipin forsøksvis reduseres under nøye oppfølging av blodtrykk/puls. Ved bruk av intravenøst nimodipin er det rimelig å gi vanlig dose, men følge opp nøye med tanke på bivirkninger av nimodipin.

Legemiddelalternativer

Må vurderes på individuelt grunnlag.

Kildegrunnlag

Indirekte data

Kilder

SPC Nimotop

Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.

Bør unngås

Olaparib L01X K01

Bør unngås

Pazopanib L01E X03

Bør unngås

Posakonazol J02A C04

Klinisk konsekvens

Økt konsentrasjon av posakonazol. Basert på data fra studier med ketokonazol, kan en økning på 2-3 ganger forventes. Også økt konsentasjonen av ritonavir, men kanskje fremfor alt konsentrasjonen av de midlene som brukes sammen med ritonavir i faste kombinasjoner kan øke (rundt en fordobling av konsetrasjonen av paritaprevir, mindre økning for dasabuvir, ingen økning for ombitasvir er vist for ketokonazol).

Interaksjonsmekanisme

Ritonavir hemmer metabolismen av posakonazol via CYP3A4. Posakonazol kan øke konsentrasjonen av anti-HIV-midlene.

Dosetilpasning

Dosebehovet av posakonazol vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med ritonavir. Dosereduksjonen av anti-HIV-midlet vanskeliggjøres hvis det brukes faste kombinasjoner, siden økningen av konsentrasjonen av de ulike komponentene som inngår ikke nødvendigvis er like stor for alle. Derfor vil det være enklere å unngå kombinasjonen enn å dosejustere. Produsenten av preparatet Viekirax kontraindiserer samtidig bruk pga. uforutsigbar effekt.

Legemiddelalternativer

Må vurderes på individuelt grunnlag.

Kildegrunnlag

Indirekte data

Kilder

MacKenzie-Wood AR, et al. Itraconazole and HIV protease inhibitors: an important interaction. Med J Aust. 1999;170(1):46-7.

SPC Viekirax

Bør unngås

Pralsetinib L01E X23

Bør unngås

G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen

G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner

G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol

G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol

G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol

G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol

G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol

G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol

G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol

G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol

G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol

G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol

G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol

G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol

G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol

G03A A14 - Nomegestrol og østradiol

G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol

G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol

G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol

G03A A18 - Drospirenon og estetrol

G03A B - Progestogener og østrogener, sekvensmidler

G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol

G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol

G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol

G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol

G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol

G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol

G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol

G03A B08 - Dienogest og østradiol

G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol

G03C A01 - Etinyløstradiol

G03H B - Antiandrogener og østrogener

G03H B01 - Cyproteron og østrogen

Bør unngås

Ranolazin C01E B18

Bør unngås

Regorafenib L01E X05

Bør unngås

Ribosiklib L01E F02

Bør unngås

Klinisk konsekvens

Nedsatt konsentrasjon av ritonavir. Basert på data med andre kraftige induktorer av CYP3A4 må man regne med at konsentrasjonen av ritonavir kan synke med i størrelsesorden 30-40 %. Dermed risikerer man at konsentrasjonen vil synke også for anti-HIV-midler som gis samtidig med ritonavir. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen av ritonavir, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering. Ritonavir gir en økning i konsentrasjonen av rifabutin og aktiv metabolitt på henholdsvis 4 ganger og 35-40 ganger. Denne kombinasjonen er derfor i utgangspunktet kontraindisert.

Interaksjonsmekanisme

Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolismen av ritonavir via CYP3A4. Ritonavir hemmer metabolismen av rifabutin og aktiv metabolitt.

Dosetilpasning

Samtidig bruk av rifabutin kontraindisert i preparatomalen for Norvir. For detaljer, se preparatomtalen til Norvir og eventuelt også for kombinasjonspreparater med ritonavir.

Legemiddelalternativer

Må vurderes på individuelt grunnlag. For detaljer, se preparatomtalen til Norvir og eventuelt også for kombinasjonspreparater med ritonavir.

Kildegrunnlag

Indirekte data

Kilder

SPC Norvir

SPC Viekirax

Bør unngås

Rimegepant N02C D06

Bør unngås

Rivaroksaban B01A F01

Klinisk konsekvens

Økt konsentrasjon av rivaroksaban (2-3 ganger), økt risiko for bivirkninger (blødninger). Konsentrasjonsøkningen kan også være avhengig av hvilke anti-HIV-midler som brukes i tillegg til ritonavir. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for rivaroksaban.

Interaksjonsmekanisme

Ritonavir hemmer metabolismen av rivaroksaban via CYP3A4 og utpumpingen av rivaroksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.

Dosetilpasning

Kombinasjonen er kontraindisert ifølge preparatomtalen til rivaroksaban. Hvis man likevel velger å gi kombinasjonen kan det forventes av dosebehovet av rivaroksaban i gjennomsnitt vil være ca. 50-70 % lavere. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan en enda større dosereduksjon bli nødvendig. Interaksjonsgraden vil også kunne avhenge av hvilke andre anti-HIV-midler pasienten behandles med. Siden interaksjonsgraden vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging. Plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av rivaroksaban bør måles som støtte for doseringen.

Legemiddelalternativer

Kildegrunnlag

Interaksjonsstudier

Kilder

SPC Xarelto

Bør unngås

Rupatadin R06A X28

Bør unngås

Selumetinib L01E E04

Bør unngås

Sertindol N05A E03

Bør unngås

Sildenafil G04B E03

Bør unngås

Simeprevir J05A P05

Bør unngås

Sirolimus L04A H01

Bør unngås

Tadalafil G04B E08

Bør unngås

Takrolimus L04A D02

Bør unngås

Tepotinib L01E X21

Bør unngås

Tikagrelor B01A C24

Bør unngås

Tipranavir J05A E09

Bør unngås

Trabektedin L01C X01

Bør unngås

Trastuzumabemtansin L01F D03

Bør unngås

Triazolam N05C D05

Bør unngås

Vardenafil G04B E09

Bør unngås

Venetoklaks L01X X52

Bør unngås

Vinkaalkaloider og analoger L01C A

Bør unngås

Voklosporin L04A D03

Bør unngås

Vorikonazol J02A C03

Klinisk konsekvens

Mulig økt konsentrasjon av vorikonazol intialt, etter hvert nedsatt konsentrasjon av vorikonazol (fremfor alt ved kronisk behandling med høye doser ritonavir, der en mer enn 80 % reduksjon i vorikonazolkonsentrasjonen er beskrevet). Denne effekten er avhengig av pasientens genetiske status for CYP2C19 (se også under). Konsentrasjonen av de midlene som brukes sammen med ritonavir i faste kombinasjoner kan øke (rundt en fordobling av konsetrasjonen av paritaprevir, en mindre økning for dasabuvir, ingen økning for ombitasvir er vist for ketokonazol).

Interaksjonsmekanisme

Ritonavir hemmer metabolismen av vorikonazol via CYP3A4. Ved kronisk behandling vil metabolismen av vorikonazol induseres via andre CYP-enzymer, i hovedsak CYP2C19. Hos langsomme metabolisører via CYP2C19 vil det ikke oppstå noen enzyminduksjon, og hemmingen via CYP3A4 vil være den eneste interaksjonsmekanismen. Induksjonseffekten er i tillegg avhengig av ritonavirdosen. Vorikonazol kan føre til nedsatt metabolisme av anti-HIV-midlene.

Dosetilpasning

Dosebehovet av vorikonazol vil være endret i kombinasjon med ritonavir. Dosereduksjonen av anti-HIV-midlet vanskeliggjøres hvis det brukes faste kombinasjoner, siden økningen av konsentrasjonen av de ulike komponentene som inngår ikke vil være like stor for alle. Derfor vil det, hvis mulig, være enklere å unngå kombinasjonen enn å dosejustere. Produsenten av preparatet Viekirax kontraindiserer samtidig bruk pga. uforutsigbar effekt. Hvis kombinasjonen ritonavir + vorikonazol er helt nødvendig, vil det være en fordel å genotype pasienten med tanke på CYP2C19-status før oppstart med vorikonazol. Hos raske metabolisører via CYP2C19 (ca. 95 % i befolkningen) vil konsentrasjonen av vorikonazol synke, mens vorikonazolkonsentrasjonen vil kunne øke til inntil det flerdobbelte hos langsomme metabolisører via CYP2C19.

Legemiddelalternativer

Må vurderes på individuelt grunnlag.

Kildegrunnlag

Interaksjonsstudier

Kilder

Liu P, et al. Steady-state pharmacokinetic and safety profiles of voriconazole and ritonavir in healthy male subjects. Antimicrob Agents Chemother 2007;51(10):3617-26.

Mikus G, et al. Potent cytochrome P450 2C19 genotype-related interaction between voriconazole and the cytochrome P450 3A4 inhibitor ritonavir. Clin Pharmacol Ther 2006;80(2):126-35.

SPC Reyataz

SPC Viekirax

Forholdsregler bør tas

Abemasiklib L01E F03

Forholdsregler bør tas

Aksitinib L01E K01

Forholdsregler bør tas

Albendazol P02C A03

Forholdsregler bør tas

Alektinib L01E D03

Forholdsregler bør tas

Alfentanil N01A H02

Forholdsregler bør tas

Alprazolam N05B A12

Forholdsregler bør tas

Aprepitant A04A D12

Forholdsregler bør tas

Atogepant N02C D07

Forholdsregler bør tas

Avatrombopag B02B X08

Forholdsregler bør tas

Bedakvilin J04A K05

Forholdsregler bør tas

Boceprevir J05A P03

Forholdsregler bør tas

Brekspiprazol N05A X16

Forholdsregler bør tas

Brentuksimabvedotin L01F X05

Forholdsregler bør tas

Ceritinib L01E D02

Forholdsregler bør tas

Ciklesonid R03B A08

Situasjonskriterium

Ciklesonid kan gis ved behandling med Paxlovid for covid-19.

Klinisk konsekvens

Økt konsentrasjon av den aktive metabolitten til ciklesonid (3-4 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). Risiko for systemiske glukokortikoideffekter inklusive Cushings syndrom og binyrebarksuppresjon ved kombinert bruk i mer enn 2 uker kan ikke utelukkes.

Interaksjonsmekanisme

Ritonavir hemmer metabolismen av den aktive metabolitten til ciklesonid (desciklenosid) via CYP3A4.

Monitorering

Kombinasjonen kan gis ved behandling med Paxlovid i 5 dager mot covid-19. Ved langtidsbehandling med ritonavir: Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av ciklesonid inklusive systemiske glukokortikoideffekter, og en dosereduksjon kan eventuelt vurderes.

Legemiddelalternativer

Beklometason påvirkes ikke av CYP3A4-hemmere i klinisk signifikant grad og er et godt alternativ ved bruk til inhalasjon.

Kildegrunnlag

Interaksjonsstudier

Kilder

Carr TF et al. Treating Asthma in the Time of COVID. J Allergy Clin Immunol 2023.

SPC Alvesco

SPC Paxlovid

Saberi P et al. Inhaled corticosteroid use in HIV-positive individuals taking protease inhibitors: a review of pharmacokinetics, case reports and clinical management. HIV Med 2013; 14: 519-29.

Forholdsregler bør tas

Cinakalset H05B X01

Forholdsregler bør tas

Dabrafenib L01E C02

Forholdsregler bør tas

Daklatasvir J05A P07

Forholdsregler bør tas

Darolutamid L02B B06

Forholdsregler bør tas

Deksametason H02A B02

Forholdsregler bør tas

Delamanid J04A K06

Forholdsregler bør tas

Digoksin C01A A05

Forholdsregler bør tas

Diltiazem C08D B01

Forholdsregler bør tas

Docetaksel L01C D02

Forholdsregler bør tas

Doksazosin C02C A04

Forholdsregler bør tas

Ebastin R06A X22

Forholdsregler bør tas

Eliglustat A16A X10

Forholdsregler bør tas

Eltrombopag B02B X05

Forholdsregler bør tas

Enfortumabvedotin L01F X13

Forholdsregler bør tas

Erlotinib L01E B02

Forholdsregler bør tas

Eszopiklon N05C F04

Forholdsregler bør tas

Feksofenadin R06A X26

Forholdsregler bør tas

Fesoterodin G04B D11

Forholdsregler bør tas

Fostamatinib B02B X09

Forholdsregler bør tas

Futibatinib L01E N04

Forholdsregler bør tas

Gefitinib L01E B01

Forholdsregler bør tas

Gilteritinib L01E X13

Forholdsregler bør tas

Glasdegib L01X J03

Forholdsregler bør tas

Guanfacin C02A C02

Forholdsregler bør tas

Idelalisib L01E M01

Forholdsregler bør tas

Isavukonazol J02A C05

Forholdsregler bør tas

Ivakaftor R07A X02

Forholdsregler bør tas

Ivakaftor og lumakaftor R07A X30

Situasjonskriterium

Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med lumakaftor.

Klinisk konsekvens

Økt konsentrasjon av ivakaftor den første uken etter oppstart med lumakaftor/ivakaftor når pasienten allerede bruker ritonavir. Hvis behandling med ritonavir skal startes opp hos en pasient som allerede bruker lumakaftor/ivakaftor, vil det ikke bli noen signifikant økning i ivakaftorkonsentrasjonen. Nedsatt konsentrasjon av ritonavir (usikkert omfang).

Interaksjonsmekanisme

Ved oppstart med lumikaftor/ivakaftor hos en pasient som bruker en CYP3A4-hemmer, vil det ta en ukes tid før den enzminduserende effekten av lumikaftor opphever den hemmende effekten av CYP3A4-hemmeren.

Dosetilpasning

Ved oppstart av lumikaftor/ivakaftor hos en pasient som allerede bruker ritonavir bør dosen med lumifaktor/ivakaftor reduseres til en tablett daglig (hhv. 200 mg og 125 mg som døgndose hos voksne og barn over 12 år, og 100mg/125mg hos barn 6-11 år) den første behandlinguken. Deretter gis vanlig dose.

Monitorering

Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av ritonavir og dosen eventuelt justeres etter dette.

Kildegrunnlag

Indirekte data

Kilder

SPC Orkambi

Forholdsregler bør tas

Ivakaftor og tezakaftor R07A X31

Forholdsregler bør tas

Ivakaftor, tezakaftor og eleksakaftor R07A X32

Forholdsregler bør tas

Ivosidenib L01X X62

Forholdsregler bør tas

Kabazitaksel L01C D04

Forholdsregler bør tas

Kabergolin N04B C06

Forholdsregler bør tas

Kabozantinib L01E X07

Forholdsregler bør tas

Kapmatinib L01E X17

Forholdsregler bør tas

Krizotinib L01E D01

Forholdsregler bør tas

Kvizartinib L01E X11

Forholdsregler bør tas

Lamotrigin N03A X09

Forholdsregler bør tas

Lapatinib L01E H01

Forholdsregler bør tas

Larotrektinib L01E X12

Forholdsregler bør tas

Lorlatinib L01E D05

Forholdsregler bør tas

Macitentan C02K X04

Forholdsregler bør tas

Maravirok J05A X09

Forholdsregler bør tas

Situasjonskriterium

Gjelder bare når systemiske infeksjoner (infeksjoner utenfor tarmen) skal behandles. Ved behandling av ormeinfeksjoner lokalt i tarmen er det den lokale effekten som er viktig, og da har graden av systemisk metabolisme ingen betydning for effekten.

Klinisk konsekvens

Nedsatt konsentrasjon av mebendazol (40-50 %).

Interaksjonsmekanisme

Ritonavir øker metabolismen av mebendazol.

Dosetilpasning

Dosebehovet av mebendazol vil anslagsvis være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med ritonavir når systemiske infeksjoner skal behandles. Interaksjonsgrad vil variere mye og mebendazoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Siden det tar inntil en uke før induksjonseffekten antas bli betydelig, er det trolig ikke nødvendig med noen doseøkning av mebendazol ved korttidsbehandling med ritonavir mot covid-19.

Legemiddelalternativer

Må vurderes på individuelt grunnlag.

Kildegrunnlag

Indirekte data

Kilder

Corti N, Heck A, Rentsch K. Effect of ritonavir on the pharmacokinetics of the benzimidazoles albendazole and mebendazole: an interaction study in healthy volunteers. Eur J Clin Pharmacol 2009; 65: 999-1006.

Forholdsregler bør tas

Meflokin P01B C02

Forholdsregler bør tas

Midostaurin L01E X10

Klinisk konsekvens

I en studie på friske forspøkspersoner ble det funnet en økt konsentrasjon av midostaurin (ca. 10 ganger) og aktive metabolitter (3-4 ganger) ved samtidig bruk av den kraftige CYP3A4-hemmeren ketonozazol. Betydelig lavere påvirkning er vist hos pasienter med den i utgangspunktet like kraftige enzymhemmeren itrakonazol. Disse motstridende resultatene er overraskende og kan ikke forklares ut fra de resultatene som er presentert i preparatomtalen for midostaurin. I tilegg viste en klinisk studie på ca. 200 pasienter at konsentrasjonen av midostaurin kun økte med 40-50 % ved samtidig behandling med sterke CYP3A4-hemmere.

Interaksjonsmekanisme

Hemmet metabolisme av midostaurin via CYP3A4.

Dosetilpasning

De motstridende resultatene med ulike CYP3A4-hemmere medfører at det er ikke er mulig å gi noen klar anbefaling om dosereduksjon av midostaurin ved samtidig behandling med en slik hemmer. Med tanke på at den kliniske studien kun har vist en økning i midostaurinkonsentrasjonen på 40-50 %, er det ikke rimelig å anbefale dosereduksjon av midostaurin i utgangspunktet, men heller å følge opp pasienten med tanke på bivirkninger av midostaurin.

Kildegrunnlag

Indirekte data

Kilder

Ouatas T, Duval,V, Sinclair,K, et al. Concomitant use of midostaurin with strong CYP3A4 inhibitors: an analysis from the Ratify trial. In: Proceedings from the American Society of Hematology 59th Annual Meeting, Atlanta, Georgia, December 9 -12, 2017. Abstract 3814.

SPC Rydapt

Forholdsregler bør tas

Situasjonskriterium

Mometason kan gis ved behandling med Paxlovid for covid-19.

Klinisk konsekvens

Økt konsentrasjon av mometason (usikkert omfang), risiko for systemiske glukokortikoideffekter inklusive Cushings syndrom og binyrebarksuppresjon ved kombinert bruk i mer enn 2 uker kan ikke utelukkes.

Interaksjonsmekanisme

Ritonavir hemmer metabolismen av mometason via CYP3A4.

Monitorering

Kombinasjonen kan gis ved behandling med Paxlovid i 5 dager mot covid-19. Ved langtidsbehandling med ritonavir: Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av mometason inklusive systemiske glukokortikoideffekter, og en dosereduksjon kan eventuelt vurderes.

Legemiddelalternativer

Beklometason påvirkes ikke av CYP3A4-hemmere i klinisk signifikant grad og er et godt alternativ ved bruk til inhalasjon.

Kildegrunnlag

Kasusrapporter

Kilder

Carr TF et al. Treating Asthma in the Time of COVID. J Allergy Clin Immunol 2023.

SPC Paxlovid

Saberi P et al. Inhaled corticosteroid use in HIV-positive individuals taking protease inhibitors: a review of pharmacokinetics, case reports and clinical management. HIV Med 2013; 14: 519-29.

Forholdsregler bør tas

Lopinavir og ritonavir J05A R10

Nevirapin J05A G01

Forholdsregler bør tas

Nilotinib L01E A03

Forholdsregler bør tas

Olanzapin N05A H03

Forholdsregler bør tas

J05A E - Proteasehemmere

J05A E01 - Sakinavir

J05A E02 - Indinavir

J05A E03 - Ritonavir

J05A E04 - Nelfinavir

J05A E05 - Amprenavir

J05A E07 - Fosamprenavir

J05A E08 - Atazanavir

J05A E09 - Tipranavir

J05A E10 - Darunavir

J05A E16 - Ensitrelvir

J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir

J05A F - Nukleosid og nukleotid reverstranskriptase-hemmere

J05A F01 - Zidovudin

J05A F02 - Didanosin

J05A F03 - Zalcitabin

J05A F04 - Stavudin

J05A F05 - Lamivudin

J05A F06 - Abakavir

J05A F07 - Tenofovirdisoproksil

J05A F08 - Adefovirdipivoksil

J05A F09 - Emtricitabin

J05A F10 - Entekavir

J05A F11 - Telbivudin

J05A F12 - Klevudin

J05A F13 - Tenofoviralafenamid

J05A G - Ikke-nukleosid reverstranskriptasehemmere

J05A G01 - Nevirapin

J05A G02 - Delavirdin

J05A G03 - Efavirenz

J05A G04 - Etravirin

J05A G05 - Rilpivirin

J05A G06 - Doravirin

J05A R - Antivirale midler til behandling av HIV infeksjoner, kombinasjoner

J05A R01 - Zidovudin og lamivudin

J05A R02 - Lamivudin og abakavir

J05A R03 - Tenofovirdisoproksil og emtricitabin

J05A R04 - Zidovudin, lamivudin og abakavir

J05A R05 - Zidovudin, lamivudin og nevirapin

J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz

J05A R07 - Stavudin, lamivudin og nevirapin

J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin

J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat

J05A R10 - Lopinavir og ritonavir

J05A R11 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og efavirenz

J05A R12 - Lamivudin og tenofovirdisoproksil

J05A R13 - Lamivudin, abakavir og dolutegravir

J05A R14 - Darunavir og kobicistat

J05A R15 - Atazanavir og kobicistat

J05A R16 - Lamivudin og raltegravir

J05A R17 - Emtricitabin og tenofoviralafenamid

J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat

J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin

J05A R20 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og biktegravir

J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin

J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat

J05A R23 - Atazanavir og ritonavir

J05A R24 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og doravirin

J05A R25 - Lamivudin og dolutegravir

J05A R26 - Darunavir og ritonavir

J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir

J05A R28 - Stavudin og lamivudin

J05A X - Andre antivirale midler

J05A X01 - Moroksydin

J05A X02 - Lysosym

J05A X05 - Inosin pranobeks

J05A X06 - Plekonaril

J05A X07 - Enfuvirtid

J05A X09 - Maravirok

J05A X10 - Maribavir

J05A X13 - Umifenovir

J05A X17 - Enisamiumjodid

J05A X18 - Letermovir

J05A X19 - Tiloron

J05A X21 - Pentandioinsyreimidazolyletanamid

J05A X23 - Ibalizumab

J05A X24 - Tekovirimat

J05A X25 - Baloksavirmarboksil

J05A X26 - Amenamevir

J05A X27 - Favipiravir

J05A X28 - Bulevirtid

J05A X29 - Fostemsavir

J05A X31 - Lenakapavir

Orlistat A08A B01

Forholdsregler bør tas

Palbociklib L01E F01

Forholdsregler bør tas

Panobinostat L01X H03

Forholdsregler bør tas

Pemigatinib L01E N02

Forholdsregler bør tas

Polatuzumabvedotin L01F X14

Forholdsregler bør tas

Ponatinib L01E A05

Forholdsregler bør tas

Progestogener og østrogener i kombinasjoner G03F

Forholdsregler bør tas

Reboksetin N06A X18

Forholdsregler bør tas

Repaglinid A10B X02

Forholdsregler bør tas

Riociguat C02K X05

Forholdsregler bør tas

Situasjonskriterium

Merk informasjon under "Dosetilpasning"

Klinisk konsekvens

Økt konsentrasjon av rosuvastatin (gjennomsnittlig 1,5-2 ganger i interaksjonsstudier med ritonavir pluss lopinavir og 2-3 ganger i interaksjonsstudier med ritonavir pluss ombitasvir/paritaprevir/dasabuvir).

Interaksjonsmekanisme

Mest trolig hemmer paritaprevir og eventuelt også ritonavir opptak av rosuvastatin i leverceller via transportpumpen OATP1B1; eventuelt hemmes også BCRP.

Dosetilpasning

Dosen av rosuvastatin trenger ikke reduseres, bortsett fra ved kombinasjon med ritonavir pluss ombitasvir/paritaprevir/dasabuvir, da rosuvastatindosen i utgangspunktet trolig ikke bør være høyere enn 5 mg/d. Samme forholdsregel kan være fornuftig ved behandling med preparat som inneholder ritonavir ved covid-19.

Monitorering

Pasienten bør følges opp med tanke på kolesterolnivåer og eventuelle bivirkninger av rosuvastatin og dosen justeres etter dette.

Kildegrunnlag

Interaksjonsstudier

Kilder

Kiser JJ, et al. Drug/Drug interaction between lopinavir/ritonavir and rosuvastatin in healthy volunteers. J Acquir Immune Defic Syndr 2008;47(5):570-8. do

SPC Viekirax

van der Lee M, et al. Pharmacokinetics and pharmacodynamics of combined use of lopinavir/ritonavir and rosuvastatin in HIV-infected patients. Antivir Ther 2007;12(7):1127-32.

Forholdsregler bør tas

Ruksolitinib L01E J01

Forholdsregler bør tas

Sakinavir J05A E01

Forholdsregler bør tas

Selperkatinib L01E X22

Forholdsregler bør tas

Sonidegib L01X J02

Forholdsregler bør tas

Sunitinib L01E X01

Forholdsregler bør tas

Talazoparib L01X K04

Forholdsregler bør tas

Telaprevir J05A P02

Forholdsregler bør tas

Temsirolimus L01E G01

Forholdsregler bør tas

Thyreoideamidler H03A

Forholdsregler bør tas

Tofacitinib L04A F01

Forholdsregler bør tas

Tolterodin G04B D07

Forholdsregler bør tas

Tolvaptan C03X A01

Forholdsregler bør tas

Triamcinolon H02A B08

Forholdsregler bør tas

Upadacitinib L04A F03

Forholdsregler bør tas

Vamorolon H02A B18

Forholdsregler bør tas

Vinblastin L01C A01

Forholdsregler bør tas

Vinflunin L01C A05

Forholdsregler bør tas

Vinkristin L01C A02

Forholdsregler bør tas

Vinorelbin L01C A04

Forholdsregler bør tas

Vorapaksar B01A C26

Forholdsregler bør tas

Warfarin B01A A03

Klinisk konsekvens

Økt eller nesdatt konsentrasjon av warfarin, økt eller redusert INR (motstidendene data; vanligvis relativt små endringer). Effekten kan henge sammen med hvor lenge ritonavir er brukt, siden man på teoretisk grunnlag kan forvente en økning i konsentrasjonen initialt og eventuelt en induksjon senere. Induksjonseffekten kan også henge sammen med hvilken ritonavirdose som er brukt, siden høyere doser trolig gir en kraftigere induksjonseffekt. I noen rapporter har inntil en 2-3 ganger økning i warfarindosen vært nødvendig for å opprettholde terapeutisk INR.

Interaksjonsmekanisme

Initialt en hemming av CYP3A4, som står for metabolismen at den minst aktive warfarinenantiomeren. Senere eventuelt en induksjon av CYP2C9, som såt for metabolisemen av den mest aktive warfarinenantiomeren. Nettoeffekten av en samtidig hemming av CYP3A4 og en mulig induksjon av CYP2C9 ved langtidsbruk av kombinasjonen vil være uforutsigbar.

Monitorering

Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen justeres ut fra dette. Dette er spesielt viktig de første 2-3 ukene etter oppstart med ritonavir og de første 2-3 ukene etter avsluttet behandling med ritonavir. Ved oppstart med warfarin hos en pasient som allerede bruker ritonavir, kan dette skje på vanlig måte.

Legemiddelalternativer

Må vurderes på individuelt grunnlag.

Kildegrunnlag

Interaksjonsstudier og kasusrapporter

Kilder

Gatti G, Alessandrini A, Camera M et al. Influence of indinavir and ritonavir on warfarin anticoagulant activity. AIDS 1998; 12: 825–6.

Knoell KR, Young TM, Cousins ES. Potential interaction involving warfarin and ritonavir. Ann Pharmacother 1998; 32: 1299–302.

Newshan G, Tsang P. Ritonavir and warfarin interaction. AIDS 1999; 13: 1788–9.

SPC Norvir

SPC Viakirax

Forholdsregler bør tas

Xantinderivater R03D A

Forholdsregler bør tas

Zanubrutinib L01E L03

Forholdsregler bør tas

Zopiklon N05C F01

Ingen tiltak nødvendig

J05A E - Proteasehemmere

J05A E01 - Sakinavir

J05A E02 - Indinavir

J05A E03 - Ritonavir

J05A E04 - Nelfinavir

J05A E05 - Amprenavir

J05A E07 - Fosamprenavir

J05A E08 - Atazanavir

J05A E09 - Tipranavir

J05A E10 - Darunavir

J05A E16 - Ensitrelvir

J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir

J05A F - Nukleosid og nukleotid reverstranskriptase-hemmere

J05A F01 - Zidovudin

J05A F02 - Didanosin

J05A F03 - Zalcitabin

J05A F04 - Stavudin

J05A F05 - Lamivudin

J05A F06 - Abakavir

J05A F07 - Tenofovirdisoproksil

J05A F08 - Adefovirdipivoksil

J05A F09 - Emtricitabin

J05A F10 - Entekavir

J05A F11 - Telbivudin

J05A F12 - Klevudin

J05A F13 - Tenofoviralafenamid

J05A G - Ikke-nukleosid reverstranskriptasehemmere

J05A G01 - Nevirapin

J05A G02 - Delavirdin

J05A G03 - Efavirenz

J05A G04 - Etravirin

J05A G05 - Rilpivirin

J05A G06 - Doravirin

J05A R - Antivirale midler til behandling av HIV infeksjoner, kombinasjoner

J05A R01 - Zidovudin og lamivudin

J05A R02 - Lamivudin og abakavir

J05A R03 - Tenofovirdisoproksil og emtricitabin

J05A R04 - Zidovudin, lamivudin og abakavir

J05A R05 - Zidovudin, lamivudin og nevirapin

J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz

J05A R07 - Stavudin, lamivudin og nevirapin

J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin

J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat

J05A R10 - Lopinavir og ritonavir

J05A R11 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og efavirenz

J05A R12 - Lamivudin og tenofovirdisoproksil

J05A R13 - Lamivudin, abakavir og dolutegravir

J05A R14 - Darunavir og kobicistat

J05A R15 - Atazanavir og kobicistat

J05A R16 - Lamivudin og raltegravir

J05A R17 - Emtricitabin og tenofoviralafenamid

J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat

J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin

J05A R20 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og biktegravir

J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin

J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat

J05A R23 - Atazanavir og ritonavir

J05A R24 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og doravirin

J05A R25 - Lamivudin og dolutegravir

J05A R26 - Darunavir og ritonavir

J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir

J05A R28 - Stavudin og lamivudin

J05A X - Andre antivirale midler

J05A X01 - Moroksydin

J05A X02 - Lysosym

J05A X05 - Inosin pranobeks

J05A X06 - Plekonaril

J05A X07 - Enfuvirtid

J05A X09 - Maravirok

J05A X10 - Maribavir

J05A X13 - Umifenovir

J05A X17 - Enisamiumjodid

J05A X18 - Letermovir

J05A X19 - Tiloron

J05A X21 - Pentandioinsyreimidazolyletanamid

J05A X23 - Ibalizumab

J05A X24 - Tekovirimat

J05A X25 - Baloksavirmarboksil

J05A X26 - Amenamevir

J05A X27 - Favipiravir

J05A X28 - Bulevirtid

J05A X29 - Fostemsavir

J05A X31 - Lenakapavir

Andre hematologiske midler B06A X

Ingen tiltak nødvendig

Bilastin R06A X29

Ingen tiltak nødvendig

Bortezomib L01X G01

Ingen tiltak nødvendig

Loratadin R06A X13

Ingen tiltak nødvendig

Zolpidem N05C F02

Gå til interaksjonsanalyse

Se også Kontraindikasjoner. Samtidig bruk av legemidler som hovedsakelig metaboliseres av CYP3A, kan gi økte plasmakonsentrasjoner av det andre legemidlet og dermed øke eller forlenge dets effekt og bivirkninger (for ev. anbefaling om dosejustering, se respektive preparatomtale). Nukleoside/nukleotide revers transkriptasehemmere: Lopinavir/ritonavir induserer glukuronidering, og kan potensielt redusere zidovudin- og abakavir-plasmakonsentrasjoner. Tenofovirkonsentrasjonen kan øke med ca. 32%. Økningen kan fremkalle tenofovirassosierte bivirkninger, inkl. renale forstyrrelser. Ikke-nukleoside revers transkriptasehemmere: Efavirenz og nevirapin reduserer lopinavirkonsentrasjonen. Dosering av lopinavir/ritonavir bør økes til 500 mg/125 mg 2 ganger daglig ved samtidig bruk av efavirenz eller nevirapin. Lopinavir/ritonavir må ikke gis 1 gang daglig i kombinasjon med efavirenz eller nevirapin. Hiv CCR5-antagonist (maraviroc): Doseringen av maraviroc bør reduseres til 150 mg 2 ganger daglig ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir 400 mg/100 mg 2 ganger daglig. Andre hiv-proteasehemmere (fosamprenavir, tipranavir/ritonavir): Standarddoser av lopinavir/ritonavir reduserer amprenavirkonsentrasjonen. Kombinasjon med fosamprenavir er ikke anbefalt. Lopinavir/ritonavir må ikke gis 1 gang daglig i kombinasjon med fosamprenavir. Kombinasjon av lopinavir/ritonavir med tipranavir/ritonavir er ikke anbefalt. Analgetika (fentanyl): Nøye overvåkning av bivirkninger (særlig respiratorisk depresjon og sedasjon) anbefales ved samtidig bruk av fentanyl pga. høye plasmakonsentrasjoner av fentanyl grunnet CYP3A4-hemming. Antiarytmika (digoksin, biperidil, systemisk lidokain og kinidin): Konsentrasjonene kan øke. Forsiktighet må utvises og det anbefales å overvåke konsentrasjonene hvis mulig. Antibiotika (klaritromycin): Konsentrasjonen kan øke. Ved nedsatt nyrefunksjon bør dosereduksjon av klaritromycin vurderes. Forsiktighet bør utvises ved bruk av klaritromycin sammen med lopinavir/ritonavir ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Midler mot kreft og kinasehemmere: Konsentrasjonen av abemaciklib, afatinib, apalutamid, ceritinib, dasatinib, enkorafenib, fostamatinib, ibrutinib, nilotinib, vinkristin, vinblastin og venetoklaks kan øke pga. CYP3A-hemming. Det er mulighet for økt forekomst av bivirkninger. Nøye overvåkning av toleranse overfor disse cytostatika og kinasehemmere anbefales. For ev. anbefaling om dosejustering, se legemidlets preparatomtale. Samtidig bruk med abemaciklib og enkorafenib bør unngås. Overvåk bivirkninger relatert til abemaciklib. Ved samtidig bruk med enkorafenib, monitorer nøye mht. sikkerhet. Kombinasjon med CYP3A4-induktoren apalutamid kan gi redusert eksponering av lopinavir/ritonavir og tap av virologisk respons, og anbefales ikke. Antikoagulantia (warfarin, rivaroksaban, vorapaksar, dabigatraneteksilat, edoksaban): Konsentrasjonen av warfarin kan påvirkes begge veier. Det anbefales at INR overvåkes. Samtidig bruk av rivaroksaban eller vorapaksar sammen med lopinavir/ritonavir kan øke eksponeringen av rivaroksaban/vorapaksar, og dermed blødningsrisikoen. Rivaroksaban er ikke anbefalt hos pasienter som allerede bruker lopinavir/ritonavir. Samtidig bruk med vorapaksar er ikke anbefalt. Serumkonsentrasjonen av dabigatraneteksilat og edoksaban kan øke. Klinisk monitorering og/eller dosereduksjon av direktevirkende orale antikoagulantia (DOAK) bør vurderes ved samtidig bruk av DOAK som transporteres av P-gp, men ikke metaboliseres av CYP3A4, inkl. dabigatraneteksilat og edoksaban. Antiepileptika (fenobarbital, fenytoin, karbamazepin, lamotrigin og valproat): Fenytoin-, karbamazepin- og fenobarbitalnivåene bør overvåkes ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir. Det kan bli nødvendig å øke lopinavir/ritonavirdosen. Lopinavir/ritonavir må ikke gis 1 gang daglig i kombinasjon med fenytoin, karbamazepin og fenobarbital. Pasienter bør monitoreres nøye for en redusert effekt av valproat/valproinsyre ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og valproinsyre eller valproat. Oppstart eller seponering av behandling med lopinavir/ritonavir hos pasienter som allerede tar vedlikeholdsdose av lamotrigin: Lamotrigindosen må muligens økes ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir, eller reduseres dersom lopinavir/ritonavir seponeres. For å se om dosejustering av lamotrigin er nødvendig bør plasmakonsentrasjonen av lamotrigin monitoreres, spesielt før og i løpet av de 2 første ukene etter oppstart eller seponering av lopinavir/ritonavir. Pasienter som allerede bruker lopinavir/ritonavir og skal starte på lamotrigin: Dosejustering er ikke nødvendig om man følger den anbefalte doseopptrappingen til lamotrigin. Antidepressiver og anxiolytika (trazodon): Konsentrasjonen kan øke. Kombinasjonen bør brukes med forsiktighet og lavere trazodondose bør vurderes. Antimykotika (ketokonazol, itrakonazol og vorikonazol): Serumkonsentrasjonen av ketokonazol og itrakonazol kan øke. Vorikonazols konsentrasjon kan reduseres. Høye doser av ketokonazol og itrakonazol (>200 mg/dag) anbefales ikke. Samtidig bruk av vorikonazol og lavdose ritonavir (100 mg 2 ganger daglig) bør unngås, med mindre en nytte-/risikovurdering rettferdiggjør bruk av vorikonazol. Giktmidler (kolkisin): Samtidig bruk er kontraindisert ved nedsatt nyre-/leverfunksjon pga. en potensiell økning i alvorlige/livstruende kolkisinrelaterte reaksjoner som nevromuskulær toksisitet (inkl. rabdomyolyse). Dersom behandling med lopinavir/ritonavir er nødvendig, anbefales det en reduksjon i kolkisindosen eller et opphold i kolkisinbehandlingen hos pasienter med normal nyre- eller leverfunksjon. Antihistaminer (astemizol, terfenadin): Kontraindisert da risikoen for alvorlige arytmier kan øke. Antiinfektiver (fusidinsyre): Fusidinsyrekonsentrasjonen kan øke. Under bruk ved osteoartikulære infeksjoner der samtidig bruk er uunngåelig, er nøye klinisk monitorering mht. muskulære bivirkninger sterkt anbefalt. Kontraindisert ved dermatologiske indikasjoner. Antimykobakterielle midler: Bedakvilin: Bedakvilineksponering kan øke. Samtidig bruk bør unngås, pga. risiko for bivirkninger. Delamanid: Delamanideksponering kan øke. Dersom kombinasjon med delamanid er nødvendig anbefales hyppig EKG-overvåkning under hele behandlingsperioden, pga. risiko for forlenget QT_C-intervall. Rifabutin: Konsentrasjonen av rifabutin og dens aktive metabolitt kan øke. Rifabutindosen anbefales redusert til 150 mg 3 ganger/uke på faste dager. Økt overvåkning for rifabutinassosierte bivirkninger, inkl. nøytropeni og uveitt, anbefales. Ytterligere reduksjon til 150 mg 2 ganger/uke kan være nødvendig dersom 3 doser/uke ikke blir tolerert. 2 doser/uke gir ikke optimal eksponering for rifabutin og kan medføre risiko for rifamycinresistens og behandlingssvikt. Rifampicin: Samtidig bruk av rifampicin er ikke anbefalt da redusert lopinavirkonsentrasjon kan gi signifikant reduksjon i lopinavirs terapeutiske effekt. Antipsykotika: Kvetiapin: Kontraindisert da kvetiapinrelatert toksisitet kan øke. Benzodiazepiner (midazolam): Ved samtidig bruk kan konsentrasjonene til oralt midazolam øke 13 ganger og til parenteralt midazolam 4 ganger. Lopinavir/ritonavir skal ikke gis samtidig med oralt midazolam. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og parenteralt midazolam. Dersom lopinavir/ritonavir gis samtidig med parenteralt midazolam, bør dette gjøres på en intensivavdeling e.l., som sikrer grundig klinisk overvåkning og hensiktsmessig medisinsk behandling i tilfelle respirasjonshemming og/eller langvarig sedasjon. Dosejustering av midazolam bør vurderes, særlig hvis det gis mer enn en enkeltdose med midazolam. β₂-agonister, langtidsvirkende (salmeterol): Salmeterolkonsentrasjonen er forventet å øke. Samtidig bruk med salmeterol er ikke anbefalt pga. økt risiko for kardiovaskulære bivirkninger, inkl. QT-forlengelse, palpitasjoner og sinustakykardi. Kalsiumantagonister (felodipin, nifepidin og nikardipin): Serumkonsentrasjonene kan øke. Klinisk overvåkning av terapeutiske effekter og bivirkninger anbefales. Kortikosteroider: Deksametason: Lopinavirkonsentrasjonen kan reduseres. Klinisk overvåkning av antiviral effekt anbefales. Flutikasonpropionat: Flutikasonkonsentrasjonen øker og kortisolnivå reduseres betydelig. Det kan forventes større effekt når flutikasonpropionat inhaleres. Systemiske kortikosteroideffekter, inkl. Cushings syndrom og binyrehemming, er sett hos pasienter som har fått ritonavir og inhalert eller intranasalt administrert flutikasonpropionat. Dette kan også forekomme for andre kortikosteroider som metaboliseres via CYP3A. Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og slike glukokortikoider anbefales derfor ikke, så sant ikke ev. nytte oppveier risiko for systemiske kortikosteroideffekter. Reduksjon av glukokortikoiddosen bør vurderes, sammen med nøye overvåkning av lokale og systemiske effekter eller bytte til annet glukokortikoid som ikke er CYP3A4-substrat. Dersom glukokortikoid skal seponeres må dosen reduseres gradvis over lengre tid. Fosfodiesterasehemmere (avanafil, tadalafil, sildenafil og vardenafil): Samtidig bruk av tadalafil eller sildenafil, som er avhengig av CYP3A4-metabolisme, kan føre til hhv. 2 og 11 ganger økning av AUC. Behandling av lungearteriehypertensjon: Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og sildenafil er kontraindisert. Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og tadalafil anbefales ikke. Behandling av erektil dysfunksjon: Særlig forsiktighet må utvises når sildenafil eller tadalafil forskrives til pasienter som får lopinavir/ritonavir. Bivirkninger må også overvåkes ekstra nøye, inkl. hypotensjon, synkope, synsforandringer og langvarig ereksjon. Ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir skal sildenafildosen ikke overskride 25 mg pr. 48 timer, og tadalafildosen skal ikke overskride 10 mg pr. 72 timer. Samtidig bruk av vardenafil kan føre til 49 ganger økning av vardenafils AUC. Samtidig bruk av avanafil kan føre til 13 ganger økning av avanafils AUC. Samtidig bruk av vardenafil eller avanafil er kontraindisert. Direktevirkende antivirale midler mot hepatitt C (glekaprevir/pibrentasvir, sofosbuvir/velpatasvir/voksilaprevir): Samtidig bruk er ikke anbefalt. HCV-proteasehemmere (simeprevir): Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og simeprevir anbefales ikke. Urtepreparater (johannesurt (prikkperikum)): Lopinavirkonsentrasjonen kan reduseres ved samtidig bruk. Urtepreparater som inneholder johannesurt skal ikke kombineres med lopinavir/ritonavir. Dersom en pasient allerede bruker johannesurt, avsluttes bruken og virusnivå måles hvis mulig. Lopinavir- og ritonavirnivået kan øke når johannesurt seponeres. Lopinavir-/ritonavirdosen må ev. justeres. Induserende effekt kan vare i minst 2 uker etter seponering av johannesurt. Behandling med lopinavir/ritonavir kan derfor trygt startes 2 uker etter seponeringen. Immunsuppressiver (ciklosporin, sirolimus (rapamycin) og takrolimus): Konsentrasjonene kan øke. Hyppigere terapeutisk konsentrasjonsovervåkning anbefales inntil plasmakonsentrasjonene av disse legemidlene har stabilisert seg. Lipidsenkende midler (lovastatin, simvastatin, atorvastatin, rosuvastatin, fluvastatin og pravastatin): Konsentrasjonene av lovastatin og simvastatin forventes å øke. Kombinasjonen av lovastatin eller simvastatin og lopinavir/ritonavir er kontraindisert, da økt konsentrasjon av HMG-CoA-reduktasehemmere kan gi myopati, inkl. rabdomyolyse. Forventet konsentrasjonsøkning av atorvastatin og rosuvastatin. Kombinasjon av lopinavir/ritonavir og atorvastatin anbefales ikke. Dersom bruk av atorvastatin anses høyst nødvendig, bør lavest mulig atorvastatindose gis under grundig sikkerhetsovervåkning. Forsiktighet bør utvises og reduserte doser bør vurderes når lopinavir/ritonavir gis samtidig med rosuvastatin. Interaksjoner med pravastatin og fluvastatin forventes ikke. Dersom behandling med HMG-CoA-reduktasehemmer er indisert, anbefales fluvastatin eller pravastatin. Opioider (metadon): Lopinavir/ritonavir reduserer plasmakonsentrasjonen av metadon. Overvåkning av plasmakonsentrasjonen av metadon anbefales. Orale antikonseptiva (etinyløstradiol): Etinyløstradiolnivåene kan reduseres. Ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og antikonseptiva som inneholder etinyløstradiol (uansett prevensjonsformulering, f.eks. oral eller plaster) må andre prevensjonsmidler brukes i tillegg. Røykeavvenningsmidler (bupropion): Lopinavir/ritonavir reduserer bupropionkonsentrasjonen betydelig. Dersom samtidig bruk er vurdert uunngåelig, bør dette skje under nøye klinisk overvåkning av bupropioneffekten, uten å overskride anbefalt dose, tross observert induksjon. Thyreoideahormonerstatningsbehandling (TSH) inkl. levotyroksin: TSH bør monitoreres i minst en måned ved oppstart/seponering av lopinavir/ritonavir-behandlingen. Vasodilaterende legemidler (bosentan og riociguat): Samtidig bruk kan medføre redusert konsentrasjon av lopinavir/ritonavir og økt konsentrasjon av bosentan. Forsiktighet bør utvises. Effekt av hiv-behandlingen bør monitoreres nøye og pasienten bør observeres nøye mht. bosentantoksisitet, spesielt i løpet av den 1. uken med samtidig bruk. Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir med riociguat kan gi økt konsentrasjon av riociguat og anbefales ikke.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetLopinavir/ritonavir er evaluert hos >3000 kvinner under graviditet (hvorav >1000 under 1. trimester). Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Basert på data, er misdannelsesrisikoen lite sannsynlig hos mennesker. Når det er bestemt å bruke antiretrovirale legemidler til behandling av hiv-infeksjon hos gravide, for å redusere risikoen for hiv-overføring til den nyfødte, bør dyrestudier samt kliniske erfaringer hos gravide tas med i betraktning for å vurdere sikkerheten for fosteret. Lopinavir kan brukes under graviditet hvis det er klinisk nødvendig.

AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Lopinavir utskilles i melk hos rotte. For å unngå at spedbarnet smittes av hiv anbefales det at kvinner med hiv ikke ammer.

FertilitetIngen humane data. Dyrestudier viser ingen effekter på fertilitet.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Anemi, leukopeni, lymfadenopati, nøytropeni
Endokrine
Mindre vanlige	Hypogonadisme
Gastrointestinale
Svært vanlige	Diaré, kvalme
Vanlige	Abdominal distensjon, abdominalsmerter (øvre og nedre), dyspepsi, flatulens, gastroenteritt og kolitt, gastroøsofageal reflukssykdom, hemoroider, oppkast, pankreatitt
Mindre vanlige	Fekal inkontinens, forstoppelse, gastrointestinalblødning (inkl. gastrointestinalsår, duodenitt, gastritt og rektalblødning), munntørrhet, stomatitt og sår i munnen
Generelle
Vanlige	Fatigue (inkl. asteni)
Hjerte
Mindre vanlige	Aterosklerose så som hjerteinfarkt, AV-blokk, trikuspidalinsuffisiens
Hud
Vanlige	Dermatitt/utslett (inkl. eksem og seboreisk dermatitt), kløe, nattesvette, utslett (inkl. makulopapuløst)
Mindre vanlige	Alopesi, kapillaritt, vaskulitt
Sjeldne	Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom
Immunsystemet
Vanlige	Overfølsomhet (inkl. urtikaria og angioødem)
Mindre vanlige	Immunrekonstitusjonssyndrom
Infeksiøse
Svært vanlige	Øvre luftveisinfeksjon
Vanlige	Hudinfeksjoner (inkl. cellulitt, follikulitt og furunkler), nedre luftveisinfeksjon
Kar
Vanlige	Hypertensjon
Mindre vanlige	Dyp venetrombose
Kjønnsorganer/bryst
Vanlige	Amenoré, erektil dysfunksjon, menoragi, menstruasjonsforstyrrelse
Lever/galle
Vanlige	Hepatitt (inkl. økt ASAT, ALAT og GGT)
Mindre vanlige	Gulsott, hepatomegali, hyperbilirubinemi, kolangitt, leversteatose
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Muskel-skjelettsmerter (inkl. artralgi og ryggsmerter), muskellidelser (som muskelsvakhet og spasmer), myalgi
Mindre vanlige	Osteonekrose, rabdomyolyse
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine (inkl. migrene), insomni, nevropati (inkl. perifer nevropati), svimmelhet
Mindre vanlige	Ageusi, cerebrovaskulær hendelse, dysgeusi, krampeanfall, tremor
Nyre/urinveier
Mindre vanlige	Hematuri, nefritt, redusert kreatininclearance
Ukjent frekvens	Nyrestein
Psykiske
Vanlige	Angst
Mindre vanlige	Redusert libido, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Blodsukkerforstyrrelser (inkl. diabetes mellitus), hyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi, redusert appetitt, redusert vekt
Mindre vanlige	Økt appetitt, økt vekt
Øre
Mindre vanlige	Tinnitus, vertigo
Øye
Mindre vanlige	Synsforstyrrelse

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Diaré, kvalme
Infeksiøse	Øvre luftveisinfeksjon
Vanlige
Blod/lymfe	Anemi, leukopeni, lymfadenopati, nøytropeni
Gastrointestinale	Abdominal distensjon, abdominalsmerter (øvre og nedre), dyspepsi, flatulens, gastroenteritt og kolitt, gastroøsofageal reflukssykdom, hemoroider, oppkast, pankreatitt
Generelle	Fatigue (inkl. asteni)
Hud	Dermatitt/utslett (inkl. eksem og seboreisk dermatitt), kløe, nattesvette, utslett (inkl. makulopapuløst)
Immunsystemet	Overfølsomhet (inkl. urtikaria og angioødem)
Infeksiøse	Hudinfeksjoner (inkl. cellulitt, follikulitt og furunkler), nedre luftveisinfeksjon
Kar	Hypertensjon
Kjønnsorganer/bryst	Amenoré, erektil dysfunksjon, menoragi, menstruasjonsforstyrrelse
Lever/galle	Hepatitt (inkl. økt ASAT, ALAT og GGT)
Muskel-skjelettsystemet	Muskel-skjelettsmerter (inkl. artralgi og ryggsmerter), muskellidelser (som muskelsvakhet og spasmer), myalgi
Nevrologiske	Hodepine (inkl. migrene), insomni, nevropati (inkl. perifer nevropati), svimmelhet
Psykiske	Angst
Stoffskifte/ernæring	Blodsukkerforstyrrelser (inkl. diabetes mellitus), hyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi, redusert appetitt, redusert vekt
Mindre vanlige
Endokrine	Hypogonadisme
Gastrointestinale	Fekal inkontinens, forstoppelse, gastrointestinalblødning (inkl. gastrointestinalsår, duodenitt, gastritt og rektalblødning), munntørrhet, stomatitt og sår i munnen
Hjerte	Aterosklerose så som hjerteinfarkt, AV-blokk, trikuspidalinsuffisiens
Hud	Alopesi, kapillaritt, vaskulitt
Immunsystemet	Immunrekonstitusjonssyndrom
Kar	Dyp venetrombose
Lever/galle	Gulsott, hepatomegali, hyperbilirubinemi, kolangitt, leversteatose
Muskel-skjelettsystemet	Osteonekrose, rabdomyolyse
Nevrologiske	Ageusi, cerebrovaskulær hendelse, dysgeusi, krampeanfall, tremor
Nyre/urinveier	Hematuri, nefritt, redusert kreatininclearance
Psykiske	Redusert libido, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæring	Økt appetitt, økt vekt
Øre	Tinnitus, vertigo
Øye	Synsforstyrrelse
Sjeldne
Hud	Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom
Ukjent frekvens
Nyre/urinveier	Nyrestein

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

J05A E03

Ritonavir

J05A E03

Ritonavir

Toksisitet: Barn: <700 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 1,5 g/dag i 2 dager ga forbigående parestesier.

Klinikk og behandling: Se Proteasehemmere, J05A E

J05A E06

Lopinavir

J05A E06

Lopinavir

Toksisitet: Barn: <600 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk og behandling: Se Proteasehemmere, J05A E

SymptomerBegrenset erfaring. Overdoser med lopinavir/ritonavir mikstur er sett. Ved utilsiktede overdoser hos premature nyfødte er følgende sett: Komplett AV-blokk, kardiomyopati, melkesyreacidose, akutt nyresvikt.

BehandlingGenerelle tiltak inkl. overvåkning av vitale funksjoner og klinisk status. Dialyse kan fjerne alkohol og propylenglykol ved overdose av lopinavir/ritonavir mikstur.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeLopinavir hemmer hiv-1 og hiv-2-proteasen. Ritonavir er tilsatt som farmakokinetisk forsterker. Hemmingen av hiv-proteasen resulterer i dannelse av umoden, ikke-infeksiøst virus.

AbsorpsjonC_max nås etter ca. 4 timer.

Proteinbinding98-99%.

Halveringstid5-6 timer.

MetabolismeRitonavir hemmer metabolismen av lopinavir, og øker dermed plasmanivåene av lopinavir. Både lopinavir og ritonavir blir metabolisert via CYP3A.

UtskillelseCa. 83% i feces og 10% i urin. Av uendret lopinavir gjenfinnes 20% i feces og 2% i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Miksturen oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Ved bruk, hvis miksturen ikke oppbevares i kjøleskap, må den oppbevares ved høyst 25°C. Ubrukt innhold må kastes etter 42 dager (6 uker). Det anbefales å notere ned datoen miksturen ble tatt i bruk på pakken.

Pakninger, priser og refusjon

Kaletra, MIKSTUR, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon	Pris (kr)	R.gr.
80 mg/20 mg	2 × 60 ml 533444	H-resept	1 692,00	C

Kaletra, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon	Pris (kr)	R.gr.
100 mg/25 mg	60 stk. (boks) 424421	H-resept	1 223,30	C
200 mg/50 mg	120 stk. (boks) 424996	H-resept	4 061,90	C

SPC (preparatomtale)

Kaletra MIKSTUR, oppløsning 80 mg/20 mg

Kaletra TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg/25 mg

Kaletra TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg/50 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

09.11.2023

Sist endret: 09.01.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Kaletra

Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.

Kan forskrives på H-resept

Står ikke på WADAs dopingliste.

Gå til Legemiddelfoto

Indikasjoner

Dosering

Kaletra «AbbVie» tabletter, filmdrasjerte 100 mg​/​25 mg

Kaletra «AbbVie» tabletter, filmdrasjerte 200 mg​/​50 mg

Kontraindikasjoner

Forsiktighetsregler

Interaksjoner

Graviditet, amming og fertilitet

Bivirkninger

Overdosering​/​Forgiftning

Egenskaper og miljø

Oppbevaring og holdbarhet

Pakninger, priser og refusjon

SPC (preparatomtale)

Kaletra «AbbVie» tabletter, filmdrasjerte 100 mg/25 mg

Kaletra «AbbVie» tabletter, filmdrasjerte 200 mg/50 mg

Overdosering/Forgiftning