Forsiktighetsregler: 

Cystitt med mikro- eller makrohematuri er en vanlig og doseavhengig bivirkning som kan forebygges og/eller lindres med samtidig bruk av mesna. Dersom dette oppstår, på tross av tilførsel av mesna, skal behandlingen avbrytes til tilstanden er normalisert. Ved behandling med ifosfamid må adekvat væsketilførsel sikres, urinblæren må tømmes regelmessig og mesna gis profylaktisk. Fanconis syndrom er rapportert, fortrinnsvis hos barn tidligere behandlet med cisplatin. Nytten av fortsatt behandling med ifosfamid bør nøye veies mot risikoen for irreversible nyreskader. Pga. risiko for CNS-toksisitet ved ifosfamidbehandling, kreves det nøye observasjon av pasienten. Ved encefalopati skal behandlingen avbrytes og kun gjenopptas etter vurdering av behandlende onkolog. Pasienter med hjernemetastaser, cerebrale symptomer og/eller nedsatt nyrefunksjon bør holdes under nøye observasjon pga. økt risiko for CNS-toksisitet. En kraftig myelosuppresjon kan forventes hos pasienter tidligere behandlet med kjemoterapi og/eller strålebehandling, samt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Pasienter med nedsatt immunforsvar, f.eks. ved diabetes mellitus eller kronisk nedsatt lever- eller nyrefunksjon, må monitoreres. Individuell vurdering før bruk til pasienter som allerede har nedsatt lever- eller nyrefunksjon. For å redusere forekomst av stomatitt er det viktig med god oral hygiene. Kvalmestillende midler må gis tidlig nok for å redusere forekomst og alvorlighetsgrad av kvalme og brekninger. Særlig forsiktighet må utvises ved eksisterende hjertesykdom. Regelmessig kontroll av elektrolytter er nødvendig. Kardiotoksisk effekt av ifosfamid kan forsterkes hos pasienter som tidligere har fått strålebehandling av hjerteregionen og/eller fått antracykliner som adjuvans. Preparattypen medfører risiko for sekundær leukemi og sekundære tumorer hos behandlede pasienter. Ifosfamid har mutagent potensial og gentoksisk effekt. Før behandlingsstart skal menn informeres om muligheten for å lagre sæd. Menn må ikke forsøke å bli fedre hverken under behandlingen eller før tidligst 6 måneder etter avsluttet behandling. Koagulasjonsforstyrrelser, slik som tromboembolisme, disseminert intravasal koagulasjon (DIC) og hemolytisk-uremisk syndrom (HUS), kan induseres av underliggende sykdom, men sees også i økt utstrekning ved kjemoterapi som inkluderer ifosfamid. Cytotoksisk effekt av ifosfamid opptrer først etter aktivering i lever og det er liten risiko for vevsskade pga. feilaktig paravenøs administrering. Ved ekstravasjon anbefales det imidlertid at infusjonen stoppes umiddelbart, at ekstravasatet suges ut gjennom samme nål, skylles med natriumkloridoppløsning samt immobilisering av ekstremiteten. Behandlingskontroll: Blodbildet skal kontrolleres før hver behandlingssyklus og i intervallet mellom behandlingssyklusene. Ved forandringer i blodbildet skal blodprøver tas regelmessig, ev. daglig. Regelmessige urinanalyser anbefales. Urinsediment bør kontrolleres. Dette er spesielt viktig ved urinveisobstruksjon i anamnesen. Ved langtidsbehandling skal diurese og nyrefunksjon kontrolleres regelmessig. Pasienter med nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon før behandlingen, skal kontrolleres regelmessig. Ved behandling av barn bør nyrefunksjonen kontrolleres før-, under- og etter behandling. Glukosemetabolismen bør kontrolleres hos diabetikere. Regelmessig elektrolyttkontroll anbefales for pasienter med hjertesykdom i anamnesen.