INHALASJONSPULVER 200 μg/dose: Hver dose inneh.: Beklometasondipropionat
200 μg, laktosemonohydrat.
Indikasjoner:
Bronkialastma, når tilstanden ikke kan holdes
under kontroll av korttidsvirkende bronkolytika brukt ved behov.
Dosering:
Må brukes regelmessig for optimal behandlingseffekt.
Ved ufullstendig effekt eller ved behov for flere inhalasjoner enn
vanlig ved bruk av beta
2-agonister med kort virketid, bør
lege oppsøkes. Laveste effektive dose bør benyttes.
Voksne: Vanlig vedlikeholdsdose er 200-400 μg
2 ganger daglig. Hvis nødvendig kan dosen økes opp til 1,6 mg pr.
dag fordelt på 2-4 doser, og deretter reduseres når astmaen er stabilisert.
Administrering: Til inhalasjon, se pakningsvedlegg.
Munnen bør skylles etter hver inhalasjon pga. risiko for candidainfeksjon
i munn/svelg. Pasienten må inhalere hurtig og kraftig, og ikke puste
ut i apparatet.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Ikke til behandling av akutte anfall, men for
regelmessig profylaktisk behandling. Inhalasjonsbehandling kan i sjeldne
tilfeller forårsake bronkospasme etter dosering, og behandlingen må
da avbrytes umiddelbart og, hvis nødvendig, erstattes med annen behandling.
Ved akutt åndenød bør inhalert korttidsvirkende beta
2-agonist
benyttes. Lege bør kontaktes dersom tidligere effektiv dose av beta
2-agonist ikke lenger har samme effekt. Raskt økende bruk av
korttidsvirkende beta
2-agonist indikerer forverret astma
og risiko for alvorlige anfall. Behandlingsregimet bør da revurderes.
Dersom astmasymptomene ikke blir tilfredsstillende kontrollert med
maks. dose inhalasjonskortikosteroid, kan det være behov for kortvarig
behandling med systemiske kortikosteroider. I slike tilfeller opprettholdes
behandlingen med inhalasjonssteroid samtidig med systemisk behandling.
Forsiktighet bør utvises ved virale-, bakterielle- eller soppinfeksjoner
i øye, munn eller luftveier. Ved bakteriell luftveisinfeksjon kan
samtidig behandling med antibiotika være nødvendig. Ved tuberkulose
bør forsiktighet utvises og tilfredsstillende terapeutisk kontroll
er nødvendig før behandling igangsettes. Ved massiv slimsekresjon
i luftveiene kan kortidsbehandling med høye doser systemisk kortikosteroid
være nødvendig for å sikre effekten av inhalert beklometason. Inhalasjon
av sympatomimetika før steroid kan forbedre lungedistribusjonen av
steroid.
Overgang fra systemisk steroidbehandling: Pasienten bør følges nøye. Inhalasjonsbehandling gis i tillegg til
systemisk behandling når respirasjonsfunksjonen er rimelig stabil.
Etter ca. 1 uke seponeres systemisk behandling gradvis, ved først
å redusere daglig dose. Pasienter med binyrebarksuppresjon bør kontrolleres
regelmessig. Systemisk tilleggsbehandling, f.eks. ved stress, forverring
av astmaanfall, infeksjon og kirurgiske inngrep, kan være nødvendig.
Overgang fra systemisk behandling til inhalasjonsbehandling kan forverre
allergier. Enkelte kan føle seg uvel i ca. 2 uker ved reduksjon av
systemisk behandling, selv om respiratorisk funksjon er forbedret
eller lik. Disse oppfordres til å fortsette inhalasjonsbehandlingen.
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Etter systemisk langtidsbehandling er det påvist
redusert fødsels- og placentavekt. Risiko for binyrebarksuppresjon
hos nyfødte. Kortikosteroider er teratogene i dyreforsøk. Skal ikke
brukes ved graviditet med mindre fordelen oppveier en mulig risiko.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Bør ikke brukes under amming.
Bivirkninger:
Terapeutiske doser gir liten eller ingen systemisk effekt.
Systemiske bivirkninger kan forekomme, spesielt ved høye doser over
lengre perioder: Cushings syndrom, cushingoide symptomer, binyrebarksuppresjon,
veksthemming hos barn og ungdom, redusert bentetthet, katarakt, glaukom
og mer sjelden, ulike psykiske og atferdsrelaterte bivirkninger, inkl.
psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon
eller aggresjon (spesielt hos barn). Reduksjon av plasmakortisol er
i enkelte tilfeller rapportert ved doser >2 mg/dag.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Luftveier: Candidainfeksjon i munnhule, strupehode og svelg
(opptrer hos ca. 5% ved normaldosering), halsirritasjon, hoste, heshet.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Luftveier: Bronkospasme. Øvrige: Eosinofil pneumoni, subkapsulær
katarakt, allergisk reaksjon som anafylaktisk sjokk, urticaria, utslett,
angioødem.
Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent:
Psykiske: Psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser,
angst, depresjon, aggresjon, atferdsrelaterte endringer (først og
fremst hos barn).
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Høye inhalasjonsdoser over lengre tid kan føre til binyrebarksuppresjon.
I slike tilfeller overføres pasienten til oral steroidbehandling.
Ved stabilisert tilstand kan inhalasjonsbehandling med vanlig vedlikeholdsdose
gjenopptas.
Se Giftinformasjonens anbefalinger for beklometason: Gluokortikoider
H02A B.
Egenskaper:
Klassifisering: Kortikosteroid med høy lokal antiinflammatorisk
aktivitet.
Virkningsmekanisme:
Ukjent.
Absorpsjon:
Ca. 10-25% av tilført dose når lungene og absorberes
derfra, resten sitter igjen i øvre luftveier og munn og svelges.
Metabolisme:
Beklometasondipropionat metaboliseres til 17-beklometasonmonopropionat
og fritt beklometason.
Utskillelse:
Hovedsakelig i feces, i mindre grad i urin
(<10%).
Sist endret: 18.04.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
26.07.2011