Antibiotikum, andregenerasjons cefalosporin.

ATC-nr.: J01D C02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J01D C02
Cefuroksim
 
PNEC: 76 μg/liter
Salgsvekt: 149,72375 kg
Miljørisiko: Bruk av cefuroksim gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Cefuroksim har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Cefuroksim er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 28.03.2017) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE 250 mg, 750 mg og 1,5 g: Hvert hetteglass inneh.: Cefuroksimnatrium tilsv. cefuroksim 250 mg, resp. 750 mg og 1,5 g.


Indikasjoner

Voksne og barn, inkl. nyfødte (fra fødsel): Samfunnservervet pneumoni. Akutte eksaserbasjoner av kronisk bronkitt. Kompliserte urinveisinfeksjoner inkl. pyelonefritt. Bløtvevsinfeksjoner (som cellulitter, erysipelas og sårinfeksjoner). Intraabdominale infeksjoner. Profylakse mot infeksjon ved gastrointestinal (inkl. øsofageal), ortopedisk, kardiovaskulær og gynekologisk kirurgi (inkl. keisersnitt). Ved behandling og forebyggelse av infeksjoner der det er svært sannsynlig at anaerobe organismer skal bekjempes, bør cefuroxim administreres i tillegg til andre egnede antibakterielle legemidler. Offisiell veileder for riktig bruk av antibakterielle legemidler bør tas hensyn til.

Dosering

Voksne og barn ≥40 kg:

Indikasjon

 

Dosering

Samfunnservervet pneumoni og akutte eksaserbasjoner av kronisk bronkitt, bløtvevsinfeksjoner (som cellulitter, erysipelas og sårinfeksjoner), intraabdominale infeksjoner

 

750 mg hver 8. time (i.v. eller i.m.)

 

 

 

Kompliserte urinveisinfeksjoner inkl. pyelonefritt

 

1,5 g hver 8. time (i.v. eller i.m.)

 

 

 

Alvorlige infeksjoner

 

750 mg hver 6. time (i.v.) eller
1,5 g hver 8. time (i.v.)

 

 

 

Kirurgisk profylakse for gastrointestinal, gynekologisk kirurgi (inkl. keisersnitt) og ortopediske operasjoner

 

1,5 g ved induksjon av anestesi. Kan supplementeres med 2 doser på 750 mg (i.m.) etter hhv. 8 og 16 timer

 

 

 

Kirurgisk profylakse for kardivaskulære og øsofageale operasjoner

 

1,5 g ved induksjon av anestesi etterfulgt av 750 mg (i.m.) hver 8. time i ytterligere 24 timer

Barn <40 kg:

 

 

Spedbarn og barn >3 uker og <40 kg

 

Nyfødte og spedbarn ≤3 uker

Samfunnservervet pneumoni, kompliserte urinveisinfeksjoner inkl. pyelonefritt, bløtvevs-infeksjoner (som cellulitter, erysipelas og sårinfeksjoner), intraabdominale infeksjoner

 

30-100 mg/kg/dag (i.v.) som 3 eller 4 separate doser. 60 mg/kg/dag er passende for de fleste infeksjoner

 

30-100 mg/kg/dag (i.v.) som 2 eller 3 separate doser

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Har ingen innvirkning på farmakokinetikken. Nedsatt nyrefunksjon:

ClCR
(ml/minutt/1,73 m2)

T1/2
(timer)

Dose

>20

1,7-2,6

750 mg-1,5 g 3 ganger daglig

10-20

4,3-6,5

750 mg 2 ganger daglig

<10

14,8-22,3

750 mg 1 gang daglig

 

 

 

Pasienter i hemodialyse

3,75

Ytterligere 1 dose på 750 mg bør gis i.v./i.m. på slutten av hver dialyse. I tillegg til parenteral bruk kan cefuroksimnatrium blandes inn i peritoneal dialysevæske (vanligvis 250 mg/2 liter dialysevæske)

 

 

 

Pasienter med nyresvikt på kontinuerlig arteriovenøs hemodialyse (CAVH), eller high flux-hemofiltrasjon (HF) i intensivavdelinger

7,9-12,6 (CAVH)
1,6 (HF)

750 mg 2 ganger daglig. Følg doserings-anbefalinger for nedsatt nyrefunksjon ved low flux-hemofiltrasjon

Tilberedning/Håndtering: Tilsetningsvolum og konsentrasjoner når fraksjonerte doser er nødvendig:

Størrelse på
hetteglass

Administrerings-
vei

Legemiddel-
form

Mengde vann
til injeksjonsvæske
som skal tilsettes

Omtrentlig
cefuroksim-
konsentrasjon
(mg/ml)

250 mg

i.m.

suspensjon

1 ml

216

 

i.v. bolus eller infusjon

oppløsning

minimum 2 ml

116

 

 

 

 

 

750 mg

i.m.

suspensjon

3 ml

216

 

i.v. bolus eller infusjon

oppløsning

minimum 6 ml

116

 

 

 

 

 

1,5 g

i.m.

suspensjon

6 ml

216

 

i.v. bolus

oppløsning

minimum 15 ml

94

 

i.v. infusjon

oppløsning

15 ml1

94

1Rekonstituert oppløsning skal tilsettes 50 eller 100 ml egnet infusjonsvæske.For informasjon om blandbarhet, se pakningsvedlegget. Bør ikke gis i samme sprøyte som aminoglykosider. Bør ikke blandes med oppløsninger som har pH >7,5 (f.eks. natriumhydrogenkarbonat).
Administrering: Gis enten som i.v. injeksjon over 3-5 minutter direkte i vene, drypp/infusjon over 30-60 minutter eller dyp i.m. injeksjon. I.m. injeksjoner injiseres godt innenfor hoveddelen av en relativ stor muskel og ikke >750 mg på ett sted. For doser >1,5 g skal i.v. administrering benyttes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent overfølsomhet for cefalosporiner. Tidligere kjent overfølsomhet (f.eks. anafylaktisk reaksjon) for betalaktamer (penicilliner, monobaktamer og karbapenemer).

Forsiktighetsregler

Overfølsomhetsreaksjoner: Er rapportert (alvorlige og enkelte fatale). Ved alvorlige tilfeller av overfølsomhetsreaksjoner må behandlingen seponeres umiddelbart, og adekvate strakstiltak iverksettes. Før behandlingsstart bør det undersøkes om pasienten tidligere har opplevd alvorlige overfølsomhetsreaksjoner overfor cefuroxim, andre cefalosporiner eller betalaktamer. Forsiktighet bør utvises ved tidligere kjent overfølsomhet for betalaktamer. Samtidig bruk av potente diuretika eller aminoglykosider: Høye doser gis med forsiktighet ved samtidig bruk av potente diuretika, som furosemid eller aminoglykosider, da dette kan gi nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjon skal monitoreres hos eldre, og ved kjent preeksisterende nedsatt nyrefunksjon. Ikke-følsomme mikroorganismer: Bruk kan føre til økt vekst av Candida, samt andre ikke-følsomme mikroorganismer (f.eks. enterokokker og Clostridium difficile) ved vedvarende bruk, som kan nødvendiggjøre seponering. Mild til livstruende antibiotika-assosiert pseudomembranøs kolitt er rapportert. Diagnosen bør vurderes ved diaré under eller etter administrering. Seponering og spesifikk behandling av Clostridium difficile bør vurderes. Peristaltikkhemmende midler bør ikke gis. Intrakameral administrering og okulære sykdommer: Preparatet er ikke en egnet formulering til intrakameral bruk. Tilfeller av alvorlige okulære bivirkninger er rapportert som følge av ikke-godkjent intrakameral administrering istandgjort fra hetteglass godkjent for i.v./i.m. administrering. Disse reaksjonene inkluderte makulært ødem, retinalt ødem, netthinneavløsning, retinal toksisitet, nedsatt syn, nedsatt synsskarphet, tåkesyn, opasitet av hornhinnen og hornhinneødem. Intraabdominale infeksjoner: Uegnet for behandling av infeksjoner forårsaket av gramnegative ikke-fermenterende bakterier pga. cefuroksims aktivitetsspektrum. Interferens med diagnostiske tester: Behandling kan interferere med blodtypetesting, ved utvikling av positiv Coombs test. Svak interferens på tester basert på kobberreduksjon (Benedicts, Fehlings og Clinitest) er sett. Falske negative resultater kan forekomme ved ferricyanidtester, og det anbefales å bruke enten glukoseoksidase- eller heksokinasemetoder for å bestemme glukoseverdier i blod/plasma. Hjelpestoffer: 250 mg: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. hetteglass og er så godt som natriumfritt. 750 mg: Inneholder 42 mg natrium pr. hetteglass som tilsvarer 2,1% av anbefalt maks. daglig inntak av natrium på 2 g hos en voksen. 1,5 g: Inneholder 83 mg natrium pr. hetteglass som tilsvarer 4,15% av anbefalt maks. daglig inntak av natrium på 2 g for en voksen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01D C02
Kan påvirke tarmfloraen, noe som fører til lavere reabsorpsjon av østrogen og redusert effekt av kombinasjons-p-piller. Samtidig bruk av probenecid anbefales ikke (forlenger utskillelsen av cefuroksim). Høydosebehandling bør utføres med forsiktighet ved samtidig bruk av kraftigvirkende diuretika (f.eks. furosemid) eller mulige nefrotoksiske forbindelser (f.eks. aminoglykosider). Samtidig bruk med orale antikoagulantia kan føre til økt INR.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier har ikke vist reproduksjonstoksisitet. Bør kun forskrives dersom fordelene oppveier risikoen. Cefuroksim passerer placenta og oppnår terapeutiske nivåer i amnionvæske og navlestrengsblod.
Amming: Går over i morsmelk i små mengder. Ved terapeutiske doser forventes ingen bivirkninger, men risiko for diaré og soppinfeksjon i slimhinner kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Ingen data tilgjengelig. Reproduksjonsstudier hos dyr har ikke vist effekt på fertilitet.
Cefuroksim

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, eosinofili, redusert hemoglobinkonsentrasjon. Lever/galle: Forbigående leverenzymøkning. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet som kan inkl. smerte og tromboflebitt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni, positiv Coombs test. Gastrointestinale: Gastrointestinale forstyrrelser. Hud: Utslett, urticaria, pruritus. Lever/galle: Forbigående bilirubinøkning. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Trombocytopeni, hemolytisk anemi. Gastrointestinale: Pseudomembranøs kolitt. Hud: Erythema multiforme, toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, angionevrotisk ødem. Immunsystemet: Legemiddelindusert feber, interstitiell nefritt, anafylaksi, kutan vaskulitt. Infeksiøse: Overvekst av Candida/Clostridium difficile. Nyre/urinveier: Økning i serumkreatinin, økning i BUN (blod-urea-nitrogen), redusert kreatininclearance. Generelt: Cefalosporiner har en tendens til å bli absorbert til overflaten av membranen til røde blodceller og reagere med antistoffer mot legemidlet, som så gir en positiv Coombs test (som kan interferere med blodtypetesting) og svært sjeldent hemolytisk anemi. Forbigående, oftest reversibel, økning av leverenzymer eller bilirubin i serum er sett. Smerte ved i.m. injeksjonssted er mer sannsynlig ved høye doser, men er lite trolig grunn til seponering.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Kan medføre nevrologiske mén inkl. encefalopati, krampeanfall og koma. Symptomer kan forekomme hvis dosen ikke reduseres tilstrekkelig ved nedsatt nyrefunksjon. Serumnivå av cefuroksim kan reduseres ved hemodialyse eller peritoneal dialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For andre beta-laktamantibakterielle midler J01D

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Cefuroksim binder til penicillinbindende proteiner (PBP) og hemmer bakteriens celleveggsyntese, noe som fører til at bakteriecellen lyseres og dør. For resistensmekanisme, brytningspunkter og mikrobiell følsomhet, se SPC.
Absorpsjon: Ved i.m. injeksjon av 750 og 1000 mg (hos friske) er toppkonsentrasjoner i serum hhv. 27-35 µg/ml og 33-40 µg/ml. Cmax nås innen 30-60 minutter. Etter i.v. administrering av 750 og 1500 mg er serumkonsentrasjonene etter 15 minutter hhv. ca. 50 og 100 µg/ml. AUC og Cmax øker tilsynelatende lineært med økning i enkeltdoser i spekteret fra 250-1000 mg etter i.v. og i.m. administrering. Ingen akkumulering i serum etter gjentatt i.v. administrering av doser på 1500 mg hver 8. time (hos friske frivillige).
Proteinbinding: 33-50%.
Halveringstid: Ca. 70 minutter.
Utskillelse: Gjennom glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon. 85-90% gjenfinnes uforandret i urin innen 24 timer etter administrering. Mesteparten utskilles innen 6 timer. Gjennomsnittlig renal clearance etter i.m. eller i.v. administrering av 250-1000 mg varierer fra 114-170 ml/minutt/1,73 m2. For mer informasjon, se SPC.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C, beskyttet mot lys. Etter rekonstituering/fortynning: Ferdig oppløsning for i.m. og i.v. injeksjon er holdbar i 5 timer <25°C eller i 24 timer i kjøleskap (2-8°C). Oppløsningen til i.v. infusjon er holdbar i 24 timer <25°C eller i kjøleskap.

Sist endret: 11.04.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

21.01.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zinacef, PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
250 mg5 stk. (hettegl.)
058966
Blå resept
-
96,50CSPC_ICON
750 mg5 stk. (hettegl.)
116046
Blå resept
Byttegruppe
190,10CSPC_ICON
1,5 g5 stk. (hettegl.)
116004
Blå resept
Byttegruppe
344,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

cellulitt (infeksiøs bindevevsbetennelse): En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erysipelas (rosen): En akutt hudinfeksjon forårsaket av streptokokker. Sykdommen rammer først og fremst barn og eldre mennesker. Typiske symptomer er rødhet som raskt sprer seg og føles varmt ved berøring. Ansiktet er mest utsatt.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intraabdominal infeksjon: Infeksjon i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.