Angst

Hva er angst?

Angst er en naturlig reaksjon hos mennesker, og vi føler angst når vi plutselig blir stilt overfor en faretruende situasjon. Ved angsttilstander er angsten altfor sterk i forhold til den reelle faren, og man kan ikke kontrollere den. Derved reduserer sykdommen livskvaliteten, samt evnen til å klare daglige oppgaver i familien og på jobben. Angsttilstander bør derfor behandles.

Det er forskjellige angsttilstander:

  • Ved panikkangst kommer angsten som et lyn fra en klar himmel, og den er meget sterk.

  • Ved sosial fobi kommer angsten når du er sammen med andre mennesker. Du er redd for å dumme deg ut og gjøre en dårlig figur.

  • Ved generalisert angst er angsten konstant til stede, og du er bekymret og engstelig.

  • Ved agorafobi tør du ikke kjøre buss, gå alene på butikken eller lignende steder.

  • Ved enkeltfobi er du redd for bestemte ting, f.eks. edderkopper eller små, lukkede rom.

Hvordan forløper sykdommen?

Angsttilstander begynner som regel i ungdomsårene, men mange søker først hjelp når de er 20-40 år. Mange har angstsymptomer hele livet, men har gode perioder og dårlige perioder. Hvis man har en angstlidelse har man økt risiko for å få en depresjon eller utvikle alkoholmisbruk.

Hvem får sykdommen?

Risikoen for å få en angstsykdom på et eller annet tidspunkt er 20% for menn og 30% for kvinner. Det er høye tall som omfatter alle angstlidelser, fra de mildeste til de alvorligste. Eldre har lavere risiko enn yngre.

Hva er årsaken til angst?

Det er en viss genetisk (arvelig) tendens til angstlidelser, men de viktigste årsakene er psykologiske og sosiale forhold, særlig i oppveksten, men også senere i livet. Angsten blir ofte verre når man blir utsatt for ekstra belastninger, f.eks. sykdom i familien eller problemer på jobben.

Symptomer

Når man har angst er hele kroppen aktivert. Man får hjertebank, åndenød, prikking i fingrene, trykk i brystet og uro i magen. Psykisk opplever man et sterkt ubehag som kan stige til sterk panikk og angst for å bli sinnsyk eller dø. Derfor forsøker man å komme vekk fra alle situasjoner som utløser angsten. Fremover vil man søke å unngå slike situasjoner. Når angsten er gått over blir man bekymret og ergelig over at man ikke kunne kontrollere angsten. Noen mennesker med angstsymptomer tror at de har en alvorlig fysisk sykdom.

Undersøkelser

Gjennom samtaler kan legen stille en presis diagnose, som er viktig for å kunne gi den rette behandlingen. Legen foretar dessuten en helseundersøkelse for å utelukke fysiske sykdommer som kan vise seg som angst, f.eks. for høyt stoffskifte eller hjertesykdom. Det kan være nødvendig at man får tatt blodprøver og et elektrokardiogram av hjertet.

Behandling

For mange er informasjon og rådgivning om hvordan de skal kunne håndtere de situasjonene som fremkaller angst tilstrekkelig.

Andre kan hjelpes med angstdempende medisin eller psykoterapi (samtale- og atferdsterapi). De to behandlingsformene kan ofte med fordel kombineres.


Medisinsk behandling:

Det er flere typer angstdempende medisin. De virker på forskjellige måter, og legen velger medisin utifra den angstlidelsen du har. De fleste med angstlidelser oppnår god virkning med legemidler som brukes mot depresjon, og disse legemidlene er i dag førstevalg til behandling av angst.

Sist revidert: 24.04.2019



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.