Methotrexate Orion

Orion


Immunsuppressivt middel, folsyreanalog.

L04A X03 (Metotreksat)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 25 mg/ml: 1 ml inneh.: Metotreksat 25 mg, natriumklorid, natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Aktiv revmatoid artritt hos voksne. Polyartikulære former for alvorlig, aktiv, juvenil, idiopatisk artritt (JIA), når respons på NSAID ikke er tilstrekkelig. Alvorlig vedvarende invalidiserende psoriasis, som ikke gir tilstrekkelig respons på andre former av behandling f.eks. fototerapi, PUVA og retinoider, samt alvorlig psoriasisartritt hos voksne.

Dosering

Merk: Ved revmatisk sykdom eller hudsykdom skal metotreksat kun tas 1 gang pr. uke. Feildosering kan gi alvorlige bivirkninger, inkl. dødsfall. Bør kun forskrives av lege med kjennskap til preparatets forskjellige egenskaper og virkningsmekanisme. Folsyre- eller folinsyretilskudd kan vurderes iht. gjeldende retningslinjer.
Voksne med revmatoid artritt: Startdose: 7,5 mg 1 gang i uken, administrert s.c./i.m. Avhengig av individuell sykdomsaktivitet og toleranse, kan startdosen økes gradvis med 2,5 mg pr. uke. Ukentlig dose på 25 mg bør ikke overskrides. Doser >20 mg/uke kan være forbundet med signifikant økt toksisitet, spesielt benmargssuppresjon. Behandlingsrespons forventes etter ca. 4‑8 uker. Ved oppnådd terapeutisk resultat bør dosen reduseres gradvis til lavest mulig effektiv vedlikeholdsdose.
Barn og ungdom <16 år med polyartikulære former for juvenil idiopatisk artritt: Anbefalt dose: 10‑15 mg/m2 kroppsoverflate (BSA) pr. uke. I behandlingsrefraktære tilfeller kan ukentlig dose økes til inntil 20 mg/m2 BSA pr. uke. Hyppigere kontroller er indisert hvis dosen økes. Pasienter bør alltid henvises til en revmatologisk enhet med erfaring fra behandling av barn/ungdom.
Psoriasis vulgaris og psoriasisartritt: Anbefalt testdose: 5‑10 mg gitt parenteralt 1 uke før behandlingsstart, for å påvise idiosynkratiske bivirkninger. Anbefalt startdose: 7,5 mg 1 gang i uken, administrert s.c./i.m. Dosen bør økes gradvis, men maks. ukentlig dose bør ikke overskride 25 mg. Doser >20 mg pr. uke kan være forbundet med betydelig økt toksisitet, spesielt benmargssuppresjon. Behandlingsrespons forventes etter ca. 2-6 uker. Ved oppnådd terapeutisk resultat bør dosen reduseres gradvis til lavest mulig effektiv vedlikeholdsdose. Dosen økes ved behov, men ukentlig dose bør ikke overskride 25 mg. I spesielle tilfeller kan høyere dose være klinisk berettiget, men bør ikke overskride ukentlig dose på 30 mg, pga. betydelig økt toksisitet.
Ved bytte fra oral til parenteral administrering: Dosereduksjon kan være nødvendig pga. varierende biotilgjengelighet etter oral administrering.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Brukes med stor forsiktighet, eller ikke i det hele tatt, ved signifikant aktiv eller tidligere leversykdom, spesielt pga. alkoholforbruk. Kontraindisert ved bilirubin >5 mg/dl (85,5 µmol/liter). Nedsatt nyrefunksjon: Brukes med særlig forsiktighet, og kun lave doser bør benyttes. Dosen bør justeres som følger:

Kreatininclearance (ml/minutt)

Dose

>50

100%

20‑50

50%

<20

Skal ikke brukes

Barn <3 år: Ikke anbefalt pga. utilstrekkelige data vedrørende sikkerhet og effekt. Eldre: Dosereduksjon bør vurderes pga. nedsatt lever‑ og nyrefunksjon, samt lavere folatreserver. Pasienter med et 3. distribusjonsområde (pleuraeffusjoner, ascites): T1/2 kan forlenges med 4 ganger, pasienten skal derfor overvåkes nøye mtp. toksisitet. Dosereduksjon eller seponering kan være nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget for bruksanvisning. Kun til engangsbruk. Gravide, de som planlegger å bli gravide, og ammende skal ikke håndtere metotreksat.
Administrering: Injiseres s.c. eller i.m., se pakningsvedlegget. Hud- og slimhinnekontakt skal unngås. Administrering bør rutinemessig utføres av helsepersonell. Dersom klinisk tilstand tilsier det, kan legen i spesielle tilfeller delegere administrering til pasienten. Legen må da gi nøyaktige instruksjoner. Pasienten skal informeres nøye om administrering 1 gang i uken på en fast ukedag.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <20 ml/minutt) eller leverfunksjon. Alkoholmisbruk. Eksisterende bloddyskrasi, f.eks. benmargssuppresjon, leukopeni, trombocytopeni eller signifikant anemi. Alvorlig, akutt eller kronisk infeksjon, f.eks. tuberkulose og hiv. Stomatitt, sår i munnhulen og kjent aktivt sår i mage/tarm. Graviditet, amming. Samtidig vaksinering med levende vaksiner.

Forsiktighetsregler

Pasienten skal informeres grundig om at behandlingen skal administreres 1 gang i uken, ikke hver dag, og at feil bruk kan gi alvorlige og fatale bivirkninger. Pasienten skal overvåkes nøye slik at tegn på ev. toksiske effekter eller bivirkninger kan oppdages og vurderes uten forsinkelse. Streng overvåkning ved foregående strålebehandling (spesielt bekken), funksjonell svekkelse av hematopoetisk system, nedsatt allmenntilstand, høy alder og hos svært unge barn. Behandlingen bør kun initieres og overvåkes av lege med kunnskap og erfaring med antimetabolittbehandling. Pga. mulige alvorlige og fatale toksiske reaksjoner, skal legen informere pasienten grundig om risiko ved bruk, anbefalte forholdsregler vedrørende sikkerhet, om å umiddelbart varsle lege ved symptomer på overdosering og at slike symptomer må overvåkes (inkl. regelmessige laboratorieprøver). Graviditet skal utelukkes med sikkerhet før administrering. Anbefalte undersøkelser/sikkerhetstiltak før igangsetting eller gjenopptagelse av behandling etter en hvileperiode: Fullstendig blodcelletelling med differensialtelling, blodplatetelling, kontroll av leverenzymer, bilirubin, serumalbumin, brystrøntgen og lever- og nyrefunksjonstester. Ved klinisk indikasjon bør tuberkulose og hepatitt utelukkes. Anbefalte undersøkelser/sikkerhetstiltak under behandling (minst 1 gang pr. måned første 6 måneder, deretter hver 3. måned; økt hyppighet av kontroller bør vurderes når dosen økes): Munn/hals: Undersøkelse av munn og hals for slimhinneforandringer. Blodcelletelling: Fullstendig blodcelletelling med differensialtelling og blodplatetelling. Hematopoetisk suppresjon kan oppstå plutselig og ved tilsynelatende sikre doser. Betydelig nedgang i antall hvite blodceller/blodplater indikerer umiddelbar seponering og egnet støttende behandling. Pasienten skal oppfordres til å rapportere alle tegn/symptomer som kan tyde på infeksjon. Pasienter som samtidig får hematotoksiske legemidler (f.eks. leflunomid) bør overvåkes nøye med blodcelletelling og blodplatetelling. Leverfunksjonstester: Spesiell forsiktighet bør utvises ved levertoksisitet. Behandling bør ikke igangsettes, eller bør seponeres, hvis unormale leverfunksjonstester/unormal leverbiopsi foreligger/utvikles under behandling. Slike unormale tilstander bør normaliseres innen 2 uker. Deretter kan behandling gjenopptas. Ingen data støtter bruk av leverbiopsi for overvåkning av levertoksisitet ved revmatologiske indikasjoner. For psoriasispasienter er behov for leverbiopsi før og under behandling kontroversielt. Vurdering bør skille mellom pasienter uten og med risikofaktorer (f.eks. tidligere høyt alkoholforbruk, vedvarende forhøyet leverenzymnivå, tidligere leversykdom, arvelig leversykdom i familien, diabetes mellitus, fedme, tidligere eksponering for levertoksiske legemidler/kjemikalier og langtidsbehandling eller kumulative doser ≥1,5 g). Forbigående økte transaminaser (2-3 ganger øvre grense i normalområdet) er sett med hyppighet på 13‑20%. Ved vedvarende forhøyet leverenzymnivå bør dosereduksjon/seponering vurderes. Samtidig bruk av andre levertoksiske legemidler bør unngås med mindre det er strengt nødvendig. Bruk av alkohol bør unngås/minimeres. Nøyere overvåkning av leverenzymer bør utføres ved samtidig bruk av andre levertoksiske eller hematotoksiske legemidler (f.eks. leflunomid). Nyrefunksjon: Nyrefunksjonen bør overvåkes vha. nyrefunksjonstester og urinanalyse. Da metotreksat primært elimineres via nyrene kan økt serumkonsentrasjon forventes ved nedsatt nyrefunksjon, noe som kan gi alvorlige bivirkninger. Ved nedsatt nyrefunksjon bør dosen reduseres. Behandling med middels/høye doser bør ikke igangsettes hvis pH i urin er <7. Alkalisering av urin må testes med gjentatt pH-overvåkning (pH ≥6,8) i minst 24 timer etter behandlingsstart. Kontraindisert ved alvorlig nyresvikt. Ved potensielt nedsatt nyrefunksjon (f.eks. hos eldre) bør kontroller utføres hyppigere, særlig ved samtidig bruk av legemidler som påvirker eliminasjonen av metotreksat, som gir nyreskade (f.eks. NSAID) eller som kan redusere blodcelledannelsen. Dehydrering kan intensivere toksisiteten. Respirasjonssystemet: Legen bør spørre pasienten om han/hun opplever redusert lungekapasitet og/eller lungesymptomer, og ev. ta lungefunksjonstester. Akutt eller kronisk interstitiell pneumonitt, ofte med eosinofili i blodet, kan forekomme, inkl. dødsfall. Pasienten bør undersøkes for symptomer som dyspné, hoste (spesielt ikke-produktiv tørrhoste), brystsmerter og feber ved hvert oppfølgingsbesøk. Pasienten bør informeres om risiko for pneumonitt, og rådes til å kontakte lege umiddelbart ved utvikling av vedvarende hoste/dyspné. Ved revmatologisk og relatert indikasjon er det sett pulmonal alveolær blødning, som kan være relatert til vaskulitt og annen komorbiditet. Ved mistanke om dette skal undersøkelser vurderes utført umiddelbart. Seponering bør utføres ved lungesymptomer, og grundig undersøkelse (inkl. brystrøntgen) bør gjennomføres for å utelukke infeksjon. Ved mistenkt metotreksatindusert lungesykdom bør behandling med kortikosteroider igangsettes, og metotreksat bør ikke gjenopptas. Lungesymptomer krever rask diagnostisering og seponering. Metotreksatindusert lungesykdom (f.eks. pneumonitt) kan oppstå akutt og når som helst under behandlingen, er ikke alltid fullstendig reversibel, og er sett ved alle doser. Vaksinasjon og øvrige forsiktighetsregler: Vaksineringsrespons kan svekkes og resultat av immunologiske tester kan påvirkes. Spesiell forsiktighet bør utvises ved inaktiv, kronisk infeksjon (f.eks. herpes zoster, tuberkulose, hepatitt B eller C) pga. mulig aktivering, samt ved ortopedisk kirurgi pga. stor infeksjonsfare. Samtidig vaksinering med levende vaksiner skal unngås. Maligne lymfomer kan oppstå ved lave doser, og i slike tilfeller skal behandlingen seponeres. Ved mangel på spontan lymfomregresjon er oppstart av cellegiftbehandling nødvendig. Samtidig bruk av folatantagonister, f.eks. trimetoprim/sulfametoksazol, kan i sjeldne tilfeller gi akutt megaloblastisk pancytopeni. Metotreksateliminasjon er nedsatt hos pasienter med et 3. distribusjonsområde (ascites, pleuraeffusjoner), og nøye overvåkning for toksisitet og dosereduksjon/seponering er nødvendig. Pleuraeffusjoner og ascites bør dreneres før igangsetting av behandling. Diaré, ulcerøs stomatitt og andre tilstander som fører til dehydrering og økt toksisitet kan gjøre seponering nødvendig inntil symptomene har forsvunnet, hvis ikke kan blødende enteritt og dødsfall forårsaket av intestinal perforasjon forekomme. Ved hematemese, svartfarget eller blodig avføring skal behandlingen avbrytes. Økt virkestoffnivå bør identifiseres innen 48 timer, ellers kan toksisiteten være irreversibel. Ved akutt toksisitet kan folinsyre være nødvendig. Ved revmatoid artritt eller psoriasis kan folsyre-/folinsyretilskudd redusere toksisitet og symptomer. Da folsyre kan maskere vitamin B12-mangel, anbefales kontroll av vitamin B12-nivå før tilskudd av folsyre, spesielt hos voksne >50 år. Dermatitt forårsaket av strålebehandling samt solbrenthet kan komme tilbake under behandling (recall-reaksjon). Psoriasislesjoner kan forverres ved UV-stråling og samtidig bruk av metotreksat. Alvorlige og fatale dermatologiske reaksjoner, inkl. Lyells syndrom eller Stevens-Johnsons syndrom er sett. Encefalopati/leukoencefalopati er sett hos onkologiske pasienter som får metotreksat, og kan ikke utelukkes ved ikke‑onkologiske indikasjoner. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten/moderat påvirkning. CNS-symptomer, f.eks. fatigue og svimmelhet, kan forekomme.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Andre levertoksiske (inkl. retinoider og leflunomid) eller hematotoksiske legemidler bør ikke brukes samtidig. Hvis dette ikke kan unngås anbefales nøye overvåkning for tegn og symptomer på hhv. levertoksisitet (inkl. leverenzymer) og hematotoksisitet (inkl. blodcelletall og blodplater). Ytterligere hematotoksiske legemidler gir økt risiko for alvorlige hematotoksiske effekter. Leflunomid gir økt risiko for pancytopeni. Ved samtidig bruk av legemidler med mulige benmargsbivirkninger, bør ekstra oppmerksomhet rettes mot mulig uttalt nedsatt bloddannelse. Megaloblastisk pancytopeni er sett ved samtidig bruk av folatantagonister. Alkohol bør unngås/begrenses. Samtidig bruk av legemidler som forårsaker folatmangel kan gi økt metotreksattoksisitet. Spesiell forsiktighet utvises ved underliggende folsyremangel. Anestetika basert på nitrogenoksid forsterker metotreksateffekten på folsyremetabolismen, og kan gi svært uforutsigbar myelosuppresjon og stomatitt. Dette kan reduseres ved administrering av kalsiumfolinat. Kombinasjon med sulfasalazin kan gi økt metotreksateffekt og dermed flere bivirkninger pga. hemmet folsyresyntese via sulfasalazin, men dette er kun sett i sjeldne tilfeller. Vitaminpreparater eller andre produkter med folsyre, folinsyre eller derivater av disse, kan redusere effekten av metotreksat. Ciklosporin kan gi økt metotreksateffekt og toksisitet med risiko for utstrakt immunsuppresjon og lymfoproliferasjon. Probenecid, svake organiske syrer (inkl. loop-diuretika) og pyrazoler kan nedsette eliminering av metotreksat og gi økt hematotoksisitet. Metotreksat er plasmaproteinbundet, og legemidler som orale hypoglykemika, tiaziddiuretika, sulfonamider, fenytoin, barbiturater, beroligende midler, perorale antikonsepsjonsmidler, amidopyridinderivater, doksorubicin, p-aminobenzosyre, visse antibiotika som penicillin, tetrasykliner og kloramfenikol reduserer bindingen og kan gi økt toksisitet. Mulig økt toksisitet ved kombinasjon av lave metotreksatdoser og NSAID eller salisylater. NSAID kan gi nyreskade. Samtidig bruk av levetiracetam reduserer metotreksatclearance og gir potensielt toksisk metotreksatkonsentrasjon i blod. Blodkonsentrasjonene av metotreksat og levetiracetam bør overvåkes nøye. Samtidig bruk av protonpumpehemmere kan gi interaksjon. Samtidig bruk med omeprazol har ført til forsinket eliminasjon av metotreksat via nyrene. Sammen med pantoprazol er det i ett tilfelle sett hemmet eliminasjon fra nyrene av 7‑hydroksymetotreksatmetabolitten med myalgi og skjelvinger. Penicilliner, glykopeptider, sulfonamider, ciprofloksacin og cefalotin kan redusere renal clearance, slik at økt serumkonsentrasjon av metotreksat, og hematologisk og gastrointestinal toksisitet, kan forekomme. Bruk av prokarbazin under høydosebehandling med metotreksat øker risikoen for nedsatt nyrefunksjon. Forsinket metotreksatclearance bør tas i betraktning ved kombinasjon med andre cytotoksiske legemidler. Samtidig bruk av enzyminduserende antikonvulsiva kan gi redusert metotreksateksponering og terapeutisk effekt. Dosejustering av metotreksat og overvåkning av serumkonsentrasjon bør vurderes. Kolestyramin kan øke ikke-renal metotreksateliminasjon ved forstyrrelse av enterohepatisk sirkulasjon. Dersom kombinasjonen ikke kan unngås, bør dosene av kolestyramin og metotreksat gis separat så langt det er mulig. Orale antibiotika som tetrasykliner, kloramfenikol og ikke-absorberbare bredspektrede antibiotika kan påvirke enterohepatisk sirkulasjon ved å hemme tarmfloraen eller undertrykke bakteriell metabolisme. Metotreksat øker plasmanivået av merkaptopurin; kombinasjon kan derfor kreve dosejustering. Samtidig bruk med 5-FU gir økt t1/2 for 5-FU, og overvåkning for toksisitet av 5-FU og dosejustering vurderes ved behov. Samtidig strålebehandling kan øke risikoen for bløtvevs- og osteonekrose. Metotreksat kan redusere teofyllinclearance. Teofyllinnivået skal derfor overvåkes ved samtidig bruk. Høyt inntak av koffein- eller teofyllinholdig drikke bør unngås.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Teratogent. Forårsaker embryotoksisitet, abort og føtale misdannelser. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, spesielt i 1. trimester. Fosterdød, spontanabort og/eller medfødte misdannelser er sett. Svangerskap skal utelukkes med sikkerhet hos fertile kvinner før behandlingsstart. Kvinner skal ikke bli gravide under behandling. Kjønnsmodne kvinner og menn skal bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 6 måneder etter avsluttet behandling. Ved graviditet i denne perioden bør medisinsk rådgivning gis mht. risiko for mulige skadelige effekter på barnet. Ultralyd bør utføres for å bekrefte normal fosterutvikling.
Amming: Kontraindisert. Utskilles i morsmelk. Kan forårsake toksisitet hos spedbarn. Amming skal derfor avsluttes før behandling igangsettes.
Fertilitet: Kan være gentoksisk, gi nedsatt fertilitet, oligospermi, menstruasjonsforstyrrelser og amenoré under behandling og kort tid etter seponering. Reproduksjonseffekter bør diskuteres med fertile pasienter. Før behandlingsstart bør kvinner som ønsker å bli gravide søke genetisk rådgivning og menn bør vurdere sædkonservering.

Bivirkninger

Mest relevant er hemming av hematopoetisk system og gastrointestinal sykdom. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Stomatitt, dyspepsi, kvalme, manglende appetitt, abdominalsmerter. Lever/galle: Økt ASAT, ALAT, alkalisk fosfatase, bilirubin. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, anemi, trombopeni. Gastrointestinale: Munnsår, diaré. Hud: Eksantem, erytem, pruritus. Luftveier: Pneumoni, interstitiell alveolitt/pneumonitt ofte forbundet med eosinofili. Symptomer som antyder interstitiell pneumonitt; tørr, ikke-produktiv hoste, kortpustethet og feber. Nevrologiske: Hodepine, fatigue, døsighet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Pancytopeni. Gastrointestinale: Sår, blødninger, enteritt, oppkast, pankreatitt. Hud: Fotosensibilisering, hårtap, økt antall revmatiske noduler, herpes zoster, vaskulitt, herpetiforme utbrudd i huden, urticaria. Kjønnsorganer/bryst: Betennelse og sårdannelse i vagina. Lever/galle: Cirrhose, fibrose og fettnedbrytning i lever, redusert serumalbumin. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, osteoporose. Nevrologiske: Svimmelhet. Nyre/urinveier: Betennelse og sårdannelse i urinblæren, nedsatt nyrefunksjon, vannlatingsforstyrrelser. Psykiske: Depresjon, forvirring. Stoffskifte/ernæring: Diabetes mellitus. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Gingivitt. Hjerte/kar: Perikarditt, perikardeffusjon, perikardial tamponade, hypotensjon, tromboemboliske hendelser. Hud: Økt pigmentering, akne, ekkymose, petekkier, allergisk vaskulitt. Immunsystemet: Allergisk reaksjon, anafylaktisk sjokk. Infeksiøse: Infeksjon (inkl. reaktivering av inaktiv kronisk infeksjon), sepsis, Pneumocystis jiroveci-pneumoni. Lever/galle: Akutt hepatitt. Luftveier: Lungefibrose, kortpustethet, bronkialastma, pleuraeffusjon. Muskel-skjelettsystemet: Stressfraktur. Nyre/urinveier: Nyresvikt, oliguri, anuri, elektrolyttforstyrrelser. Psykiske: Humørsvingninger. Øye: Synsforstyrrelser, konjunktivitt. Øvrige: Feber, infeksjon, svekket sårtilheling, hypogammaglobulinemi. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Agranulocytose, alvorlig benmargssuppresjon. Gastrointestinale: Hematemese, hematoré, toksisk megakolon. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom), økt pigmentering i negler, akutt paronyki, furunkulose, telangiektasi. Kjønnsorganer/bryst: Nedsatt libido, impotens, gynekomasti, oligospermi, menstruasjonsforstyrrelser, vaginal utflod. Lever/galle: Leversvikt. Nevrologiske: Smerter, muskelasteni eller parestesi i ekstremiteter, smaksendringer (metallsmak), krampeanfall, meningisme, akutt aseptisk meningitt, paralyse. Svulster/cyster: Enkelttilfeller av lymfomer, som i flere tilfeller gikk tilbake etter seponering, er sett. Nylig studie kan ikke fastslå at metotreksatbehandling gir økt forekomst av lymfomer. Øye: Nedsatt syn, retinopati. Øvrige: Lokal skade (steril verkebyll, lipodystrofi) på injeksjonsstedet etter s.c./i.m. administrering. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Eosinofili. Hud: Hidrosadenitt, erythema multiforme, onykolyse. Psoriasislesjoner kan forverres ved samtidig UV-behandling. Strålingsdermatitt og solbrenthet kan komme tilbake. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, immunsuppresjon. Luftveier: Epistakse, pulmonal alveolær blødning. Nevrologiske: Encefalopati/leukoencefalopati. Nyre/urinveier: Proteinuri. Øvrige: Frysninger, asteni.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Toksisitet påvirker primært hematopoetisk system.
Behandling: Kalsiumfolinat. Ved utilsiktet overdosering skal kalsiumfolinat i en tilsvarende/høyere dose enn overdosen gis i.v./i.m. innen 1 time. Doseringen fortsettes til serumnivået av metotreksat er <10‑7 mol/liter. Ved alvorlig overdosering kan hydrering og urinalkalisering være nødvendig for å forhindre utfelling i nyretubuli. Hemodialyse/peritonealdialyse gir ikke økt eliminasjon av metotreksat. Effektiv fjerning er sett ved akutt, intermitterende hemodialyse ved bruk av high flux-dialysator.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Kompetitiv hemming av dihydrofolatreduktase, og hemmer dermed DNA- og RNA-syntesen. Det er ikke klarlagt om effekt ved behandling av psoriasis, psoriasisartritt og revmatoid artritt skyldes antiinflammatorisk/immunsuppressiv virkning, eller i hvilken grad en metotreksatindusert økning i ekstracellulær adenosinkonsentrasjon ved betennelsesstedet bidrar til effektene.
Absorpsjon: Biotilgjengelighet ved s.c., i.v., og i.m. injeksjon kan sammenlignes og er ca. 100%.
Proteinbinding: Ca. 50%.
Fordeling: Høye konsentrasjoner av polyglutamater i lever, nyrer og spesielt i milt, der det kan lagres i uker/måneder. Ved lave doser går metotreksat over i vevsvæske i minimale mengder.
Halveringstid: Ca. 6-7 timer, men varierer betydelig (3-17 timer). Kan forlenges til 4 ganger normal lengde hos pasienter med et 3. distribusjonsområde (pleuraeffusjon, ascites).
Metabolisme: Ca. 10% i lever.
Utskillelse: Primært i uendret form via glomerulær filtrasjon og aktiv utskillelse i proksimale tubuli. Ca. 5-20% metotreksat og 1-5% 7-hydroksymetotreksat utskilles via gallen. Uttalt enterohepatisk sirkulasjon. Ved nedsatt nyrefunksjon forsinkes eliminasjonen signifikant. Ukjent om eliminasjonen reduseres ved nedsatt leverfunksjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C, og i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Methotrexate Orion, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
25 mg/ml7,5 mg (ferdigfylt sprøyte)
154190
Blå resept
-
128,50C
10 mg (ferdigfylt sprøyte)
590221
Blå resept
-
140,30C
15 mg (ferdigfylt sprøyte)
096159
Blå resept
-
149,90C
20 mg (ferdigfylt sprøyte)
106291
Blå resept
-
163,60C
25 mg (ferdigfylt sprøyte)
593019
Blå resept
-
174,20C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 11.04.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.12.2018