Les pakningsvedlegg

Les avsnitt

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Ceftriaxon MIP 1 g pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning

Ceftriaxon MIP 2 g pulver til infusjonsvæske, oppløsning

ceftriakson (som ceftriaksonnatrium)

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege, apotek eller sykepleier.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Ceftriaxon MIP er og hva det brukes mot.
  2. Hva du må vite før du bruker Ceftriaxon MIP.
  3. Hvordan du bruker Ceftriaxon MIP
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Ceftriaxon MIP
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnitt

1. Hva Ceftriaxon MIP er og hva det brukes mot.
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Ceftriaxon MIP er et antibiotikum som gis til voksne og barn (inkludert nyfødte babyer). Det virker ved å drepe bakterier som forårsaker infeksjoner. Det tilhører en gruppe legemidler som kalles cefalosporiner.
Ceftriaxon MIP brukes til behandling av infeksjoner i:
  • hjernen (meningitt).
  • lungene.
  • mellomøret.
  • magen og bukveggen (peritonitt).
  • urinveiene og nyrene.
  • ben og ledd.
  • hud eller bløtvev.
  • blodet.
  • hjertet.
Det kan gis:
  • til å behandle enkelte seksuelt overførte infeksjoner (gonoré og syfilis).
  • til å behandle pasienter med lavt tall på hvite blodceller (nøytropeni) som har feber på grunn av bakteriell infeksjon.
  • til å behandle infeksjoner hos voksne med kronisk bronkitt.
  • til å behandle Lyme-sykdom (forårsaket av flått-bitt) hos voksne og barn inkludert nyfødte babyer fra 15 dagers alder.
  • til å forhindre infeksjoner under operasjoner.
 

Les avsnitt

2. Hva du må vite før du bruker Ceftriaxon MIP.
Du må ikke få Ceftriaxon MIP dersom du:
  • er allergisk overfor ceftriakson eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)..
  • har hatt en plutselig eller alvorlig allergisk reaksjon overfor penicillin eller liknende antibiotika (som cefalosporiner, carbapenemer eller monobaktamer). Symptomene inkluderer hevelser i halsen eller ansiktet som kan føre til at det blir vanskelig å puste eller svelge, plutselige hevelser i hender, føtter og ankler og alvorlig utslett som utvikles raskt.
  • er allergisk overfor lidokain (lokalbedøvingsmiddel) og du skal få Ceftriaxon MIP som skal injiseres i en muskel.
Ceftriaxon MIP må ikke gis til babyer dersom:
  • babyen er prematur.
  • babyen er nyfødt (opptil 28 dager gammel) og har visse blodproblemer eller gulsott (gulning av huden eller i det hvite i øyet) eller behov for kalsiumholdige injeksjoner eller infusjoner.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek eller sykepleier før du får Ceftriaxon MIP dersom du:
  • nylig har fått eller snart skal få kalsiumholdige legemidler.
  • nylig har hatt diaré etter å ha fått antibiotika. Har hatt problemer med magen, spesielt kolitt (tykktarmbetennelse).
  • har lever- eller nyreproblemer.
  • har gallestein eller nyrestein.
  • har andre sykdommer, som hemolytisk anemi (for få røde blodlegemer, som kan gi deg blekgul hud og gjøre deg slapp eller andpusten).
  • går på en diett med lavt natriuminnhold.
Hvis det er behov for blod- eller urinprøve
Dersom du får Ceftriaxon MIP over lengre tid, kan det bli behov for regelmessige blodprøver. Ceftriaxon MIP kan virke inn på resultatene av urinprøver for sukker og en blodprøve som kalles Coombs prøve. Dersom du skal ta prøver:
  • Gjør den som tar prøven oppmerksom på at du har fått Ceftriaxon MIP.
Barn
Rådfør deg med lege eller apotek eller sykepleier før barnet ditt får Ceftriaxon MIP dersom:
  • Han/hun nylig har fått eller skal få et kalsiumholdig legemiddel som injeksjon i en blodåre.
Andre legemidler og Ceftriaxon MIP.
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Gjør legen eller apoteket spesielt oppmerksom på dersom du bruker en av følgende legemidler:
  • antibiotikum som kalles aminoglykosid.
  • antibiotikum som kalles kloramfenikol (brukes til behandling av infeksjoner, særlig i øynene).
Graviditet, amming og fertilitet
Rådfør deg med lege før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Legen vil overveie fordelen ved å behandle deg med Ceftriaxon MIP i forhold til risikoen for babyen.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Ceftriaxon MIP kan forårsake svimmelhet. Du må ikke kjøre bil eller bruke verktøy eller maskiner hvis du føler deg svimmel. Snakk med legen din hvis du opplever slike symptomer.
 

Les avsnitt

3. Hvordan du bruker Ceftriaxon MIP
Ceftriaxon MIP blir vanligvis gitt av en lege eller sykepleier. Det kan gis som drypp (intravenøs infusjon) eller som injeksjon direkte inn i en blodåre eller en muskel. Ceftriaxin MIP blir tilberedt av legen, farmasøyten eller sykepleieren, og vil ikke blandes med eller bli gitt deg samtidig med kalsiumholdige injeksjoner.
Vanlig dose
Legen din vil bestemme den korrekte dosen med Ceftriaxon MIP for deg. Dosen er avhengig av alvorlighetsgrad og type infeksjon; om du bruker andre antibiotika; din vekt og alder; hvor bra nyrene dine og leveren din fungerer. Hvor mange dager eller uker du får Ceftriaxon MIP avhenger av hva slags infeksjon du har.
Voksne, eldre personer og barn over 12 år med en kroppsvekt på minst 50 kg:
  • 1 til 2 g en gang daglig avhengig av alvorlighetsgrad og type infeksjon. Hvis du har en alvorlig infeksjon, vil legen gi deg en høyere dose (inntil 4 g en gang daglig). Hvis din dagsdose er høyere enn 2 g, kan du få den som en enkeltdose en gang daglig eller som to separate doser.
Nyfødte babyer, spedbarn og barn fra 15 dager til 12 år med en kroppsvekt under 50 kg:
  • 50-80 mg Ceftriaxon MIP for hver kilo av barnets kroppsvekt en gang daglig avhengig av alvorlighetsgrad og type infeksjon. Hvis du har en alvorlig infeksjon, vil legen din gi deg en høyere dose, inntil 100 mg for hver kg av din kroppsvekt, maksimalt 4 g en gang daglig. Hvis din dagsdose er høyere enn 2 g, kan du få den som en enkeltdose en gang daglig eller som to separate doser.
  • Barn med en kroppsvekt på minst 50 kg skal få den vanlige dosen for voksne.
Nyfødte spedbarn (0 til 14 dager)
  • 20-50 mg Ceftriaxon MIP for hver kg av barnets kroppsvekt en gang daglig avhengig av alvorlighetsgrad og type infeksjon.
  • Den maksimale dagsdosen skal ikke være mer enn 50 mg for hver kg av babyens vekt.
Personer med lever- og nyreproblemer
Det er mulig at du får en annen dose enn den vanlige dosen. Legen din vil avgjøre hvor mye Ceftriaxon MIP du trenger, og vil kontrollere deg nøye avhengig av lever- og nyresykdommens alvorlighetsgrad.
Dersom du har fått for mye Ceftriaxon MIP
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Dersom dosen av Ceftriaxon MIP er glemt
Hvis du går glipp av en injeksjon, skal du få den så snart som mulig. Men hvis det nesten er tid for neste injeksjon, skal du hoppe over den glemte injeksjonen. Det skal ikke gis en dobbelt dose (to injeksjoner samtidig) som erstatning for en glemt dose.
Dersom du avbryter behandling med Ceftriaxon MIP
Du må ikke slutte å bruke Ceftriaxon MIP med mindre legen din har sagt det. Spør lege eller sykepleier dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnitt

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Følgende bivirkninger kan opptre med dette legemidlet:
Alvorlige allergiske reaksjoner (ikke kjent, frekvens kan ikke anslås ut fra tilgjengelige data)
Kontakt lege straks hvis du får en alvorlig allergisk reaksjon.
Tegn kan inkludere:
  • Plutselig hevelse i ansikt, hals, lepper eller munn. Dette kan gjøre det vanskelig å puste eller svelge.
  • Plutselige hevelser i hender, føtter og ankler.
Alvorlig hudutslett (ikke kjent, frekvens kan ikke anslås ut fra tilgjengelige data)
Kontakt lege straks hvis du får alvorlig hudutslett.
  • Tegn kan inkludere alvorlig utslett som utvikles fort, med blemmer eller avflaking av huden og mulige blemmer i munnen.
Andre mulige bivirkninger:
Vanlige (kan opptre hos inntil 1 av 10 personer)
  • Endringer i blodbildet: endringer i antall hvite blodceller (som reduksjon av leukocytter og økning av eosinofiler) og blodplater (reduksjon av trombocytter).
  • Løs avføring eller diaré.
  • Forandringer i resultatene av blodprøver for leverfunksjoner.
  • Utslett.
Mindre vanlige (kan opptre hos inntil 1 av 100 personer)
  • Soppinfeksjoner (f.eks. trøske).
  • En nedgang i antall hvite blodceller (granulocytopeni).
  • Reduksjon i antall røde blodlegemer (anemi).
  • Problemer med måten blodet ditt levrer seg. Tegn kan inkludere at du lett får blåmerker, og smerter og opphovning i ledd.
  • Hodepine.
  • Svimmelhet.
  • Kvalme eller oppkast.
  • Pruritus (kløe)
  • Smerter eller en brennende følelse langs blodåren der Ceftriaxon MIP ble gitt. Smerter der injeksjonen ble gitt.
  • Høy temperatur (feber).
  • Unormal nyrefunksjonsprøve (økning av kreatinin i blodet).
Sjeldne (kan opptre hos inntil 1 av 1000 personer)
  • Tykktarmbetennelse. Tegn inkluderer diaré, vanligvis med blod og slim, magesmerter og feber.
  • Pustevansker (bronkospasme).
  • Utslett med blemmer (elveblest) som kan dekke store deler av kroppen, med kløe og opphovning
  • Blod eller sukker i urinen.
  • Ødem (væskeansamling).
  • Skjelving.
Ikke kjent (frekvens kan ikke anslås ut fra tilgjengelige data)
  • En sekundær infeksjon som kanskje ikke responderer på det antibiotikumet som ble foreskrevet tidligere.
  • En form for anemi der røde blodlegemer ødelegges (hemolytisk anemi).
  • Alvorlig reduksjon i antall hvite blodceller (agranulocytose).
  • Kramper.
  • Vertigo (svimmelhet).
  • Betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt). Tegn inkluderer sterke smerter i magen som sprer seg til ryggen.
  • Slimhinnebetennelse i munnen (stomatitt).
  • Betennelse på tungen (glossitt). Tegn inkluderer opphovning i tungen som blir rød og sår.
  • Problemer med galleblæren, som kan forårsake smerter, kvalme og oppkast.
  • En neurologisk lidelse som kan opptre hos nyfødte med alvorlig gulsott (kernicterus).
  • Nyreproblemer forårsaket av utfelling av ceftriakson-kalsium. Det kan være smerter ved vannlating eller lav urinproduksjon.
  • Falsk positivt resultat i en Coombs prøve (en prøve for noen blodproblemer).
  • Falsk positivt resultat for galaktosemi (en unormal opphopning av galaktosesukker).
  • Ceftriaxon MIP kan interferere med noen typer blodglukoseprøver – sjekk med legen.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnitt

5. Hvordan du oppbevarer Ceftriaxon MIP
Oppbevar hetteglasset i esken for å beskytte mot lys.
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken og etiketten etter "Utl.dato". Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan legemidler som du ikke lenger bruker skal kastes. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnitt

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Ceftriaxon MIP
  • Virkestoff(er) er ceftriakson. Hvert hetteglass inneholder ceftriaksonnatrium tilsvarende henholdsvis 1 g eller 2 g ceftriakson.
  • Det er ingen andre virke- eller hjelpestoffer.
Hvordan Ceftriaxon MIP ser ut og innholdet i pakningen
Fint, nesten hvitt eller gulaktig pulver.
Ceftriaxon MIP er tilgjengelig i esker med 1, 5 eller 10 hetteglass med en gummipropp og hette (flip-off).
Innehaver av markedsføringstillatelsen
MIP Pharma GmbH
Kirkeler Str. 41
66440 Blieskastel
Tyskland
Telefon 0049 (0) 6842 9609 0
Faks 0049 (0) 6842 9609 355
Tilvirker
MIP Pharma GmbH
Kirkeler Str. 41
66440 Blieskastel
Tyskland
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 19.12.2014

 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:Administrasjonsmetode og behandlingsvarighet
Oppløsninger som administreres intravenøst må ikke administreres i slanger som inneholder, eller har inneholdt kalsiumholdige væsker.
Viktige uforlikeligheter
Ceftriakson må ikke blandes med kalsiumholdige oppløsninger. Oppløsningsvæsker som inneholder kalsium, (f.eks. Ringer's oppløsning, Hartmann's oppløsning), skal ikke brukes til rekonstituering av ceftriakson eller for videre fortynning etter rekonstituering til intravenøs bruk fordi en utfelling kan dannes. Ceftriakson må ikke blandes eller administreres samtidig med kalsiumholdige oppløsninger. Basert på rapporter i litteraturen er ceftriakson ikke kompatibel med amsakrin, vankomycin, flukonazol, aminoglykosider og labetalol.
Intramuskulær injeksjon
Ceftriaxon MIP 1 g oppløses i 3,5 ml lidokainhydrokloridoppløsning 10 mg/ml (1 %). Oppløsningen skal administreres ved dyp intramuskulær injeksjon i gluteus maximus. Oppløsninger med lidokain må ikke administreres intravenøst.
Tilberedning av oppløsning til injeksjon
Ceftriaxon MIP 1 g oppløses i 10 ml vann til injeksjonsvæsker. Injeksjonen skal gis over minst 2-4 minutter, direkte i en vene.
Tilberedning av oppløsning til infusjon
Innholdet i ett hetteglass Ceftriaxon MIP 1 g/2 g oppløses i 40 ml av en av de kompatible oppløsningsvæskene listet opp nedenfor. Infusjonen skal gis over minst 30 minutter.
For premature og fullbårne nyfødte og babyer kan dosen gis som korttids infusjon. Til dette formålet rekonstitueres Ceftriaxon MIP 1 g i 5 ml vann til injeksjonsvæsker og fortynnes deretter videre med fysiologisk natriumkloridoppløsning (9 mg/ml).
Kompatibilitet med intravenøse oppløsningsvæsker
Følgende oppløsningsvæsker passer til tilberedning av oppløsningen: vann til injeksjonsvæsker, glukoseoppløsning 50 mg/ml (5 %) og fysiologisk natriumkloridoppløsning.
Rekonstituering/fortynning skal foretas under sterile forhold. Tilsett anbefalt volum av oppløsningsvæsken og rist forsiktig til innholdet i hetteglasset har løst seg helt opp.
Etter rekonstituering gir det gulhvite krystalliske pulveret en svak gul til ravgul farge på oppløsningen.
Som for alle parenterale legemidler må den rekonstituerte oppløsningen inspiseres visuelt for partikler og misfarging før den administreres. Oppløsningen skal bare brukes hvis den er klar og fri for partikler.
Kun til engangsbruk. All gjenværende oppløsning skal kastes. Ikke anvendt legemiddel samt avfall skal destrueres i overensstemmelse med lokale krav.
Oppbevaring etter rekonstituering.
Holdbarhet etter rekonstituering
Kjemisk og fysisk stabilitet ved bruk for rekonstituert oppløsning er vist i 24 timer ved 25°C og i 48 timer ved 2-8°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt skal oppløsningen brukes umiddelbart. Hvis den ikke brukes umiddelbart er det brukerens ansvar at oppbevaringstid og -forhold før bruk ikke overstiger 24 timer ved 2-8°C, hvis ikke rekonstitueringen har funnet sted under kontrollerte og validerte antiseptiske forhold.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

gallestein (kolelitiasis, cholelitiasis): Små steiner som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallestein uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gonoré: Seksuelt overførbar sykdom som forårsaker smerte og utflod fra urinrøret. Sykdommen skyldes infeksjon med bakterien Neisseria gonorrhoeae og gir en alvorlig infeksjon som kan spre seg og gi blodforgiftning hos den som rammes. Ubehandlet gonoré kan hos kvinner i ca. 20% av tilfellene medføre bekkeninfeksjon og dermed økt risiko for infertilitet, svangerskap utenfor livmor og kroniske magesmerter kan også opptre. Hos menn kan ubehandlet gonoré forårsake forsnevring i urinrøret, bitestikkelbetennelse og kronisk prostatabetennelse. Diagnose stilles ved bakteriedyrking og kan behandles med antibiotika.

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intramuskulær (i.m., intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

nyrestein (nefrolitiasis, urolitiasis, nefrolitt): Nyrestein (urolithiasis) er sten som dannes i urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyresten er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.