Azactam

Smalspektret antibiotikum, monobaktam.

Står ikke på WADAs dopingliste

PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2 g: Hvert hetteglass inneh.: Aztreonam 2 g, arginin 1,6 g.

Indikasjoner

Infeksjoner forårsaket av aztreonamfølsomme bakterier f.eks. øvre urinveisinfeksjoner, kompliserte urinveisinfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, septikemi fremkalt av gramnegative aerobe stavbakterier, gonoré, intraabdominale og gynekologiske infeksjoner fremkalt av følsomme mikroorganismer. Ved behandling av alvorlige infeksjoner med ukjent mikroorganisme, må midlet kombineres med midler med effekt mot anaerobe og grampositive bakterier inntil resultater fra dyrking og følsomhetsprøver foreligger. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle legemidler.

Dosering

Voksne: Maks. døgndose 8 g. Ved systemiske infeksjoner av moderat alvorlighetsgrad: 1 g eller 2 g hver 8. eller 12. time. Ved urinveisinfeksjoner: 0,5-1 g hver 8. eller 12. time. Ved alvorlige systemiske eller livstruende infeksjoner: 2 g hver 6. eller 8. time. Akutt ukomplisert gonoré og akutt ukomplisert cystitt: Behandles med 1 g som engangsinjeksjon i.m. Pseudomonas aeruginosa-infeksjoner: Pga. alvorlighetsgraden ved slike infeksjoner, anbefales doseringen 2 g hver 6. eller 8. time, i alle fall ved behandlingsstart. Azactam kan da kombineres med et aminoglykosid for synergistisk effekt (se Forsiktighetsregler). Generelt: Ved initialbehandling av alvorlige infeksjoner med ukjent etiologi skal aztreonam gis sammen med antibiotika med effekt mot grampositive og/eller anaerobe bakterier inntil resultater fra dyrking og følsomhetsprøver foreligger. Ved septikemi av annen årsak enn urinveisinfeksjon, bør aztreonam kombineres med antibiotika mot grampositive aerobe bakterier.
Barn: Maks. døgndose til barn bør ikke overstige anbefalt maks. dose for voksne (8 g). Vanlig dosering for pasienter >1 uke er 30 mg/kg hver 6.-8. time. Ved alvorlige infeksjoner hos pasienter >2 år anbefales 50 mg/kg hver 6.-8. time. Anbefalt dosering for alle pasienter ved behandling av Pseudomonas aeruginosa-infeksjoner er 50 mg/kg hver 6.-8. time.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: En dosereduksjon på 20-25% er anbefalt ved langtidsbehandling av pasienter med kronisk leversykdom med cirrhose, spesielt ved tilfeller av alkoholisk cirrhose og når også nyrefunksjonen er svekket. Nedsatt nyrefunksjon: Forlengede serumnivåer av aztreonam kan forekomme ved forbigående eller vedvarende nedsatt nyrefunksjon. Etter at pasienten initialt har fått full dose, skal dosen reduseres iht. tabell:

Kreatininclearance (ml/minutt/1,73 m²)	Serumkreatinin (μmol/liter)	Anbefalt vedlikeholdsdose
>30	<200	Normal dose
10-30	200-400	¹/₂ normal dose
<10	>400	¹/₄ normal dose

Hemodialysepasienter med alvorlige eller livstruende infeksjoner gis etter hver dialyse ¹/₈ av initial dose i tillegg til vedlikeholdsdosen. Eldre: Nyrestatus er viktig faktor for bestemmelse av doseringen. Serumkreatinin er ikke nødvendigvis et nøyaktig mål på nyrestatus.

Tilberedning/Håndtering: Etter tilsetning av oppløsningsmiddel ristes flasken kraftig. I.m. injeksjon: Tilsett minst 3 ml sterilt vann eller 0,9% natriumkloridoppløsning pr. 1 g aztreonam. I.v. injeksjon: Tilsett 6-10 ml sterilt vann pr. 1 g aztreonam. I.v. infusjon: Tilsett minst 3 ml sterilt vann pr. 1 g aztreonam. Ristes. Denne stamoppløsningen fortynnes ytterligere til en konsentrasjon som er høyst 20 mg/ml (minst 50 ml/g aztreonam) vha. en passende infusjonsoppløsning. Blandbarhet: Preparatet kan blandes med følgende infusjonsvæsker: Glukose 50-100 mg/ml, natriumklorid 9 mg/ml, Ringer-laktat. Se pakningsvedlegg/SPC for tilsetning av andre legemidler til infusjonsoppløsningen eller dersom Azactam og et annet legemiddel skal gis i intermitterende infusjon via felles slange.

Administrering: Gis i.v. eller i.m. Doser >1 g bør gis i.v. I.m. injeksjon: Gis dypt i en stor muskelmasse. I.v. injeksjon: Gis i løpet av 3-5 minutter. I.v. infusjon: Gis jevnt i løpet av 20-60 minutter.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Allergiske reaksjoner: Liten grad av kryssallergi med penicillin og cefalosporiner. Pasienter som har hatt anafylaktiske eller urticarialignende reaksjoner med strukturrelaterte forbindelser som penicillin eller cefalosporiner, skal imidlertid følges nøye. Avbryt behandlingen og iverksett hensiktsmessig støttebehandling ved allergisk reaksjon. Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner kan kreve adrenalin og andre nødtiltak. Nedsatt nyre- eller leverfunksjon: Pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon må kontrolleres regelmessig da erfaringen er begrenset. CNS-toksisitet: Aztreonam kan gi encefalopati (symptomer er f.eks. forvirring, nedsatt bevissthet, epilepsi, bevegelsesforstyrrelser), spesielt ved nedsatt nyrefunksjon og i sammenheng med betalaktamoverdose. Alvorlige blod- og hudsykdommer: Alvorlige blodsykdommer (inkl. pancytopeni) og hudsykdommer (inkl. toksisk epidermal nekrolyse) er rapportert ved bruk. Ved alvorlige hemogram- og hudforandringer anbefales det å avbryte behandlingen. Clostridium difficile-assosiert diaré (CDAD): CDAD er rapportert, fra mild diaré til fatal kolitt. CDAD må vurderes hos alle som får diaré i tilknytning til bruk av antibiotika. Nøye medisinsk historie er nødvendig, da CDAD kan oppstå 2 måneder etter antibiotikabruk. Ved mistenkt eller bekreftet CDAD, kan seponering av pågående antibiotikabehandling som ikke er rettet mot C. difficile være nødvendig. Tarmperistaltikkhemmende preparater bør ikke gis. Økt protrombintid og økt aktivitet av orale antikoagulantia: Økning i protrombintid er i sjeldne tilfeller rapportert, og tallrike tilfeller av økt aktivitet av orale antikoagulantia er rapportert ved antibiotikabehandling, inkl. betalaktamer. Alvorlig infeksjon eller inflammasjon, samt alder og allmenntilstand, synes å være risikofaktorer. Hensiktsmessig oppfølging bør iverksettes når antikoagulantia gis samtidig. Dosejustering av orale antikoagulantia kan være nødvendig for å opprettholde ønsket antikoagulasjonsnivå. Samtidig bruk av aminoglykosider: Ved samtidig bruk av aminoglykosid, spesielt ved høye aminoglykosiddoser eller langvarig behandling, bør nyrefunksjonen overvåkes pga. potensiell nefrotoksisitet og ototoksisitet av aminoglykosidet. Overvekst av ikke-følsomme organismer: Antibiotikabehandling kan gi overvekst av ikke-følsomme organismer, inkl. grampositive organismer og sopp. Ved superinfeksjon bør hensiktsmessige tiltak iverksettes. Pediatrisk populasjon: Data for sikkerhet og effekt hos nyfødte <1 uke er begrenset, og bruk må vurderes nøye. Arginin: Injeksjonsvæsken inneholder arginin. Studier av barn med lav fødselsvekt har vist at arginin administrert i aztreonamformuleringen kan gi stigning i serumarginin, insulin og indirekte bilirubin. Konsekvensene er ikke fullstendig avklart. Interferens med serologisk testing: En positiv direkte eller indirekte Coombs test kan utvikles under aztreonambehandling.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01D F01
Samtidig administrering av probenecid eller furosemid gir klinisk ubetydelig økning i serumnivået av aztreonam. Pga. induksjon av betalaktamase, har enkelte antibiotika (f.eks. cefoksitin, imipenem) vist seg å antagonisere mange betalaktamer, inkl. aztreonam, for visse gramnegative aerober slik som Enterobacter- og Pseudomonas-arter. Hensiktsmessig oppfølging bør iverksettes ved samtidig forskrivning av antikoagulantia, se Forsiktighetsregler.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Går over i placenta. Adekvate og velkontrollerte studier med gravide er ikke utført. Studier med drektige rotter og kaniner, med daglig dosering opp til hhv. 15 og 5 ganger anbefalt maks. dose hos mennesker, viser ikke tegn på embryo- eller føtotoksisitet eller teratogenisitet. Reproduksjonsstudier i dyr er ikke alltid prediktive for human respons og preparatet bør derfor kun brukes under graviditet ved klart behov.

Amming: Går over i morsmelk i konsentrasjoner <1% av mors serumkonsentrasjon. Liten sannsynlighet for at barn som ammes kan få skadelige effekter, selv om påvirkning av tarm- og munnflora ikke kan utelukkes. Små mengder av aztreonam i morsmelken kan gi økt risiko for sensibilisering. Midlertidig opphold i ammingen bør vurderes under aztreonambehandlingen.

Aztreonam

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Sjeldne	Anemi, eosinofili, forlenget APTT, forlenget protrombintid, leukocytose, nøytropeni, pancytopeni, positiv Coombs test, trombocytopeni, trombocytose
Gastrointestinale
Sjeldne	Dårlig ånde, gastrointestinal blødning, pseudomembranøs kolitt
Ukjent frekvens	Diaré, kvalme, magesmerte, oppkast, smaksforstyrrelse, sår i munnen
Generelle
Sjeldne	Asteni, brystsmerte, feber, malaise
Ukjent frekvens	Ubehag på injeksjonsstedet
Hud
Ukjent frekvens	Angioødem, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, hyperhidrose, kløe, petekkier, purpura, toksisk epidermal nekrolyse, urticaria, utslett
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Anafylaktisk reaksjon
Infeksiøse
Sjeldne	Vaginal candidiasis, vaginitt
Kar
Sjeldne	Blødning, hypotensjon
Ukjent frekvens	Flebitt, flushing, tromboflebitt
Kjønnsorganer/bryst
Sjeldne	Ømhet i brystene
Lever/galle
Sjeldne	Gulsott, hepatitt
Ukjent frekvens	Økt ALP, økte transaminaser
Luftveier
Sjeldne	Dyspné, nysing, tett nese, tungpustethet
Ukjent frekvens	Bronkospasme
Muskel-skjelettsystemet
Sjeldne	Myalgi
Nevrologiske
Sjeldne	Hodepine, kramper, parestesi, svimmelhet
Ukjent frekvens	Encefalopati (f.eks. forvirring, nedsatt bevissthet, epilepsi, bevegelsesforstyrrelser)
Nyre/urinveier
Mindre vanlige	Økt serumkreatinin
Psykiske
Sjeldne	Forvirring, søvnproblemer
Undersøkelser
Sjeldne	EKG-forandringer
Øre
Sjeldne	Tinnitus, vertigo
Øye
Sjeldne	Diplopi

Frekvens	Bivirkning
Mindre vanlige
Nyre/urinveier	Økt serumkreatinin
Sjeldne
Blod/lymfe	Anemi, eosinofili, forlenget APTT, forlenget protrombintid, leukocytose, nøytropeni, pancytopeni, positiv Coombs test, trombocytopeni, trombocytose
Gastrointestinale	Dårlig ånde, gastrointestinal blødning, pseudomembranøs kolitt
Generelle	Asteni, brystsmerte, feber, malaise
Infeksiøse	Vaginal candidiasis, vaginitt
Kar	Blødning, hypotensjon
Kjønnsorganer/bryst	Ømhet i brystene
Lever/galle	Gulsott, hepatitt
Luftveier	Dyspné, nysing, tett nese, tungpustethet
Muskel-skjelettsystemet	Myalgi
Nevrologiske	Hodepine, kramper, parestesi, svimmelhet
Psykiske	Forvirring, søvnproblemer
Undersøkelser	EKG-forandringer
Øre	Tinnitus, vertigo
Øye	Diplopi
Ukjent frekvens
Gastrointestinale	Diaré, kvalme, magesmerte, oppkast, smaksforstyrrelse, sår i munnen
Generelle	Ubehag på injeksjonsstedet
Hud	Angioødem, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, hyperhidrose, kløe, petekkier, purpura, toksisk epidermal nekrolyse, urticaria, utslett
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon
Kar	Flebitt, flushing, tromboflebitt
Lever/galle	Økt ALP, økte transaminaser
Luftveier	Bronkospasme
Nevrologiske	Encefalopati (f.eks. forvirring, nedsatt bevissthet, epilepsi, bevegelsesforstyrrelser)

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Erfaring med overdosering er begrenset.

Symptomer: Gastrointestinale forstyrrelser, utslett, leverskade, nevrologiske reaksjoner. Betalaktamoverdose kan forårsake encefalopati.

Behandling: Symptomatisk behandling. Aztreonam kan fjernes ved hemodialyse og/eller peritoneal dialyse. Aztreonam kan fjernes fra serum ved kontinuerlig arteriovenøs hemofiltrasjon.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01D F01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Virker baktericid ved å hemme bakterienes celleveggsyntese. Effekt begrenser seg til gramnegative aerobe bakterier, f.eks.: E. coli, Klebsiella, Proteus (indolpositive og -negative), Enterobacter, Acinetobacter, Citrobacter, Serratia, Pseudomonas, Salmonella, Shigella, H. influenzae, N. gonorrhoea og N. meningitides. Aztreonam har ingen effekt på grampositive og anaerobe bakterier. Stabilt mot hydrolyse av bakterielle betalaktamaser.

Absorpsjon: Absorberes ikke fra mage-tarmkanalen og gis derfor i.v. eller i.m. C_max nås etter ca. 1 time ved i.m. injeksjon.

Proteinbinding: Ca. 55%.

Fordeling: Penetrerer godt til de fleste vev og kroppsvæsker.

Halveringstid: 1,5-2 timer hos voksne pasienter med normal nyrefunksjon, men er økt ved sterkt nedsatt nyrefunksjon.

Terapeutisk serumkonsentrasjon: Maks. serumkonsentrasjon etter engangsdoser på 1 g og 2 g gitt i.v. over 3 minutter er hhv. 125 μg/ml og 242 μg/ml etter 5 minutter som faller til hhv. 49 μg/ml og 91 μg/ml etter 1 time. Etter 30 minutters engangsinfusjon av 0,5 g og 1 g finnes urinkonsentrasjoner etter 2 timer på hhv. 1200 μg/ml og 3500 μg/ml.

Metabolisme: Metaboliseres kun i liten grad.

Utskillelse: Via nyrene ved glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon. Utskillelse via galle er neglisjerbar. Ca. 65% av en gitt dose gjenfinnes i uforandret form i urinen i løpet av 8 timer. Ca. 6% utskilles som en mikrobiologisk inaktiv metabolitt. Aztreonam kan elimineres ved hemodialyse. Ved peritonealdialyse oppnås terapeutiske serumkonsentrasjoner dersom preparatet gis i dialysevæsken og terapeutiske konsentrasjoner i dialysevæsken dersom det gis parenteralt.

Oppbevaring og holdbarhet

Ferdig tilberedt oppløsning er holdbar 12 timer ved høyst 25°C eller 24 timer i kjøleskap (2-8°C). Infusjonsoppløsninger som inneholder aztreonam og ampicillinnatrium i glukose 50 mg/ml må brukes innen 2 timer oppbevart ved høyst 25°C.

Utleveringsbestemmelser

Skal kun utleveres til bruk på menneske.

Sist endret: 04.11.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.01.2019

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Azactam, PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
2 g	1 stk. (hettegl.) 156042	SPC_ICON	Blå resept -	345,70	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

aerob: I nærvær av oksygen. Innen medisinen angir ordet oftest en egenskap hos bakterier som innebærer at de krever oksygen i sitt nærmiljø for å kunne overleve. Det motsatte er ordet anaerob.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gonoré: Seksuelt overførbar sykdom som forårsaker smerte og utflod fra urinrøret. Sykdommen skyldes infeksjon med bakterien Neisseria gonorrhoeae og gir en alvorlig infeksjon som kan spre seg og gi blodforgiftning hos den som rammes. Ubehandlet gonoré kan hos kvinner i ca. 20% av tilfellene medføre bekkeninfeksjon og dermed økt risiko for infertilitet, svangerskap utenfor livmor og kroniske magesmerter kan også opptre. Hos menn kan ubehandlet gonoré forårsake forsnevring i urinrøret, bitestikkelbetennelse og kronisk prostatabetennelse. Diagnose stilles ved bakteriedyrking og kan behandles med antibiotika.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatininclearance (clcr): (Cl_CR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parenteralt (parenteral): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

septikemi (sepsis, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytose (trombocytemi, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

Tilbake | Til toppen

	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Tyfoid, oral, levende, svekket J07A P01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon. Gjelder ikke metenamin. Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons. Interaksjonsmekanisme Antibakterielle midler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons. Justering av doseringstidspunkt WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antibiotika "er kontraindisert". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Tyfoidvaksine. WHO. International travel and health. Vaccines. 2012.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bredspektrede antibiotika gitt peroralt Klinisk konsekvens Kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner. Dosetilpasning Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Conly JM, Stein K, Worobetz L et al. The contribution of vitamin K2 (menaquinones) produced by the intestinal microflora to human nutritional requirements for vitamin K. Am J Gastroenterol 1994; 89: 915–23. Panneerselvam S, Baglin C, Lefort W et al. Analysis of risk factors for over-anticoagulation in patient receiving long-term warfarin. Br J Haematol 1998; 103: 422–4.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for nedsatt antikonsepsjonseffekt. Både mellomblødninger og uønskede graviditeter er rapportert i enkelttilfeller, i hovedsak for for aminopenicilliner og tetrasykliner. Epidemiologiske studier har på den annen side ikke påvist noen overhyppighet av uønskede graviditeter, og farmakokinetiske studier har heller ikke påvist noen redukasjon av konsentrasjonen av etinyløstradiol ved samtidig behandling med antibiotika. Den kliniske relevansen av enkeltrapportene er derfor høyst usikker. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av etinyløstradiol på grunn av nedsatt spalting av etinyløstradiol-glukuronid til etinyløstradiol av tarmbakterier. Imidlertid har dette ikke vært mulig å bekrefte i farmakokinetiske studier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Back DJ, Breckenridge AM, MacIver M et al. The effects of ampicillin on oral contraceptive steroids in women. Br J Clin Pharmacol 1982; 14: 43–8. Grimmer SFM, Allen WL, Back DJ et al. The effect of cotrimoxazole on oral contraceptive steroids in women. Contraception 1983; 28: 53–9. Helms SE, Bredle DL, Zajic J et al. Oral contraceptive failure rates and oral antibiotics. J Am Acad Dermatol 1997; 36: 705–10. Kakouris H, Kovacs GT. Pill failure and non-use of secondary precautions. Br J Fam Plann 1992; 18: 41–4. London BM, Lookingbill DP. Frequency of pregnancy in acne patients taking oral antibiotics and oral contraceptives. Arch Dermatol 1994; 130: 392–3. Murphy AA, Zacur HA, Charache P et al. The effect of tetracycline on levels of oral contraceptives. Am J Obstet Gynecol 1991; 164: 28–33. Neely JL, Abate M, Swinker M et al. The effect of doxycycline on serum levels of ethinyl estradiol, norethindrone, and endogenous progesterone. Obstet Gynecol 1991; 77: 416–20. Scholten PC, Droppert RM, Zwinkels MGJ et al. No interaction between ciprofloxacin and an oral contraceptive. Antimicrob Agents Chemother 1998; 42: 3266–8.