Zyprexa

Zyprexa Velotab

Lilly

Antipsykotikum.

ATC-nr.: N05A H03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N05A H03
Olanzapin
 
PNEC: 1,1 μg/liter
Salgsvekt: 57,790733 kg
Miljørisiko: Bruk av olanzapin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Olanzapin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Olanzapin brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 27.04.2018) er utarbeidet av Lilly.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg: Zyprexa: Hvert hetteglass inneh.: Olanzapin 10 mg, laktosemonohydrat, vinsyre (E 334), saltsyre og natriumhydroksid.


TABLETTER 2,5 mg, 5 mg, 7,5 mg og 10 mg: Zyprexa: Hver tablett inneh.: Olanzapin 2,5 mg, resp. 5 mg, 7,5 mg og 10 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132), titandioksid (E 171).


SMELTETABLETTER 5 mg, 10 mg, 15 mg og 20 mg: Zyprexa Velotab: Hver smeltetablett inneh.: Olanzapin 5 mg, resp. 10 mg, 15 mg og 20 mg, aspartam, natriummetyl- og natriumpropylparahydroksybenzoat (E 219 og E 217), hjelpestoffer.


Indikasjoner

Voksne: Pulver til injeksjonsvæske: Indisert for hurtig kontroll av agitasjon og forstyrret oppførsel hos pasienter med schizofreni eller manisk episode når peroral terapi ikke er hensiktsmessig. Behandling med pulver til injeksjonsvæske bør avsluttes, og peroral olanzapin bør initieres så snart dette er klinisk mulig. Smeltetabletter og tabletter: Olanzapin er indisert ved behandling av schizofreni. Olanzapin er effektiv i å opprettholde klinisk bedring i løpet av vedlikeholdsbehandlingen hos pasienter som har vist initial behandlingsrespons. Olanzapin er indisert ved behandling av moderat til alvorlig manisk episode. Olanzapin er indisert til forebygging av nye episoder hos pasienter med bipolar lidelse, som har respondert på olanzapinbehandling i manisk fase.

Dosering

Pulver til injeksjonsvæske: Kun til korttidsbruk i inntil 3 påfølgende dager. Anbefalt startdose er 10 mg gitt som 1 i.m. injeksjon. Etter individuell vurdering kan en lavere dose (5 mg eller 7,5 mg) forsøkes. På bakgrunn av individuell klinisk status kan en ny injeksjon med 5-10 mg, gis 2 timer etter første injeksjon. Maks. daglig dosering med olanzapin (peroral olanzapin inkludert) er 20 mg, og ikke mer enn 3 injeksjoner innenfor 24 timer.
Smeltetabletter og tabletter: Schizofreni: Anbefalt startdose er 10 mg/dag. Manisk episode: Startdose er 15 mg gitt som 1 enkelt daglig dose ved monoterapi eller 10 mg daglig ved kombinasjonsterapi. Forebygging av nye episoder ved bipolar lidelse: Anbefalt startdose er 10 mg/dag. Etter behandling av manisk episode fortsettes forebygging av nye episoder med samme dosering. Dersom en ny manisk, blandet eller depressiv episode oppstår, bør olanzapinbehandling fortsette (med dosejustering etter behov) med tilleggsterapi for behandling av stemningssymptomer, som klinisk indisert. Daglig dosering kan deretter justeres innenfor området 5-20 mg/dag, ved behandling av schizofreni, manisk episode og forebygging av nye episoder av bipolar lidelse. Doseøkning utover den anbefalte startdosen, kan først anbefales etter adekvat klinisk revurdering og bør generelt ikke skje i intervaller på mindre enn 24 timer. Gradvis dosereduksjon bør vurderes ved seponering.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyre-/leverfunksjon: Lavere startdose (5 mg) bør overveies. Ved moderat leverinsuffisiens (cirrhose, Child-Pugh A eller B) bør startdosen være 5 mg og kun økes med forsiktighet. Eldre: Pulver til injeksjonsvæske: Anbefalt startdose for eldre >60 år er 2,5-5 mg. Avhengig av pasientens kliniske tilstand kan en ny injeksjon på 2,5-5 mg gis 2 timer etter 1. injeksjon. Det skal ikke gis >3 injeksjoner innenfor 24 timer. Smeltetabletter og tabletter: Lavere startdose (5 mg/dag) er ikke rutinemessig indisert, men bør vurderes til eldre ≥65 år, dersom kliniske funn tilsier det. Øvrige: Når mer enn én parameter som kan føre til langsommere metabolisme er tilstede (kvinner, eldre, ikke-røykere), bør en vurdere å redusere startdosen. Opptrapping av dosen bør utføres med forsiktighet hos slike pasienter. Det er unødvendig med rutinemessig endring av startdose og doseringsområde hos kvinner i forhold til menn, samt hos ikke-røykere i forhold til røykere.
Tilberedning/Håndtering: Pulver til injeksjonsvæske: 1 hetteglass rekonstitueres med 2,1 ml vann til injeksjonsvæsker iflg. standard aseptiske teknikker. Andre oppløsningsvæsker skal ikke benyttes. Ferdig oppløsning gir olanzapin 5 mg/ml. Se for øvrig pakningsvedlegg.
Administrering: Pulver til injeksjonsvæske: Til i.m. injeksjon etter oppløsning. Skal ikke gis i.v. eller s.c. Tabletter: Kan tas med eller uten mat. Smeltetabletter: Ettersom smeltetabletten er skjør, bør den inntas umiddelbart etter at den er tatt ut fra blisterbrettet. Kan tas med eller uten mat. Oppløses raskt i munnen, men kan ev. dispergeres i et glass vann eller annen egnet væske (appelsinjuice, eplejuice, melk eller kaffe) rett før administrering.

Kontraindikasjoner

Allergi mot innholdsstoffene. Kjent risiko for trangvinklet glaukom.

Forsiktighetsregler

Olanzapin er ikke indisert for bruk ved behandling av barn og ungdom. Samtidige sykdommer: Begrenset erfaring med olanzapin til pasienter som har andre sykdommer. Forsiktighet ved forskrivning til pasienter med prostatahypertrofi, paralytisk ileus og beslektede tilstander. Anbefales ikke ved dopaminassosiert psykose hos pasienter med Parkinsons sykdom. Forbigående asymptomatisk forhøyelse av leveraminotransferasene ALAT og ASAT er sett, især i den tidlige behandlingsfasen. Forsiktighet og nøye oppfølging av pasienter med forhøyet ALAT/ASAT, hos pasienter med tegn og symptomer på nedsatt leverfunksjon, hos pasienter med tilstander forbundet med begrenset leverfunksjon og hos pasienter under behandling med potensielt hepatotoksiske legemidler. Ved hepatitt bør olanzapinbehandlingen seponeres. Forsiktighet hos pasienter med leukopeni og/eller nøytropeni, hos pasienter som behandles med legemidler kjent for å forårsake nøytropeni, hos pasienter med tidligere legemiddelindusert benmargsdepresjon/toksisitet, hos pasienter med benmargsdepresjon forårsaket av samtidig sykdom, strålebehandling eller kjemoterapi, og hos pasienter med hypereosinofili eller myeloproliferativ sykdom. Forsiktighet hos pasienter som har hatt krampeanfall eller med faktorer som kan senke krampeterskelen. Krampeanfall er rapportert som mindre vanlig ved olanzapinbehandling. I de fleste tilfellene var tidligere krampeanfall eller risikofaktorer for krampeanfall observert. Komparative studier av opp til 1 års varighet viste at olanzapin var forbundet med statistisk signifikant lavere forekomst av behandlingsrelaterte dyskinesier. Dosereduksjon eller seponering skal overveies ved symptomer på tardive dyskinesier. Forsiktighet når stoffet kombineres med sentralt virkende legemidler eller alkohol. Olanzapin viser in vitro dopaminantagonisme og kan hemme effekten av direkte og indirekte virkende dopaminagonister. Kliniske studier viser QT-forlengelse av klinisk betydning kun hos 0,1%-1%. Ingen signifikant forskjell i relaterte hjerteepisoder sammenlignet med placebo. Forsiktighet når olanzapin forskrives sammen med legemidler som er kjent for å øke QTC-intervallet, spesielt hos eldre, hos pasienter med medfødt forlenget QT-intervall, kongestiv hjertesvikt, hjertehypertrofi, hypokalemi eller hypomagnesemi. Plutselig hjertestans er rapportert. Det anbefales at blodtrykket måles periodisk på pasienter >65 år. Forsiktighet bør utvises ved bilkjøring og betjening av farlige maskiner, inntil reaksjonen på preparatet er kjent. Venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert mindre vanlig. Årsakssammenheng er ikke vist. Schizofrenipasienter har ofte ervervede risikofaktorer for VTE. Mulige risikofaktorer skal identifiseres og forebyggende tiltak iverksettes. Hyperglykemi og/eller utvikling eller forverring av diabetes, av og til assosiert med ketoacidose eller koma, inkl. enkelte fatale tilfeller, er rapportert som mindre vanlig. Forutgående vektøkning kan være en disponerende faktor. Hensiktsmessig klinisk overvåkning iht. retningslinjer for antipsykotika, f.eks. blodsukkermåling ved oppstart, 12 uker etter behandlingsstart og deretter årlig. Pasienten bør observeres for tegn og symptomer på hyperglykemi (som polydipsi, polyuri, polyfagi og svakhet). Diabetikere eller pasienter med risikofaktorer for utvikling av diabetes mellitus bør kontrolleres regelmessig for forverring av glukosekontroll. Vekt bør kontrolleres regelmessig f.eks. ved oppstart, 4, 8 og 12 uker etter behandlingsstart og deretter hvert kvartal. Lipidendringer bør behandles, spesielt ved dyslipidemi og ved risikofaktorer for utvikling av lipidsykdommer. Pasienten bør observeres mhp. lipider iht. retningslinjer for antipsykotika f.eks. ved oppstart, 12 uker etter behandlingsstart og deretter hvert 5. år. For injeksjonsbehandling spesielt: Bør ikke gis i.m. til pasienter med ustabile medisinske tilstander som f.eks. akutt hjerteinfarkt, ustabil angina pectoris, alvorlig hypotensjon og/eller bradykardi, sick sinus-syndrom eller rett etter et kirurgisk hjerteinngrep. Sikkerhet og effekt ved i.m. bruk er ikke undersøkt hos pasienter med alkohol eller legemiddelforgiftning. Pasienter bør observeres nøye med hensyn til de forannevnte tilstander.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A H03
Olanzapin metaboliseres av CYP1A2. Substanser som spesifikt induserer eller inhiberer dette isoenzymet kan påvirke farmakokinetikken til olanzapin. Røyking og karbamazepin kan indusere metabolisme av olanzapin. Fluvoksamin er vist å inhibere metabolismen av olanzapin. Reduksjon av olanzapindosen bør vurderes dersom det startes behandling med CYP1A2-inhibitor, f.eks. ciprofloksacin. Olanzapin er brukt sammen med TCA, warfarin, teofyllin, diazepam, litium og biperiden uten interaksjoner. Pulver til injeksjonsvæske: Samtidig injeksjon av olanzapin og parenterale benzodiazepiner anbefales ikke pga. potensiale for eksessiv sedering, kardiorespiratorisk depresjon og i svært sjeldne tilfeller død. Dersom pasienten trenger parenteral benzodiazepinbehandling, bør denne ikke gis før minst 1 time etter i.m. olanzapinbehandling.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Begrenset erfaring.
Graviditet: Bør kun brukes av gravide dersom fordelen oppveier den potensielle risikoen for fosteret. Nyfødte eksponert for antipsykotika i løpet av 3. trimester bør overvåkes nøye for ekstrapyramidale og/eller seponeringssymptomer, siden symptomer som agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød og problemer med matinntak er rapportert.
Amming: Olanzapin utskilles i melk hos rotter. Ukjent om olanzapin blir utskilt i human melk. Amming bør frarådes.
Olanzapin

Bivirkninger

Pulver til injeksjonsvæske: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Bradykardi med eller uten hypotensjon eller synkope, postural hypotensjon, ubehag på injeksjonsstedet, takykardi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Sinuspause, hypoventilering. Pulver til injeksjonsvæske og oral behandling: Svært vanlige (≥1/10): Voksne: Hjerte/kar: Ortostatisk hypotensjon. Nevrologiske: Somnolens. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning. Øvrige: Forhøyede plasmaprolaktinnivåer. Demente eldre1: Unormal gange og fall. Barn og ungdom2: Lever/galle: Økning av leveraminotransferaser (ALAT/ASAT). Nevrologiske: Sedasjon (inkl. hypersomni, letargi, somnolens). Stoffskifte/ernæring: Vektøkning, forhøyede triglyseridnivåer, økt appetitt. Øvrige: Redusert total bilirubin, økt γ-GT, forhøyede plasmaprolaktinnivåer. Bipolar mani3: Stoffskifte/ernæring: Vektøkning. Legemiddelindusert (dopaminagonist) psykose assosiert med Parkinsons sykdom4: Forverring av parkinsonrelaterte symptomer, hallusinasjoner. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Voksne: Blod/lymfe: Eosinofili, leukopeni, nøytropeni. Gastrointestinale: Milde, forbigående antikolinerge effekter inkl. forstoppelse og munntørrhet. Hud: Utslett. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon, redusert libido. Lever/galle: Forbigående asymptomatiske forhøyelser av leveraminotransferaser (ALAT, ASAT), særlig tidlig i behandlingen. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Svimmelhet, akatisi, parkinsonisme, dyskinesi. Stoffskifte/ernæring: Forhøyede kolesterolnivåer, forhøyede glukosenivåer, forhøyede triglyseridnivåer, glukosuri, økt appetitt. Øvrige: Asteni, utmattethet, ødem, feber, forhøyet alkalisk fosfatase, høy kreatinfosfokinase, høy γ-GT, høy urinsyre. Demente eldre1: Lungebetennelse, forhøyet kroppstemperatur, letargi, erytem, synshallusinasjoner og urininkontinens. Barn og ungdom2: Gastrointestinale: Munntørrhet. Stoffskifte/ernæring: Forhøyede kolesterolnivåer. Bipolar mani3: Talevansker. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominal distensjon. Hjerte/kar: Bradykardi, QTC-forlengelse, tromboembolisme, inkl. lungeemboli og dyp venetrombose. Hud: Fotosensibilitetsreaksjon, alopesi. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré, brystforstørrelse, galaktoré hos kvinner, gynekomasti/brystforstørrelse hos menn. Luftveier: Epistakse. Nevrologiske: Krampeanfall, dystoni, inkl. ufrivillige øyebevegelser, tardiv dyskinesi, amnesi, dysartri, restless legs. Nyre/urinveier: Urininkontinens, urinretensjon, svekket urinstrøm. Stoffskifte/ernæring: Utvikling eller forverring av diabetes av og til assosiert med ketoacidose eller koma, inkl. enkelte fatale tilfeller. Øvrige: Forhøyet total bilirubin. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hjerte/kar: Ventrikulær takykardi/fibrillasjon (plutselig død). Hud: Legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS). Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Lever/galle: Hepatitt (inkl. hepatocellulær, kolestatisk eller blandet leverskade). Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Stoffskifte/ernæring: Hypotermi. Svangerskap: Seponeringssymptomer hos nyfødte. Ytterligere informasjon: Hyperglykemi og/eller forverring av allerede eksisterende diabetes, med ketoacidose eller koma, inkl. enkelte fatale tilfeller, er rapportert mindre vanlig. Monitorering av diabetikere og pasienter med risikofaktorer for diabetes anbefales. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): MNS er en potensielt livstruende tilstand som er forbundet med antipsykotisk behandling. Sjeldne tilfeller av mulig MNS er rapportert. Ved symptomer som tyder på MNS eller ved uforklarlig høy feber uten kliniske symptomer på MNS, skal alle antipsykotika, inkl. olanzapin, seponeres. Seponering: Akutte symptomer som svetting, søvnløshet, skjelving, uro, kvalme eller oppkast er rapportert i sjeldne tilfeller ved brå seponering av olanzapin. 1 Demente eldre: Olanzapin er ikke indisert for behandling av demensrelatert psykose og/eller atferdsforstyrrelser og anbefales ikke brukt til denne pasientgruppen. Det er vist økt mortalitet (3,5% vs. 1,5% hos ikke-brukere) og økt risiko for cerebrovaskulære insult (1,3% vs. 0,4% hos ikke-brukere). 2 Pediatrisk populasjon: Ikke indisert til barn og ungdom <18 år. Angitte bivirkninger er de med høyere frekvens hos ungdom (13-17 år) enn hos voksne, eller kun observert hos ungdom. 3 Bipolar mani: Kombinasjonsbehandling med valproat og olanzapin har vist nøytropeniinsidens på 4,1%. Administrering med litium eller valproat har vist økt tremor, munntørrhet, økt appetitt og vektøkning (>10%). 4 Dopaminagonistassosiert psykose hos pasienter med Parkinsons sykdom: Behandling anbefales ikke.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Erfaring med overdosering av olanzapin er begrenset. 300 mg har gitt døsighet og sløret tale. På grunnlag av dyrestudier forventes en overdosering å reflektere en forsterkning av legemidlets kjente farmakologiske egenskaper. Symptomene kan innbefatte somnolens, mydriasis, tåkesyn, respirasjonshemming, hypotensjon og mulige ekstrapyramidale forstyrrelser.
Behandling: Fjernes kun i lite omfang ved hemodialyse. Ved akutt overdose må en sørge for frie luftveier og adekvat oksygenering og ventilering. Ved overdose med oral olanzapin bør aktivt kull og ventrikkelskylling overveies. Hypotensjon og kretsløpskollaps behandles adekvat med intravenøs væsketilførsel og/eller sympatomimetiske midler som noradrenalin (bruk ikke adrenalin, dopamin eller andre sympatomimetiske midler med betaagonistaktivitet siden betastimulering kan forverre hypotensjon på bakgrunn av alfablokaden indusert av olanzapin). Kardiovaskulær monitorering bør overveies for å avdekke mulige arytmier.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05A H03

Egenskaper

Klassifisering: Antipsykotisk, antimanisk og stemningsstabiliserende middel.
Virkningsmekanisme: Olanzapin har affinitet for serotonin 5-HT2A/2C, 5-HT3, 5-HT6, dopamin D1, D2, D3, D4, D5, kolinerge muskarinreseptorer m1-, m5-, α1-adrenerge og histamin H1-reseptorer. Reseptorbinding til 5-HT2A er høyere enn til dopamin D2. Pasienter som responderer på olanzapin har lavere bindingsgrad til striatale D2-reseptorer enn de pasienter som responderer på typiske antipsykotika og risperidon. Olanzapin har vist forbedring av både positive og negative symptomer.
Absorpsjon: Absorberes godt etter peroral administrering. Absorpsjonen er ikke påvirket av matinntak. Cmax ved peroral administrering etter 5-8 timer. Ved i.m. administrering nås Cmax etter 15-45 minutter, og er ca. 5 ganger høyere enn ved samme perorale dose.
Proteinbinding: Ca. 93%, hovedsakelig til albumin og glykoprotein.
Halveringstid: Gjennomsnittsverdi er 33 timer, men varierer avhengig av røykevaner, alder og kjønn. Ingen signifikant forskjell er vist for pasienter med nedsatt nyrefunksjon.
Metabolisme: I lever, ved konjugering og oksidering. Hovedmetabolitten, 10-N-glukuronid, passerer ikke blod-hjerne-barrieren. Uforandret olanzapin står for den viktigste farmakologiske aktiviteten.
Utskillelse: Ca. 57% i urin, hovedsakelig som metabolitter.

Oppbevaring og holdbarhet

Pulver til injeksjonsvæske: Skal oppbevares <25°C. Rekonstituert oppløsning anvendes innen 1 time. Skal ikke fryses.

Sist endret: 13.03.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

23.02.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zyprexa, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg1 stk. (hettegl.)
005885
-
-
237,40CSPC_ICON

Zyprexa, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,5 mg28 stk. (blister)
176214
Blå resept
Byttegruppe
180,00 (trinnpris 89,50)CSPC_ICON
5 mg28 stk. (blister)
128058
Blå resept
Byttegruppe
271,00 (trinnpris 103,10)CSPC_ICON
7,5 mg56 stk. (blister)
129098
Blå resept
Byttegruppe
765,80 (trinnpris 247,30)CSPC_ICON
10 mg56 stk. (blister)
129106
Blå resept
Byttegruppe
1062,60 (trinnpris 303,90)CSPC_ICON

Zyprexa Velotab, SMELTETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg28 stk. (blister)
000159
Blå resept
Byttegruppe
260,90 (trinnpris 107,80)CSPC_ICON
10 mg28 stk. (blister)
000198
Blå resept
Byttegruppe
450,90 (trinnpris 177,00)CSPC_ICON
15 mg28 stk. (blister)
000184
Blå resept
Byttegruppe
663,10 (trinnpris 261,00)CSPC_ICON
20 mg28 stk. (blister)
000193
Blå resept
Byttegruppe
865,50 (trinnpris 317,90)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergi (hypersensitivitet): Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens, anovulasjon, manglende eggløsning, uteblitt eggløsning): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

amnesi (hukommelsestap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (atrieflutter, hjerteflutter, hjerteflimmer, atriearytmi, atrieflimmer, atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon, hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank, proarytmi, supraventrikulær arytmi): Forstyrrelse i de elektriske impulsene i hjertet som gjør at hjertets forkamre trekker seg sammen mye raskere enn normalt. Sammentrekningene ved atrieflutter er langsommere enn ved atrieflimmer.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

benmargsdepresjon (anemi, blodmangel, antistoffmediert erytroaplasi, antistoffmediert erytroblastopeni, aplasi, cytopeni, blodcellemangel, megaloblastanemi, megaloblastose, aplastisk anemi, aplastisk pancytopeni, pancytopeni, bloddyskrasi, blodsykdom, blodlidelser, hematokritsenkning, hemoglobinreduksjon, hemoglobinfall, benmargsaplasi, blødningsanemi, hemolytisk anemi, glukose-6–fosfatdehydrogenasemangel, g6pd-mangel, hemoragisk diatese, blødningsdiatese, blødningstendens, erytropeni, erytrocytopeni, erytroaplasi, erytroblastopeni, prca, erytroid hypoplasi, rød blodcellehypoplasi, benmargssvikt, myelosuppresjon, suppresjon av hematopoese, benmargssuppresjon, benmargshemming, benmargssykdom, benmargshypoplasi, sigdcelleanemi, benmargspåvirkning, benmargsforstyrrelser, benmargsforandringer, benmargsfeil, gastrisk antral vaskulær ektasi, gave): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

bipolar lidelse (bipolar forstyrrelse, manisk-depressiv lidelse, bipolare sykdommer): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dyp venetrombose (dvt, ødem, væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

dystoni: Unormal muskelspenning.

eosinofili (granulocyttsykdom, bloddyskrasi, blodsykdom, blodlidelser): Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypoventilering (hypoventilasjon): Hypoventilasjon betyr reduksjon i pust, noe som gir nedsatt tilførsel av oksygen til lungene. Dette fører til en forverring av oksygenopptaket i blodet og dermed i kroppens organer. I tillegg reduseres også utpustingen av avfallsstoffet karbondioksid fra lungene, slik at karbondioksid opphopes i blodet.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

leukopeni (granulocytopeni, pancytopeni, bloddyskrasi, blodsykdom, blodlidelser, cytopeni, blodcellemangel, agranulocytose, leukocytopeni, mangel på hvite blodceller): Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

maniske episoder: En manisk episode kjennetegnes av et unormalt høyt stemningsleie og sterkt økt ukritisk aktivitet i minst 1 uke.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

nøytropeni (febril nøytropeni, agranulocytopeni, pancytopeni, blodcellesykdom, neutropeni, bloddyskrasi, blodsykdom, blodlidelser): Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tåkesyn (katarakt, grå stær, subkapsulær katarakt, kortikal katarakt, kjernekatarakt, kjernestær, linseforandringer, nedsatt synsskarphet, synsforstyrrelse, synsendringer, synsforandringer, sløret syn, synssløring, linseforstyrrelser, synssvekkelse, synsnedsettelse, synsreduksjon, linseopasitet, linsefordunkling): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

unormal gange (ataksi, ganglagsforstyrrelse): Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).