ZypAdhera

Antipsykotikum.

PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 210 mg, 300 mg og 405 mg: 1 sett inneh.: I) Hetteglass: Olanzapinpamoatmonohydrat tilsv. olanzapin 210 mg, resp. 300 mg og 405 mg. II) Hetteglass: Krysskarmellosenatrium, mannitol, polysorbat 80, saltsyre/natriumhydroksid (for pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne, tilstrekkelig stabilisert under akuttbehandling med oral olanzapin.

Dosering

Injeksjon og påfølgende observasjon skal foregå i lokaler med mulighet for medisinsk behandling i tilfelle overdose. Etter hver injeksjon skal pasienten observeres av kvalifisert personale i minst 3 timer for tegn og symptomer som tyder på overdosering. Idet pasienten forlater lokalet skal det fastslås at pasienten er våken, kan orientere seg og at det ikke er tegn eller symptomer på overdose. Ved mistanke om overdose, skal nøye medisinsk overvåkning og kontroll fortsette, inntil undersøkelser indikerer at tegn og symptomer har opphørt. Observasjonstiden på 3 timer bør forlenges for pasienter som viser tegn og symptomer på overdose, hvis klinisk hensiktsmessig.
Startdosering: For å fastslå toleranse og respons, skal behandling initieres med oral olanzapin før administrering av ZypAdhera. Anbefalt dosering basert på forholdet mellom oral olanzapin og ZypAdhera:

Måldose, oral olanzapin	Anbefalt startdose for ZypAdhera	Vedlikeholdsdose etter 2 måneders ZypAdhera-behandling
10 mg/dag	210 mg/2 uker eller 405 mg/4 uker	150 mg/2 uker eller 300 mg/4 uker
15 mg/dag	300 mg/2 uker	210 mg/2 uker eller 405 mg/4 uker
20 mg/dag	300 mg/2 uker	300 mg/2 uker

Dosejustering: Pasienten følges nøye for tegn på tilbakefall i de 2 første behandlingsmånedene. Ved antipsykotisk behandling kan det ta dager til uker før det oppnås bedring i klinisk tilstand. Pasienten bør følges nøye i denne perioden. Dosering tilpasses individuell klinisk status. Etter klinisk revurdering kan dosen tilpasses innen området 150-300 mg hver 2. uke, eller 300-405 mg hver 4. uke, se tabell.
Tilleggsbehandling: Dersom oral olanzapin er indisert, skal totaldose (inkl. oral olanzapin) ikke overstige 20 mg/dag.
Bytte til andre antipsykotika: Ikke undersøkt. Depotformuleringen gir en langsom vedvarende frisetting av olanzapin, som er fullført 6-8 måneder etter siste injeksjon. Som følge av dette er overvåkning av lege, spesielt de 2 første månedene etter avsluttet behandling, nødvendig ved bytte til annet antipsykotikum.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon: Skal kun benyttes dersom et veltolerert og effektivt oralt olanzapin-doseringsregime er etablert. Lavere startdose (150 mg/4 uker) bør overveies. Ved moderat nedsatt leverfunksjon (cirrhose, Child-Pugh A eller B), bør startdosen være 150 mg hver 4. uke og kun økes med forsiktighet. Barn og ungdom (<18 år): Anbefales ikke pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Eldre (>65 år): Ikke undersøkt. Anbefales ikke med mindre et veltolerert og effektivt oralt olanzapin-doseringsregime er etablert. Lavere startdose (150 mg/4 uker) bør overveies hos pasienter ≥65 år, når kliniske faktorer tilsier det. Bruk anbefales ikke til pasienter >75 år. Røykere: Dosejustering er rutinemessig ikke nødvendig. Røyking kan indusere olanzapinmetabolisme. Klinisk overvåkning er anbefalt, og økning i olanzapindose kan vurderes hvis nødvendig. Når mer enn 1 parameter som kan føre til langsommere metabolisme er tilstede (kvinner, eldre, ikke-røykere), bør dosereduksjon vurderes. Opptrapping av dosen, når indisert, bør utføres med forsiktighet.

Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg.

Administrering: Gis som dyp i.m. gluteal injeksjon av erfarent helsepersonell. Skal ikke administreres i.v. eller s.c.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent risiko for trangvinklet glaukom.

Forsiktighetsregler

Det er spesielt viktig at korrekt injeksjonsteknikk benyttes for å unngå utilsiktet intravaskulær eller s.c. injeksjon. Schizofreni: For å sikre rask symptomkontroll skal preparatet ikke benyttes ved schizofreni i akutt agitasjonsfase eller alvorlig psykotisk fase. Postinjeksjonssyndrom: Hendelser forenlig med tegn og symptomer på olanzapinoverdose (postinjeksjonssyndrom) er rapportert etter injeksjon (<0,1% av injeksjonene og hos ca. 2% av pasientene), se Overdosering/Forgiftning. I de fleste tilfeller oppsto tegn og symptomer innen 1 time etter injeksjon, se Dosering. I alle tilfeller ble pasientene restituert innen 24-72 timer etter injeksjon. Rapporterte tilfeller av postinjeksjonssyndrom etter markedsføring, har generelt vært i samsvar med det som ble sett i kliniske studier. På injeksjonsdagen må pasienten være oppmerksom på tegn og symptomer på overdose, ha mulighet for å skaffe hjelp om nødvendig og skal ikke kjøre bil eller betjene maskiner. Dersom bruk av parenterale benzodiazepiner er essensielt for å håndtere bivirkninger etter injeksjon, anbefales nøye evaluering av klinisk status for økt sedasjon og kardiorespiratorisk depresjon. Demensrelatert psykose og/eller atferdsforstyrrelser: Olanzapin er ikke anbefalt til pasienter med demensrelatert psykose og/eller atferdsforstyrrelse, pga. økt mortalitet og risiko for cerebrovaskulære hendelser. Parkinsons sykdom: Anbefales ikke ved dopaminassosiert psykose hos pasienter med Parkinsons sykdom. Hyperglykemi og diabetes: Pasienter som behandles med antipsykotika bør observeres for symptomer på hyperglykemi ev. forverring av eksisterende diabetes, f.eks. blodsukkermåling ved oppstart, 12 uker etter behandlingsstart og deretter årlig. Hyperglykemi med ketoacidose eller koma, inkl. enkelte fatale tilfeller, er rapportert mindre vanlig. Vekt bør kontrolleres regelmessig f.eks. ved oppstart, 4, 8 og 12 uker etter behandlingsstart og deretter hvert kvartal. Lipidendringer: Lipider kontrolleres iht. gjeldende retningslinjer f.eks. ved oppstart, 12 uker etter behandlingsstart og deretter hvert 5. år. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): Malignt nevroleptikasyndrom (MNS) er en potensiell livstruende tilstand som er forbundet med antipsykotisk behandling. Sjeldne tilfeller av mulig MNS er rapportert. Ved symptomer som tyder på MNS eller ved uforklarlig høy feber uten kliniske symptomer på MNS, skal alle antipsykotika, inkl. olanzapin, seponeres. Antikolinerg aktivitet: Begrenset erfaring med olanzapin til pasienter som har andre sykdommer. Forsiktighet ved prostatahypertrofi, paralytisk ileus og beslektede tilstander. Leverfunksjon: Forbigående, asymptomatisk økning av leveraminotransferasene ALAT og ASAT er vanlig, spesielt tidlig i behandlingen. Forsiktighet bør utvises og nøye oppfølging ved forhøyet ALAT og/eller ASAT, tegn og symptomer på nedsatt leverfunksjon, tilstander forbundet med begrenset leverfunksjon og hos pasienter som behandles med potensielt hepatotoksisk legemiddel. I tilfeller hvor hepatitt (inkl. hepatocellulær eller kolestatisk leverskade) diagnostiseres, bør olanzapinbehandlingen seponeres. Nøytropeni: Forsiktighet ved leukopeni og/eller nøytropeni, hos pasienter som behandles med legemidler kjent for å forårsake nøytropeni, hos pasienter med tidligere legemiddelindusert benmargsdepresjon/toksisitet, hos pasienter med benmargsdepresjon forårsaket av samtidig sykdom, strålebehandling eller kjemoterapi, og ved hypereosinofili eller myeloproliferativ sykdom. QT-intervall: Kliniske studier med oral olanzapin viser QT-forlengelse av klinisk betydning hos 0,1-1%. Kliniske studier med ZypAdhera viser ingen vedvarende økning i absolutt QT eller QT_C-intervall. Forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler kjent for å øke QT_C-intervallet, spesielt hos eldre, hos pasienter med medfødt forlenget QT-intervall, kongestiv hjertesvikt, hjertehypertrofi, hypokalemi eller hypomagnesemi. Venøs tromboembolisme (VTE): Forbigående interaksjon mellom venøs tromboembolisme (VTE) og olanzapinbehandling er rapportert som mindre vanlig bivirkning. Årsakssammenheng er ikke vist. Schizofrenipasienter har ofte ervervede risikofaktorer for VTE. Mulige risikofaktorer skal identifiseres og forebyggende tiltak iverksettes. Kramper: Forsiktighet hos pasienter som har hatt krampeanfall eller med faktorer som kan senke krampeterskelen. Krampeanfall er rapportert som mindre vanlig ved olanzapinbehandling. I de fleste tilfellene var tidligere krampeanfall eller risikofaktorer for krampeanfall observert. Tardiv dyskinesi: Komparative studier med oral olanzapin opptil 1 års varighet, viste at olanzapin var forbundet med statistisk signifikant lavere forekomst av behandlingsrelaterte dyskinesier. Dosereduksjon eller seponering skal overveies ved symptomer på tardiv dyskinesi. Hjertestans: Tilfeller av plutselig hjertestans er sett. Barn og ungdom: Ikke indisert. Studier hos pasienter 13-17 år viste flere uønskede reaksjoner, bl.a. vektøkning, forandringer i metabolske parametere og økte prolaktinnivåer. Langtidseffekter assosiert med disse hendelsene er ikke undersøkt. Eldre: Informasjon om bruk hos pasienter >75 år foreligger ikke. Som følge av biokjemiske og fysiologiske endringer og reduksjon av muskelmasse, anbefales ikke bruk av denne formuleringen hos denne undergruppen. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. hetteglass, dvs. praktisk talt natriumfritt.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av legemidler som kan forårsake hypotensjon eller sedasjon. Olanzapin metaboliseres av CYP1A2. Substanser som spesifikt induserer (karbamazepin, røyking) eller inhiberer (fluvoksamin) dette isoenzymet kan påvirke olanzapinmetabolismen. Reduksjon av olanzapindosen bør vurderes dersom det startes behandling med CYP1A2-inhibitor, f.eks. ciprofloksacin. Olanzapin er brukt sammen med trisykliske antidepressiver, warfarin, teofyllin, diazepam, litium og biperiden uten interaksjoner.

Graviditet, amming og fertilitet

Begrenset erfaring.

Graviditet: Bør kun brukes under graviditet dersom fordelen oppveier potensiell risiko for fosteret. Nyfødte eksponert for antipsykotika i løpet av 3. trimester bør overvåkes nøye for ekstrapyramidale og/eller seponeringssymptomer, siden symptomer som agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød og problemer med matinntak er rapportert.

Amming: Amming bør frarådes.

Fertilitet: Effekten på fertilitet er ukjent.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Eosinofili, leukopeni, nøytropeni
Sjeldne	Trombocytopeni
Gastrointestinale
Vanlige	Milde, forbigående antikolinerge effekter (inkl. forstoppelse og munntørrhet).
Mindre vanlige	Abdominal distensjon, økt spyttsekresjon
Sjeldne	Pankreatitt
Generelle
Vanlige	Asteni, fatigue, feber, smerte på injeksjonsstedet, ødem
Sjeldne	Abscess på injeksjonsstedet
Hjerte
Mindre vanlige	Bradykardi, forlenget QTc-tid i EKG
Sjeldne	Ventrikkeltakykardi/ventrikkelflimmer (plutselig død)
Hud
Vanlige	Utslett
Mindre vanlige	Alopesi, fotosensitivitetsreaksjon
Ukjent frekvens	DRESS
Immunsystemet
Mindre vanlige	Overfølsomhet
Kar
Svært vanlige	Ortostatisk hypotensjon
Mindre vanlige	Tromboembolisme (inkl. lungeembolisme og dyp venetrombose)
Kjønnsorganer/bryst
Vanlige	Erektil dysfunksjon, redusert libido
Mindre vanlige	Amenoré, forstørrede bryster, galaktoré hos kvinner, gynekomasti
Sjeldne	Priapisme
Lever/galle
Vanlige	Forbigående asymptomatisk forhøyelse av leveraminotransferaser (ALAT, ASAT), særlig tidlig i behandlingen.
Sjeldne	Hepatitt (inkl. hepatocellulær, kolestatisk eller blandet leverskade)
Luftveier
Mindre vanlige	Epistakse
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Artralgi
Sjeldne	Rabdomyolyse
Nevrologiske
Svært vanlige	Somnolens
Vanlige	Akatisi, dyskinesi, parkinsonisme, svimmelhet, taleforstyrrelse (ved bipolar mani)
Mindre vanlige	Amnesi, dysartri, dysfemi, dystoni (inkl. ufrivillige øyebevegelser), krampeanfall, restless legs-syndrom, tardiv dyskinesi
Sjeldne	Malignt nevroleptikasyndrom, seponeringssymptomer
Nyre/urinveier
Mindre vanlige	Urinhesitasjon, urininkontinens, urinretensjon
Stoffskifte/ernæring
Svært vanlige	Økt vekt
Vanlige	Glukosuri, hyperglykemi, hyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi, økt appetitt
Mindre vanlige	Utvikling eller forverring av diabetes av og til assosiert med ketoacidose eller koma, inkl. enkelte fatale tilfeller.
Sjeldne	Hypotermi
Svangerskap
Ukjent frekvens	Neonatalt legemiddelseponeringssyndrom
Undersøkelser
Svært vanlige	Hyperprolaktinemi
Vanlige	Hyperurikemi, økt ALP, økt CK
Mindre vanlige	Forhøyet total bilirubin

Postinjeksjonssyndrom: Postinjeksjonssyndrom som har gitt overdoseringssymptomer er sett. Demente eldre: Det er vist økt mortalitet (3,5% vs. 1,5% hos ikke-brukere) og økt risiko for cerebrovaskulære hendelser (1,3% vs. 0,4% hos ikke-brukere). Demente eldre kan være utsatt for hjerneslag, lungebetennelse, urininkontinens, fall, ekstrem tretthet, synshallusinasjoner, forhøyet kroppstemperatur, rødhet i huden og problemer med å gå. Enkelte dødsfall er rapportert i denne gruppen. Parkinsons sykdom: Ved Parkinsons sykdom kan symptomene forverres. Bipolar mani: Ved bipolar mani har kombinasjonsbehandling med valproat og olanzapin vist nøytropeniinsidens på 4,1%. Administrering med litium eller valproat har vist økt tremor, munntørrhet, økt appetitt og vektøkning (>10%). Seponering: Akutte symptomer som svetting, søvnløshet, skjelving, uro, kvalme eller oppkast er rapportert i meget sjeldne tilfeller ved brå seponering av olanzapin.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Kar	Ortostatisk hypotensjon
Nevrologiske	Somnolens
Stoffskifte/ernæring	Økt vekt
Undersøkelser	Hyperprolaktinemi
Vanlige
Blod/lymfe	Eosinofili, leukopeni, nøytropeni
Gastrointestinale	Milde, forbigående antikolinerge effekter (inkl. forstoppelse og munntørrhet).
Generelle	Asteni, fatigue, feber, smerte på injeksjonsstedet, ødem
Hud	Utslett
Kjønnsorganer/bryst	Erektil dysfunksjon, redusert libido
Lever/galle	Forbigående asymptomatisk forhøyelse av leveraminotransferaser (ALAT, ASAT), særlig tidlig i behandlingen.
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi
Nevrologiske	Akatisi, dyskinesi, parkinsonisme, svimmelhet, taleforstyrrelse (ved bipolar mani)
Stoffskifte/ernæring	Glukosuri, hyperglykemi, hyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi, økt appetitt
Undersøkelser	Hyperurikemi, økt ALP, økt CK
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Abdominal distensjon, økt spyttsekresjon
Hjerte	Bradykardi, forlenget QTc-tid i EKG
Hud	Alopesi, fotosensitivitetsreaksjon
Immunsystemet	Overfølsomhet
Kar	Tromboembolisme (inkl. lungeembolisme og dyp venetrombose)
Kjønnsorganer/bryst	Amenoré, forstørrede bryster, galaktoré hos kvinner, gynekomasti
Luftveier	Epistakse
Nevrologiske	Amnesi, dysartri, dysfemi, dystoni (inkl. ufrivillige øyebevegelser), krampeanfall, restless legs-syndrom, tardiv dyskinesi
Nyre/urinveier	Urinhesitasjon, urininkontinens, urinretensjon
Stoffskifte/ernæring	Utvikling eller forverring av diabetes av og til assosiert med ketoacidose eller koma, inkl. enkelte fatale tilfeller.
Undersøkelser	Forhøyet total bilirubin
Sjeldne
Blod/lymfe	Trombocytopeni
Gastrointestinale	Pankreatitt
Generelle	Abscess på injeksjonsstedet
Hjerte	Ventrikkeltakykardi/ventrikkelflimmer (plutselig død)
Kjønnsorganer/bryst	Priapisme
Lever/galle	Hepatitt (inkl. hepatocellulær, kolestatisk eller blandet leverskade)
Muskel-skjelettsystemet	Rabdomyolyse
Nevrologiske	Malignt nevroleptikasyndrom, seponeringssymptomer
Stoffskifte/ernæring	Hypotermi
Ukjent frekvens
Hud	DRESS
Svangerskap	Neonatalt legemiddelseponeringssyndrom

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Takykardi, agitasjon/aggressivitet, dysartri, ekstrapyramidale symptomer, redusert bevissthetsnivå varierende fra sedasjon til koma. Andre følger av overdose: Delirium, konvulsjon, koma, mulig malignt nevroleptikasyndrom, respirasjonshemming, aspirasjon, hypertensjon eller hypotensjon, hjertearytmi (<2% av overdosetilfellene) og sirkulatorisk kollaps.

Behandling: Symptomatisk behandling og monitorering av vitale organfunksjoner bør startes avhengig av klinisk status, inkl. behandling av hypotensjon og sirkulasjonssvikt. Frie luftveier skal sikres og opprettholdes. Betastimulering kan forverre hypotensjon, og adrenalin, dopamin eller andre sympatomimetika med betaagonistaktivitet skal ikke brukes. Kardiovaskulær monitorering er nødvendig for å avdekke mulige arytmier. Tett medisinsk oppfølging og monitorering bør fortsette til pasienten kommer seg.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antipsykotisk, antimanisk og stemningsstabiliserende effekt. Olanzapin har affinitet for serotonin 5-HT_2A/2C, 5-HT₃, 5-HT₆, dopamin D₁, D₂, D₃, D₄, D₅, kolinerge muskarinreseptorer m₁-, m₅-, α₁-adrenerge og histamin H₁-reseptorer. Reseptorbinding til 5-HT_2A er høyere enn til dopamin D₂. Pasienter som responderer på olanzapin har lavere bindingsgrad til striatale D₂-reseptorer enn de pasienter som responderer på typiske antipsykotika og risperidon. Olanzapin har vist forbedring av både positive og negative symptomer. Effekten av ZypAdhera i behandling og vedlikeholdsbehandling av schizofreni er tilsvarende effekten av oral formulering av olanzapin.

Absorpsjon: Etter i.m. injeksjon starter en langsom oppløsning av olanzapinpamoatsaltet i muskelvevet og gir en jevn frisetting av olanzapin i >4 uker. Frisettingen blir gradvis mindre innen 8-12 uker. Målbare plasmakonsentrasjoner i flere måneder etter injeksjon.

Proteinbinding: Ca. 93%. Primært til albumin og glykoprotein.

Halveringstid: Etter injeksjon: 30 dager. Absorpsjon og eliminasjon er fullstendig ca. 6-8 måneder etter siste injeksjon. Etter gjentatte injeksjoner av 150-300 mg hver 2. uke, ligger 10.- til 90. percentilen av steady state-plasmakonsentrasjoner av olanzapin mellom 4,2-73,2 ng/ml. Plasmakonsentrasjonene observert i doseringsintervallet 150 mg hver 4. uke til 300 mg hver 2. uke, illustrerer økt systemisk olanzapineksponering med økende doser. I de 3 første behandlingsmånedene observeres akkumulering av olanzapin. Ikke ytterligere akkumulering ved langtidsbruk (12 måneder) ved injeksjon ≤300 mg hver 2. uke.

Metabolisme: I lever, ved konjugering og oksidering. Hovedmetabolitt er 10-N-glukuronid. Uforandret olanzapin står for den viktigste farmakologiske aktiviteten.

Utskillelse: Ca. 57% i urin, primært som metabolitter.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Suspensjonen skal brukes umiddelbart etter at den er trukket opp i sprøyte. Kjemisk og fysisk stabilitet av suspensjonen i hetteglass er vist i 24 timer ved 20-25°C. I hetteglass etter tilberedning: 24 timer.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

ZypAdhera, PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
210 mg	1 sett (hettegl.) 027976	Blå resept -	1812,20	C
300 mg	1 sett (hettegl.) 027988	Blå resept -	2456,90	C
405 mg	1 sett (hettegl.) 027999	Blå resept -	3297,20	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 07.01.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.11.2020

Abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

Abscess (Byll, Abscessdannelse, Bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

Adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

Agitasjon (Hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

Akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

Amenoré (Manglende menstruasjonsblødning, Fravær av menstruasjon): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

Amnesi (Hukommelsestap, Minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

CK (Kreatinkinase, Kreatinfosfokinase, CPK): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

CYP1A2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

DRESS (Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

Dyp venetrombose (DVT): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

Dyskinesi (Bevegelsesvansker, Bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

Dystoni (Endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

Eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

Epistakse (Neseblødning): Blødning fra nesen.

Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

Glaukom (Grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Sykdommen kan ofte innebære høyt trykk inne i øyet. På sikt kan tilstanden medføre innskrenkninger i synsfeltet og ubehandlet kan man ende opp med tunnelsyn. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

Glukosuri (Glykosuri): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjerneslag (Slag, Slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

Hjertestans (Hjertestopp, Asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker): Når blodglukosen er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

Hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

Hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

Hypomagnesemi (Magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Hypotoni (Muskelhypotoni, Hypotoni i musklene): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Intravaskulær (Intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

Ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Lungebetennelse (Pneumoni, Lungeinflammasjon): Inflammasjon i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

Lungeembolisme (Pulmonal embolisme, Embolisme i lungene): Sykdomstilstand forårsaket av emboliserende blodpropper (embolier) som har satt seg i lungekretsløpet.

Malignt nevroleptikasyndrom (MNS, Nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Parenteral (Parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

Parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

Rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller legemidler).

Redusert libido (Nedsatt libido, Nedsatt seksualdrift, Nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

Rødhet i huden (Erytem, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

S.c. (Subkutan, Subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

Schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Trisyklisk antidepressiv (TCA): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Ventrikkelflimmer (Ventrikkelfibrillering, Hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

Økt spyttsekresjon (Hypersalivasjon, Sialoré, Økt salivasjon, Hypersekresjon av spytt): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.