ZypAdhera

Antipsykotikum.

Står ikke på WADAs dopingliste

Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket

Miljørisiko i Norge

N05A H03

Olanzapin

PNEC: 1,1 μg/liter

Salgsvekt: 57,377303 kg

Miljørisiko: Bruk av olanzapin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Olanzapin har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Olanzapin brytes ned i miljøet.

Miljøinformasjonen (datert 27.04.2018) er utarbeidet av Lilly.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 210 mg, 300 mg og 405 mg: 1 sett inneh.: I) Hetteglass: Olanzapinpamoatmonohydrat tilsv. olanzapin 210 mg, resp. 300 mg og 405 mg. II) Hetteglass: Krysskarmellosenatrium, mannitol, polysorbat 80, saltsyre/natriumhydroksid (for pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne, tilstrekkelig stabilisert under akuttbehandling med oral olanzapin.

Dosering

Injeksjon og påfølgende observasjon skal foregå i lokaler med mulighet for medisinsk behandling i tilfelle overdose. Etter hver injeksjon skal pasienten observeres av kvalifisert personale i minst 3 timer for tegn og symptomer som tyder på overdosering. Idet pasienten forlater lokalet skal det fastslås at pasienten er våken, kan orientere seg og at det ikke er tegn eller symptomer på overdose. Ved mistanke om overdose, skal nøye medisinsk overvåkning og kontroll fortsette, inntil undersøkelser indikerer at tegn og symptomer har opphørt. Observasjonstiden på 3 timer bør forlenges for pasienter som viser tegn og symptomer på overdose, hvis klinisk hensiktsmessig.
Startdosering: For å fastslå toleranse og respons, skal behandling initieres med oral olanzapin før administrering av ZypAdhera. Anbefalt dosering basert på forholdet mellom oral olanzapin og ZypAdhera:

Måldose, oral olanzapin	Anbefalt startdose for ZypAdhera	Vedlikeholdsdose etter 2 måneders ZypAdhera-behandling
10 mg/dag	210 mg/2 uker eller 405 mg/4 uker	150 mg/2 uker eller 300 mg/4 uker
15 mg/dag	300 mg/2 uker	210 mg/2 uker eller 405 mg/4 uker
20 mg/dag	300 mg/2 uker	300 mg/2 uker

Dosejustering: Pasienten følges nøye for tegn på tilbakefall i de 2 første behandlingsmånedene. Ved antipsykotisk behandling kan det ta dager til uker før det oppnås bedring i klinisk tilstand. Pasienten bør følges nøye i denne perioden. Dosering tilpasses individuell klinisk status. Etter klinisk revurdering kan dosen tilpasses innen området 150-300 mg hver 2. uke, eller 300-405 mg hver 4. uke, se tabell.
Tilleggsbehandling: Dersom oral olanzapin er indisert, skal totaldose (inkl. oral olanzapin) ikke overstige 20 mg/dag.
Bytte til andre antipsykotika: Ikke undersøkt. Depotformuleringen gir en langsom vedvarende frisetting av olanzapin, som er fullført 6-8 måneder etter siste injeksjon. Som følge av dette er overvåkning av lege, spesielt de 2 første månedene etter avsluttet behandling, nødvendig ved bytte til annet antipsykotikum.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon: Skal kun benyttes dersom et veltolerert og effektivt oralt olanzapin-doseringsregime er etablert. Lavere startdose (150 mg/4 uker) bør overveies. Ved moderat nedsatt leverfunksjon (cirrhose, Child-Pugh A eller B), bør startdosen være 150 mg hver 4. uke og kun økes med forsiktighet. Barn og ungdom (<18 år): Anbefales ikke pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Eldre (>65 år): Ikke undersøkt. Anbefales ikke med mindre et veltolerert og effektivt oralt olanzapin-doseringsregime er etablert. Lavere startdose (150 mg/4 uker) bør overveies hos pasienter ≥65 år, når kliniske faktorer tilsier det. Bruk anbefales ikke til pasienter >75 år. Røykere: Dosejustering er rutinemessig ikke nødvendig. Røyking kan indusere olanzapinmetabolisme. Klinisk overvåkning er anbefalt, og økning i olanzapindose kan vurderes hvis nødvendig. Når mer enn 1 parameter som kan føre til langsommere metabolisme er tilstede (kvinner, eldre, ikke-røykere), bør dosereduksjon vurderes. Opptrapping av dosen, når indisert, bør utføres med forsiktighet.

Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg.

Administrering: Gis som dyp i.m. gluteal injeksjon av erfarent helsepersonell. Skal ikke administreres i.v. eller s.c.

Kontraindikasjoner

Allergi for noen av innholdsstoffene. Kjent risiko for trangvinklet glaukom.

Forsiktighetsregler

Det er spesielt viktig at korrekt injeksjonsteknikk benyttes for å unngå utilsiktet intravaskulær eller s.c. injeksjon. For å sikre rask symptomkontroll skal preparatet ikke benyttes ved schizofreni i akutt agitasjonsfase eller alvorlig psykotisk fase. Hendelser forenlig med tegn og symptomer på olanzapinoverdose (postinjeksjonsyndrom) er rapportert etter injeksjon (<0,1% av injeksjonene og hos ca. 2% av pasientene), se Overdosering/Forgiftning. I de fleste tilfeller oppsto tegn og symptomer innen 1 time etter injeksjon, se Dosering. I alle tilfeller ble pasientene restituert innen 24-72 timer etter injeksjon. Rapporterte tilfeller av postinjeksjonssyndrom etter markedsføring, har generelt vært i samsvar med det som ble sett i kliniske studier. På injeksjonsdagen må pasienten være oppmerksom på tegn og symptomer på overdose, ha mulighet for å skaffe hjelp om nødvendig og skal ikke kjøre bil eller betjene maskiner. Dersom bruk av parenterale benzodiazepiner er essensielt for å håndtere bivirkninger etter injeksjon, anbefales nøye evaluering av klinisk status for økt sedasjon og kardiorespiratorisk depresjon. Olanzapin er ikke anbefalt til pasienter med demensrelatert psykose og/eller atferdsforstyrrelse, pga. økt mortalitet og risiko for cerebrovaskulære hendelser. Anbefales ikke ved dopaminassosiert psykose hos pasienter med Parkinsons sykdom. Pasienter som behandles med antipsykotika bør observeres for tegn og symptomer på hyperglykemi ev. forverring av eksisterende diabetes, f.eks. blodsukkermåling ved oppstart, 12 uker etter behandlingsstart og deretter årlig. Hyperglykemi med ketoacidose eller koma, inkl. enkelte fatale tilfeller, er rapportert mindre vanlig. Vekt bør kontrolleres regelmessig f.eks. ved oppstart, 4, 8 og 12 uker etter behandlingsstart og deretter hvert kvartal. Lipider kontrolleres iht. gjeldende retningslinjer f.eks. ved oppstart, 12 uker etter behandlingsstart og deretter hvert 5. år. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS) er en potensiell livstruende tilstand som er forbundet med antipsykotisk behandling. Sjeldne tilfeller av mulig MNS er rapportert. Ved symptomer som tyder på MNS eller ved uforklarlig høy feber uten kliniske symptomer på MNS, skal alle antipsykotika, inkl. olanzapin, seponeres. Begrenset erfaring med olanzapin til pasienter som har andre sykdommer. Forsiktighet ved prostatahypertrofi, paralytisk ileus og beslektede tilstander. Forbigående, asymptomatisk økning av leveraminotransferasene ALAT og ASAT er vanlig, spesielt tidlig i behandlingen. Forsiktighet bør utvises og nøye oppfølging ved forhøyet ALAT og/eller ASAT, tegn og symptomer på nedsatt leverfunksjon, tilstander forbundet med begrenset leverfunksjon og hos pasienter som behandles med potensielt hepatotoksisk legemiddel. I tilfeller hvor hepatitt (inkl. hepatocellulær eller kolestatisk leverskade) diagnostiseres, bør olanzapinbehandlingen seponeres. Forsiktighet ved leukopeni og/eller nøytropeni, hos pasienter som behandles med legemidler kjent for å forårsake nøytropeni, hos pasienter med tidligere legemiddelindusert benmargsdepresjon/toksisitet, hos pasienter med benmargsdepresjon forårsaket av samtidig sykdom, strålebehandling eller kjemoterapi, og ved hypereosinofili eller myeloproliferativ sykdom. Kliniske studier med oral olanzapin viser QT-forlengelse av klinisk betydning hos 0,1-1%. Kliniske studier med ZypAdhera viser ingen vedvarende økning i absolutt QT eller QT_C-intervall. Forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler kjent for å øke QT_C-intervallet, spesielt hos eldre, hos pasienter med medfødt forlenget QT-intervall, kongestiv hjertesvikt, hjertehypertrofi, hypokalemi eller hypomagnesemi. Forbigående interaksjon mellom venøs tromboembolisme (VTE) og olanzapinbehandling er rapportert som mindre vanlig bivirkning. Årsakssammenheng er ikke vist. Schizofrenipasienter har ofte ervervede risikofaktorer for VTE. Mulige risikofaktorer skal identifiseres og forebyggende tiltak iverksettes. Forsiktighet hos pasienter som har hatt krampeanfall eller med faktorer som kan senke krampeterskelen. Krampeanfall er rapportert som mindre vanlig ved olanzapinbehandling. I de fleste tilfellene var tidligere krampeanfall eller risikofaktorer for krampeanfall observert. Komparative studier med oral olanzapin opptil 1 års varighet, viste at olanzapin var forbundet med statistisk signifikant lavere forekomst av behandlingsrelaterte dyskinesier. Dosereduksjon eller seponering skal overveies ved symptomer på tardiv dyskinesi. Tilfeller av plutselig hjertestans er sett ved olanzapinbehandling. Olanzapin er ikke indisert for behandling av barn og ungdom. Studier hos pasienter 13-17 år viste flere uønskede reaksjoner, bl.a. vektøkning, forandringer i metabolske parametere og økte prolaktinnivåer. Langtidseffekter assosiert med disse hendelsene er ikke undersøkt. Informasjon om bruk hos pasienter >75 år foreligger ikke. Som følge av biokjemiske og fysiologiske endringer og reduksjon av muskelmasse, anbefales ikke bruk av denne formuleringen hos denne undergruppen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A H03
Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av legemidler som kan forårsake hypotensjon eller sedasjon. Olanzapin metaboliseres av CYP1A2. Substanser som spesifikt induserer (karbamazepin, røyking) eller inhiberer (fluvoksamin) dette isoenzymet kan påvirke olanzapinmetabolismen. Reduksjon av olanzapindosen bør vurderes dersom det startes behandling med CYP1A2-inhibitor, f.eks. ciprofloksacin. Olanzapin er brukt sammen med trisykliske antidepressiver, warfarin, teofyllin, diazepam, litium og biperiden uten interaksjoner.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Begrenset erfaring.

Graviditet: Bør kun brukes under graviditet dersom fordelen oppveier potensiell risiko for fosteret. Nyfødte eksponert for antipsykotika i løpet av 3. trimester bør overvåkes nøye for ekstrapyramidale og/eller seponeringssymptomer, siden symptomer som agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød og problemer med matinntak er rapportert.

Amming: Amming bør frarådes.

Fertilitet: Effekten på fertilitet er ukjent.

Olanzapin

Bivirkninger

Postinjeksjonsyndrom har forekommet og har gitt overdoseringssymptomer. Vanligst rapportert relatert til injeksjonsstedet er smerte (5%). Andre rapporterte bivirkninger er (etter synkende frekvens): Hudnoduler, erytem, uspesifikke reaksjoner på injeksjonsstedet, irritasjon, ødem, blåmerke, blødning, følelsesløshet (0,1-1,1%). Abscess på injeksjonsstedet er rapportert sjeldent. Bivirkningene nedenfor er observert etter olanzapinadministrering. Svært vanlige (≥1/10): Voksne: Hjerte/kar: Ortostatisk hypotensjon. Nevrologiske: Somnolens. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning. Øvrige: Forhøyede plasmaprolaktinnivåer. Demente eldre¹: Nevrologiske: Unormal gange og fall. Barn og ungdom²: Lever/galle: Økning av leveraminotransferaser (ALAT/ASAT). Nevrologiske: Sedasjon (inkl. hypersomni, letargi, somnolens). Stoffskifte/ernæring: Vektøkning, forhøyede triglyseridnivåer, økt appetitt. Øvrige: Redusert total bilirubin, økt γ-GT, forhøyede plasmaprolaktinnivåer. Bipolar mani³: Stoffskifte/ernæring: Vektøkning. Legemiddelindusert (dopaminagonist) psykose assosiert med Parkinsons sykdom⁴: Forverring av parkinsonrelaterte symptomer, hallusinasjoner. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Voksne: Blod/lymfe: Eosinofili, leukopeni, nøytropeni. Gastrointestinale: Milde, forbigående antikolinerge effekter inkl. forstoppelse og munntørrhet. Hud: Utslett. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon, redusert libido. Lever/galle: Forbigående asymptomatisk forhøyelse av leveraminotransferaser (ALAT, ASAT), særlig tidlig i behandlingen. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Svimmelhet, akatisi, parkinsonisme, dyskinesi. Stoffskifte/ernæring: Forhøyede kolesterolnivåer, forhøyede glukosenivåer, forhøyede triglyseridnivåer, glukosuri, økt appetitt. Øvrige: Asteni, utmattelse, ødem, feber, smerter på injeksjonsstedet, forhøyet alkalisk fosfatase, høy kreatinfosfokinase, høy γ-GT, høy urinsyre. Demente eldre¹: Hud: Erytem. Infeksiøse: Lungebetennelse. Nevrologiske: Letargi. Nye/urinveier: Urininkontinens. Psykiske: Synshallusinasjoner. Undersøkelser: Forhøyet kroppstemperatur. Barn og ungdom²: Gastrointestinale: Munntørrhet. Stoffskifte/ernæring: Forhøyede kolesterolnivåer. Bipolar mani³: Nevrologiske: Talevansker. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominal distensjon. Hjerte/kar: Bradykardi, QT_C-forlengelse, tromboembolisme, inkl. lungeemboli og dyp venetrombose. Hud: Fotosensibilitetsreaksjon, alopesi. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré, brystforstørrelse, galaktoré hos kvinner, gynekomasti/brystforstørrelse hos menn. Luftveier: Epistakse. Nevrologiske: Krampeanfall, dystoni, inkl. ufrivillige øyebevegelser, tardiv dyskinesi, amnesi, dysartri, «restless legs», stamming. Nyre/urinveier: Urininkontinens, urinretensjon, svekket urinstrøm. Stoffskifte/ernæring: Utvikling eller forverring av diabetes av og til assosiert med ketoacidose eller koma, inkl. enkelte fatale tilfeller. Øvrige: Forhøyet total bilirubin. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hjerte/kar: Ventrikulær takykardi/fibrillasjon (plutselig død). Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Lever/galle: Hepatitt (inkl. hepatocellulær, kolestatisk eller blandet leverskade). Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nevrologiske: Malignt nevroleptikasyndrom, seponeringssymptomer. Hypotermi. Ukjent frekvens: Hud: Legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS). Svangerskap: Seponeringssymptomer hos nyfødte. Øvrige: Abscess på injeksjonsstedet. Seponering: Akutte symptomer som svetting, søvnløshet, skjelving, uro, kvalme eller oppkast er rapportert i meget sjeldne tilfeller ved brå seponering av olanzapin. ¹Demente eldre: Olanzapin er ikke indisert for behandling av demensrelatert psykose og/eller atferdsforstyrrelser og anbefales ikke brukt til denne pasientgruppen. Det er vist økt mortalitet (3,5% vs. 1,5% hos ikke-brukere) og økt risiko for cerebrovaskulære hendelser (1,3% vs. 0,4% hos ikke-brukere). ²Pediatrisk populasjon: Ikke indisert til barn og ungdom <18 år. Angitte bivirkninger er de med høyere frekvens hos ungdom (13-17 år) enn hos voksne, eller kun observert hos ungdom. ³Bipolar mani: Kombinasjonsbehandling med valproat og olanzapin har vist nøytropeniinsidens på 4,1%. Administrering med litium eller valproat har vist økt tremor, munntørrhet, økt appetitt og vektøkning (>10%). ⁴Dopaminagonistassosiert psykose hos pasienter med Parkinsons sykdom: Behandling anbefales ikke.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Takykardi, agitasjon/aggressivitet, dysartri, ekstrapyramidale symptomer, redusert bevissthetsnivå varierende fra sedasjon til koma. Andre følger av overdose: Delirium, konvulsjon, koma, mulig malignt nevroleptikasyndrom, respirasjonshemming, aspirasjon, hypertensjon eller hypotensjon, hjertearytmi (<2% av overdosetilfellene) og sirkulatorisk kollaps.

Behandling: Symptomatisk behandling og monitorering av vitale organfunksjoner bør startes avhengig av klinisk status, inkl. behandling av hypotensjon og sirkulasjonssvikt. Frie luftveier skal sikres og opprettholdes. Betastimulering kan forverre hypotensjon, og adrenalin, dopamin eller andre sympatomimetika med betaagonistaktivitet skal ikke brukes. Kardiovaskulær monitorering er nødvendig for å avdekke mulige arytmier. Tett medisinsk oppfølging og monitorering bør fortsette til pasienten kommer seg.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05A H03

Egenskaper

Klassifisering: Antipsykotisk, antimanisk og stemningsstabiliserende middel.

Virkningsmekanisme: Olanzapin har affinitet for serotonin 5-HT_2A/2C, 5-HT₃, 5-HT₆, dopamin D₁, D₂, D₃, D₄, D₅, kolinerge muskarinreseptorer m₁-, m₅-, α₁-adrenerge og histamin H₁-reseptorer. Reseptorbinding til 5-HT_2A er høyere enn til dopamin D₂. Pasienter som responderer på olanzapin har lavere bindingsgrad til striatale D₂-reseptorer enn de pasienter som responderer på typiske antipsykotika og risperidon. Olanzapin har vist forbedring av både positive og negative symptomer. Effekten av ZypAdhera i behandling og vedlikeholdsbehandling av schizofreni er tilsvarende effekten av oral formulering av olanzapin.

Absorpsjon: Etter i.m. injeksjon starter en langsom oppløsning av olanzapinpamoatsaltet i muskelvevet og gir en jevn frisetting av olanzapin i >4 uker. Frisettingen blir gradvis mindre innen 8-12 uker. Målbare plasmakonsentrasjoner i flere måneder etter injeksjon.

Proteinbinding: Ca. 93%. Primært til albumin og glykoprotein.

Halveringstid: Etter injeksjon: 30 dager. Absorpsjon og eliminasjon er fullstendig ca. 6-8 måneder etter siste injeksjon. Etter gjentatte injeksjoner av 150-300 mg hver 2. uke, ligger 10.- til 90. percentilen av steady state-plasmakonsentrasjoner av olanzapin mellom 4,2-73,2 ng/ml. Plasmakonsentrasjonene observert i doseringsintervallet 150 mg hver 4. uke til 300 mg hver 2. uke, illustrerer økt systemisk olanzapineksponering med økende doser. I de 3 første behandlingsmånedene observeres akkumulering av olanzapin. Ikke ytterligere akkumulering ved langtidsbruk (12 måneder) ved injeksjon ≤300 mg hver 2. uke.

Metabolisme: I lever, ved konjugering og oksidering. Hovedmetabolitt er 10-N-glukuronid. Uforandret olanzapin står for den viktigste farmakologiske aktiviteten.

Utskillelse: Ca. 57% i urin, primært som metabolitter.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Suspensjonen skal brukes umiddelbart etter at den er trukket opp i sprøyte. Kjemisk og fysisk stabilitet av suspensjonen i hetteglass er vist i 24 timer ved 20-25°C. I hetteglass etter tilberedning: 24 timer.

Sist endret: 11.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

22.11.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

ZypAdhera, PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
210 mg	1 sett (hettegl.) 027976	Blå resept -	1702,90	C	SPC_ICON
300 mg	1 sett (hettegl.) 027988	Blå resept -	2318,50	C	SPC_ICON
405 mg	1 sett (hettegl.) 027999	Blå resept -	3181,60	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

malignt nevroleptikasyndrom (mns): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).

	Olanzapin N05A H03 Antikolinesteraser N06D A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring Interaksjonsmekanisme Olanzapin har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir Dosetilpasning Olanzapin bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes Legemiddelalternativer Bortsett fra klozapin er andre atypiske antipsykotika i liten/ingen grad assosiert med antikolinerge bivirkninger Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Chew ML, et al. A model of anticholinergic activity of atypical antipsychotic medications. Schizophr Res 2006;88:63-72 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Mulsant BH, et al. Correlates of anticholinergic activity in patients with dementia and psychosis treated with risperidone or olanzapine. J Clin Psychiatry 2004;65:1708-14 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Olanzapin N05A H03 Ciprofloksacin J01M A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av olanzapin (anslagsvis 50-100 %), økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Ciprofloksacin hemmer metabolismen av olanzapin via CYP1A2. Dosetilpasning Anslagsvis 30-50 % reduksjon av olanzapindosen mens ciprofloksacinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum kan vurderes framfor dosejustering. Legemiddelalternativer Valg av alternativt antibiotikum avhenger av infeksjonens lokalisasjon, type og ev. resistensmønster Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Letsas KP, et al. Drug-induced QT interval prolongation after ciprofloxacin administration in a patient receiving olanzapine. Int J Cardiol 2006;109:273-4. Markowitz JS, et al. Suspected ciprofloxacin inhibition of olanzapine resulting in increased plasma concentration. J Clin Psychopharmacol 1999;19:289-91.
	Olanzapin N05A H03 Fluvoksamin N06A B08 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved fluvoksamindoser større eller lik 100 mg daglig. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av olanzapin (gjennomsnittlig rundt 2 ganger i interaksjonsstudier), økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Fluvoksamin hemmer metabolisme av olanzapin via CYP1A2 Dosetilpasning Dosebehovet av olanzapin vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med fluvoksamin. Interaksjonsgrad vil variere mye og olanzapindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av olanzapin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen Legemiddelalternativer Citalopram, escitalopram og sertralin hemmer ikke CYP1A2 i relevant grad Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Hiemke C, et al. Fluvoxamine augmentation of olanzapine in chronic schizophrenia: pharmacokinetic interactions and clinical effects. J Clin Psychopharmacol 2002;22:502-6. Wang CY, et al. The differential effects of steady-state fluvoxamine on the pharmacokinetics of olanzapine and clozapine in healthy volunteers. J Clin Pharmacol 2004;44:785-92. Weigmann H, et al. Fluvoxamine but not sertraline inhibits the metabolism of olanzapine: evidence from a therapeutic drug monitoring service. Ther Drug Monit 2001;23:410-3. de Jong J, et al. Interaction of olanzapine with fluvoxamine. Psychopharmacology (Berl) 2001;155:219-20.
	Olanzapin N05A H03 Glyseroltrinitrat C01D A02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare nitroglyserin resoribletter/sublingualtabletter, ikke munnspray, plaster eller injeksjonsvæske. Klinisk konsekvens Forsinket og/eller mangelfull effekt av nitroglyserin resoribletter/sublingualtabletter. Interaksjonsmekanisme Antikolinerge midler er muskarinreseptorantagonister og gir munntørrhet som bivirkning. Dette medfører at resoriblettene/sublingualtablettene ikke løser seg opp så raskt. Monitorering Pasienten bør informeres om/spørres om forsinket/mangelfull effekt av nitroglyserin. Legemiddelalternativer Nitroglyserin munnspray Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kimchi A. Dry mouth and delayed dissolution of nitroglycerin. N Engl J Med 1984; 310: 1122–3. Robbins LJ. Dry mouth and delayed dissolution of sublingual nitroglycerin. N Engl J Med 1983; 309: 985. Sato H, Koretsune Y, Taniguchi T et al. Studies on the response of nitroglycerin oral spray compared with sublingual tablets for angina pectoris patients with dry mouth. A multicenter trial. Arzneimittelforschung 1997; 47: 128–31.
	Olanzapin N05A H03 Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av olanzapin. Basert på data fra andre kraftige induktorer av CYP1A2, må man regne med at konsentrasjonen av olanzapin kan synke med i størrelsesorden 30-40 % eller mer. Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker metabolismen av olanzapin via CYP1A2 og eventuelt også via økt glukuronidering. Dosetilpasning Dosebehovet av olanzapin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med johannesurt. Interaksjonsgrad vil variere mye og olanzapindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av olanzapin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen. I stedet for å øke dosen av olanzapin, vil det i mange tilfeller være enklere å sepnere johannesurt. Legemiddelalternativer Det kan være det enkleste å seponere johannesurt. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Linnet K, Olesen OV. Free and glucuronidated olanzapine serum concentrations in psychiatric patients: influence of carbamazepine comedication. Ther Drug Monit 2002; 24: 512–17. Lucas RA, Gilfillan DJ, Bergstrom RF. A pharmacokinetic interaction between carbamazepine and olanzapine: observations on possible mechanism. Eur J Clin Pharmacol 1998; 54: 639–43.
	Olanzapin N05A H03 Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av olanzapin (gjennomsnittlig rundt 50% interaksjonsstudier), økt risiko for terapisvikt Interaksjonsmekanisme Karbamazepin øker metabolisme av olanzapin via CYP1A2 og glukuronidering Dosetilpasning Dosebehovet av olanzapin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og olanzapindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av olanzapin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Licht RW, et al Olanzapine serum concentrations lowered by concomitant treatment with carbamazepine.J Clin Psychopharmacol 2000;20:110-2 Linnet K, et al. Free and glucuronidated olanzapine serum concentrations in psychiatric patients: influence of carbamazepine comedication. Ther Drug Monit 2002;24:512-7 Lucas RA, et al. A pharmacokinetic interaction between carbamazepine and olanzapine: observations on possible mechanism. Eur J Clin Pharmacol 1998;54:639-43
	Olanzapin N05A H03 Midler til diabetesbehandling A10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Forverrelse av diabetes. Interaksjonsmekanisme Olanzapin kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Al-Zoairy R, Ress C, Tschoner A et al. The effects of psychotropic drugs on the regulation of glucose metabolism. Curr Diabetes Rev 2013; 9: 362-70. Newcomer JW. Second-generation (atypical) antipsychotics and metabolic effects: a comprehensive literature review. CNS Drugs 2005; 19 (Suppl. 1): 1-93.
	Olanzapin N05A H03 Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av olanzapin. Basert på data fra andre kraftige induktorer av CYP1A2, må man regne med at konsentrasjonen av olanzapin kan synke med i størrelsesorden 30-40 % eller mer. Interaksjonsmekanisme Rifampicin øker metabolisme av olanzapin via CYP1A2 og glukuronidering Dosetilpasning Dosebehovet av olanzapin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil variere mye og olanzapindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av olanzapin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Joos AA, et al. Pharmacokinetic interaction of clozapine and rifampicin in a forensic patient with an atypical mycobacterial infection. J Clin Psychopharmacol 1998;18:83-5. www.cyp450.no
	Olanzapin N05A H03 Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av olanzapin (50-60 %) Interaksjonsmekanisme Ritonavir induserer metabolismen av olanzapin via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av olanzapin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med ritonavir. Monitorering Pasienten bør følges klinisk med tanke på nedsatt effekt av olanzapin samt med monitorirering av serumkonsentrsjonen av olanzapin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Penzak SR, Hon YY, Lawhorn WD et al. Influence of ritonavir on olanzapine pharmacokinetics in healthy volunteers. J Clin Psychopharmacol 2002; 22: 366–70.
	Olanzapin N05A H03 Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av olanzapin (50-100 %) med økt risiko for bivirkninger ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av olanzapin via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av olanzapin vil anslagsvis være 30-50 % lavere etter røykestopp. Interaksjonsgrad vil variere mye og olanzapindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av olanzapin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Bigos KL, Pollock BG, Coley KC et al. Sex, race and smoking impact olanzapine exposure. J Clin Pharmacol 2008; 48: 157–65. Chiu CC, Lu ML, Huang MC et al. Heavy smoking, reduced olanzapine levels, and treatment effects. A case report. Ther Drug Monit 2004; 26: 579–81. Haslemo T, Eikeseth PH, Tanum L et al. The effect of variable cigarette consumption on the interaction with clozapine and olanzapine. Eur J Clin Pharmacol 2006; 62: 1049–53. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. Spigset O, Carleborg L, Hedenmalm K et al. Effect of cigarette smoking on fluvoxamine pharmacokinetics in humans. Clin Pharmacol Ther 1995; 58: 399–403. Zullino DF, Delessert D, Eap CB et al. Tobacco and cannabis smoking cessation can lead to intoxication with clozapine or olanzapine. Int Clin Psychopharmacol 2002; 17: 141–3.
	Olanzapin N05A H03 Røyking ZV80 AA01 - Tobakksrøyk ZV80 AA02 - Sigarettrøyk Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av olanzapin (30-50 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av olanzapin (50-100 %) med økt risiko for bivirkninger ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av olanzapin via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av olanzapin vil anslagsvis være 30-50 % lavere etter røykestopp. Interaksjonsgrad vil variere mye og olanzapindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av olanzapin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Bigos KL, Pollock BG, Coley KC et al. Sex, race and smoking impact olanzapine exposure. J Clin Pharmacol 2008; 48: 157–65. Chiu CC, Lu ML, Huang MC et al. Heavy smoking, reduced olanzapine levels, and treatment effects. A case report. Ther Drug Monit 2004; 26: 579–81. Haslemo T, Eikeseth PH, Tanum L et al. The effect of variable cigarette consumption on the interaction with clozapine and olanzapine. Eur J Clin Pharmacol 2006; 62: 1049–53. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. Spigset O, Carleborg L, Hedenmalm K et al. Effect of cigarette smoking on fluvoxamine pharmacokinetics in humans. Clin Pharmacol Ther 1995; 58: 399–403. Zullino DF, Delessert D, Eap CB et al. Tobacco and cannabis smoking cessation can lead to intoxication with clozapine or olanzapine. Int Clin Psychopharmacol 2002; 17: 141–3.
	Antipsykotika N05A Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for sedasjon/CNS-depresjon, fremfor alt i kombinasjon med sederende antipsykotika. Økt risiko for hypotensjon og ekstrapyramidale bivirkninger, fremfor alt ved kombinasjon med de antipsykotika der disse bivirkningene er vanligst. Mulig økt risiko for toksisitet av antipsykotika. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Koski A, Ojanperä I, Vuori E. Interaction of alcohol and drugs in fatal poisonings. Hum Exp Toxicol 2003; 22 281–7. Linnoila M. Effects of diazepam, chlordiazepoxide, thioridazine, haloperidole, flupenthixole and alcohol on psychomotor skills related to driving. Ann Med Exp Biol Fenn 1973; 51: 125–32. Milner G, Landauer AA. Alcohol, thioridazine and chlorpromazine effects on skills related to driving behaviour. Br J Psychiatry 1971; 118: 351–2. Potvin S, Pampoulova T, Mancini-Marie A et al. Increased extrapyramidal symptoms in patients with schizophrenia and a comorbid substance use disorder. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2006; 77: 796–8.
	Olanzapin N05A H03 Lamotrigin N03A X09 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt konsentrasjon av lamotrigin (20-30 %). Mulig økt konsentrasjon av olanzapin (20-30 %). Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Jann MW, Hon YY, Shamsi SA et al. Lack of pharmacokinetic interaction between lamotrigine and olanzapine in healthy volunteers. Pharmacotherapy 2006; 26: 627–633. Sidhu J, Job S, Bullman J et al. Pharmacokinetics and tolerability of lamotrigine and olanzapine coadministered to healthy subjects. Br J Clin Pharmacol 2006; 61: 420–6. Spina E, d’Arrigo C, Migliardi G et al. Effect of adjunctive lamotrigine treatment on the plasma concentrations of clozapine, risperidone and olanzapine in patients with schizophrenia or bipolar disorder. Ther Drug Monit 2006; 28: 599–602.
	Olanzapin N05A H03 Valproinsyre N03A G01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av olanzapin (30-40 %). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Haslemo T et al. Valproic acid significantly lowers serum concetnrations of olanzapine. Ther Drug Monit 2012; 34: 512-7.