Zurampic

Grünenthal

Øker urinsyreutskillelsen.

ATC-nr.: M04A B05

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg: Hver tablett inneh.: Lesinurad 200 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Briljantblå FCF (E 133).


Indikasjoner

Tilleggsbehandling av hyperurikemi i kombinasjon med xantinoksidasehemmer hos voksne urinsyregiktpasienter (med eller uten tofi) som ikke har oppnådd tilstrebet serumurinsyrenivå med passende dose xantinoksidasehemmer alene.

Dosering

Voksne: 200 mg 1 gang daglig om morgenen (maks. dose). Administreres samtidig med morgendosen av xantinoksidasehemmmer, dvs. allopurinol eller febuksostat. Anbefalt minimumsdose allopurinol er 300 mg, eller 200 mg ved moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30‑59 ml/minutt). Dersom xantinoksidasehemmerbehandlingen avbrytes, skal også lesinuradbehandlingen avbrytes. Manglende etterlevelse av disse instruksjonene kan øke risikoen for nyrebivirkninger. Pasienten skal være godt hydrert (f.eks. 2 liter væske pr. dag). Tilstrebet serumurinsyrenivå er <6 mg/dl (360 µmol/liter). Hos pasienter med tofi eller vedvarende symptomer er målet <5 mg/dl (300 µmol/liter). Måling av serumurinsyrenivået kan utføres allerede 4 uker etter oppstart av lesinuradbehandlingen. Profylakse mot giktanfall med kolkisin eller NSAID anbefales i minst 5 måneder fra behandlingsoppstart.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A og B). Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon og doseanbefalinger kan ikke gis. Nedsatt nyrefunksjon: Ikke indisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt), terminal nyresvikt eller hos dialysepasienter. Skal ikke initieres hos nyretransplanterte. Ingen dosejustering ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30‑89 ml/minutt). Bør brukes med forsiktighet ved ClCR 30-<45 ml/minutt, se Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Ingen data. Eldre ≥65 år: Dosejustering basert på alder er ikke nødvendig. Det er imidlertid større sannsynlighet for redusert nyrefunksjon hos eldre. Begrenset erfaring hos eldre ≥75 år, forsiktighet bør utvises.
Administrering: Tas om morgenen sammen med mat og vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Renale hendelser: Lesinurad 200 mg i kombinasjon med xantinoksidasehemmer er assosiert med økt forekomst av forhøyet serumkreatinin, noe som er forbundet med økt renal utskillelse av urinsyre. Bivirkninger relatert til nyrefunksjon kan oppstå etter oppstart med lesinurad. Lesinurad skal ikke gis som monoterapi eller i doser over anbefalt dose. Skal brukes med forsiktighet ved ClCR 30-<45 ml/minutt pga. begrenset erfaring ved estimert ClCR <45 ml/minutt. Nyrefunksjon skal evalueres før oppstart av lesinurad og deretter kontrolleres periodisk. Pasienter med serumkreatinin >1,5 × høyere enn før behandling bør overvåkes nøye. Lesinurad skal seponeres ved serumkreatinin >2 × verdien før behandling eller ved absolutt serumkreatinin >4 mg/dl. Behandlingen bør avbrytes ved symptomer som kan indikere akutt urinsyrenefropati, inkl. flankesmerter, kvalme eller oppkast, og serumkreatinin skal måles umiddelbart. Behandling bør ikke gjenopptas dersom det ikke finnes annen forklaring på det unormale serumkreatininnivået. Preeksisterende kardiovaskulær sykdom: Lesinurad anbefales ikke ved ustabil angina, hjertesvikt NYHA III eller IV, ukontrollert hypertensjon, hjerteinfarkt, slag eller dyp venetrombose (DVT) i løpet av de siste 12 månedene, pga. utilstrekkelige data. For kardiovaskulære pasienter i stabil tilstand bør nytte-/risikoforholdet vurderes kontinuerlig. Akutt urinsyregiktanfall: Kan oppstå etter behandlingsoppstart og skyldes reduksjon av urinsyrenivået i serum som fører til mobilisering av urat lagret i vev. Profylakse mot giktanfall (kolkisin eller NSAID) anbefales i minst 5 måneder fra behandlingsoppstart. Lesinurad skal ikke seponeres pga. et giktanfall og bør håndteres parallelt. Kontinuerlig lesinuradbehandling reduserer hyppigheten av giktanfall. Effekt på CYP2C9-genotype: Langsomme CYP2C9-omsettere skal behandles med forsiktighet, da potensiell risiko for nyrerelaterte bivirkninger kan være økt. Klinisk relevante legemiddelinteraksjoner: CYP3A-substrater og hormonelle prevensjonsmidler, se Interaksjoner. Eldre ≥75 år: Se Dosering. Sekundær hyperurikemi: Ingen studier utført ved sekundær hyperurikemi (inkl. organtransplanterte pasienter). Laktoseintoleranse: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M04A B05
Farmakodynamiske interaksjoner: Salisylater: Salisylater >325 mg/dag kan redusere den serumurinsyresenkende aktiviteten til lesinurad, og bør ikke gis samtidig. Ingen restriksjoner for salisylater ≤325 mg/dag (f.eks. til kardiovaskulær beskyttelse). Konsekvent nedsatt serumurinsyre er sett ved lavdose ASA i kombinasjon med allopurinol eller febuksostat. Tiaziddiuretika: Konsekvent nedsatt serumurinsyre er sett ved tiaziddiuretika i kombinasjon med allopurinol eller febuksostat. Effekten av lesinurad på andre legemidler: CYP3A-substrater: Lesinurad er en svak til moderat CYP3A-induktor, og kan redusere plasmaeksponeringen for samtidig administrerte CYP3A-sensitive substrater. Lesinurad reduserer konsentrasjonen av sildenafil og amlodipin. HMG-CoA-reduktasehemmere kan interagere med lesinurad. Ved samtidig bruk av lipidsenkende eller antihypertensive legemidler som er CYP3A-substrater, kan doseendring eller -tilpasning være nødvendig. Muligheten for redusert effekt av samtidige legemidler som er CYP3A-substrater bør vurderes og effekten (f.eks. blodtrykk og kolesterolnivå) skal overvåkes. Warfarin: Lesinuraddoser >maks. daglig dose (200 mg) ga redusert eksponering for R-warfarin, og ingen effekt på eksponering for S-warfarin. Lesinurad ga 6‑8% reduksjon i INR og protrombintid. Standard INR-monitorering bør benyttes. Ingen ytterligere tiltak er påkrevd. Hormonelle antikonseptiva: Lesinurad kan redusere plasmakonsentrasjonen av enkelte hormonelle antikonseptiva, og det kan derfor hende at hormonell prevensjon, inkl. orale, injiserbare, transdermale og implanterbare former, ikke er sikker når lesinurad gis samtidig. Fertile kvinner bør benytte alternative prevensjonsmetoder og ikke støtte seg på hormonell prevensjon alene. CYP2B6-substrater: Lesinurad kan være en svak CYP2B6-induktor, men interaksjonen er ikke klinisk studert. Overvåkning for redusert effekt av CYP2B6-substrater anbefales ved samtidig bruk av lesinurad. Ingen klinisk signifikante interaksjoner med NSAID, kolkisin, repaglinid, tolbutamid, febuksostat eller allopurinol. Lesinurad ga lett redusert eksponering for oksypurinol (URAT1-substrat), hovedmetabolitten til allopurinol. Den urinsyresenkende effekten av kombinasjonen med allopurinol var imidlertid signifikant høyere enn for substansene gitt hver for seg. Effekten av andre legemidler på lesinurad: CYP2C9-hemmere og -induktorer: Lesinuradeksponeringen øker ved samtidig bruk av CYP2C9-hemmere. Lesinurad bør derfor brukes med forsiktighet ved samtidig bruk av moderate CYP2C9-hemmere. Det er forventet at eksponeringen for lesinurad reduseres ved samtidig bruk av CYP2C9-induktorer. Overvåk for redusert effekt når lesinurad gis samtidig med CYP2C9-induktor. Rifampin: Rifampin reduserte eksponeringen for lesinurad, og til en viss grad mengden lesinurad utskilt uforandret i urinen, men uten klinisk relevant effekt. Epoksidhydrolasehemmere: Hemmere av mikrosomal epoksidhydrolase (mEH) kan interferere med metaboliseringen av lesinurad. Lesinurad skal ikke gis samtidig med mEH-hemmere.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data for bruk hos gravide. Som et forsiktighetstiltak anbefales det å unngå bruk under graviditet. Kvinner som kan bli gravide, bør ikke stole på hormonelle prevensjonsmidler alene under behandlingen, se Interaksjoner.
Amming: Bør ikke brukes under amming.
Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ikke undersøkt.
Lesinurad

Bivirkninger

De fleste bivirkningene er milde til moderate, og opphører ved fortsatt behandling. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Gastroøsofageal reflukssykdom. Infeksiøse: Influensa. Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser: Forhøyet kreatinin i blod. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Nyre/urinveier: Nyresvikt, nedsatt nyrefunksjon, nefrolitiasis. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Hypersensitivitet (fotodermatose, fotosensitivitetsreaksjon, allergisk dermatitt, kløe og urticaria). Kardiovaskulær sikkerhet: Post-hoc-analyser viste at hos pasienter med høy kardiovaskulær risiko ved baseline (definert ved transient iskemisk anfall, angina pectoris, hjertesvikt, hjerteinfarkt, perifer vaskulær sykdom og/eller slag), var forekomsten av MACE («Major Adverse Cardiac Events») 4/53, ved bruk i kombinasjon med xantinoksidasehemmer, se SPC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer på overdosering er ikke fastslått.
Behandling: Ved overdosering bør pasienten behandles symptomatisk og støttebehandling, inkl. tilstrekkelig hydrering, gis.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: M04A B05

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Lesinurad er en selektiv urinsyre-reabsorpsjonshemmer som hemmer urinsyretransportørene URAT1 og OAT4. Øker urinsyreekskresjonen og reduserer urinsyreproduksjonen i kombinasjon med xantinoksidasehemmer, som resulterer i en større reduksjon av serumurinsyre.
Absorpsjon: Absolutt biotilgjengelighet ca. 100%. Cmax innen 1-4 timer. Fettinnholdet i et måltid har ingen påvirkning på farmakokinetikken.
Proteinbinding: I stor grad, primært til albumin. Ikke betydelig endret ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon.
Fordeling: Gjennomsnittlig Vdss ca. 20 liter etter i.v. dosering.
Halveringstid: Eliminasjons t1/2 ca. 5 timer etter enkeltdose. Akkumuleres ikke etter gjentatt dosering.
Metabolisme: Primært via CYP2C9, minimalt bidrag fra CYP1A1, CYP2C19 og CYP3A.
Utskillelse: Renal clearance ca. 25,6 ml/minutt.

Sist endret: 22.05.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.05.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zurampic, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 mg30 stk. (blister)
095702
-
-
392,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

cyp2b6-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP2B6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2B6, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP2B6: Fenobarbital (fenemal), fenytoin, karbamazepin, klotrimazol, rifampicin.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2c9-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C9: Amiodaron, capecitabin, flukonazol, fluorouracil, fluvoksamin, gemcitabin, mikonazol, noskapin, sitaksentan, sulfametoksazol, tegafur, vorikonazol.

cyp2c9-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan få nedsatt virkning. Eksempel på induktorer av CYP2C9: Aprepitant, bosentan, rifampicin, johannesurt (naturlegemiddel).

cyp3a-induktor: Se CYP3A4-induktor.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dvt (dyp venetrombose): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotodermatose (lysdermatose, lysutslett): Hudforandringer som er forårsaket av lys, f.eks. solforbrenning og soleksem.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hmg-coa-reduktasehemmere (statiner): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nefrolitiasis (nyrestein, nefrolitt): Nyrestein dannes i nyrene fra avfallsstoffer fra urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyrestein er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.