Zuades

Sensidose

Antiparkinsonmiddel, levodopa + dekarboksylasehemmer.

ATC-nr.: N04B A02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N04B A01
Levodopa
 
PNEC: 1,5 μg/liter
Salgsvekt: 1 762,1031 kg
Miljørisiko: Bruk av levodopa gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Levodopa har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Levodopa brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 03.09.2018) er utarbeidet av Roche.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DISPERGERBARE TABLETTER TIL DOSEDISPENSER 5 mg/1,25 mg: Hver tablett inneh.: Levodopa 5 mg, karbidopamonohydrat tilsv. karbidopa 1,25 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Behandling av voksne med idiopatisk Parkinsons sykdom og syndrom.

Dosering

Preparatet er i første rekke beregnet til individuelt tilpasset behandling vha. dosedispenseren MyFID. Optimal daglig dose må titreres nøye for hver pasient. Tilstrekkelig mengde karbidopa for fullstendig hemming av dopadekarboksylase slik at optimal terapeutisk effekt oppnås, fremkommer først ved karbidopadoser på ca. 70-100 mg daglig. Mindre mengder karbidopa er assosiert med økt frekvens av kvalme og brekninger. Annen antiparkinsonbehandling kan fortsettes selv om dosejustering kan være nødvendig. Pasienten må overvåkes nøye i perioden med dosejustering. Ufrivillige bevegelser, spesielt blefarospasme, kan være et tidlig tegn på overdosering.
Voksne, inkl. eldre: Anbefalt startdose er 100/25 mg 3 ganger daglig. Dosen kan økes med 50/12,5-100/25 mg daglig, eller hver 2. dag, ved behov, til en dose på maks. 800/200 mg daglig. Respons sees etter 1 dag, noen ganger etter 1 dose. Effektiv behandlingsdose oppnås vanligvis innen 1 uke. Vedlikeholdsbehandling: Behandlingen bør individualiseres og justeres gradvis avhengig av klinisk respons. Ved svingninger i respons og avtagende doseeffekt kan doseringen deles opp i mindre, hyppigere dosering uten å endre total daglig dose. Hvis nødvendig kan dosen økes til maks. 2000/500 mg daglig. Begrenset erfaring med bruk av karbidopadoser >200 mg/dag. Pasienter som bruker levodopa sammen med en annen dekarboksylasehemmer: Zuades innsettes i en dose tilsv. samme levodopadose som i den andre levodopa/dekarboksylasehemmerkombinasjonen. Pasienter som bruker andre antiparkinsonmidler: Annen antiparkinsonbehandling kan fortsettes ved introduksjon av karbidopa/levodopa selv om dosejustering, iht. anbefalt dosering, kan være nødvendig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet utvises ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Dosen bør titreres individuelt. Nedsatt nyrefunksjon: Det er ukjent om levodopa/karbidopa påvirker nyrefunksjonen. Forsiktighet utvises. Dosen bør titreres individuelt. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet er ikke klarlagt. Ingen relevant bruk.
Administrering: Brukes sammen med MyFID dosedispenser, som leverer en individuelt tilpasset dose. Tablettene oppløses i et 1/2 glass vann, og i løpet av et par minutter dannes det en hvitaktig dispersjon som bør inntas snarest. Bør tas 30 minutter før eller 1 time etter mat. Inntak sammen med proteinrik mat kan redusere effekten. Dosedispenseren har en påminnelsesfunksjon, og er utstyrt med et system for registrering av doseuttak og vurdering av symptomer, hvorfra data kan overføres til legen. Ved total døgndose 300-400 mg levodopa varer en kassett ca. 1,5 uke. For ytterligere informasjon, se bruksanvisningen for dosedispenseren.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Bruk av ikke-selektive MAO-hemmere og selektive MAO-A-hemmere er kontraindisert; legemidlene skal seponeres minst 2 uker før Zuades-behandling startes. Zuades kan gis samtidig med anbefalt dose selektiv MAO-B-hemmer, f.eks. selegilinhydroklorid (se Interaksjoner). Trangvinkelglaukom. Suspekte udiagnostiserte hudlesjoner eller melanom i anamnesen, eller sykehistorie med melanom (levodopa kan muligens aktivere maligne melanomer). Tilstander der adrenergika er kontraindisert, f.eks. feokromocytom, hypertyreoidisme eller Cushings syndrom, eller alvorlige kardiovaskulære sykdommer.

Forsiktighetsregler

Anbefales ikke til behandling av legemiddelinduserte ekstrapyramidale reaksjoner. Bør gis med forsiktighet ved alvorlig kardiovaskulær eller pulmonal sykdom, asthma bronchiale, renal, hepatisk eller endokrin sykdom, eller tidligere magesår (pga. mulighet for øvre gastrointestinale blødninger). Forsiktighet bør utvises ved tidligere myokardinfarkt, koronarinsuffiens eller ventrikulær arytmi; hjertefunksjon bør overvåkes spesielt hos slike pasienter under initial dosejustering. Kan indusere ortostatisk hypotensjon. Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av andre medisiner som kan gi ortostatisk hypotensjon. Alle pasienter bør observeres mht. utvikling av mentale forandringer, som depresjon med suicidale tendenser og annen alvorlig forstyrret atferd. Pasienter med aktuelle psykoser bør behandles med forsiktighet. Kan forårsake ufrivillige bevegelser og mentale forstyrrelser. Pasienter som under tidligere behandling med levodopa alene har utvist alvorlige ufrivillige bevegelser eller psykotiske episoder bør observeres nøye, da bruk av Zuades kan gi tilbakefall. Ved brå seponering (spesielt ved samtidig behandling med nevroleptika), er malignt nevroleptikasyndrom (inkl. muskelstivhet, forhøyet kroppstemperatur, psykiske forandringer og økt CK-nivå) sett. Levodopa er forbundet med søvnighet og episoder med plutselig innsovning. Plutselig innsovning under normale daglige gjøremål, enkelte ganger uten forvarsel, er sett i svært sjeldne tilfeller. Dosereduksjon og/eller seponering kan vurderes. Impulskontrollforstyrrelser: Pasienten bør kontrolleres regelmessig for utvikling av forstyrret impulskontroll. Pasient og omsorgspersoner bør gjøres oppmerksomme på at atferdssymptomer som tyder på forstyrret impulskontroll, som f.eks. patologisk spillavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, tvangsmessig pengeforbruk eller innkjøp, overspising og tvangsspising, kan forekomme. Ved utvikling av slike symptomer bør behandlingen revurderes. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av psykoaktive legemidler som blokkerer dopaminreseptoren, spesielt D2-reseptorantagonister; pasienten må observeres for tap av antiparkinsoneffekt eller forverring av parkinsonsymptomer. Forsiktighet bør utvises ved tidligere krampeanfall. Ved langvarig behandling anbefales periodiske evalueringer av hepatiske, hematopoetiske og renale funksjoner. Kan gis med forsiktighet ved kronisk glaukom gitt at intraokulært trykk overvåkes nøye og måles for forandringer under behandlingen. Dersom generell anestesi kreves, kan behandlingen fortsette så lenge pasienten kan innta væske og medikamenter peroralt. Dersom behandlingen må seponeres, kan den gjenopptas så snart peroral medisinering kan inntas, ved samme daglige dose som tidligere. Pasienter med Parkinsons sykdom har økt risiko (2-6 ganger) for å utvikle melanom. Det er ukjent om dette skyldes bruk av antiparkinsonmidler. Pasient/pårørende bør sjekke relativt ofte for melanom. Ideelt bør periodiske hudundersøkelser gjøres av kvalifiserte personer (f.eks. dermatologer). Dopaminergt dysreguleringssyndrom (DDS), en vanedannende lidelse som resulterer i overdreven bruk av legemidlet, er sett ved bruk av karbidopa/levodopa. Før behandlingsstart, bør pasient og omsorgspersoner advares om potensiell risiko for DDS. Undersøkelser: Unormale laboratorieverdier, f.eks. leverfunksjonstester som alkalisk fosfatase, ASAT, ALAT, LDH, bilirubin, blodureanitrogen, kreatinin, urinsyre og positiv Coombs test, kan forekomme. Redusert hemoglobin, hematokrit, forhøyet serumglukose, samt hvite blodceller, bakterier og blod i urinen er sett. Kan gi falskt positivt resultat for ketonuri ved bruk av testtape. Resultatet endres ikke ved å koke urinen. Falskt negativt resultat og glukosuri kan forekomme ved glukoseoksydasemetoder. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha stor innvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Individuell respons på medisinering kan variere. Pasienter som opplever søvnighet og/eller episoder av plutselig innsovning må informeres om å avstå fra bilkjøring eller aktiviteter hvor nedsatt årvåkenhet kan medføre risiko for alvorlig skade eller død for dem selv eller andre (f.eks. betjene maskiner). Dette gjelder inntil slike tilbakevendende episoder og søvnighet har opphørt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N04B A02
Ingen interaksjonsstudier er utført. Følgende interaksjoner er kjent fra generisk kombinasjon av levodopa/karbidopa. Kontraindiserte kombinasjoner: Ikke-selektive MAO-hemmere og selektive MAO-A-hemmere: Se Kontraindikasjoner. Kombinasjoner som kan kreve dosejustering: Butyrofenonderivater: Motvirker effekten av levodopa ved å blokkere dopaminreseptorene i hjernen. Fentiaziner erstattet med dimetylaminopropylkjede/piperazinring: Fentiaziner motvirker effekten av levodopa ved å blokkere dopaminreseptorene i hjernen. Fentiaziner med piperidinkjede (tioridazin og periciazin) har relativt svake dopaminreseptorblokkerende egenskaper. Toverdig jern, perorale preparater: Samtidig bruk av enkeltdoser jernsulfat og levodopa til friske reduserer biotilgjengeligheten av levodopa med 50%, sannsynligvis pga. chelatering. Også biotilgjengeligheten av karbidopa reduseres (med 75%). Preparatene bør gis med lengst mulig tidsintervall. Pimozid: Motvirker effekten av levodopa ved å blokkere dopaminreseptorene i hjernen. Risperidon og isoniazid: Kan redusere terapeutisk effekt av levodopa. Selegilin: Samtidig bruk kan gi alvorlig ortostatisk hypotensjon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Anbefales ikke under graviditet eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon, med mindre fordel for mor oppveier potensiell risiko for foster.
Amming: Det er ukjent om karbidopa/metabolittene utskilles i morsmelk. Karbidopa utskilles i melk hos dyr. Levodopa og muligens dens metabolitter utskilles i morsmelk. Utilstrekkelig informasjon om effektene av karbidopa/levodopa eller metabolittene hos nyfødte/spedbarn. Amming bør avbrytes under behandling.
Fertilitet: Ingen humane data. Dyrestudier med levodopa har ikke vist skadelige effekter. Fertilitetsstudier hos dyr er ikke utført med kombinasjonen karbiodopa/levodopa.
Levodopa|Karbidopa

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, munntørrhet, bitter smak. Hjerte/kar: Hjerteklapp, uregelmessig hjerterytme, ortostatisk hypotensjon, tilbøyelighet til å besvime, synkope. Nevrologiske: Dyskinesi, chorea, dystoni, ekstrapyramidale bevegelsesforstyrrelser, bradykinetiske episoder («on-off»-fenomen) kan vises måneder til år etter start av levodopabehandling, og er sannsynligvis relatert til sykdomsprogresjon. Tilpassing av dosering og doseintervall kan være nødvendig. Psykiske: Hallusinasjon, forvirringstilstand, svimmelhet, mareritt, tretthet, fatigue, søvnløshet, depresjon med svært sjeldne selvmordsforsøk, eufori, demens, stimuli, unormale drømmer. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt matlyst. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Obstipasjon, diaré, hypersekresjon av spytt, dysfagi, flatulens. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Ødem. Luftveier: Heshet, brystsmerter. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer. Nevrologiske: Ataksi, økt håndtremor. Nyre/urinveier: Mørk urin. Stoffskifte/ernæring: Vekttap, vektøkning. Øvrige: Asteni, svakhet, ubehag, hetetokter. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Leukopeni, ikke-hemolytisk og hemolytisk anemi, trombocytopeni. Gastrointestinale: Dyspepsi, gastrointestinal smerte, mørkt spytt, bruksisme, hikke, gastrointestinal blødning, brennende følelse på tungen, duodenalsår. Hjerte/kar: Flebitt. Hud: Angioødem, urticaria, pruritus, rødhet i ansiktet, hårtap, utslett, økt og/eller mørk svette, Henoch-Schönleins purpura. Luftveier: Dyspné, unormal pusting. Nevrologiske: Malignt nevroleptikasyndrom, parestesi, fall, gangdefekter, trismus. Nyre/urinveier: Urinretensjon, urininkontinens, priapisme. Psykiske: Agitasjon, redsel, redusert tankekapasitet, desorientering, hodeverk, økt libido, nummenhet og kramper, psykotiske episoder inkl. vrangforestillinger og paranoia. Øye: Tåkesyn, blefarospasme, aktivering av latent Homers syndrom, diplopi, dilaterte pupiller og okulogyrisk krise. Blefarospasme kan være et tidlig tegn på overdosering. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Agranulocytose. Nevrologiske: Somnolens, overdreven søvnighet på dagtid, plutselige søvnanfall. Ukjent frekvens: Nevrologiske: Muskelkramper. Psykiske: Dopaminergt dysreguleringssyndrom.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

100 mg til en 2-åring ga ingen symptomer etter tilførsel av kull. 5 g til en voksen ga moderat intoksikasjon.
Symptomer: Kvalme, oppkast, rastløshet, unormale bevegelser, agitasjon, dyskinesi, choreiforme bevegelser. Ev. hallusinasjoner, krampeanfall, sinustakykardi, hypertensjon ev. etterfulgt av postural hypotensjon. Ev. elektrolyttforstyrrelser. Rabdomyolyse og nyresvikt i sjeldne tilfeller.
Behandling: Hovedsakelig samme behandling som for akutt overdose av levodopa. Pyridoksin har ingen effekt som antidot. EKG-overvåkning bør iverksettes og pasienten overvåkes nøye for ev. utvikling av arytmier. Behandling med antiarytmika bør gis ved behov. Muligheten for at pasienten har tatt andre legemidler i tillegg bør vurderes. Effekt av dialyse er ukjent. Levodopas terminale t1/2 er ca. 2 timer ved tilstedeværelse av karbidopa.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N04B A02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Levodopa er en forløper til dopamin. Karbidopa hemmer metabolisme av levodopa til dopamin i perifer sirkulasjon, slik at en høyere andel når hjernen.
Absorpsjon: Levodopa: Raskt og fullstendig, men omfattende førstepassasjemetabolisme. Tmax ca. 30 minutter.
Proteinbinding: Levodopa: 10-30%. Karbidopa: Ca. 36%.
Fordeling: Vd for levolopa når gitt sammen med karbidopa er 0,9-1,6 liter/kg. Levodopa transporteres inn i hjernen via transportmekanismen for store, nøytrale aminosyrer. Karbidopa krysser ikke blod-hjerne-barrieren.
Halveringstid: Levodopa: Clearance 0,3 liter/time/kg og eliminerings t1/2 ca. 1,5 time, når gitt sammen med karbidopa. Karbidopa: Eliminerings t1/2 ca. 2 timer.
Metabolisme: Når levodopa gis sammen med karbidopa er metabolisme via COMT viktigste metabolismevei.
Utskillelse: Levodopa: Primært i urin som metabolitter. Karbidopa: Primært i urin (30% uendret).

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet. Når folieposen først er åpnet, skal kassetten brukes innen 2 måneder og oppbevares ved høyst 30°C.

Sist endret: 16.03.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

22.12.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zuades, DISPERGERBARE TABLETTER TIL DOSEDISPENSER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg/1,25 mg10 × 750 stk. (dosedispenserkassett)
082649
Blå resept
-
7312,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank, proarytmi): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blefarospasme (øyelokkskrampe): Øyelokksrykninger som skyldes kramper i øyets ringmuskulatur.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dystoni: Unormal muskelspenning.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer, elektrolyttubalanse): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

melanom (malignt melanom, føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nevroleptika (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.