Zonegran

Eisai

Antiepileptikum.

ATC-nr.: N03A X15

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KAPSLER, harde 25 mg, 50 mg og 100 mg: Hver kapsel inneh.: Zonisamid 25 mg, resp. 50 mg og 100 mg, hydrogenert vegetabilsk olje (fra soyabønner), hjelpestoffer. Fargestoff: 25 mg og 50 mg: Sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 100 mg: Allurarød AC (E 129), paraoransje (E 110), sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Monoterapi ved behandling av partielle anfall, med eller uten sekundær generalisering, hos voksne pasienter med nydiagnostisert epilepsi. Tilleggsbehandling ved behandling av partielle anfall, med eller uten sekundær generalisering, hos voksne, ungdom og barn ≥6 år.

Dosering

Voksne: Kan tas som monoterapi eller legges til eksisterende behandling. Noen pasienter, spesielt de som ikke samtidig tar CYP3A4-induktorer, kan respondere på lavere doser enn angitt under. Monoterapi: Anbefalt dose er 100 mg 1 gang daglig uke 1 og 2, 200 mg 1 gang daglig uke 3 og 4, 300 mg 1 gang daglig uke 5 og 6. Vedlikeholdsdose er 300 mg 1 gang daglig, ved behov maks. 500 mg. Tilleggsbehandling med CYP3A4-induktor: Anbefalt dose er 50 mg daglig fordelt på 2 doser uke 1, 100 mg daglig fordelt på 2 doser uke 2, økninger på 100 mg med 1 ukes intervaller uke 3-5. Vedlikeholdsdose er 300-500 mg daglig fordelt på 1-2 doser. Tilleggsbehandling uten CYP3A4-induktorer eller ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon: Anbefalt dose er 50 mg daglig fordelt på 2 doser uke 1 og 2, 100 mg daglig fordelt på 2 doser uke 3 og 4, økninger på 100 mg med 2 ukers intervaller uke 5-10. Vedlikeholdsdose er 300-500 mg daglig fordelt på 1-2 doser.
Barn ≥6 år: Legges til eksisterende behandling. Noen pasienter, spesielt de som ikke samtidig tar CYP3A4-induktorer, kan respondere på lavere doser enn angitt under. Totaldosen anbefales rundet opp eller ned til nærmeste tilgjengelige dose som kan oppnås med tilgjengelige kapselstyrker. Tilleggsbehandling med CYP3A4-induktor: Anbefalt dose er 1 mg/kg/døgn 1 gang daglig uke 1, økninger på 1 mg/kg med 1 ukes intervaller uke 2-8. Vedlikeholdsdose er 6-8 mg/kg (maks. 500 mg/døgn) 1 gang daglig ved kroppsvekt 20-55 kg, og 300-500 mg 1 gang daglig ved kroppsvekt >55 kg. For å sikre terapeutisk dose skal kroppsvekt hos barn <55 kg monitoreres og dosen vurderes ved vektendringer. Tilleggsbehandling uten CYP3A4-induktorer: Anbefalt dose er 1 mg/kg/døgn 1 gang daglig uke 1 og 2, økninger på 1 mg/kg med 2 ukers intervaller fra uke 3. Vedlikeholdsdose er 6-8 mg/kg (maks. 500 mg/døgn) 1 gang daglig ved kroppsvekt 20-55 kg, og 300-500 mg 1 gang daglig ved kroppsvekt >55 kg. For å sikre terapeutisk dose skal kroppsvekt hos barn <55 kg monitoreres og dosen vurderes ved vektendringer.
Seponering: Seponeres ved gradvis dosereduksjon, for å redusere muligheten for anfall. Voksne: Seponeres gradvis med 100 mg, med ukentlige intervaller og samtidig justering av andre antiepileptikadoser. Barn ≥6 år: Reduseres gradvis med ca. 2 mg/kg med ukentlige intervaller. Kroppsvekt 20-28 kg: Reduksjon 25-50 mg/døgn. 29-41 kg: Reduksjon 50-75 mg/døgn. >41 kg: Reduksjon 100 mg/døgn. Generelt: Seponering av samtidig brukte antiepileptika etter oppnådd anfallskontroll med zonisamid i tilleggssituasjon, for å oppnå monoterapi, er ikke tilstrekkelig dokumentert. Seponering av samtidig brukte antiepileptika må derfor skje med forsiktighet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Erfaring mangler. Bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon anbefales ikke. Det må utvises forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon, og langsommere titrering kan være nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Begrenset erfaring. Det må utvises forsiktighet, og langsommere titrering kan være nødvendig. Bør seponeres ved akutt nyresvikt eller klinisk signifikant vedvarende økning av serumkreatinin. Barn: Sikkerhet og effekt hos barn <6 år eller <20 kg er ikke fastslått. Barn >6 år som veier <20 kg skal behandles med forsiktighet. Eldre: Pga. begrenset erfaring bør det utvises forsiktighet ved behandlingsstart og tas hensyn til sikkerhetsprofil.
Administrering: Tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller sulfonamider. Inneholder hydrogenert vegetabilsk olje (fra soyabønner), og skal ikke brukes ved peanøtt- eller soyaallergi.

Forsiktighetsregler

Uforklarlig utslett: Alvorlig utslett forekommer, inkl. tilfeller av Stevens-Johnsons syndrom. Seponering må vurderes ved uforklarlig utslett. Alle som utvikler utslett under behandlingen må følges tett, spesielt ved samtidig bruk av andre antiepileptika som kan gi utslett. Seponering: Se Dosering. Sulfonamidreaksjoner: Alvorlige immunbaserte bivirkninger som utslett, allergisk reaksjon og store hematologiske forstyrrelser, inkl. aplastisk anemi som i svært sjeldne tilfeller kan være fatalt, er forbundet med andre legemidler med en sulfonamidgruppe. Tilfeller av agranulocytose, trombocytopeni, leukopeni, aplastisk anemi, pancytopeni og leukocytose er rapportert. Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til å vurdere en ev. sammenheng mellom dose og behandlingsvarighet og disse hendelsene. Akutt myopi og sekundært vinkelblokkglaukom: Et syndrom med akutt myopi og sekundært vinkelblokkglaukom kan oppstå. Symptomer kan oppstå etter noen timer til uker, og omfatter akutt innsettende redusert synsskarphet og/eller øyesmerter. Oftalmologiske funn kan omfatte myopi, grunnere forkammer og okulær hyperemi (rødhet) samt økt intraokulært trykk. Syndromet kan være forbundet med supraciliær effusjon som medfører at linse og iris forskyves fremover, med sekundært vinkelblokkglaukom. Krever seponering så raskt legen anser det mulig, og relevante tiltak for å redusere intraokulært trykk. Ubehandlet økt intraokulært trykk, uavhengig av etiologi, kan medføre alvorlig sekvele, inkl. permanent synstap. Forsiktighet bør utvises ved øyesykdom i anamnesen. Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd: Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert hos pasienter behandlet med antiepileptika for flere indikasjoner. Nyresten: Noen pasienter, spesielt de med predisposisjon for nyresten, kan ha økt risiko for nyrestendannelse og symptomer som nyrekolikk, nyresmerter eller smerter i siden. Nyresten kan medføre kronisk nyreskade. Risikofaktorer for nyresten inkluderer tidligere stendannelse, familiebakgrunn med nyresten og hyperkalsuri, samt bruk av andre legemidler forbundet med nyresten. Økt væskeinntak og urinproduksjon kan redusere risikoen for stendannelse, spesielt ved risikofaktorer. Metabolsk acidose: Hyperkloremisk, metabolsk acidose (uten aniondifferanse) er forbundet med behandling. Acidosen skyldes bikarbonattap via nyrene som følge av zonisamids hemmende effekt på karboanhydrase. Metabolsk acidose kan oppstå når som helst, men oppstår vanligvis tidlig i behandlingen. Bikarbonatreduksjonen er vanligvis liten til moderat. I sjeldne tilfeller sees mer alvorlig reduksjon. Tilstander eller behandlinger som disponerer for acidose kan gi additiv effekt. Risiko for acidose synes å være mer hyppig og alvorlig hos yngre. Egnet vurdering og måling av serumbikarbonatnivået bør foretas ved underliggende tilstander som kan øke acidoserisikoen, ved økt risiko for negative følger av metabolsk acidose og ved symptomer på metabolsk acidose. Hvis metabolsk acidose utvikles og vedvarer, bør dosereduksjon eller gradvis seponering vurderes siden osteopeni kan utvikles. Alkalibehandling bør vurderes ved fortsatt zonisamidbehandling. Zonisamid bør brukes med forsiktighet hos voksne ved samtidig behandling med karboanhydrashemmere som topiramat eller acetazolamid. Heteslag: Redusert svetting og forhøyet kroppstemperatur er rapportert, hovedsakelig hos barn. Det bør utvises forsiktighet hos voksne ved samtidig bruk av andre legemidler som disponerer for varmerelaterte lidelser, som karboanhydrasehemmere og midler med antikolinerg aktivitet. Pankreatitt: Ved kliniske symptomer på pankreatitt, anbefales kontroll av pankreaslipase- og -amylasenivåer. Ved åpenbar pankreatitt uten annen klar årsak, bør seponering vurderes og relevant behandling bør startes. Rabdomyolyse: Ved alvorlige muskelsmerter og/eller -svakhet, med/uten feber, anbefales kontroll av markører for muskelskade, inkl. kreatinkinase og aldolase. Hvis de er forhøyet uten annen klar årsak, som traume eller grand mal-anfall, bør seponering vurderes og relevant behandling bør startes. Kvinner i fertil alder: Kvinner i fertil alder må bruke egnet prevensjon inntil 1 måned etter seponering. Før behandlingsstart skal spesialistråd gis vedrørende mulig risiko for fosteret, og risiko versus nytte skal diskuteres med pasienten. Behandlende lege bør vurdere om orale antikonseptiva, eller hormondosene i orale antikonseptiva, er egnet ut fra den enkelte pasients kliniske situasjon. Fertile kvinner, som ikke bruker sikker prevensjon, skal ikke behandles med mindre det er nødvendig og kun hvis potensiell nytte anses å rettferdiggjøre risikoen for fosteret. Kvinner som planlegger å bli gravide, skal i samråd med spesialist revurdere behandlingen og vurdere andre behandlingsalternativer. Kroppsvekt: Kan gi vekttap. Diettilskudd eller økt fødeinntak kan vurderes ved vekttap eller undervektighet. Ved betydelig uønsket vekttap, bør seponering vurderes. Vekttap er potensielt mer alvorlig hos barn. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi døsighet eller konsentrasjonsvansker, spesielt tidlig i behandlingen eller etter doseøkning. Det bør utvises forsiktighet ved bilkjøring og bruk av maskiner. Hjelpestoffer: Kapsler 100 mg inneholder fargestoffer (allurarød AC, paraoransje) som kan gi allergiske reaksjoner. Barn: Forsiktighetsreglene ovenfor gjelder også barn og ungdom, mens de nedenfor er mer relevante. Heteslag og dehydrering: Kan gjøre at barn svetter mindre og blir overopphetet, og uten behandling kan dette føre til hjerneskade og død. Barn er mest utsatte, spesielt i varmt vær. For å forebygge overoppheting og dehydrering må barn holdes avkjølt spesielt i varmt vær, unngå hard fysisk trening spesielt i varmt vær, drikke rikelig med kaldt vann og ikke ta karboanhydrasehemmere (som topiramat og acetazolamid) eller antikolinergika (som klomipramin, hydroksyzin, difenhydramin, haloperidol, imipramin og oksybutynin). Dersom noe av det følgende oppstår trenger barnet øyeblikkelig medisinsk vurdering: Huden føles veldig varm med lite eller ingen svette, barnet blir forvirret, får muskelkramper eller rask puls eller pust. Ta barnet til et kjølig, skyggefullt sted, hold huden kjølig med vann og gi kaldt vann å drikke. Redusert svette og forhøyet kroppstemperatur, i noen tilfeller heteslag som krever sykehusbehandling, er hovedsakelig rapportert hos barn. Heteslag som krevde sykehusbehandling og medførte død er rapportert. De fleste hendelser oppsto i varmeperioder. Legen må diskutere det potensielle alvoret ved heteslag, i hvilke situasjoner dette kan oppstå, så vel som hva som skal gjøres ved tegn eller symptomer, med pasient og pårørende. De må advares om å passe på å opprettholde væskebalanse og unngå høye temperaturer og harde fysiske belastninger avhengig av pasientens tilstand. Legen må gjøre barn og pårørende oppmerksomme på rådene i pakningsvedlegget om hvordan heteslag og overoppheting forebygges hos barn. Ved tegn eller symptomer på dehydrering, redusert svetteproduksjon eller forhøyet kroppstemperatur, bør seponering vurderes. Skal ikke benyttes ved samtidig bruk av andre legemidler som predisponerer for varmerelaterte lidelser, som karboanhydrasehemmere og antikolinergika. Kroppsvekt: Vekttap med påfølgende redusert allmenntilstand og manglende inntak av antiepileptika har vært relatert til ett fatalt resultat. Ikke anbefalt til undervektige barn (jfr. WHOs aldersjusterte BMI-kategorier) eller ved redusert appetitt. Insidensen av redusert kroppsvekt er konsistent over alle aldersgrupper, og gitt det potensielle alvoret ved vekttap hos barn skal vekt overvåkes. Kosttilskudd eller økt fødeinntak må vurderes dersom vektøkning ikke er i samsvar med vekstkurver, ellers må preparatet seponeres. Barn >6 år som veier <20 kg skal behandles med forsiktighet pga. begrensede data. Langtidseffekten av vekttap på vekst og utvikling er ukjent. Metabolsk acidose: Risiko for zonisamid-indusert metabolsk acidose synes å være hyppigere og mer alvorlig hos barn og ungdom. Egnet vurdering og måling av serumbikarbonatnivåer må foretas. Langtidseffekten av lave bikarbonatnivå på vekst og utvikling er ukjent. Skal ikke benyttes ved samtidig bruk av andre karboanhydrasehemmere som topiramat og acetazolamid. Nyresten: Nyresten har forekommet hos barn. Ultralyd av nyrer bør foretas etter legens vurdering. Dersom nyresten oppdages skal preparatet seponeres. Leverdysfunksjon: Forhøyede nivåer av leverfunksjonsparametre som ALAT, ASAT, γ-GT og bilirubin har forekommet hos barn og ungdom, uten noe konsistent mønster i observerte verdier over øvre normalområde. Ved mistanke om hepatisk hendelse skal leverfunksjon følges og seponering vurderes. Effekt på læring: Kan medføre lærevansker. Lærevansker hos epileptikere har vært assosiert med underliggende patologi og/eller antiepileptikabehandling.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N03A X15
Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Potensielle legemidler som påvirkes av zonisamid: Bør brukes med forsiktighet hos voksne sammen med karboanhydrasehemmere som topiramat og acetazolamid. Skal ikke benyttes hos barn som behandles med andre karboanhydrasehemmere som topiramat og acetazolamid. Forsiktighet anbefales ved oppstart, seponering og doseendring av zonisamid ved samtidig bruk av P-gp-substrater (f.eks. digoksin, kinidin). Potensielle legemidler som påvirker zonisamid: Samtidig bruk av andre legemidler som kan gi nyresten bør unngås. Zonisamideksponering er lavere ved samtidig bruk av CYP3A4-induktorer, og dosejustering kan være nødvendig ved seponering, dosejustering eller innføring av CYP3A4-induktor. Rifampicin er en potent CYP3A4-induktor og hvis samtidig bruk er nødvendig, bør pasienten følges tett og dosering justeres etter behov.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under behandlingen, og i 1 måned etter seponering, se Forsiktighetsregler.
Graviditet: Overgang i placenta er ukjent. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig, og kun hvis mulig nytte vurderes å berettige risikoen for fosteret. Data antyder en økning i andel barn som fødes med lav fødselsvekt, før termin eller er små for gestasjonsalder, sammenlignet med mødre behandlet med lamotrigin monoterapi. Behandling med flere antiepileptika kan være forbundet med høyere risiko for medfødte misdannelser. Skal ikke seponeres brått da dette kan gi gjennombruddsanfall med alvorlige følger for mor og barn.
Amming: Går over i morsmelk i konsentrasjoner tilsvarende morens plasma. Behandling må seponeres/unngås eller amming avbrytes inntil 1 måned etter seponering.
Fertilitet: Ukjent om fertilitet hos mennesker påvirkes. Dyrestudier har vist forandringer i fertilitetsparametre.
Zonisamid

Bivirkninger

Tilleggsbehandling: Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Ataksi, svimmelhet, svekket hukommelse, søvnighet. Psykiske: Uro, irritabilitet, forvirringstilstand, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øye: Diplopi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Ekkymose. Gastrointestinale: Abdominalsmerter, forstoppelse, diaré, dyspepsi, kvalme. Hud: Utslett, pruritus, alopesi. Nevrologiske: Bradyfreni, oppmerksomhetsforstyrrelser, nystagmus, parestesi, taleforstyrrelser, skjelving. Nyre/urinveier: Nyresten. Psykiske: Affektlabilitet, angst, søvnløshet, psykotiske lidelser. Øvrige: Overfølsomhet, tretthet, influensalignende sykdom, pyreksi, perifere ødem, vekttap. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast. Lever/galle: Kolecystitt, gallesten. Luftveier: Pneumoni. Nevrologiske: Kramper. Nyre/urinveier: Urinveisinfeksjon, urinsten. Psykiske: Sinne, aggresjon, selvmordstanker, selvmordsforsøk. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Agranulocytose, aplastisk anemi, leukocytose, leukopeni, lymfadenopati, pancytopeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hud: Anhidrose, erythema multiforme, pruritus, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Immunsystemet: Legemiddelindusert overfølsomhetssyndrom, legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer. Lever/galle: Levercelleskade. Luftveier: Dyspné, pneumoniaspirasjon, sykdommer i respirasjonsorganene, overfølsomhetspneumoni. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nevrologiske: Amnesi, koma, grand mal-anfall, myastenisyndrom, nevroleptisk malignt syndrom, status epilepticus. Nyre/urinveier: Hydronefrose, nyresvikt, urinforstyrrelser. Psykiske: Hallusinasjon. Stoffskifte/ernæring: Metabolsk acidose, renal tubulær acidose. Øye: Vinkelblokkglaukom, øyesmerter, myopi, tåkesyn, redusert synsskarphet. Øvrige: Heteslag. Isolerte tilfeller av brå og uforklarlig død. Laboratorieverdier: Redusert bikarbonat, økt blodkreatinkinase, økt blodkreatinin, økt blodurea og unormale leverfunksjonstester, hypokalemi. Monoterapi: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, diaré, dyspepsi, kvalme, oppkast. Hud: Utslett. Nevrologiske: Ataksi, svimmelhet, svekket hukommelse, søvnighet, bradyfreni, oppmerksomhetsforstyrrelser, parestesi. Psykiske: Uro, depresjon, søvnløshet, humørsvingninger, angst. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Øye: Diplopi. Øvrige: Tretthet, pyreksi, irritabilitet, vekttap. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Abdominalsmerter. Hud: Pruritus, ekkymose. Lever/galle: Akutt kolecystitt. Luftveier: Sykdommer i respirasjonsorganene, pneumoni. Nevrologiske: Nystagmus, taleforstyrrelser, skjelving, kramper. Nyre/urinveier: Urinveisinfeksjon. Psykiske: Forvirringstilstand, akutt psykose, aggresjon, selvmordstanker, hallusinasjon. Laboratorieverdier: Redusert bikarbonat, økt blodkreatinkinase, økt ALAT, økt ASAT, hypokalemi, unormale urinprøver. Eldre >65 år: Høyere frekvens av perifere ødem, pruritus, Stevens-Johnsons syndrom og legemiddelindusert overfølsomhetssyndrom er rapportert. Barn og ungdom: Det er rapportert høyere frekvens av pneumoni, dehydrering, redusert svetteproduksjon, unormale leverfunksjonstester, mellomørebetennelse, faryngitt, bihulebetennelse og øvre luftveisinfeksjon, hoste, neseblødning og rhinitt, magesmerter, oppkast, utslett og eksem, og feber (spesielt hos barn <12 år), og sjeldnere amnesi, forhøyet kreatinin, lymfadenopati og trombocytopeni. Redusert kroppsvekt på ≥10% forekom hos 10,7%, i noen tilfeller med forsinkelse i overgangen til neste Tanner-nivå og i benutviklingen.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Søvnighet, kvalme, gastritt, nystagmus, myokloni, koma, bradykardi, nedsatt nyrefunksjon, hypotensjon, respirasjonsdepresjon.
Behandling: Symptomatisk, med hyppig kontroll av vitale tegn. Ventrikkelskylling eller utløsning av oppkast kan være indisert. Hemodialyse kan vurderes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N03A X15

Egenskaper

Klassifisering: Benzisoksazolderivat, ikke kjemisk beslektet med andre antiepileptika.
Virkningsmekanisme: Ikke helt klarlagt, men antas å avbryte synkronisert nevronal utløsning, redusere spredningen av anfallsutbrudd og avbryte påfølgende epileptisk aktivitet via spenningsfølsomme natrium- og kalsiumkanaler. Har også en modulerende effekt på GABA-mediert nevronal hemming.
Absorpsjon: Nesten fullstendig, Cmax etter 2-5 timer, biotilgjengelighet ca. 100%.
Proteinbinding: 40-50%.
Fordeling: Vd ca. 1,1-1,7 liter/kg.
Halveringstid: 60 timer, steady state nås innen 13 dager, tilsynelatende plasmaclearance ca. 12 ml/minutt.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever via CYP3A4.
Utskillelse: Hovedsakelig i urin, ca. 15-30% uendret.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C.

Sist endret: 03.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

30.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zonegran, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg56 stk. (blister)
027586
Blå resept
-
401,00CSPC_ICON
50 mg56 stk. (blister)
027595
Blå resept
Byttegruppe
581,10CSPC_ICON
100 mg98 stk. (blister)
030315
Blå resept
Byttegruppe
1328,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekkymose (blåmerke, bloduttredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gaba: (GABA: gammaaminosmørsyre) er den viktigste hemmende signalsubstansen i sentralnervesystemet. Når GABA utskilles i synapsen mellom nerveceller hemmes impulsoverføringen mellom nervecellene. For lave konsentrasjonen av GABA fører til for høy aktivitet i cellene, og en effekt av dette er epilepsi.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreatinkinase (ck, kreatinfosfokinase, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

myopi (nærsynthet): Ved myopi ser en klart på nært hold, mens objekter langt unna er uklare.

nevroleptisk malignt syndrom (malignt nevroleptikasyndrom, mns): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt intraokulært trykk (forhøyet intraokulært trykk, forhøyet iop): Forhøyet væsketrykk i øyet.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).