Zonegran

Eisai


Antiepileptikum.

N03A X15 (Zonisamid)



KAPSLER, harde 25 mg, 50 mg og 100 mg: Hver kapsel inneh.: Zonisamid 25 mg, resp. 50 mg og 100 mg, hydrogenert vegetabilsk olje (fra soyabønner), hjelpestoffer. Fargestoff: 25 mg og 50 mg: Sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 100 mg: Allurarød AC (E 129), paraoransje (E 110), sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Monoterapi ved behandling av partielle anfall, med eller uten sekundær generalisering, hos voksne pasienter med nydiagnostisert epilepsi. Tilleggsbehandling ved behandling av partielle anfall, med eller uten sekundær generalisering, hos voksne, ungdom og barn ≥6 år.

Dosering

Voksne: Kan tas som monoterapi eller legges til eksisterende behandling. Noen pasienter, spesielt de som ikke samtidig tar CYP3A4-induktorer, kan respondere på lavere doser enn angitt under. Monoterapi: Anbefalt dose er 100 mg 1 gang daglig uke 1 og 2, 200 mg 1 gang daglig uke 3 og 4, 300 mg 1 gang daglig uke 5 og 6. Vedlikeholdsdose er 300 mg 1 gang daglig, ved behov maks. 500 mg. Tilleggsbehandling med CYP3A4-induktor: Anbefalt dose er 50 mg daglig fordelt på 2 doser uke 1, 100 mg daglig fordelt på 2 doser uke 2, økninger på 100 mg med 1 ukes intervaller uke 3-5. Vedlikeholdsdose er 300-500 mg daglig fordelt på 1-2 doser. Tilleggsbehandling uten CYP3A4-induktorer eller ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon: Anbefalt dose er 50 mg daglig fordelt på 2 doser uke 1 og 2, 100 mg daglig fordelt på 2 doser uke 3 og 4, økninger på 100 mg med 2 ukers intervaller uke 5-10. Vedlikeholdsdose er 300-500 mg daglig fordelt på 1-2 doser.
Barn ≥6 år: Legges til eksisterende behandling. Noen pasienter, spesielt de som ikke samtidig tar CYP3A4-induktorer, kan respondere på lavere doser enn angitt under. Totaldosen anbefales rundet opp eller ned til nærmeste tilgjengelige dose som kan oppnås med tilgjengelige kapselstyrker. Tilleggsbehandling med CYP3A4-induktor: Anbefalt dose er 1 mg/kg/døgn 1 gang daglig uke 1, økninger på 1 mg/kg med 1 ukes intervaller uke 2-8. Vedlikeholdsdose er 6-8 mg/kg (maks. 500 mg/døgn) 1 gang daglig ved kroppsvekt 20-55 kg, og 300-500 mg 1 gang daglig ved kroppsvekt >55 kg. For å sikre terapeutisk dose skal kroppsvekt hos barn <55 kg monitoreres og dosen vurderes ved vektendringer. Tilleggsbehandling uten CYP3A4-induktorer: Anbefalt dose er 1 mg/kg/døgn 1 gang daglig uke 1 og 2, økninger på 1 mg/kg med 2 ukers intervaller fra uke 3. Vedlikeholdsdose er 6-8 mg/kg (maks. 500 mg/døgn) 1 gang daglig ved kroppsvekt 20-55 kg, og 300-500 mg 1 gang daglig ved kroppsvekt >55 kg. For å sikre terapeutisk dose skal kroppsvekt hos barn <55 kg monitoreres og dosen vurderes ved vektendringer.
Seponering: Seponeres ved gradvis dosereduksjon, for å redusere muligheten for anfall. Voksne: Seponeres gradvis med 100 mg, med ukentlige intervaller og samtidig justering av andre antiepileptikadoser. Barn ≥6 år: Reduseres gradvis med ca. 2 mg/kg med ukentlige intervaller. Kroppsvekt 20-28 kg: Reduksjon 25-50 mg/døgn. 29-41 kg: Reduksjon 50-75 mg/døgn. >41 kg: Reduksjon 100 mg/døgn. Generelt: Seponering av samtidig brukte antiepileptika etter oppnådd anfallskontroll med zonisamid i tilleggssituasjon, for å oppnå monoterapi, er ikke tilstrekkelig dokumentert. Seponering av samtidig brukte antiepileptika må derfor skje med forsiktighet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Erfaring mangler. Bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon anbefales ikke. Det må utvises forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon, og langsommere titrering kan være nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Begrenset erfaring. Det må utvises forsiktighet, og langsommere titrering kan være nødvendig. Bør seponeres ved akutt nyresvikt eller klinisk signifikant vedvarende økning av serumkreatinin. Barn: Sikkerhet og effekt hos barn <6 år eller <20 kg er ikke fastslått. Barn >6 år som veier <20 kg skal behandles med forsiktighet. Eldre: Pga. begrenset erfaring bør det utvises forsiktighet ved behandlingsstart og tas hensyn til sikkerhetsprofil.
Administrering: Tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller sulfonamider. Inneholder hydrogenert vegetabilsk olje (fra soyabønner), og skal ikke brukes ved peanøtt- eller soyaallergi.

Forsiktighetsregler

Uforklarlig utslett: Alvorlig utslett forekommer, inkl. tilfeller av Stevens-Johnsons syndrom. Seponering må vurderes ved uforklarlig utslett. Alle som utvikler utslett under behandlingen må følges tett, spesielt ved samtidig bruk av andre antiepileptika som kan gi utslett. Seponering: Se Dosering. Sulfonamidreaksjoner: Alvorlige immunbaserte bivirkninger som utslett, allergisk reaksjon og store hematologiske forstyrrelser, inkl. aplastisk anemi som i svært sjeldne tilfeller kan være fatalt, er forbundet med andre legemidler med en sulfonamidgruppe. Tilfeller av agranulocytose, trombocytopeni, leukopeni, aplastisk anemi, pancytopeni og leukocytose er rapportert. Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til å vurdere en ev. sammenheng mellom dose og behandlingsvarighet og disse hendelsene. Akutt myopi og sekundært vinkelblokkglaukom: Et syndrom med akutt myopi og sekundært vinkelblokkglaukom kan oppstå. Symptomer kan oppstå etter noen timer til uker, og omfatter akutt innsettende redusert synsskarphet og/eller øyesmerter. Oftalmologiske funn kan omfatte myopi, grunnere forkammer og okulær hyperemi (rødhet) samt økt intraokulært trykk. Syndromet kan være forbundet med supraciliær effusjon som medfører at linse og iris forskyves fremover, med sekundært vinkelblokkglaukom. Krever seponering så raskt legen anser det mulig, og relevante tiltak for å redusere intraokulært trykk. Ubehandlet økt intraokulært trykk, uavhengig av etiologi, kan medføre alvorlig sekvele, inkl. permanent synstap. Forsiktighet bør utvises ved øyesykdom i anamnesen. Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd: Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert hos pasienter behandlet med antiepileptika for flere indikasjoner. Nyresten: Noen pasienter, spesielt de med predisposisjon for nyresten, kan ha økt risiko for nyrestendannelse og symptomer som nyrekolikk, nyresmerter eller smerter i siden. Nyresten kan medføre kronisk nyreskade. Risikofaktorer for nyresten inkluderer tidligere stendannelse, familiebakgrunn med nyresten og hyperkalsuri, samt bruk av andre legemidler forbundet med nyresten. Økt væskeinntak og urinproduksjon kan redusere risikoen for stendannelse, spesielt ved risikofaktorer. Metabolsk acidose: Hyperkloremisk, metabolsk acidose (uten aniondifferanse) er forbundet med behandling. Acidosen skyldes bikarbonattap via nyrene som følge av zonisamids hemmende effekt på karboanhydrase. Metabolsk acidose kan oppstå når som helst, men oppstår vanligvis tidlig i behandlingen. Bikarbonatreduksjonen er vanligvis liten til moderat. I sjeldne tilfeller sees mer alvorlig reduksjon. Tilstander eller behandlinger som disponerer for acidose kan gi additiv effekt. Risiko for acidose synes å være mer hyppig og alvorlig hos yngre. Egnet vurdering og måling av serumbikarbonatnivået bør foretas ved underliggende tilstander som kan øke acidoserisikoen, ved økt risiko for negative følger av metabolsk acidose og ved symptomer på metabolsk acidose. Hvis metabolsk acidose utvikles og vedvarer, bør dosereduksjon eller gradvis seponering vurderes siden osteopeni kan utvikles. Alkalibehandling bør vurderes ved fortsatt zonisamidbehandling. Zonisamid bør brukes med forsiktighet hos voksne ved samtidig behandling med karboanhydrashemmere som topiramat eller acetazolamid. Heteslag: Redusert svetting og forhøyet kroppstemperatur er rapportert, hovedsakelig hos barn. Det bør utvises forsiktighet hos voksne ved samtidig bruk av andre legemidler som disponerer for varmerelaterte lidelser, som karboanhydrasehemmere og midler med antikolinerg aktivitet. Pankreatitt: Ved kliniske symptomer på pankreatitt, anbefales kontroll av pankreaslipase- og -amylasenivåer. Ved åpenbar pankreatitt uten annen klar årsak, bør seponering vurderes og relevant behandling bør startes. Rabdomyolyse: Ved alvorlige muskelsmerter og/eller -svakhet, med/uten feber, anbefales kontroll av markører for muskelskade, inkl. kreatinkinase og aldolase. Hvis de er forhøyet uten annen klar årsak, som traume eller grand mal-anfall, bør seponering vurderes og relevant behandling bør startes. Kvinner i fertil alder: Kvinner i fertil alder må bruke egnet prevensjon inntil 1 måned etter seponering. Før behandlingsstart skal spesialistråd gis vedrørende mulig risiko for fosteret, og risiko versus nytte skal diskuteres med pasienten. Behandlende lege bør vurdere om orale antikonseptiva, eller hormondosene i orale antikonseptiva, er egnet ut fra den enkelte pasients kliniske situasjon. Fertile kvinner, som ikke bruker sikker prevensjon, skal ikke behandles med mindre det er nødvendig og kun hvis potensiell nytte anses å rettferdiggjøre risikoen for fosteret. Kvinner som planlegger å bli gravide, skal i samråd med spesialist revurdere behandlingen og vurdere andre behandlingsalternativer. Kroppsvekt: Kan gi vekttap. Diettilskudd eller økt fødeinntak kan vurderes ved vekttap eller undervektighet. Ved betydelig uønsket vekttap, bør seponering vurderes. Vekttap er potensielt mer alvorlig hos barn. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi døsighet eller konsentrasjonsvansker, spesielt tidlig i behandlingen eller etter doseøkning. Det bør utvises forsiktighet ved bilkjøring og bruk av maskiner. Hjelpestoffer: Kapsler 100 mg inneholder fargestoffer (allurarød AC, paraoransje) som kan gi allergiske reaksjoner. Barn: Forsiktighetsreglene ovenfor gjelder også barn og ungdom, mens de nedenfor er mer relevante. Heteslag og dehydrering: Kan gjøre at barn svetter mindre og blir overopphetet, og uten behandling kan dette føre til hjerneskade og død. Barn er mest utsatte, spesielt i varmt vær. For å forebygge overoppheting og dehydrering må barn holdes avkjølt spesielt i varmt vær, unngå hard fysisk trening spesielt i varmt vær, drikke rikelig med kaldt vann og ikke ta karboanhydrasehemmere (som topiramat og acetazolamid) eller antikolinergika (som klomipramin, hydroksyzin, difenhydramin, haloperidol, imipramin og oksybutynin). Dersom noe av det følgende oppstår trenger barnet øyeblikkelig medisinsk vurdering: Huden føles veldig varm med lite eller ingen svette, barnet blir forvirret, får muskelkramper eller rask puls eller pust. Ta barnet til et kjølig, skyggefullt sted, hold huden kjølig med vann og gi kaldt vann å drikke. Redusert svette og forhøyet kroppstemperatur, i noen tilfeller heteslag som krever sykehusbehandling, er hovedsakelig rapportert hos barn. Heteslag som krevde sykehusbehandling og medførte død er rapportert. De fleste hendelser oppsto i varmeperioder. Legen må diskutere det potensielle alvoret ved heteslag, i hvilke situasjoner dette kan oppstå, så vel som hva som skal gjøres ved tegn eller symptomer, med pasient og pårørende. De må advares om å passe på å opprettholde væskebalanse og unngå høye temperaturer og harde fysiske belastninger avhengig av pasientens tilstand. Legen må gjøre barn og pårørende oppmerksomme på rådene i pakningsvedlegget om hvordan heteslag og overoppheting forebygges hos barn. Ved tegn eller symptomer på dehydrering, redusert svetteproduksjon eller forhøyet kroppstemperatur, bør seponering vurderes. Skal ikke benyttes ved samtidig bruk av andre legemidler som predisponerer for varmerelaterte lidelser, som karboanhydrasehemmere og antikolinergika. Kroppsvekt: Vekttap med påfølgende redusert allmenntilstand og manglende inntak av antiepileptika har vært relatert til ett fatalt resultat. Ikke anbefalt til undervektige barn (jfr. WHOs aldersjusterte BMI-kategorier) eller ved redusert appetitt. Insidensen av redusert kroppsvekt er konsistent over alle aldersgrupper, og gitt det potensielle alvoret ved vekttap hos barn skal vekt overvåkes. Kosttilskudd eller økt fødeinntak må vurderes dersom vektøkning ikke er i samsvar med vekstkurver, ellers må preparatet seponeres. Barn >6 år som veier <20 kg skal behandles med forsiktighet pga. begrensede data. Langtidseffekten av vekttap på vekst og utvikling er ukjent. Metabolsk acidose: Risiko for zonisamid-indusert metabolsk acidose synes å være hyppigere og mer alvorlig hos barn og ungdom. Egnet vurdering og måling av serumbikarbonatnivåer må foretas. Langtidseffekten av lave bikarbonatnivå på vekst og utvikling er ukjent. Skal ikke benyttes ved samtidig bruk av andre karboanhydrasehemmere som topiramat og acetazolamid. Nyresten: Nyresten har forekommet hos barn. Ultralyd av nyrer bør foretas etter legens vurdering. Dersom nyresten oppdages skal preparatet seponeres. Leverdysfunksjon: Forhøyede nivåer av leverfunksjonsparametre som ALAT, ASAT, γ-GT og bilirubin har forekommet hos barn og ungdom, uten noe konsistent mønster i observerte verdier over øvre normalområde. Ved mistanke om hepatisk hendelse skal leverfunksjon følges og seponering vurderes. Effekt på læring: Kan medføre lærevansker. Lærevansker hos epileptikere har vært assosiert med underliggende patologi og/eller antiepileptikabehandling.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Potensielle legemidler som påvirkes av zonisamid: Bør brukes med forsiktighet hos voksne sammen med karboanhydrasehemmere som topiramat og acetazolamid. Skal ikke benyttes hos barn som behandles med andre karboanhydrasehemmere som topiramat og acetazolamid. Forsiktighet anbefales ved oppstart, seponering og doseendring av zonisamid ved samtidig bruk av P-gp-substrater (f.eks. digoksin, kinidin). Potensielle legemidler som påvirker zonisamid: Samtidig bruk av andre legemidler som kan gi nyresten bør unngås. Zonisamideksponering er lavere ved samtidig bruk av CYP3A4-induktorer, og dosejustering kan være nødvendig ved seponering, dosejustering eller innføring av CYP3A4-induktor. Rifampicin er en potent CYP3A4-induktor og hvis samtidig bruk er nødvendig, bør pasienten følges tett og dosering justeres etter behov.

Graviditet, amming og fertilitet

Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under behandlingen, og i 1 måned etter seponering, se Forsiktighetsregler.
Graviditet: Overgang i placenta er ukjent. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig, og kun hvis mulig nytte vurderes å berettige risikoen for fosteret. Data antyder en økning i andel barn som fødes med lav fødselsvekt, før termin eller er små for gestasjonsalder, sammenlignet med mødre behandlet med lamotrigin monoterapi. Behandling med flere antiepileptika kan være forbundet med høyere risiko for medfødte misdannelser. Skal ikke seponeres brått da dette kan gi gjennombruddsanfall med alvorlige følger for mor og barn.
Amming: Går over i morsmelk i konsentrasjoner tilsvarende morens plasma. Behandling må seponeres/unngås eller amming avbrytes inntil 1 måned etter seponering.
Fertilitet: Ukjent om fertilitet hos mennesker påvirkes. Dyrestudier har vist forandringer i fertilitetsparametre.

 

Bivirkninger

Bivirkninger sett ved tilleggsbehandling

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeEkkymose
Svært sjeldneAgranulocytose, aplastisk anemi, leukocytose, leukopeni, lymfadenopati, pancytopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale
VanligeAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme
Mindre vanligeOppkast
Svært sjeldnePankreatitt
Generelle
VanligeFatigue, feber, influensalignende sykdom, perifert ødem
Hud
VanligeAlopesi, kløe, utslett
Svært sjeldneAnhidrose, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
VanligeOverfølsomhet
Svært sjeldneDRESS, legemiddelindusert overfølsomhetssyndrom
Infeksiøse
Mindre vanligePneumoni, urinveisinfeksjon
Lever/galle
Mindre vanligeGallestein, kolecystitt
Svært sjeldneHepatocellulær skade
Luftveier
Svært sjeldneAspirasjonspneumoni, dyspné, overfølsomhetspneumonitt, respirasjonsforstyrrelser
Muskel-skjelettsystemet
Svært sjeldneRabdomyolyse
Nevrologiske
Svært vanligeAtaksi, somnolens, svekket hukommelse, svimmelhet
VanligeBradyfreni, nystagmus, oppmerksomhetsforstyrrelser, parestesi, taleforstyrrelser, tremor
Mindre vanligeKrampeanfall
Svært sjeldneAmnesi, generaliserte tonisk-kloniske anfall, koma, malignt nevroleptikasyndrom, myastenisk syndrom, status epilepticus
Nyre/urinveier
VanligeNyrestein
Mindre vanligeUrinveisstein
Svært sjeldneAvvik i urin, hydronefrose, nyresvikt
Psykiske
Svært vanligeDepresjon, forvirringstilstand, irritabilitet, rastløshet
VanligeAffektlabilitet, angst, insomni, psykotiske lidelser
Mindre vanligeAggresjon, selvmordsforsøk, selvmordstanker, sinne
Svært sjeldneHallusinasjon
Skader/komplikasjoner
Svært sjeldneHeteslag
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeAnoreksi
Mindre vanligeHypokalemi
Svært sjeldneMetabolsk acidose, renal tubulær acidose
Undersøkelser
Svært vanligeRedusert bikarbonat
VanligeRedusert vekt
Svært sjeldneUnormale leverfunksjonstester, økt CK i blod, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod
Øye
Svært vanligeDiplopi
Svært sjeldneMyopi, redusert synsskarphet, trangvinkelglaukom, tåkesyn, øyesmerte
Isolerte tilfeller av brå og uforklarlig død hos epilepsipasienter er sett.

Bivirkninger sett ved tilleggsbehandling

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
NevrologiskeAtaksi, somnolens, svekket hukommelse, svimmelhet
PsykiskeDepresjon, forvirringstilstand, irritabilitet, rastløshet
Stoffskifte/ernæringAnoreksi
UndersøkelserRedusert bikarbonat
ØyeDiplopi
Vanlige
Blod/lymfeEkkymose
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme
GenerelleFatigue, feber, influensalignende sykdom, perifert ødem
HudAlopesi, kløe, utslett
ImmunsystemetOverfølsomhet
NevrologiskeBradyfreni, nystagmus, oppmerksomhetsforstyrrelser, parestesi, taleforstyrrelser, tremor
Nyre/urinveierNyrestein
PsykiskeAffektlabilitet, angst, insomni, psykotiske lidelser
UndersøkelserRedusert vekt
Mindre vanlige
GastrointestinaleOppkast
InfeksiøsePneumoni, urinveisinfeksjon
Lever/galleGallestein, kolecystitt
NevrologiskeKrampeanfall
Nyre/urinveierUrinveisstein
PsykiskeAggresjon, selvmordsforsøk, selvmordstanker, sinne
Stoffskifte/ernæringHypokalemi
Svært sjeldne
Blod/lymfeAgranulocytose, aplastisk anemi, leukocytose, leukopeni, lymfadenopati, pancytopeni, trombocytopeni
GastrointestinalePankreatitt
HudAnhidrose, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
ImmunsystemetDRESS, legemiddelindusert overfølsomhetssyndrom
Lever/galleHepatocellulær skade
LuftveierAspirasjonspneumoni, dyspné, overfølsomhetspneumonitt, respirasjonsforstyrrelser
Muskel-skjelettsystemetRabdomyolyse
NevrologiskeAmnesi, generaliserte tonisk-kloniske anfall, koma, malignt nevroleptikasyndrom, myastenisk syndrom, status epilepticus
Nyre/urinveierAvvik i urin, hydronefrose, nyresvikt
PsykiskeHallusinasjon
Skader/komplikasjonerHeteslag
Stoffskifte/ernæringMetabolsk acidose, renal tubulær acidose
UndersøkelserUnormale leverfunksjonstester, økt CK i blod, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod
ØyeMyopi, redusert synsskarphet, trangvinkelglaukom, tåkesyn, øyesmerte
Isolerte tilfeller av brå og uforklarlig død hos epilepsipasienter er sett.

Bivirkninger sett ved monoterapi

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeLeukopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale
VanligeDiaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, oppkast
Mindre vanligeAbdominalsmerte
Generelle
VanligeFatigue, feber, irritabilitet
Hud
VanligeUtslett
Mindre vanligeEkkymose, kløe
Infeksiøse
Mindre vanligePneumoni, urinveisinfeksjon
Lever/galle
Mindre vanligeAkutt kolecystitt
Luftveier
Mindre vanligeRespirasjonsforstyrrelser
Nevrologiske
VanligeAtaksi, bradyfreni, oppmerksomhetsforstyrrelser, parestesi, somnolens, svekket hukommelse, svimmelhet
Mindre vanligeKrampeanfall, nystagmus, taleforstyrrelser, tremor
Psykiske
VanligeAgitasjon, angst, depresjon, humørsvingninger, insomni
Mindre vanligeAggresjon, akutt psykose, forvirringstilstand, hallusinasjon, selvmordstanker
Stoffskifte/ernæring
VanligeRedusert appetitt
Mindre vanligeHypokalemi
Undersøkelser
Svært vanligeRedusert bikarbonat
VanligeRedusert vekt, økt ALAT, økt ASAT, økt CK i blod
Mindre vanligeUnormal urinanalyse
Øye
VanligeDiplopi

Bivirkninger sett ved monoterapi

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
UndersøkelserRedusert bikarbonat
Vanlige
GastrointestinaleDiaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, oppkast
GenerelleFatigue, feber, irritabilitet
HudUtslett
NevrologiskeAtaksi, bradyfreni, oppmerksomhetsforstyrrelser, parestesi, somnolens, svekket hukommelse, svimmelhet
PsykiskeAgitasjon, angst, depresjon, humørsvingninger, insomni
Stoffskifte/ernæringRedusert appetitt
UndersøkelserRedusert vekt, økt ALAT, økt ASAT, økt CK i blod
ØyeDiplopi
Mindre vanlige
Blod/lymfeLeukopeni, trombocytopeni
GastrointestinaleAbdominalsmerte
HudEkkymose, kløe
InfeksiøsePneumoni, urinveisinfeksjon
Lever/galleAkutt kolecystitt
LuftveierRespirasjonsforstyrrelser
NevrologiskeKrampeanfall, nystagmus, taleforstyrrelser, tremor
PsykiskeAggresjon, akutt psykose, forvirringstilstand, hallusinasjon, selvmordstanker
Stoffskifte/ernæringHypokalemi
UndersøkelserUnormal urinanalyse
Eldre >65 år:
Høyere frekvens av perifert ødem, kløe, Stevens-Johnsons syndrom og legemiddelindusert overfølsomhetssyndrom er sett.
Barn og ungdom:
Det er sett høyere frekvens av pneumoni, dehydrering, hypohidrose, unormale leverfunksjonstester, otitis media, faryngitt, sinusitt og øvre luftveisinfeksjon, hoste, epistakse og rhinitt, abdominalsmerter, oppkast, utslett og eksem, og feber (spesielt hos barn <12 år), og sjeldnere amnesi, økt kreatinin, lymfadenopati og trombocytopeni. Redusert vekt på ≥10% forekom hos 10,7%, i noen tilfeller med forsinkelse i overgangen til neste Tanner-nivå og i benutviklingen.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Søvnighet, kvalme, gastritt, nystagmus, myokloni, koma, bradykardi, nedsatt nyrefunksjon, hypotensjon, respirasjonsdepresjon.
Behandling: Symptomatisk, med hyppig kontroll av vitale tegn. Ventrikkelskylling eller utløsning av oppkast kan være indisert. Hemodialyse kan vurderes.

Egenskaper

Klassifisering: Benzisoksazolderivat, ikke kjemisk beslektet med andre antiepileptika.
Virkningsmekanisme: Ikke helt klarlagt, men antas å avbryte synkronisert nevronal utløsning, redusere spredningen av anfallsutbrudd og avbryte påfølgende epileptisk aktivitet via spenningsfølsomme natrium- og kalsiumkanaler. Har også en modulerende effekt på GABA-mediert nevronal hemming.
Absorpsjon: Nesten fullstendig, Cmax etter 2-5 timer, biotilgjengelighet ca. 100%.
Proteinbinding: 40-50%.
Fordeling: Vd ca. 1,1-1,7 liter/kg.
Halveringstid: 60 timer, steady state nås innen 13 dager, tilsynelatende plasmaclearance ca. 12 ml/minutt.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever via CYP3A4.
Utskillelse: Hovedsakelig i urin, ca. 15-30% uendret.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Zonegran, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
25 mg56 stk. (blister)
027586
Blå resept
-
401,00C
50 mg56 stk. (blister)
027595
Blå resept
Byttegruppe
581,10C
100 mg98 stk. (blister)
030315
Blå resept
Byttegruppe
1328,70C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 18.09.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.06.2020