Zometa

Novartis


Benresorpsjonshemmer, bisfosfonat.

M05B A08 (Zoledronsyre)



INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 4 mg/100 ml: 1 ml inneh.: Zoledronsyremonohydrat tilsv. zoledronsyre 40 μg, mannitol, natriumsitrat, sterilt vann.


Indikasjoner

Forebygging av skjelettrelaterte hendelser (patologiske frakturer, ryggmargskompresjon, bestråling eller kirurgisk behandling av skjelettmetastaser, eller tumorindusert hyperkalsemi) hos voksne pasienter med utbredt kreftsykdom som involverer skjelettet. Behandling av voksne pasienter med tumorindusert hyperkalsemi (TIH).

Dosering

Skal kun forskrives og gis av leger med erfaring med i.v. bisfosfonater. Pasienten skal få utlevert pakningsvedlegg og pasientkort.
Forebygging av skjelettrelaterte hendelser ved utbredt kreftsykdom som involverer skjelettet: Voksne og eldre: Anbefalt dose er 4 mg, gitt som 1 enkelt i.v. infusjon over minst 15 minutter hver 3.-4. uke. Pasienten bør også få 500 mg oralt kalsiumtilskudd og 400 IE D-vitamin daglig. Behandlingseffekten inntrer først etter 2-3 måneder.
Hyperkalsemi (albuminkorrigert serumkalsium ≥12 mg/dl eller 3 mmol/liter): Voksne og eldre: Anbefalt dose er 4 mg, gitt som 1 enkelt i.v. infusjon over minst 15 minutter. Pasienten må være godt hydrert før og under administrering.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon ved forebygging av skjelettrelaterte hendelser ved utbredt kreftsykdom som involverer skjelettet: Serumkreatinin og kreatininclearance (ClCR) bør bestemmes når behandling initieres ved myelomatose eller metastatiske benlesjoner fra solide tumorer. ClCR beregnes ut fra serumkreatinin ved å bruke Cockcroft-Gault-formelen. Unødvendig med dosejustering ved ClCR >60 ml/minutt. Ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon anbefales redusert dosering, se tabellen. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, dvs. ClCR <30 ml/minutt. Tabell: Tilberedning av reduserte doser infusjonsvæske, til pasienter med benmetastaser og lett til moderat nedsatt nyrefunksjon før behandling (ClCR <60 ml/minutt):

ClCR v/behandlingstart (ml/minutt)

Fjern følgende mengde infusjonsvæske (ml)

Erstatt med følgende volum steril
NaCl 9 mg/ml (0,9%), eller 5%
glukoseoppløsning til injeksjon (ml)

Justert dose (mg zoledronsyre i 100 ml)

50-60

12

12

3,5

40-49

18

18

3,3

30-39

25

25

3

Serumkreatinin bør måles før hver dose, og behandlingen holdes tilbake hvis nyrefunksjonen forverres. Behandlingen bør kun gjenopptas når serumkreatinin igjen er innenfor en økning på 10% av verdien ved behandlingsstart, og da med samme dose som før behandlingen ble avbrutt. Nedsatt nyrefunksjon ved behandling av TIH: Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør preparatet kun brukes etter nytte-/risikoevaluering. Unødvendig med dosejustering ved serumkreatinin <400 μmol/liter eller <4,5 mg/dl. Barn: Bør ikke brukes da sikkerhet og effekt ikke er klarlagt.
Tilberedning/Håndtering: Tilberedning av reduserte doser utføres aseptisk, og fortynnes med enten 0,9% natriumkloridoppløsning eller 5% glukoseoppløsning. Skal ikke blandes med kalsium eller andre infusjonsvæsker med toverdige kationer, som f.eks. Ringer-laktat oppløsning, og bør administreres alene i separat infusjonsslange.
Administrering: Til i.v. bruk. Infusjonstiden skal være ≥15 minutter.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for zoledronsyre, andre bisfosfonater eller noen av hjelpestoffene. Amming. Graviditet.

Forsiktighetsregler

Før administrering må pasientene vurderes for å sikre at de er tilstrekkelig hydrert. Overhydrering bør unngås ved risiko for hjertesvikt. Etter behandlingsstart bør hyperkalsemirelaterte metabolske parametre, som serumnivåene av kalsium, fosfat og magnesium, følges nøye. Hvis hypokalsemi, hypofosfatemi eller hypomagnesemi oppstår, kan det være nødvendig med tilleggsbehandling i en kort periode. Pasienter med ubehandlet hyperkalsemi har som regel en viss grad av nedsatt nyrefunksjon. Nøye oppfølging av nyrefunksjonen bør derfor vurderes. Pasienter som behandles med Zometa bør ikke behandles med andre bisfosfonater samtidig. Sikkerhet og effekt hos barn er ukjent og preparatet bør derfor ikke brukes til barn. Nedsatt nyrefunksjon: Hos pasienter med TIH med tydelig forverring av nyrefunksjonen bør det vurderes nøye hvorvidt den potensielle fordelen med behandling oppveier mulig risiko. For å avgjøre om pasienter med benmetastaser skal behandles for å forebygge skjelettrelaterte hendelser, bør det tas i betraktning at behandlingseffekten inntrer etter 2-3 måneder. Behandling med bisfosfonater er forbundet med tilfeller av nedsatt nyrefunksjon. Faktorer som kan øke risikoen for forverring av nyrefunksjonen inkluderer dehydrering, allerede nedsatt nyrefunksjon, gjentatte behandlinger med Zometa og andre bisfosfonater, samt bruk av andre nefrotoksiske legemidler. Selv om risikoen reduseres ved å administrere zoledronsyre over 15 minutter, kan forverring av nyrefunksjonen fortsatt forekomme. Forverring av nyrefunksjonen, inkl. utvikling til nyresvikt og behov for dialyse er rapportert etter oppstart, eller etter en enkeltdose. Økning i serumkreatinin kan også forekomme hos noen pasienter ved kronisk administrering av zoledronsyre med anbefalte doser til forebygging av skjelettrelaterte hendelser, men mindre hyppig. Lavere doser anbefales ved initiering av behandling hos pasienter med benmetastaser med lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Pga. potensiell innvirkning av zoledronsyre på nyrefunksjonen, mangel på kliniske sikkerhetsdata hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon ved behandlingsstart (serumkreatinin ≥400 μmol/liter eller ≥4,5 mg/dl hos pasienter med TIH, serumkreatinin ≥265 μmol/liter eller ≥3,0 mg/dl hos pasienter med kreft og benmetastaser), og kun begrensede farmakokinetiske data hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon ved behandlingsstart (ClCR <30 ml/minutt), anbefales ikke bruk hos denne pasientgruppen. Nedsatt leverfunksjon: Begrenset klinisk data ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Osteonekrose i kjeven: Rapporterte tilfeller. Forekommer hyppigere ved myelomatose enn ved andre kreftformer. Ved åpne bløtvevslesjoner i munnen bør behandlingsstart eller et nytt behandlingsforløp utsettes, med unntak av medisinske nødstilfeller. Før behandlingsstart, anbefales en tannundersøkelse med forebyggende tannbehandling og en nytte-risikovurdering hos pasienter med samtidige risikofaktorer. Følgende risikofaktorer bør tas i betraktning ved vurdering av individuell risiko for utvikling av osteonekrose i kjeven: Potens av bisfosfonat (høyere risiko for høypotente preparater), administreringsmåte (høyere risiko ved parenteral administrering) og kumulativ dose av bisfosfonater, kreft, komorbide tilstander, røyking, samtidige behandlinger (kjemoterapi, angiogenesehemmere, strålingsbehandling mot hode og nakke, kortikosteroider), tidligere tannsykdom, dårlig munnhygiene, periodontal sykdom, invasive tannbehandlinger og dårlig tilpasset protese. Det bør oppfordres til god munnhygiene, rutinemessig tannlegesjekk, og umiddelbart å rapportere om ev. orale symptomer som dental mobilitet, smerte eller hevelse, eller sår som ikke gror eller væsker. Invasiv tannbehandling bør kun utføres etter nøye vurdering under behandling, og unngås ved nær tilknytning til behandling. Tannkirurgi kan forverre tilstanden hos pasienter som utvikler osteonekrose i kjeven under behandling med bisfosfonater. Selv om årsakssammenheng ikke er vist, bør tannkirurgiske inngrep unngås da tilhelingen etter inngrepet kan forlenges. Der tannbehandling er nødvendig foreligger det ingen data som antyder at seponering av bisfosfonatet reduserer risikoen. En behandlingsplan bør settes opp i samarbeid mellom lege og tannlege eller kjevekirurg med kompetanse i osteonekrose i kjeven. Midlertidig seponering bør vurderes inntil bedring og risikofaktorer reduseres om mulig. Osteonekrose i ytre øregang: Er sett, primært ved langtidsbruk. Mulige risikofaktorer inkluderer bruk av steroider og kjemoterapi og/eller lokale risikofaktorer som infeksjon eller traume. Ved øresymptomer som kronisk øreinfeksjon bør muligheten for osteonekrose i ytre øregang vurderes. Muskel-skjelettsmerter: Det er i sjeldne tilfeller rapportert om alvorlige, og i enkelte tilfeller funksjonsnedsettende smerter i ben, ledd og/eller muskulatur hos pasienter som bruker bisfosfonater. Atypiske frakturer i lårbenet: Atypiske subtrokantære frakturer og frakturer i diafysen i lårbenet er sett, primært ved langtidsbehandling for osteoporose. Disse tverrgående eller korte, skrå frakturene kan oppstå hvor som helst langs lårbenet, gjerne etter lite eller ingen forutgående traume. Noen pasienter har smerter i lår eller lyske, ofte knyttet til antatte symptomer på tretthetsbrudd, i uker eller måneder før diagnostisert med et komplett lårbensbrudd. Frakturene er ofte bilaterale så lårben på motsatt side må undersøkes ved brudd i lårbensskaftet. Disse frakturene heles dårlig. Seponering av bisfosfonatbehandling ved mistanke om atypiske frakturer i lårbenet er tilrådelig i påvente av vurdering av pasienten, basert på en individuell nytte-/risikovurdering. Pasientene oppfordres til å si ifra hvis de opplever smerter i lår, hofte eller lyske. Pasienter med slike symptomer bør undersøkelses med tanke på et ufullstendig lårbensbrudd. Hypokalsemi: Hypokalsemi, hjertearytmi og nevrologiske bivirkninger (inkl. kramper, hypoestesi og tetani) er rapportert, sekundært til tilfeller av alvorlig hypokalsemi. Alvorlig hypokalsemi med sykehusinnleggelse er rapportert, og kan i enkelte tilfeller være livstruende. Kalsiumnivå i serum bør måles og hypokalsemi må korrigeres før start av behandling. Pasienter bør få tilstrekkelig tilskudd av kalsium og D-vitamin. Bilkjøring/bruk av maskiner: Forsiktighet bør utvises, da bivirkninger som svimmelhet og søvnighet kan forekomme.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Forsiktighet bør utvises når bisfosfonater gis sammen med aminoglykosider, kalsitonin eller loop-diuretika da disse legemidlene kan ha additiv effekt som resulterer i et lavere serumkalsiumnivå i lengre perioder enn nødvendig. Forsiktighet bør også utvises ved bruk sammen med andre potensielt nefrotoksiske legemidler. Ved myelomatose kan risikoen for svekket nyrefunksjon øke når intravenøse bisfosfonater brukes i kombinasjon med talidomid. Forsiktighet skal utvises ved bruk sammen med antiangiogene legemidler, da økt forekomst av osteonekrose i kjeven er observert ved samtidig administrering.

Graviditet, amming og fertilitet

Skal ikke brukes under graviditet og amming. Se Kontraindikasjoner. Fertile kvinner frarådes å bli gravide.

 

Bivirkninger

En akuttfasereaksjon (omfatter bl.a. skjelettsmerter, feber, fatigue, artralgi, myalgi, stivhet og artritt med påfølgende hevelse i ledd) er hyppig rapportert i løpet av 3 dager etter administrering. Symptomene opphører vanligvis i løpet av få dager.
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeAnemi
Mindre vanligeLeukopeni, trombocytopeni
SjeldnePancytopeni
Gastrointestinale
VanligeKvalme, oppkast, redusert appetitt
Mindre vanligeAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, forstoppelse, munntørrhet, stomatitt
Generelle
Svært vanligeHypofosfatemi
VanligeFeber, hypokalsemi, influensalignende syndrom (inkl. tretthet, frysninger, malaise og erytem), økt kreatinin i blod, økt urinsyre i blod
Mindre vanligeAnafylaktisk reaksjon/sjokk, asteni, brystsmerte, perifert ødem, reaksjon på injeksjonsstedet (inkl. smerte, irritasjon, hevelse, indurasjon)
SjeldneArtritt og hovne ledd som symptom på akuttfasereaksjon
Hjerte
Mindre vanligeAtrieflimmer
SjeldneArytmi (sekundært til hypokalsemi), bradykardi
Hud
Mindre vanligeHyperhidrose, kløe, urticaria, utslett (inkl. erytematøst og makuløst utslett)
Immunsystemet
Mindre vanligeOverfølsomhetsreaksjon
SjeldneAngioødem
Kar
Mindre vanligeHypertensjon, hypotensjon, hypotensjon som medfører synkope eller sirkulatorisk kollaps
Luftveier
Mindre vanligeBronkokonstriksjon, dyspné, hoste
SjeldneInterstitiell lungesykdom
Muskel-skjelettsystemet
VanligeArtralgi, generell smerte, myalgi, smerte i bena
Mindre vanligeKjeveosteonekrose, muskelkramper
SjeldneAtypiske subtrokantære frakturer og frakturer i diafysen i lårbenet (klassebivirkning for bisfosfonater)
Svært sjeldneOsteonekrose i ytre øregang (klasseeffekt for bisfosfonater) og andre områder, inkl. lårben og hofte
Nevrologiske
VanligeHodepine
Mindre vanligeDysgeusi, hyperestesi, hypoestesi, parestesi, somnolens, svimmelhet, tremor
Svært sjeldneHypoestesi og tetani (sekundært til hypokalsemi), kramper
Nyre/urinveier
VanligeNedsatt nyrefunksjon
Mindre vanligeAkutt nyresvikt, hematuri, proteinuri
SjeldneErvervet Fanconis syndrom
Psykiske
Mindre vanligeAngst, søvnforstyrrelse
SjeldneForvirring
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanligeHypokalemi, hypomagnesemi
SjeldneHyperkalemi, hypernatremi
Undersøkelser
Mindre vanligeØkt vekt
Øye
VanligeKonjunktivitt
Mindre vanligeOrbital inflammasjon, skleritt, tåkesyn
SjeldneUveitt
Svært sjeldneEpiskleritt
Rapporterte tilfeller av kjeveosteonekrose (se Forsiktighetsregler). Mange fikk i tillegg kjemoterapi og kortikosteroider og viste tegn til lokal infeksjon, inkl. osteomyelitt.
En akuttfasereaksjon (omfatter bl.a. skjelettsmerter, feber, fatigue, artralgi, myalgi, stivhet og artritt med påfølgende hevelse i ledd) er hyppig rapportert i løpet av 3 dager etter administrering. Symptomene opphører vanligvis i løpet av få dager.
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GenerelleHypofosfatemi
Vanlige
Blod/lymfeAnemi
GastrointestinaleKvalme, oppkast, redusert appetitt
GenerelleFeber, hypokalsemi, influensalignende syndrom (inkl. tretthet, frysninger, malaise og erytem), økt kreatinin i blod, økt urinsyre i blod
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, generell smerte, myalgi, smerte i bena
NevrologiskeHodepine
Nyre/urinveierNedsatt nyrefunksjon
ØyeKonjunktivitt
Mindre vanlige
Blod/lymfeLeukopeni, trombocytopeni
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, forstoppelse, munntørrhet, stomatitt
GenerelleAnafylaktisk reaksjon/sjokk, asteni, brystsmerte, perifert ødem, reaksjon på injeksjonsstedet (inkl. smerte, irritasjon, hevelse, indurasjon)
HjerteAtrieflimmer
HudHyperhidrose, kløe, urticaria, utslett (inkl. erytematøst og makuløst utslett)
ImmunsystemetOverfølsomhetsreaksjon
KarHypertensjon, hypotensjon, hypotensjon som medfører synkope eller sirkulatorisk kollaps
LuftveierBronkokonstriksjon, dyspné, hoste
Muskel-skjelettsystemetKjeveosteonekrose, muskelkramper
NevrologiskeDysgeusi, hyperestesi, hypoestesi, parestesi, somnolens, svimmelhet, tremor
Nyre/urinveierAkutt nyresvikt, hematuri, proteinuri
PsykiskeAngst, søvnforstyrrelse
Stoffskifte/ernæringHypokalemi, hypomagnesemi
UndersøkelserØkt vekt
ØyeOrbital inflammasjon, skleritt, tåkesyn
Sjeldne
Blod/lymfePancytopeni
GenerelleArtritt og hovne ledd som symptom på akuttfasereaksjon
HjerteArytmi (sekundært til hypokalsemi), bradykardi
ImmunsystemetAngioødem
LuftveierInterstitiell lungesykdom
Muskel-skjelettsystemetAtypiske subtrokantære frakturer og frakturer i diafysen i lårbenet (klassebivirkning for bisfosfonater)
Nyre/urinveierErvervet Fanconis syndrom
PsykiskeForvirring
Stoffskifte/ernæringHyperkalemi, hypernatremi
ØyeUveitt
Svært sjeldne
Muskel-skjelettsystemetOsteonekrose i ytre øregang (klasseeffekt for bisfosfonater) og andre områder, inkl. lårben og hofte
NevrologiskeHypoestesi og tetani (sekundært til hypokalsemi), kramper
ØyeEpiskleritt
Rapporterte tilfeller av kjeveosteonekrose (se Forsiktighetsregler). Mange fikk i tillegg kjemoterapi og kortikosteroider og viste tegn til lokal infeksjon, inkl. osteomyelitt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Pasienter som har fått høyere doser enn anbefalt, bør overvåkes nøye fordi nedsatt nyrefunksjon (inkl. nyresvikt) og unormaliteter i serumelektrolytter (inkl. kalsium, fosfat og magnesium) er observert. Hvis hypokalsemi oppstår, bør infusjon av kalsiumglukonat gis når det er klinisk indisert.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer osteoklastisk benresorpsjon. Spesifikk virkning på ben.
Proteinbinding: Ca. 56%.
Halveringstid: Rask bifasisk eliminasjon med t1/2 på 0,24 timer og 1,87 timer, etterfulgt av en eliminasjonsfase med terminal t1/2 på 146 timer. Ingen akkumulering av zoledronsyre i plasma etter multiple doser gitt hver 28. dag. Totalclearance ca. 5 liter/time uavhengig av dose.
Utskillelse: Via nyrene.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Zometa, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
4 mg/100 ml100 ml (flaske)
450309
-
-
1492,70C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 07.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

17.04.2020