Zoloft

Antidepressiv, SSRI.

Står ikke på WADAs dopingliste

TABLETTER, filmdrasjerte 25 mg, 50 mg og 100 mg: Hver tablett inneh.: Sertralinhydroklorid tilsv. sertralin 25 mg, resp. 50 mg og 100 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Depressive episoder. Forebygging av tilbakefall av nye depressive episoder. Panikklidelse, med eller uten agorafobi. Tvangslidelse (OCD) hos voksne samt hos barn og ungdom i alderen 6-17 år. Sosial angstlidelse. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Dosering

Startdose: Depresjon og OCD: 50 mg daglig. Panikklidelse, PTSD og sosial angstlidelse: Initieres med 25 mg daglig. Etter 1 uke økes dosen til 50 mg daglig. Dette doseringsregimet er vist å redusere frekvensen av tidlig innsettende bivirkninger som er karakteristisk ved panikklidelse. Doseøkning: Pasienter som ikke responderer på 50 mg kan ha nytte av å øke dosen. Doseendringer gjøres trinnvis med 50 mg med intervaller på minst én uke, til maks. 200 mg/dag. Pga. t_¹/₂ skal doseendringer ikke gjøres oftere enn 1 gang pr. uke. Behandlingseffekt kan sees i løpet av 7 dager. Lengre tid kan imidlertid være nødvendig for å vise terapeutisk effekt, spesielt ved OCD.
Vedlikeholdsbehandling: Ved langtidsbehandling bør dosen holdes på laveste effektive nivå, og ev. justeres avhengig av terapeutisk respons. Depresjon: Langtidsbehandling kan også vurderes til forebygging av nye depressive episoder. I de fleste slike tilfeller vil anbefalt dose være lik den som brukes ved nåværende episode. Ved depresjon bør behandlingsperioden være minst 6 måneder for å sikre symptomfrihet. Panikklidelse og OCD: Fortsatt behandling bør evalueres regelmessig, da forebygging av tilbakefall ikke er vist ved disse lidelsene.

Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Brå behandlingsavbrudd bør unngås. Ved behandlingsslutt skal dosen gradvis reduseres over minimum 1-2 uker for å redusere risikoen for seponeringsreaksjoner. Dersom det oppstår ikke-tolererbare symptomer etter en dosereduksjon, eller ved behandlingsslutt, kan man vurdere å gjenoppta sist forskrevne dose, og deretter fortsette å redusere dosen, men med lavere hastighet.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Redusert dose eller sjeldnere dosering bør anvendes. Pga. manglende kliniske data skal sertralin ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn og ungdom med OCD: 13-17 år: Startdose: 50 mg daglig. 6-12 år: Startdose: 25 mg daglig, kan økes til 50 mg daglig etter 1 uke. Doseøkning: Ved manglende effekt kan dosen økes trinnvis med 50 mg over noen uker, til maks. 200 mg daglig. Det bør tas hensyn til den generelt lavere kroppsvekten til barn ved en ev. doseøkning utover 50 mg daglig. Doseendringer bør ikke foretas med kortere intervaller enn 1 uke. Effekt er ikke vist hos barn og ungdom med depressive episoder. Mangler data for barn <6 år. Eldre: Dosering bør vurderes nøye pga. større risiko for hyponatremi.

Administrering: 1 dose daglig, morgen eller kveld. Tas med eller uten mat. Tabletter 50 mg: Kan deles i 2 like doser (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av irreversible MAO-hemmere pga. risiko for serotonergt syndrom. Sertralin skal ikke gis før tidligst 14 dager etter behandlingsslutt med irreversibel MAO-hemmer. Sertralin skal seponeres minst 7 dager før behandlingsstart med irreversibel MAO-hemmer. Samtidig bruk av pimozid.

Forsiktighetsregler

Serotonergt syndrom (SS) eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS): Utvikling av potensielt livstruende tilstander som SS eller NMS er rapportert. Risiko for SS eller NMS øker ved samtidig bruk av andre serotonerge legemidler (inkl. andre serotonerge antidepressiver, amfetaminer og triptaner) og legemidler som svekker serotoninmetabolismen (inkl. MAO-hemmere (f.eks. metylenblått)), antipsykotika og andre dopaminantagonister, samt opiater. Pasienter bør overvåkes for ev. tegn og symptomer på SS og NMS. Bytte fra andre SSRI, andre antidepressiver eller legemidler mot tvangslidelser: Begrenset kontrollert erfaring mht. optimalt tidspunkt for bytte fra et annet SSRI, et annet antidepressiv eller legemiddel mot tvangslidelser. Forsiktighet og grundig medisinsk vurdering bør utvises ved bytte, spesielt fra et langtidsvirkende medikament som f.eks. fluoksetin. Andre serotonerge legemidler: Samtidig bruk med andre legemidler som øker effekten av serotonerg nevrotransmisjon som amfetaminer, tryptofan, fenfluramin, 5-HT-agonister eller johannesurt (prikkperikum) bør gjøres med forsiktighet og hvis mulig unngås, pga. fare for farmakodynamisk interaksjon. Forlengelse av QT-intervall/torsades de pointes (TdP): Forlenget QT_C-intervall og TdP er rapportert, primært hos pasienter med andre risikofaktorer for forlenget QT_C-intervall/TdP. Forsiktighet bør derfor utvises ved risikofaktorer for forlenget QT_C-intervall som hjertesykdom, hypokalemi eller hypomagnesemi, familiehistorie med forlenget QT_C-intervall, bradykardi og samtidig bruk av legemidler som forlenger QT_C-intervallet. Aktivering av hypomani eller mani: Maniske/hypomaniske symptomer er rapportert hos et mindre antall pasienter behandlet med antidepressiver og legemidler mot tvangslidelser. Skal derfor brukes med forsiktighet ved tidligere mani/hypomani. Nøye overvåkning av lege er påkrevd. Skal seponeres dersom pasienten går inn i en manisk fase. Schizofreni: Psykotiske symptomer kan forverres ved schizofreni. Kramper: Kramper kan forekomme ved behandling. Skal derfor ikke brukes ved ustabil epilepsi. Pasienter med kontrollert epilepsi skal overvåkes nøye. Skal seponeres ved utvikling av kramper. Selvmord/selvmordstanker/selvmordsforsøk eller klinisk forverring: Siden depresjon er assosiert med en økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord, bør pasienter følges opp nøye inntil bedring inntrer. Risikoen vedvarer til signifikant bedring oppnås. Risiko for selvmord kan øke i de første fasene av bedringen. Andre psykiatriske lidelser sertralin forskrives for kan også være assosiert med en økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. Disse lidelsene kan dessuten opptre i forbindelse med depresjon. Det bør derfor tas samme forholdsregler ved behandling av andre psykiatriske lidelser som ved depresjon. Pasienter med en historie med selvmordsrelaterte hendelser eller som har betydelig grad av selvmordstanker før behandlingsstart har større risiko for selvmordstanker og -forsøk. Disse pasientene bør derfor følges nøye under behandlingen. Det er vist økt risiko for suicidal atferd ved behandling med antidepressiver for pasienter <25 år. Pasienter, særlig de med høy risiko, bør få nøye oppfølging, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendringer. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller -tanker, samt uvanlige endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom disse symptomene oppstår. Seksuell dysfunksjon: SSRI kan gi symptomer på seksuell dysfunksjon. Langvarig seksuell dysfunksjon hvor symptomer har fortsatt etter seponering av SSRI er rapportert. Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes til barn og ungdom <18 år, med unntak ved tvangslidelse (OCD) i alderen 6-17 år. Selvmordsrelatert oppførsel (selvmordsforsøk og -tanker) og fiendtlighet (hovedsakelig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne) er sett oftere i kliniske studier hos barn og ungdom behandlet med antidepressiver sammenlignet med de som fikk placebo. Dersom man ut fra et klinisk behov likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye for suicidale symptomer. Hos barn foreligger det kun begrensede langtids sikkerhetsdata, inkl. effekter på vekst, kjønnsmodning samt kognitiv- og atferdsutvikling. Enkelte tilfeller av veksthemming og forsinket pubertet er sett. Klinisk relevans og årsakssammenheng er foreløpig uavklart. Langtidsbehandling krever nøye overvåkning av lege for eventuelle abnormaliteter i vekst og utvikling. Unormale blødninger: Det er rapportert blødninger med SSRI, inkl. blødninger i huden (ekkymoser og purpura), samt andre blødningstilfeller som f.eks. gastrointestinale eller gynekologiske blødninger, inkl. fatale blødninger. Forsiktighet tilrådes, spesielt ved samtidig bruk av legemidler som er kjent for å påvirke blodplatefunksjonen (f.eks. antikoagulantia, atypiske antipsykotika og fentiaziner, de fleste TCA, acetylsalisylsyre og NSAID, samt ved kjente blødningsforstyrrelser). Hyponatremi: Kan forekomme, ofte som et resultat av SIADH. Det er rapportert tilfeller med natriumnivåer i serum <110 mmol/liter. Eldre kan ha større risiko for å utvikle hyponatremi. Likeledes kan pasienter som tar diuretika, eller som ellers er volumdepleterte, ha en større risiko. Ved symptomatisk hyponatremi bør seponering vurderes, og hensiktsmessig medisinsk intervensjon bør igangsettes. Seponeringsreaksjoner: Vanlig, spesielt ved brå seponering. Risiko for symptomer avhenger bl.a. av behandlingsvarighet og dosering, samt hastighet på dosereduksjon. Symptomer er generelt lette til moderate, men kan hos noen være mer alvorlig i intensitet. Symptomer inntreffer vanligvis i løpet av de første dagene etter seponering, men er sjeldne ved en glemt dose. Symptomer er som regel selvbegrensende og forsvinner vanligvis innen 2 uker, men kan ha forlenget varighet hos noen (≥2-3 måneder). Ved seponering anbefales derfor en gradvis nedtrapping over en periode på flere uker eller måneder, iht. pasientens behov. Akatisi/psykomotorisk rastløshet: Er sett. Kjennetegnes ved ubehagelig eller foruroligende rastløshet og bevegelsestrang, ev. med manglende evne til å sitte eller stå stille. Størst sannsynlighet for forekomst de første behandlingsukene. Ved slike symptomer kan doseøkning være skadelig. Nedsatt leverfunksjon: Ved lett, stabil levercirrhose er det vist forlenget t_¹/₂ og ca. 3 ganger høyere AUC og C_max sammenlignet med friske. Forsiktighet bør utvises ved leversykdom. Ved nedsatt leverfunksjon bør redusert dose eller sjeldnere dosering vurderes. Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Diabetes: Blodsukkerkontrollen kan påvirkes. Dosen av insulin og/eller orale hypoglykemiske legemidler bør ev. justeres. Elektrokonvulsiv behandling: Nytte/risiko ved kombinert bruk av elektrokonvulsiv behandling og sertralin er ikke vist. Interferens ved screening av urin: Falske positive resultater ved immunoassay screening av benzodiazepiner i urin kan forventes i flere dager etter avsluttet sertralinbehandling. Bekreftende tester, slik som gasskromatografi/massespektrometri vil skille sertralin fra benzodiazepiner. Trangvinkelglaukom: Kan forårsake mydriasis ved å påvirke pupillstørrelsen som potensielt kan redusere kammervinkelen og gi økt intraokulært trykk og trangvinkelglaukom, spesielt hos predisponerte. Bør derfor brukes med forsiktighet ved trangvinkelglaukom eller ved glaukom i anamnesen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06A B06
Irreversible MAO-hemmere: Se Kontraindikasjoner. Reversible, selektive MAO-A-hemmere (moklobemid): Skal ikke gis sammen med sertralin, pga. risiko for serotonergt syndrom. Etter behandlingsslutt med moklobemid, kan seponeringsperioden være kortere enn 14 dager før behandlingsstart med sertralin. Det anbefales seponering av sertralin minst 7 dager før behandlingsstart med moklobemid. Reversible, ikke-selektive MAO-hemmere (linezolid): Linezolid skal ikke gis samtidig med sertralin. Det er sett alvorlige bivirkninger hos pasienter som nylig har avsluttet behandling med en MAO-hemmer (f.eks. metylenblått), og startet behandling med sertralin, eller som nylig har avsluttet behandling med sertralin før behandlingsstart med en MAO-hemmer. Reaksjonene inkluderte tremor, myoklonus, diaforese, kvalme, brekninger, rødme, svimmelhet og hypertermi med symptomer som liknet på NMS, samt kramper og død. CNS-dempende legemidler og alkohol: Samtidig bruk av sertralin 200 mg daglig forsterket ikke effekten av alkohol, karbamazepin, haloperidol eller fenytoin på kognitiv og psykomotorisk prestasjon hos friske frivillige. Samtidig inntak av sertralin og alkohol frarådes likevel. Andre serotonerge legemidler: Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av fentanyl (i generell anestesi eller ved kroniske smerter), andre serotonerge legemidler (inkl. andre serotonerge antidepressiver, amfetaminer og triptaner), samt opiater. Legemidler som gir forlenget QT-intervall: Det kan være økt risiko for QT_C-forlengelse og/eller ventrikulære arytmier (f.eks. TdP) ved samtidig bruk av legemidler som gir forlenget QT_C-intervall (f.eks. visse antipsykotika og antibiotika). Litium: Økning i tremor indikerer en mulig farmakodynamisk interaksjon. Pasienten bør følges nøye ved samtidig bruk av litium. Fenytoin: Fenytoinkonsentrasjonen bør monitoreres og dosen ev. justeres ved start av sertralinbehandling. Samtidig bruk kan også redusere plasmanivået av sertralin. Andre CYP3A4-induktorer kan også redusere plasmanivået av sertralin. Triptaner: Det er rapportert svakhet, hyperrefleksisitet, dårlig koordinasjon, forvirring, angst og agitasjon ved samtidig bruk av sumatriptan. Symptomer på serotonergt syndrom kan også forekomme med andre triptaner. Hvis samtidig bruk av triptaner er ønskelig, anbefales nøye observasjon av pasienten. Warfarin: Liten, men statistisk signifikant økning av protrombintiden, som i sjeldne tilfeller kan gi ubalanse i INR-verdier. Protrombintiden bør følges nøye ved behandlingsstart/stopp med sertralin. Cimetidin: Samtidig bruk med cimetidin ga betydelig reduksjon i sertralinclearance. Klinisk betydning ukjent. Legemidler som påvirker platefunksjonen: Blødningsrisikoen kan ytterligere forsterkes ved samtidig bruk av NSAID, acetylsalisylsyre eller tiklopidin, eller andre legemidler som øker blødningsrisikoen. Nevromuskulære blokkere: SSRI kan gi redusert plasmakolinesteraseaktivitet og dermed forlenget nevromuskulær blokkerende effekt av mivakurium eller andre nevromuskulære blokkere. Legemidler som metaboliseres av CYP450: Sertralin er en mild til moderat CYP2D6-hemmer. Klinisk relevante interaksjoner kan forekomme med andre CYP2D6-substrater med smalt terapeutisk vindu som f.eks. klasse 1C antiarytmika som propafenon og flekainid, TCA og typiske antipsykotika, spesielt ved høyere dosering av sertralin. Sertralin hemmer ikke CYP3A4-substrater (endogent kortisol, karbamazepin, terfenadin, alprazolam), CYP2C9-substrater (tolbutamid, glibenklamid og fenytoin), CYP2C19-substratet diazepam, eller CYP1A2-substrater i klinisk signifikant grad. Grapefruktjuice skal unngås, da det er vist økt plasmanivå av sertralin med ca. 100% ved inntak av 3 glass grapefruktjuice daglig. Samtidig bruk av potente CYP3A4-hemmere kan gi økt sertralineksponering. Dette gjelder også for moderate CYP3A4-hemmere. Inntak av potente CYP3A4-hemmere bør unngås under behandling. Plasmanivåer av sertralin øker med ca. 50% ved langsom metabolisering via CYP2C19 sammenlignet med rask metabolisering. Interaksjoner med kraftige CYP2C19-hemmere kan ikke utelukkes. Klinisk effekt ukjent, og pasienter må titreres basert på klinisk respons.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Anbefales ikke ved graviditet. Velkontrollerte studier er ikke utført. Det foreligger imidlertid en betydelig mengde data, og det er ikke sett bevis for medfødte misdannelser. Dyrestudier viste reproduksjonseffekter som antakeligvis skyldes maternell toksisitet forårsaket av preparatets farmakodynamiske effekt og/eller en direkte farmakodynamisk effekt av preparatet på fosteret. Bruk under graviditet har forårsaket symptomer forenlig med seponeringssymptomer hos enkelte nyfødte. Nyfødte bør observeres nøye dersom maternell bruk av sertralin fortsetter inn i de siste stadier av graviditeten, spesielt i 3. trimester. Ved bruk i siste stadier av graviditet kan nyfødte vise symptomer på respirasjonsproblemer, cyanose, apné, kramper, ustabil temperatur, vansker med amming, brekninger, hypoglykemi, hypertoni, hypotoni, hyperrefleksi, tremor, nervøsitet, irritabilitet, letargi, konstant gråt, somnolens og søvnvansker. Symptomer kan enten skyldes serotonerge effekter eller være seponeringsreaksjoner. I de fleste tilfeller vil komplikasjoner starte umiddelbart eller tidlig (<24 timer) etter fødsel. Epidemiologiske data antyder at bruk av SSRI ved graviditet, spesielt sent i svangerskapet, kan øke risikoen for vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN) (ca. 5 tilfeller pr. 1000 graviditeter).

Amming: Anbefales ikke. Små mengder sertralin og dets metabolitt N-desmetylsertralin utskilles i brystmelk. Serumnivåer var stort sett ubetydelige eller ikke målbare hos spedbarn, unntatt et spedbarn med serumnivåer på 50% av morens nivåer (men uten merkbare symptomer hos spedbarnet). Ingen bivirkninger er så langt rapportert hos nyfødte som ammes av mødre som bruker sertralin, men en ev. risiko kan ikke utelukkes.

Fertilitet: Ved bruk av noen SSRI er det sett reversibel effekt på sædkvalitet. Det er ikke sett effekter på fertilitet.

Sertralin

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Voksne

Kvalme er vanligst. Ved behandling av menn med sosial angstlidelse forekom ejakulasjonssvikt hos 14%. Disse bivirkningene er doserelaterte og ofte forbigående ved fortsatt behandling. Bivirkningsprofilen i studier på pasienter med OCD, panikklidelse, PTSD og sosial angstlidelse var lik den som ble sett i studier på pasienter med depresjon. Intensitet og frekvens av enkelte av bivirkningene kan avta ved fortsatt behandling, og fører vanligvis ikke til seponering.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Leukopeni, lymfadenopati, trombocytopeni
Endokrine
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hypotyreoidisme
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Hyperprolaktinemi, SIADH
Gastrointestinale
Svært vanlige≥1/10	Diaré, kvalme, munntørrhet
Vanlige≥1/100 til <1/10	Abdominalsmerte, brekning, dyspepsi, flatulens, forstoppelse
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Dysfagi, glossitt, hemoroider, melena, sure oppstøt, tannsykdom, tungesykdom, økt spyttsekresjon, øsofagitt
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Blod i avføringen, pankreatitt, stomatitt, sår i munnen, sår på tungen
Generelle
Svært vanlige≥1/10	Fatigue
Vanlige≥1/100 til <1/10	Asteni, brystsmerte, feber, malaise
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Frysninger, perifert ødem, tørste, unormal gange
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Brokk, legemiddelintoleranse
Hjerte
Vanlige≥1/100 til <1/10	Palpitasjoner
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hjertesykdom, takykardi
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Bradykardi, forlenget QTc-tid, hjerteinfarkt, torsades de pointes
Hud
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hyperhidrose, utslett
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Alopesi, ansiktsødem, dermatitt, kaldsvette, kløe, periorbitalt ødem, purpura, tørr hud, urticaria
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Alvorlige kutane bivirkninger (inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse), angioødem, bulløs dermatitt, follikulært utslett, fotosensitivitet, hudreaksjon, unormal hårstruktur, unormal kroppslukt
Immunsystemet
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Overfølsomhet, sesongallergi
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Anafylaktoid reaksjon
Infeksiøse
Vanlige≥1/100 til <1/10	Faryngitt, rhinitt, øvre luftveisinfeksjon
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Gastroenteritt, otitis media
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Divertikulitt
Kar
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hetetokter
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Flushing, hematuri, hypertensjon, unormale blødninger (f.eks. gastrointestinal blødning)
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Perifer iskemi
Kirurgisk/medisinsk
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Vasodilaterende prosedyre
Kjønnsorganer/bryst
Svært vanlige≥1/10	Ejakulasjonssvikt
Vanlige≥1/100 til <1/10	Erektil dysfunksjon, uregelmessig menstruasjon
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Kvinnelig seksuell dysfunksjon, menoragi, seksuell dysfunksjon, vaginalblødning
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Atrofisk vulvovaginitt, balanopostitt, galaktoré, genital utflod, gynekomasti, priapisme
Lever/galle
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Alvorlige leverhendelser (inkl. hepatitt, gulsott og leversvikt), unormal leverfunksjon
Luftveier
Vanlige≥1/100 til <1/10	Gjesping
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Bronkospasme, dyspné, epistakse
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Dysfoni, hikke, hyperventilering, hypoventilering, interstitiell lungesykdom, laryngospasme, pipende/hvesende pust
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige≥1/100 til <1/10	Artralgi, myalgi, ryggsmerter
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Artrose, muskelkramper, muskelrykninger, muskelsvakhet
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Rabdomyolyse, skjelettlidelse
Ukjent frekvens	Trismus
Nevrologiske
Svært vanlige≥1/10	Hodepine, somnolens, svimmelhet
Vanlige≥1/100 til <1/10	Bevegelsesforstyrrelser (inkl. ekstrapyramidale symptomer som hyperkinesi, hypertoni, dystoni, bruksisme, unormal gange), hypertoni, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, smaksforstyrrelse, tremor
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Amnesi, hyperkinesi, hypoestesi, migrene, postural svimmelhet, synkope, taleforstyrrelse, ufrivillig muskelkontraksjon, unormal koordinasjon
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Akatisi, cerebrovaskulære kramper (inkl. reversibelt cerebralt vasokonstriksjonssyndrom og Call-Fleming-syndrom), choreoatetose, dyskinesi, hyperestesi, koma, psykomotorisk uro, sanseforstyrrelse, symptomer assosiert med serotonergt syndrom/malignt nevroleptikasyndrom (inkl. agitasjon, forvirring, hyperhidrose, diaré, feber, hypertensjon, rigiditet og takykardi)
Nyre/urinveier
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Miksjonsforstyrrelse, nokturi, pollakisuri, polyuri, urininkontinens, urinretensjon
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Oliguri, urinretensjon
Psykiske
Svært vanlige≥1/10	Insomni
Vanlige≥1/100 til <1/10	Agitasjon, angst, bruksisme, depresjon, mareritt, nedsatt libido, nervøsitet, personlighetsforandring
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Aggresjon, apati, eufori, hallusinasjon, paranoia, psykotisk lidelse, selvmordstanker/-atferd, tankeforstyrrelse
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Konversjonsnevrose, legemiddelavhengighet, mareritt, prematur ejakulasjon, somnambulisme
Skader/komplikasjoner
Vanlige≥1/100 til <1/10	Skade
Stoffskifte/ernæring
Vanlige≥1/100 til <1/10	Redusert appetitt, økt appetitt
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Diabetes mellitus, hyperglykemi, hyperkolesterolemi, hypoglykemi, hyponatremi
Svulster/cyster
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Svulst
Undersøkelser
Vanlige≥1/100 til <1/10	Økt vekt
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Redusert vekt, økt ALAT og ASAT
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Blodplatelidelse, unormal sædanalyse, unormale laboratoriefunn, økt kolesterol
Øre
Vanlige≥1/100 til <1/10	Tinnitus
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Øresmerte
Øye
Vanlige≥1/100 til <1/10	Synsforstyrrelse
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Mydriasis
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Anisokori, diplopi, fotofobi, glaukom, hyfemi, lakrimasjonsforstyrrelse, skotom, unormalt syn
Ukjent frekvens	Makulopati

Seponering gir vanligvis seponeringsreaksjoner (svimmelhet, sensoriske forstyrrelser (inkl. parestesier), søvnforstyrrelser (inkl. insomnia og intense drømmer), agitasjon eller angst, kvalme og/eller brekninger, tremor og hodepine).

Klinisk signifikant hyponatremi er sett hos eldre.

Voksne

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige≥1/10
Gastrointestinale	Diaré, kvalme, munntørrhet
Generelle	Fatigue
Kjønnsorganer/bryst	Ejakulasjonssvikt
Nevrologiske	Hodepine, somnolens, svimmelhet
Psykiske	Insomni
Vanlige≥1/100 til <1/10
Gastrointestinale	Abdominalsmerte, brekning, dyspepsi, flatulens, forstoppelse
Generelle	Asteni, brystsmerte, feber, malaise
Hjerte	Palpitasjoner
Hud	Hyperhidrose, utslett
Infeksiøse	Faryngitt, rhinitt, øvre luftveisinfeksjon
Kar	Hetetokter
Kjønnsorganer/bryst	Erektil dysfunksjon, uregelmessig menstruasjon
Luftveier	Gjesping
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, myalgi, ryggsmerter
Nevrologiske	Bevegelsesforstyrrelser (inkl. ekstrapyramidale symptomer som hyperkinesi, hypertoni, dystoni, bruksisme, unormal gange), hypertoni, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, smaksforstyrrelse, tremor
Psykiske	Agitasjon, angst, bruksisme, depresjon, mareritt, nedsatt libido, nervøsitet, personlighetsforandring
Skader/komplikasjoner	Skade
Stoffskifte/ernæring	Redusert appetitt, økt appetitt
Undersøkelser	Økt vekt
Øre	Tinnitus
Øye	Synsforstyrrelse
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100
Endokrine	Hypotyreoidisme
Gastrointestinale	Dysfagi, glossitt, hemoroider, melena, sure oppstøt, tannsykdom, tungesykdom, økt spyttsekresjon, øsofagitt
Generelle	Frysninger, perifert ødem, tørste, unormal gange
Hjerte	Hjertesykdom, takykardi
Hud	Alopesi, ansiktsødem, dermatitt, kaldsvette, kløe, periorbitalt ødem, purpura, tørr hud, urticaria
Immunsystemet	Overfølsomhet, sesongallergi
Infeksiøse	Gastroenteritt, otitis media
Kar	Flushing, hematuri, hypertensjon, unormale blødninger (f.eks. gastrointestinal blødning)
Kjønnsorganer/bryst	Kvinnelig seksuell dysfunksjon, menoragi, seksuell dysfunksjon, vaginalblødning
Luftveier	Bronkospasme, dyspné, epistakse
Muskel-skjelettsystemet	Artrose, muskelkramper, muskelrykninger, muskelsvakhet
Nevrologiske	Amnesi, hyperkinesi, hypoestesi, migrene, postural svimmelhet, synkope, taleforstyrrelse, ufrivillig muskelkontraksjon, unormal koordinasjon
Nyre/urinveier	Miksjonsforstyrrelse, nokturi, pollakisuri, polyuri, urininkontinens, urinretensjon
Psykiske	Aggresjon, apati, eufori, hallusinasjon, paranoia, psykotisk lidelse, selvmordstanker/-atferd, tankeforstyrrelse
Svulster/cyster	Svulst
Undersøkelser	Redusert vekt, økt ALAT og ASAT
Øre	Øresmerte
Øye	Mydriasis
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000
Blod/lymfe	Leukopeni, lymfadenopati, trombocytopeni
Endokrine	Hyperprolaktinemi, SIADH
Gastrointestinale	Blod i avføringen, pankreatitt, stomatitt, sår i munnen, sår på tungen
Generelle	Brokk, legemiddelintoleranse
Hjerte	Bradykardi, forlenget QTc-tid, hjerteinfarkt, torsades de pointes
Hud	Alvorlige kutane bivirkninger (inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse), angioødem, bulløs dermatitt, follikulært utslett, fotosensitivitet, hudreaksjon, unormal hårstruktur, unormal kroppslukt
Immunsystemet	Anafylaktoid reaksjon
Infeksiøse	Divertikulitt
Kar	Perifer iskemi
Kirurgisk/medisinsk	Vasodilaterende prosedyre
Kjønnsorganer/bryst	Atrofisk vulvovaginitt, balanopostitt, galaktoré, genital utflod, gynekomasti, priapisme
Lever/galle	Alvorlige leverhendelser (inkl. hepatitt, gulsott og leversvikt), unormal leverfunksjon
Luftveier	Dysfoni, hikke, hyperventilering, hypoventilering, interstitiell lungesykdom, laryngospasme, pipende/hvesende pust
Muskel-skjelettsystemet	Rabdomyolyse, skjelettlidelse
Nevrologiske	Akatisi, cerebrovaskulære kramper (inkl. reversibelt cerebralt vasokonstriksjonssyndrom og Call-Fleming-syndrom), choreoatetose, dyskinesi, hyperestesi, koma, psykomotorisk uro, sanseforstyrrelse, symptomer assosiert med serotonergt syndrom/malignt nevroleptikasyndrom (inkl. agitasjon, forvirring, hyperhidrose, diaré, feber, hypertensjon, rigiditet og takykardi)
Nyre/urinveier	Oliguri, urinretensjon
Psykiske	Konversjonsnevrose, legemiddelavhengighet, mareritt, prematur ejakulasjon, somnambulisme
Stoffskifte/ernæring	Diabetes mellitus, hyperglykemi, hyperkolesterolemi, hypoglykemi, hyponatremi
Undersøkelser	Blodplatelidelse, unormal sædanalyse, unormale laboratoriefunn, økt kolesterol
Øye	Anisokori, diplopi, fotofobi, glaukom, hyfemi, lakrimasjonsforstyrrelse, skotom, unormalt syn
Ukjent frekvens
Muskel-skjelettsystemet	Trismus
Øye	Makulopati

Klinisk signifikant hyponatremi er sett hos eldre.

Barn og ungdom

Samlet bivirkningsprofil er generelt som hos voksne.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Anemi
Gastrointestinale
Svært vanlige≥1/10	Diaré, kvalme
Vanlige≥1/100 til <1/10	Brekning, dyspepsi, flatulens, munntørrhet
Generelle
Vanlige≥1/100 til <1/10	Brystsmerte, fatigue, feber
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Brystsmerte, malaise
Hud
Vanlige≥1/100 til <1/10	Akne, utslett
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Alopesi, dermatitt, hudlidelse, purpura, unormal kroppslukt, urticaria
Infeksiøse
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Cystitt, ekstern otitt, herpes simplex, pustuløst utslett, rhinitt
Kar
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Flushing
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Menstruasjonsforstyrrelse
Lever/galle
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Unormal leverfunksjon
Luftveier
Vanlige≥1/100 til <1/10	Epistakse
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hyperventilering
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Muskelrykninger
Nevrologiske
Svært vanlige≥1/10	Hodepine
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hyperkinesi, migrene, oppmerksomhetsforstyrrelse, somnolens, svimmelhet, tremor
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Ekstrapyramidale forstyrrelser, kramper, parestesi
Nyre/urinveier
Vanlige≥1/100 til <1/10	Urininkontinens
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hematuri, pollakisuri, polyuri
Psykiske
Svært vanlige≥1/10	Insomni
Vanlige≥1/100 til <1/10	Aggresjon, agitasjon, kraftige humørsvingninger, mani, mareritt, nervøsitet
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Apati, bruksisme, depresjon, hallusinasjon, selvmordsforsøk, unormale drømmer
Ukjent frekvens	Enurese
Skader/komplikasjoner
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Skade
Stoffskifte/ernæring
Vanlige≥1/100 til <1/10	Anoreksi
Undersøkelser
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Albumin i urinen, forlenget QT-tid, redusert vekt, økt ALAT
Øre
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Øresmerte
Øye
Vanlige≥1/100 til <1/10	Synsforstyrrelse
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Mydriasis, øyesmerte

Barn og ungdom

Samlet bivirkningsprofil er generelt som hos voksne.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige≥1/10
Gastrointestinale	Diaré, kvalme
Nevrologiske	Hodepine
Psykiske	Insomni
Vanlige≥1/100 til <1/10
Gastrointestinale	Brekning, dyspepsi, flatulens, munntørrhet
Generelle	Brystsmerte, fatigue, feber
Hud	Akne, utslett
Luftveier	Epistakse
Nevrologiske	Hyperkinesi, migrene, oppmerksomhetsforstyrrelse, somnolens, svimmelhet, tremor
Nyre/urinveier	Urininkontinens
Psykiske	Aggresjon, agitasjon, kraftige humørsvingninger, mani, mareritt, nervøsitet
Stoffskifte/ernæring	Anoreksi
Øye	Synsforstyrrelse
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100
Blod/lymfe	Anemi
Generelle	Brystsmerte, malaise
Hud	Alopesi, dermatitt, hudlidelse, purpura, unormal kroppslukt, urticaria
Infeksiøse	Cystitt, ekstern otitt, herpes simplex, pustuløst utslett, rhinitt
Kar	Flushing
Kjønnsorganer/bryst	Menstruasjonsforstyrrelse
Lever/galle	Unormal leverfunksjon
Luftveier	Hyperventilering
Muskel-skjelettsystemet	Muskelrykninger
Nevrologiske	Ekstrapyramidale forstyrrelser, kramper, parestesi
Nyre/urinveier	Hematuri, pollakisuri, polyuri
Psykiske	Apati, bruksisme, depresjon, hallusinasjon, selvmordsforsøk, unormale drømmer
Skader/komplikasjoner	Skade
Undersøkelser	Albumin i urinen, forlenget QT-tid, redusert vekt, økt ALAT
Øre	Øresmerte
Øye	Mydriasis, øyesmerte
Ukjent frekvens
Psykiske	Enurese

Klasseeffekt

Epidemiologiske studier, hovedsakelig gjennomført på pasienter >50 år, viser økt risiko for benbrudd ved bruk av SSRI- og TCA-preparater. Mekanismen bak denne risikoen er ukjent.

Klasseeffekt

Epidemiologiske studier, hovedsakelig gjennomført på pasienter >50 år, viser økt risiko for benbrudd ved bruk av SSRI- og TCA-preparater. Mekanismen bak denne risikoen er ukjent.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Sikkerhetsmargin avhenger av pasientpopulasjon og/eller samtidig bruk av andre legemidler. Dødsfall er rapportert ved overdosering, enten alene eller i kombinasjon med andre preparater og/eller alkohol.

Symptomer: Somnolens, gastrointestinale forstyrrelser som kvalme og brekninger, takykardi, tremor, agitasjon og svimmelhet. Koma er rapportert, men mindre hyppig. Forlenget QT_C-intervall/torsades de pointes er rapportert etter overdose. EKG-overvåkning anbefales derfor ved overdose.

Behandling: Overdoser bør behandles intensivt. Etabler frie luftveier og gi oksygen om nødvendig. Aktivt kull, gitt med et avføringsmiddel, kan være like effektivt, eller mer effektivt enn tarmskylling. Overvåkning av hjertefunksjon (f.eks. EKG) og monitorering av vitale tegn anbefales, samt generell symptomatisk behandling og støtteterapi. Pga. sertralins store Vd er det lite sannsynlig at forsert diurese, dialyse, hemoperfusjon og blodtransfusjon vil ha noen nytteverdi. Induksjon av brekninger er ikke anbefalt.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06A B06

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Potent og spesifikk hemning av serotoninopptak i nerveterminalene. I dyreforsøk resulterer dette i potensert effekt av 5-HT, men ingen stimulerende, sederende, antikolinerge eller kardiotoksiske effekter. Sertralin ga hverken opphav til stimulering, angst, sedasjon eller nedsatt psykomotorikk. Svak effekt på reopptak av noradrenalin og dopamin i nerveterminalene. Hemmer opptak av 5-HT i humane blodplater. Forårsaker hverken sedasjon eller endring av psykomotorikk. Sertralin har ingen affinitet til muskarin- (kolinerge), serotonin-, dopamin-, adrenerge-, histamin-, GABA- eller benzodiazepinreseptorer. Øker ikke katekolaminerg aktivitet. Langtidsbehandling hos dyr har vist en nedregulering av noradrenerge reseptorer i hjernen. Det er ikke vist misbrukspotensiale for sertralin.

Absorpsjon: Doseproporsjonal kinetikk i området 50-200 mg daglig. Ca. 2 ganger akkumulering opp til C_ss-konsentrasjoner, som oppnås etter 1 uke med dosering 1 gang daglig. C_max etter 4,5-8,4 timer etter oral administrering i 14 dager av 50-200 mg 1 gang daglig. Mat har ingen signifikant påvirkning på biotilgjengeligheten.

Proteinbinding: Ca. 98%.

Halveringstid: Ca. 26 timer (22-36 timer). N-desmetylsertralin: 62-104 timer. Sertralin og N-desmetylsertralin metaboliseres begge i høy grad, og metabolittene utskilles i like mengder via urin og feces. <0,2% utskilles i urin som uendret sertralin.

Metabolisme: Hovedsakelig i lever. Høy grad av first pass-metabolisme. Metaboliseres via ulike veier, inkl. CYP3A4, CYP2C19 og CYP2B6. Sertralin og hovedmetabolitten desmetylsertralin er in vitro også substrater av P-gp. T_¹/₂ forlenges og AUC er ca. 3 ganger høyere ved leverskade. Ingen signifikant forskjell i farmakokinetiske forhold hos eldre, voksne eller ungdom. Barn og ungdom med OCD: Ved steady state for 200 mg dose var plasmanivåene for sertralin omtrent 35% høyere i aldersgruppen 6-12 år sammenliknet med aldersgruppen 13-17 år, og 21% høyere sammenlignet med den voksne referansegruppen. Ingen signifikant forskjell i clearance mellom gutter og jenter.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C.

Sist endret: 16.03.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.10.2019

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Zoloft, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
25 mg	98 stk. (blister) 004097	SPC_ICON	Blå resept -	302,00	C
50 mg	28 stk. (blister) 575324	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	118,20 (trinnpris 84,70)	C
	50 stk. (endose) 535724	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	182,60 (trinnpris 119,50)	C
	98 stk. (blister) 575340	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	323,10 (trinnpris 206,20)	C
100 mg	98 stk. (blister) 575365	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	610,00 (trinnpris 326,00)	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

agorafobi (plassangst): Fobi for offentlige steder. Personer som lider av agorafobi føler et stort ubehag for å være på steder med mange mennesker, f.eks. varehus, T-bane eller buss. Symptomer er svette, hjertebank og kvalme.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

artrose (osteoartrose, osteoartritt, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

balanopostitt: Betennelse/utslett/inflammasjon på glans penis og forhuden.

benbrudd (benfraktur, brudd, fraktur, beinbrudd, beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c19-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C19. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C19, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C19: Esomeprazol, flukonazol, fluvoksamin, lansoprazol, omeprazol, vorikonazol.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaforese (hyperhidrose, økt svetting, overdreven svetting): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

ekstern otitt (otitis externa, øregangsbetennelse): Betennelse i ytre øregang, inkl. øregangen, ørebrusken og trommehinnen.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (promping): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

gaba: (GABA: gammaaminosmørsyre) er den viktigste hemmende signalsubstansen i sentralnervesystemet. Når GABA utskilles i synapsen mellom nerveceller hemmes impulsoverføringen mellom nervecellene. For lave konsentrasjonen av GABA fører til for høy aktivitet i cellene, og en effekt av dette er epilepsi.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri: Blod i urinen.

hemoroider: Utposninger på blodkarene (venene) i endetarmen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

hypoventilering (hypoventilasjon): Hypoventilasjon betyr reduksjon i pust, noe som gir nedsatt tilførsel av oksygen til lungene. Dette fører til en forverring av oksygenopptaket i blodet og dermed i kroppens organer. I tillegg reduseres også utpustingen av avfallsstoffet karbondioksid fra lungene, slik at karbondioksid opphopes i blodet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

melena (tjæreaktig avføring): Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon, utvidede pupiller, store pupiller): Utvidet pupill.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nokturi (nattlig vannlating, sengevæting): Behov for å late vannet om natten.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

ocd (tvangslidelse): Psykisk lidelse som kjennetegnes ved stadig tilbakevendende tanker man ikke klarer å stoppe og/eller tvangshandlinger.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

otitis media (mellomørebetennelse): Infeksjon i mellomørets slimhinner. Øreverk.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

veksthemming (vekstretardasjon): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

vulvovaginitt (betennelse i vulva): Betennelse eller infeksjon i vulva (de ytre kjønnsorganene) og vagina (skjeden).

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt intraokulært trykk (økt iop, forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.

	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av flere av midlene, likevel risiko for serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker metabolismen av flere av SSRI-preparatene via CYP3A4, CYP1A2 og CYP2C19. Likevel additive farmakodynamiske effekter som kan gi serotonergt syndrom. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Lantz MS, Buchalter E, Giambanco V. St. John’s wort and antidepressant drug interactions in the elderly. J Geriatr Psychiatry Neurol 1999; 12: 7–10. Spigset O. Serotonergt syndrom - en særegen legemiddelbivirkning. Norsk Farmasøytisk Tidsskrift 2011, nr. 3, 11-13.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Linezolid J01X X08 Vis detaljer Situasjonskriterium Kan kombineres hvis det er påkrevet og pasienten overvåkes. Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Både SSRI og linezolid øker serotonerg aktivitet (farmakodynamisk interaksjon). Produsenten av linezolid kontraindiserer samtidig bruk, så fremt ikke kombinasjonen anses for å være absolutt nødvendig. Monitorering Pasienten bør overvåkes med bl.a. hyppige blodtrykksmålinger. I tilegg bør pasienten bør følges opp med tanke på tegn på serotonergt syndrom, som forvirring, hypertensjon, feber, svette, diaré, skjelving m.m. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Clark DB, Andrus MR, Byrd DC. Drug interactions between linezolid and selective serotonin reuptake inhibitors: case report involving sertraline and review of the literature. Pharmacotherapy 2006; 26: 269–76. Morales N, Vermette H. Serotonin syndrome associated with linezolid treatment after discontinuation of fluoxetine. Psychosomatics 2005; 46: 274–5. SPC Zyvoxid Sola CL, Bostwick JM, Hart DA et al. Anticipating potential linezolid-SSRI interactions in the general hospital setting: an MAOI in disguise. Mayo Clin Proc 2006; 81: 330–4. Steinberg M, Morin AK. Mild serotonin syndrome associated with concurrent linezolid and fluoxetine. Am J Health-Syst Pharm 2007; 64: 59–62. Tahir N. Serotonin syndrome as a consequence of drug-resistant infections: an interaction between linezolid and citalopram. J Am Med Dir Assoc 2004; 5: 111–3.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B MAO-hemmere, uselektive N06A F Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Hemmet inaktivering av serotonin ved at begge de sentrale inaktiveringsveiene blokkeres (synaptisk reopptak og enzymatisk nedbrytning). Siden enzymet MAO-A kun blokkeres reversibel, vil risikoen for et serotonergt syndrom være relativt liten, men likevel så stor at kombinasjonen bør unngås. Legemiddelalternativer Nortriptylin, reboksetin, minaserin og mirtazaepin er eksempler på antidepressiva uten signifikante serotoninstimulerende effekter. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Spigset O. Serotonergt syndrom - en særegen legemiddelbivirkning. Norsk Farmasøytisk Tidsskrift 2011, nr. 3, 11-13.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Metyltioninklorid, til diagnostikk av syresekresjonen i ventrikkelen V04C G05 - Metyltioninklorid Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for alvorlig CNS-toksisitet. Interaksjonsmekanisme Usikker mekaniskem, torlig farmakodynamisk mediert. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder SPC Metyhlthioninum chloride
	Sertralin N06A B06 Moklobemid N06A G02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonergt syndrom gjennom farmakodynamisk interaksjon. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Zoloft. Interaksjonsmekanisme Begge legemidlene øker serotonerg aktivitet Dosetilpasning Kombinasjonen er kontraindisert i SPC til Zoloft og bør generelt unngås på grunn av økt risiko for serotonergt syndrom Legemiddelalternativer Mianserin, mirtazapin, nortriptylin og reboksetin er antidepressiva uten typisk serotonerg aktivitet Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder McIntyre IM, et al. A fatality involving moclobemide, sertraline, and pimozide. J Forensic Sci 1997;42:951-3 SPC Zoloft
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Sibutramin A08A A10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for serotonergt syndrom. Kildegrunnlag Indirekte data
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke ved sporadisk bruk av acetylsalisylsyre. Merk for øvrig informasjon under "Monitorering". Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning (inntil en tredobling til femdobling i risikoen i noen studier, ingen risikoøkning i andre studier). Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter (SSRI hemmer blodplatefunksjonen). Monitorering Hos pasienter med liten absolutt risiko for gastrointestinal blødning, gir en 3-5 gangers risikoøkning fortsatt en akseptabel absolutt risiko. Hos pasienter med en høy absolutt risiko (eldre og skrøpelige pasienter, pasienter med nåværende eller tidligere GI-besvær) bør det overveies om kombinasjonen er nødvendig, eventuelt kan proylakse med en protonpumpehemmer vurderes. Legemiddelalternativer Antidepressiva uten kraftige serotonerge effekter (mianserin, mirtazapin m. fl.). Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Dalton SO, Johansen C, Mellemkjær L et al. Use of selective serotonin reuptake inhibitors and risk of upper gastrointestinal tract bleeding. A population-based cohort study. Arch Intern Med 2003; 163: 59–64. Wessinger S, Kaplan M, Choi L et al. Increased use of selective serotonin reuptake inhibitors in patients admitted with gastrointestinal haemorrhage: a multicentre retrospective analysis. Aliment Pharmacol Ther 2006; 23: 937–44. de Abajo FJ, García-Rodríguez LA. Risk of upper gastrointestinal tract bleeding associated with selective serotonin reuptake inhibitors and venlafaxine therapy: interaction with nonsteroidal anti-inflammatory drugs and effect on acid-suppressing agents. Arch Gen Psychiatry 2008; 65: 795–803.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Acetylsalisylsyre, lavdose B01A C06 - Acetylsalisylsyre B01A C30 - Kombinasjoner B01A C56 - Acetylsalicylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X04 - Bisoprolol og acetylsalisylsyre C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning (inntil en tredobling til femdobling i risikoen i noen studier, ingen risikoøkning i andre studier). Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter (SSRI hemmer blodplatefunksjonen). Monitorering Hos pasienter med liten absolutt risiko for gastrointestinal blødning, gir en 3-5 gangers risikoøkning fortsatt en akseptabel absolutt risiko. Hos pasienter med en høy absolutt risiko (eldre og skrøpelige pasienter, pasienter med nåværende eller tidligere GI-besvær) bør det overveies om kombinasjonen er nødvendig, eventuelt kan proylakse med en protonpumpehemmer vurderes. Legemiddelalternativer Antidepressiva uten kraftige serotonerge effekter (mianserin, mirtazapin m. fl.). Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Dalton SO, Johansen C, Mellemkjær L et al. Use of selective serotonin reuptake inhibitors and risk of upper gastrointestinal tract bleeding. A population-based cohort study. Arch Intern Med 2003; 163: 59–64. Wessinger S, Kaplan M, Choi L et al. Increased use of selective serotonin reuptake inhibitors in patients admitted with gastrointestinal haemorrhage: a multicentre retrospective analysis. Aliment Pharmacol Ther 2006; 23: 937–44. de Abajo FJ, García-Rodríguez LA. Risk of upper gastrointestinal tract bleeding associated with selective serotonin reuptake inhibitors and venlafaxine therapy: interaction with nonsteroidal anti-inflammatory drugs and effect on acid-suppressing agents. Arch Gen Psychiatry 2008; 65: 795–803.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Buspiron N05B E01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonergt syndrom Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Monitorering Vær oppmerksom på serotonerge bivirkninger/begynnende symptomer på serotonergt syndrom, selv om risikoen alt i alt bedømmes som svært liten. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Bonin B, Vandel P, Vandel S et al. Serotonin syndrome after sertraline, buspirone and loxapine? Therapie 1999; 54: 269–71. Jägestedt M, von Bahr C. Kombination av serotonerga läkemedel gav kraftiga biverkningar. Lakartidningen 2004; 101: 1618–9. Spigset O, Adielsson G. Combined serotonin syndrome and hyponatraemia caused by a citalopram–buspirone interaction. Int Clin Psychopharmacol 1997; 12: 61–3.
	Sertralin N06A B06 Darunavir J05A E10 - Darunavir J05A R14 - Darunavir og kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av sertralin (50 %) Interaksjonsmekanisme Induksjon av metabolismen av sertralin via CYP3A4 og CYP2C19. Dosetilpasning Dosebehovet av sertralin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med darunavir. Interaksjonsgrad vil variere mye og sertralindosen bør tilpasses ut fra serumkonsentrasjonsanalyser. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av sertralin og sertralindosen ev. justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Prezista
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban B01A F04 - Betriksaban Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme SSRI kan hemme trombocyttfunksjonen via serotonerge mekanismer. Monitorering Pasienten bør informeres om at SSRI-preparater vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Sertralin N06A B06 Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av fenytoin (motstridende kasuistikker), nedsatt konsentrasjon av sertralin. Interaksjonsmekanisme Uvisst hvorfor sertralin hos noen individer kan øke kosentrasjonen av fenytoin. Fenytoin induserer metabolismen av sertralin via CYP2C19 og CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av sertalin og fenytoin, og dosene justeres etter dette. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Haselberger MB, Freedman LS, Tolbert S. Elevated serum phenytoin concentrations associated with coadministration of sertraline. J Clin Psychopharmacol 1997; 17: 107–9. Pihlsgård M, Eliasson E. Significant reduction of sertraline plasma levels by carbamazepine and phenytoin. Eur J Clin Pharmacol 2002; 57: 915–6. Rapeport WG, Muirhead DC, Williams SA et al. Absence of effect of sertraline on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of phenytoin. J Clin Psychiatry 1996; 57 (Suppl. 1): 24–8.
	Sertralin N06A B06 Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av sertralin i kasusrapporter. Interaksjonsmekanisme Karbamazepin induserer metabolismen av sertralin via CYP2C19 og CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av sertralin vil trolig (basert på data med andre enzyminduktorer enn karbamazepin og med andre antidepressiva med tilsvarende metabolismemønster som sertralin) kunne være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og bivirkninger av sertralin monitoreres og serumkonsentrasjonen av sertralin følges, og dosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Joblin M, Ghose K. Possible interaction of sertraline with carbamazepine. N Z Med J 1994; 107: 43. Pihlsgård M, Eliasson E.Significant reduction of sertraline plasma levels by carbamazepine and phenytoin. Eur J Clin Pharmacol 2002; 57: 915–6.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B MAO-hemmere, type B N04B D Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for bivirkninger, inklusive serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Hemmet inaktivering av serotonin ved at begge de sentrale inaktiveringsveiene blokkeres (synaptisk reopptak og enzymatisk nedbrytning). Siden det kun er MAO-B som blokkeres, og ikke MAO-A, som er det viktigste enzymet i inaktiveringen av serotonin, vil risikioen for serotonergt syndrom være svært liten. Ved doser over 10 mg selegilin kan imidlertid også MAO-A blokkeres, og da bør kombinasjonen ikke brukes. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomalen til selegilin. I prepatomtalen til rasagilin er det angitt at kombinasjonen kan brukes med forsiktighet (med unntak av at kombinasjoner med fluoksetin eller fluvoksamin bør unngås). Monitorering Pasienten bør følges klinisk med tanke på serotonerge bivirkninger (nevromuskulær overaktivitet, endret mental status, svette m.m.). Ved slike bivirkninger bør det antidepressive midlet seponeres. Legemiddelalternativer Nortriptylin, reboksetin, minaserin og mirtazapin er eksempler på antidepressiva uten signifikante serotoninstimulerende effekter. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Richard IH et al. Serotonin syndrome and the combined use of deprenyl and an antidepressant in Parkinson's disease. Neurology 1997; 48: 1070-7. SPC Azilect SPC Eldepryl Spigset O. Serotonergt syndrom - en særegen legemiddelbivirkning. Norsk Farmasøytisk Tidsskrift 2011, nr. 3, 11-13. Toyama SC, Iacono RP. Is it safe to combine a selective serotonin reuptake inhibitor with selegiline? Ann Pharmacother 1994; 28: 405–6. Waters CH. Fluoxetine and selegiline — lack of significant interaction. Can J Neurol Sci 1994; 21: 259–61.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Metyltioninklorid, til behandling av methemoglobinemi V03A B17 - Metyltioninklorid Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for alvorlig CNS-toksisitet. Interaksjonsmekanisme Usikker mekaniskem, torlig farmakodynamisk mediert. Dosetilpasning Laveste anbefalte dose bør velges og pasienten bør overvåkes med tanke på CNS-toksisitet i 4 timer ettter infusjonen. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder SPC Metyhlthioninum chloride
	Sertralin N06A B06 Mitotan L01X X23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av sertralin (ukjent omfang, kanskje ned mot en halvering av konsentrasjonen). Interaksjonsmekanisme Mitotan induserer metabolismen av sertralin via CYP2C19 og CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av sertralin vil trolig (basert på data med andre enzyminduktorer enn mitotan og med andre antidepressiva med tilsvarende metabolismemønster som sertralin) kunne være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med mitotan. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og bivirkninger av sertralin monitoreres og serumkonsentrasjonen av sertralin følges, og dosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Joblin M, Ghose K. Possible interaction of sertraline with carbamazepine. N Z Med J 1994; 107: 43. Pihlsgård M, Eliasson E.Significant reduction of sertraline plasma levels by carbamazepine and phenytoin. Eur J Clin Pharmacol 2002; 57: 915–6. Van Erp NP et al. Mitotane has a strong and a durable inducing effect on CYP3A4 activity. Eur J Endocrinol 2011; 164: 621-6.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B NSAIDs, konvensjonelle M01A A - Butylpyrazolidiner M01A A01 - Fenylbutazon M01A A02 - Mofebutazon M01A A03 - Oksyfenbutazon M01A A05 - Klofezon M01A A06 - Kebuzon M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser M01A B01 - Indometacin M01A B02 - Sulindak M01A B03 - Tolmetin M01A B04 - Zomepirak M01A B05 - Diklofenak M01A B06 - Alklofenak M01A B07 - Bumadizon M01A B08 - Etodolak M01A B09 - Lonazolak M01A B10 - Fentiazak M01A B11 - Acemetacin M01A B12 - Difenpiramid M01A B13 - Oksametacin M01A B14 - Proglumetacin M01A B15 - Ketorolak M01A B16 - Aceklofenak M01A B17 - Bufeksamak M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner M01A C - Oksikamer M01A C01 - Piroksikam M01A C02 - Tenoksikam M01A C04 - Droksikam M01A C05 - Lornoksikam M01A C06 - Meloksikam M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner M01A E - Propionsyrederivater M01A E01 - Ibuprofen M01A E02 - Naproksen M01A E03 - Ketoprofen M01A E04 - Fenoprofen M01A E05 - Fenbufen M01A E06 - Benoksaprofen M01A E07 - Suprofen M01A E08 - Pirprofen M01A E09 - Flurbiprofen M01A E10 - Indoprofen M01A E11 - Tiaprofensyre M01A E12 - Oksaprozin M01A E13 - Ibuproksam M01A E14 - Deksibuprofen M01A E15 - Flunoksaprofen M01A E16 - Alminoprofen M01A E17 - Deksketoprofen M01A E18 - Naprokscinod M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner M01A E52 - Naproksen og esomeprazol M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner M01A E56 - Naproksen og misoprostol M01A G - Fenamater M01A G01 - Mefenamsyre M01A G02 - Tolfenamsyre M01A G03 - Flufenamsyre M01A G04 - Meklofenamsyre M01A X01 - Nabumeton R02A X01 - Flurbiprofen Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke ved sporadisk bruk av NSAIDs. Merk for øvrig informasjon under "Monitorering". Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning (inntil en tredobling til femdobling i risikoen i noen studier, ingen til beskjeden risikoøkning i andre studier). Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter (SSRI hemmer blodplatefunksjonen). Monitorering Hos pasienter med liten absolutt risiko for gastrointestinal blødning, gir en 3-5 gangers risikoøkning fortsatt en akseptabel absolutt risiko. Hos pasienter med en høy absolutt risiko (eldre og skrøpelige pasienter, pasienter med nåværende eller tidligere GI-besvær) bør det overveies om kombinasjonen er nødvendig, eventuelt kan proylakse med en protonpumpehemmer vurderes. Legemiddelalternativer Lokalbehandling med NSAID i stedet for systemisk behandling. Antidepressiva uten kraftige serotonerge effekter (mianserin, mirtazapin m. fl.). Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Dalton SO, Johansen C, Mellemkjær L et al. Use of selective serotonin reuptake inhibitors and risk of upper gastrointestinal tract bleeding. A population-based cohort study. Arch Intern Med 2003; 163: 59–64. Meijer WE, Heerdink ER, Nolen WA et al. Association of risk of abnormal bleeding with degree of serotonin reuptake inhibition by antidepressants. Arch Intern Med 2004; 164: 2367–70. Weinrieb RM, Auriacombe M, Lynch KG et al. Selective serotonin re-uptake inhibitors and the risk of bleeding. Expert Opin Drug Safety 2005; 4: 337–44. de Abajo FJ, García-Rodríguez LA. Risk of upper gastrointestinal tract bleeding associated with selective serotonin reuptake inhibitors and venlafaxine therapy: interaction with nonsteroidal anti-inflammatory drugs and effect on acid-suppressing agents. Arch Gen Psychiatry 2008; 65: 795–803.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Okskarbazepin N03A F02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Letmaier M, Painold A, Holl AK et al. Hyponatraemia during psychopharmacological treatment: results of a drug surveillance programme. Int J Neuropsychopharmacol 2012; 15: 739-48. SPC Trileptal
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Petidin N02A B02 - Petidin N02A B52 - Petidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A B72 - Petidin, kombinasjoner med psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Både petidin og SSRI øker serotonerg aktivitet. Monitorering Pasienten bør følges med tanke på symptomer på serotonergt syndrom (diare, svette, konfusjon, muskelrykninger etc.). Legemiddelalternativer Morfin, eventuelt andre opioider (unntatt tramadol, fentanyl og eventuelt oksykodon og metadon som kan ha serotonerge effekter) har ikke klinisk signifikant serotonerg aktivitet. Antidepressiva uten serotonerg aktivitet inkluderer mianserin, mirtazapin, nortripylin og reboksetin. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Altman EM, Manos GH. Serotonin syndrome associated with citalopram and meperidine. Psychosomatics 2007; 48, 361–3. Tissot TA. Probable meperidine-induced serotonin syndrome in a patient with a history of fluoxetine use. Anesthesiology 2003; 98: 1511–2.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Tiaziddiuretika C03A - Low-ceiling diuretika, tiazider C03A A - Tiazider, usammensatte preparater C03A A01 - Bendroflumetiazid C03A A02 - Hydroflumetiazid C03A A03 - Hydroklortiazid C03A A04 - Klortiazid C03A A05 - Polytiazid C03A A06 - Triklormetiazid C03A A07 - Cyklopentiazid C03A A08 - Metyklotiazid C03A A09 - Cyklotiazid C03A A13 - Mebutizid C03A B - Tiazider i kombinasjoner med kalium C03A B01 - Bendroflumetiazid og kalium C03A B02 - Hydroflumetiazid og kalium C03A B03 - Hydroklortiazid og kalium C03A B04 - Klortiazid og kalium C03A B05 - Polytiazid og kalium C03A B06 - Triklormetiazid og kalium C03A B07 - Cyklopentiazid og kalium C03A B08 - Metyklotiazid og kalium C03A B09 - Cyklotiazid og kalium C03A H - Tiazider i kombinasjoner med psykoleptika og/eller analgetika C03A H01 - Klortiazid, sammensatte preparater C03A H02 - Hydroflumetiazid, sammensatte preparater C03A X - Tiazider i kombinasjon med andre stoffer C03A X01 - Hydroklortiazid, kombinasjoner C03E A01 - Hydroklortiazid og kaliumsparende midler C09B A - ACE-hemmere og diuretika C09B A01 - Kaptopril og diuretika C09B A02 - Enalapril og diuretika C09B A03 - Lisinopril og diuretika C09B A04 - Perindopril og diuretika C09B A05 - Ramipril og diuretika C09B A06 - Kinapril og diuretika C09B A07 - Benazepril og diuretika C09B A08 - Cilazapril og diuretika C09B A09 - Fosinopril og diuretika C09B A12 - Delapril og diuretika C09B A13 - Moeksipril og diuretika C09B A15 - Zofenopril og diuretika C09D A - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs) og diuretika C09D A01 - Losartan og diuretika C09D A02 - Eprosartan og diuretika C09D A03 - Valsartan og diuretika C09D A04 - Irbesartan og diuretika C09D A06 - Kandesartan og diuretika C09D A07 - Telmisartan og diuretika C09D A08 - Olmesartanmedoksomil og diuretika C09D A09 - Azilsartanmedoksomil og diuretika C09D A10 - Fimasartan og diuretika C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid C09D X03 - Olmesartanmedoksomil, amlodipin og hydroklortiazid C09X A52 - Aliskiren og hydroklortiazid C09X A54 - Aliskiren, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos eldre pasienter. Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponatremi. Interaksjonsmekanisme SSRI kan øke ADH-nivåene, tiazider øker den renale utskillelsen av natrium. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsentrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Letmaier M, Painold A, Holl AK et al. Hyponatraemia during psychopharmacological treatment: results of a drug surveillance programme. Int J Neuropsychopharmacol 2012; 15: 739-48. Rosner MH. Severe hyponatremia associated with the combined use of thiazide diuretics and selective serotonin reuptake inhibitors. Am J Med Sci 2004; 327: 109-11. Spigset O, Hedenmalm K, Mortimer O. Hyponatremia as a side effect of serotonin uptake inhibitors. Lakartidningen 1998; 95: 3537-9.
	Sertralin N06A B06 Tramadol N02A J13 - Tramadol og paracetamol N02A J14 - Tramadol og deksketoprofen N02A J15 - Tramadol og andre ikke-opioide analgetika N02A X02 - Tramadol N02A X52 - Tramadol, kombinasjoner Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved tramadoldoser på 150 mg/døgn eller mer. Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonergt syndrom gjennom farmakodynamisk interaksjon; gjelder primært ved tramadoldoser på 150 mg/d eller mer. Interaksjonsmekanisme Begge legemidlene øker serotonerg aktivitet Dosetilpasning Ved kombinert bruk bør lav tramadoldose (fortrinnsvis under 150 mg/d) tilstrebes. Legemiddelalternativer Mianserin, mirtazapin, nortriptylin og reboksetin er antidepressiva uten typisk serotonerg aktivitet Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Mittino D, et al. Serotonin syndrome associated with tramadol-sertraline coadministration.Clin Neuropharmacol 2004;27:150-1 Sauget D, et al. [Possible serotonergic syndrome caused by combination of tramadol and sertraline in an elderly woman]. Therapie 2002;57:309-10
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Vasopressin og analoger H01B A Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponatremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Empressin SPC Minirin
	Sertralin N06A B06 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hovedsakelig hos eldre pasienter. Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko gjennom kombinert hemming av blodplateaggregering og koagulasjonsfaktorer. Studier indikerer at interaksjonen manifesterer seg hovedsaklig hos eldre pasienter Interaksjonsmekanisme SSRIer hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av warfarin på koagulasjonskaskaden (NB! Interaksjonen vil normalt sett ikke fanges opp ved INR-måling) Dosetilpasning Tilpasning av warfarindosen til en INR-verdi i det lavere terapeutiske området kan være fornuftig i kombinasjon med SSRI'er. Forvørig bør pasienter være oppmerksom på mulige blåflekker Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Alderman CP, et al. Abnormal platelet aggregation associated with fluoxetine therapy. Ann Pharmacother 1992;26:1517-9 Aranth J, et al. Bleeding, a side effect of fluoxetine. Am J Psychiatry 1992;149:412 Krivy J, et al. Sertraline and platelet counts in idiopathic thrombocytopenia purpura. Lancet 1995;345:132 Leung M, et al. Fluvoxamine-associated bleeding. Can J Psychiatry 1996;41:604-5 Ottervanger JP, et al. Bleeding attributed to the intake of paroxetine. Am J Psychiatry 1994;151:781-2 Skop BP, et al. Potential vascular and bleeding complications of treatment with selective serotonin reuptake inhibitors. Psychosomatics 1996;37:12-6 Weinrieb RM, et al. Selective serotonin re-uptake inhibitors and the risk of bleeding. Expert Opin Drug Saf 2005;4:337-44 Woolfrey S, et al. Fluoxetine-warfarin interaction. BMJ 1993;307:241 de Abajo FJ, et al. Association between selective serotonin reuptake inhibitors and upper gastrointestinal bleeding: population based case-control study. BMJ 1999;319:1106-9 de Abajo FJ, et al. Intracranial haemorrhage and use of selective serotonin reuptake inhibitors. Br J Clin Pharmacol 2000;50:43-7
	Sertralin N06A B06 Efavirenz J05A G03 - Efavirenz J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av sertralin (40-50 %). Interaksjonsmekanisme Efavirenz induserer metabolismen av sertralin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Stocrin
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Fentanyl N01A H01 - Fentanyl N02A B03 - Fentanyl Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for serotonergt syndrom. Dette er rapportert en sjelden gang, men sett i forhold til alle som bruker denne kombinasjonen, er risikoen så liten at den i praksis kan ses bort fra. Interaksjonsmekanisme Både fentanyl og SSRI øker serotonerg aktivitet. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Ailawadhi S, Sung K-W, Carlson LA et al. Serotonin syndrome caused by interaction between citalopram and fentanyl. J Clin Pharm Ther 2007; 32: 199–202. Rang ST et al. Serotonin toxicity caused by an interaction between fentanyl and paroxetine. Can J Anaesth 2008; 55: 521-5. Rastogi R et al. Case scenario: opioid association with serotonin syndrome. Anesthesiology 2011; 115: 1291-8.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Høydoseantipsykotika N05A A - Fentiaziner med alifatisk sidekjede N05A A01 - Klorpromazin N05A A02 - Levomepromazin N05A A03 - Promazin N05A A04 - Acepromazin N05A A05 - Triflupromazin N05A A06 - Cyamemazin N05A A07 - Klorproetazin N05A C - Fentiaziner med piperidinring i sidekjeden N05A C01 - Periciazin N05A C02 - Tioridazin N05A C03 - Mesoridazin N05A C04 - Pipotiazin N05A D03 - Melperon N05A F03 - Klorprotiksen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Anonym. Extrapyramidal reactions to SSRI antidepressant + neuroleptic combinations. Prescrire Int 2004; 13: 57. Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 895. Bouchard RH, Pourcher E, Vincent P. Fluoxetine and extrapyramidal side effects. Am J Psychiatry 1989, 146, 1352–3. Coulter DM, Pillans PI. Fluoxetine and extrapyramidal side effects. Am J Psychiatry 1995; 152: 122–5.
	Sertralin N06A B06 Lamotrigin N03A X09 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av lamotrigin (inntil 100 % i kasusrapporter), ingen effekt i en systematisk studie. Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Kaufman KR, Gerner R. Lamotrigine toxicity secondary to sertraline. Seizure 1998; 7: 163–5. Reimers A, Skogvoll E, Sund JK et al. Drug interactions between lamotrigine and psychoactive drugs: Evidence from a therapeutic drug monitoring service. J Clin Psychopharmacol 2005; 25: 342-8.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Litium N05A N Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonerge bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Apseloff G, Wilner KD, von Deutsch DA et aol. Sertraline does not alter steady-state concentrations or renal clearance of lithium in healthy volunteers. J Clin Pharmacol 1992; 32: 643–6. Coulter DM, Pillans PI. Fluoxetine and extrapyramidal side effects. Am J Psychiatry 1995; 152: 122–5. Noveske FG, Hahn KR, Flynn RJ. Possible toxicity of combined fluoxetine and lithium. Am J Psychiatry 1989; 146: 1515. Salama AA, Shafey M. A case of severe lithium toxicity induced by combined fluoxetine and lithium carbonate. Am J Psychiatry 1989; 146: 278. Öhman R, Spigset O. Serotonin syndrome induced by fluvoxamine-lithium interaction. Pharmacopsychiatry 1993; 26: 263–4.
	Sertralin N06A B06 Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metadon (20-30 %) påvist etter 6 uker i en studie, senere sank konsentrasjonen igjen. Ingen økt risiko for bivirkninger av metadon ble observert hos de som også fikk sertralin. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Hamilton SP, Nunes EV, Janal M et al. The effect of sertraline on methadone plasma levels in methadone-maintenance patients. Am J Addict 2000; 9: 63–9.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Metoklopramid A03F A01 - Metoklopramid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger (vist for sertralin) Kildegrunnlag Indirekte data
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Selektive serotonin (5HT1) agonister N02C C Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for serotonerge bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Risikoen er hovedsakelig basert på teoretiske overveielser og usikre kasusrapporter, og er ikke bekreftet i systematiske studier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Shapiro RE, Tepper SJ. The serotonin syndrome, triptans, and the potential for drug–drug interactions. Headache 2007; 47: 266–9. Tepper S, Allen C, Sanders D et al. Coprescription of triptans with potentially interacting medications: a cohort study involving 240 268 patients. Headache 2003; 43: 44–8.