Zoloft

Pfizer

Antidepressiv, SSRI.

ATC-nr.: N06A B06

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Pakninger, priser og refusjon

TABLETTER, filmdrasjerte 25 mg, 50 mg og 100 mg: Hver tablett inneh.: Sertralinhydroklorid tilsv. sertralin 25 mg, resp. 50 mg og 100 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Depressive episoder. Forebygging av tilbakefall av nye depressive episoder. Panikklidelse, med eller uten agorafobi. Tvangslidelse (OCD) hos voksne samt hos barn og ungdom i alderen 6-17 år. Sosial angstlidelse. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Dosering

Startdose: Depresjon og OCD: 50 mg daglig. Panikklidelse, PTSD og sosial angstlidelse: Initieres med 25 mg daglig. Etter 1 uke økes dosen til 50 mg daglig. Dette doseringsregimet er vist å redusere frekvensen av tidlig innsettende bivirkninger som er karakteristisk ved panikklidelse. Doseøkning: Pasienter som ikke responderer på 50 mg kan ha nytte av å øke dosen. Doseendringer gjøres trinnvis med 50 mg med intervaller på minst én uke, til maks. 200 mg/dag. Pga. t1/2 skal doseendringer ikke gjøres oftere enn 1 gang pr. uke. Behandlingseffekt kan sees i løpet av 7 dager. Lengre tid kan imidlertid være nødvendig for å vise terapeutisk effekt, spesielt ved OCD.
Vedlikeholdsbehandling: Ved langtidsbehandling bør dosen holdes på laveste effektive nivå, og ev. justeres avhengig av terapeutisk respons. Depresjon: Langtidsbehandling kan også vurderes til forebygging av nye depressive episoder. I de fleste slike tilfeller vil anbefalt dose være lik den som brukes ved nåværende episode. Ved depresjon bør behandlingsperioden være minst 6 måneder for å sikre symptomfrihet. Panikklidelse og OCD: Fortsatt behandling bør evalueres regelmessig, da forebygging av tilbakefall ikke er vist ved disse lidelsene.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Seponering/dosereduksjon: Brå behandlingsavbrudd bør unngås. Ved behandlingsslutt skal dosen gradvis reduseres over minimum 1-2 uker for å redusere risikoen for seponeringsreaksjoner. Dersom det oppstår ikke-tolererbare symptomer etter en dosereduksjon, eller ved behandlingsslutt, kan man vurdere å gjenoppta sist forskrevne dose, og deretter fortsette å redusere dosen, men med lavere hastighet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Redusert dose eller sjeldnere dosering bør anvendes. Pga. manglende kliniske data skal sertralin ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn og ungdom med OCD: 13-17 år: Startdose: 50 mg daglig. 6-12 år: Startdose: 25 mg daglig, kan økes til 50 mg daglig etter 1 uke. Doseøkning: Ved manglende effekt kan dosen økes trinnvis med 50 mg over noen uker, til maks. 200 mg daglig. Det bør tas hensyn til den generelt lavere kroppsvekten til barn ved en ev. doseøkning utover 50 mg daglig. Doseendringer bør ikke foretas med kortere intervaller enn 1 uke. Effekt er ikke vist hos barn og ungdom med depressive episoder. Mangler data for barn <6 år. Eldre: Dosering bør vurderes nøye pga. større risiko for hyponatremi.
Administrering: 1 dose daglig, morgen eller kveld. Tas med eller uten mat. Tabletter 50 mg: Kan deles i 2 like doser (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av irreversible MAO-hemmere pga. risiko for serotonergt syndrom. Sertralin skal ikke gis før tidligst 14 dager etter behandlingsslutt med irreversibel MAO-hemmer. Sertralin skal seponeres minst 7 dager før behandlingsstart med irreversibel MAO-hemmer. Samtidig bruk av pimozid.

Forsiktighetsregler

Serotonergt syndrom (SS) eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS): Utvikling av potensielt livstruende tilstander som SS eller NMS er rapportert. Risiko for SS eller NMS øker ved samtidig bruk av andre serotonerge legemidler (inkl. andre serotonerge antidepressiver, amfetaminer og triptaner) og legemidler som svekker serotoninmetabolismen (inkl. MAO-hemmere (f.eks. metylenblått)), antipsykotika og andre dopaminantagonister, samt opiater. Pasienter bør overvåkes for ev. tegn og symptomer på SS og NMS. Bytte fra andre SSRI, andre antidepressiver eller legemidler mot tvangslidelser: Begrenset kontrollert erfaring mht. optimalt tidspunkt for bytte fra et annet SSRI, et annet antidepressiv eller legemiddel mot tvangslidelser. Forsiktighet og grundig medisinsk vurdering bør utvises ved bytte, spesielt fra et langtidsvirkende medikament som f.eks. fluoksetin. Andre serotonerge legemidler: Samtidig bruk med andre legemidler som øker effekten av serotonerg nevrotransmisjon som amfetaminer, tryptofan, fenfluramin, 5-HT-agonister eller johannesurt (prikkperikum) bør gjøres med forsiktighet og hvis mulig unngås, pga. fare for farmakodynamisk interaksjon. Forlengelse av QT-intervall/torsades de pointes (TdP): Forlenget QTC-intervall og TdP er rapportert, primært hos pasienter med andre risikofaktorer for forlenget QTC-intervall/TdP. Forsiktighet bør derfor utvises ved risikofaktorer for forlenget QTC-intervall som hjertesykdom, hypokalemi eller hypomagnesemi, familiehistorie med forlenget QTC-intervall, bradykardi og samtidig bruk av legemidler som forlenger QTC-intervallet. Aktivering av hypomani eller mani: Maniske/hypomaniske symptomer er rapportert hos et mindre antall pasienter behandlet med antidepressiver og legemidler mot tvangslidelser. Skal derfor brukes med forsiktighet ved tidligere mani/hypomani. Nøye overvåkning av lege er påkrevd. Skal seponeres dersom pasienten går inn i en manisk fase. Schizofreni: Psykotiske symptomer kan forverres ved schizofreni. Kramper: Kramper kan forekomme ved behandling. Skal derfor ikke brukes ved ustabil epilepsi. Pasienter med kontrollert epilepsi skal overvåkes nøye. Skal seponeres ved utvikling av kramper. Selvmord/selvmordstanker/selvmordsforsøk eller klinisk forverring: Siden depresjon er assosiert med en økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord, bør pasienter følges opp nøye inntil bedring inntrer. Risikoen vedvarer til signifikant bedring oppnås. Risiko for selvmord kan øke i de første fasene av bedringen. Andre psykiatriske lidelser sertralin forskrives for kan også være assosiert med en økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. Disse lidelsene kan dessuten opptre i forbindelse med depresjon. Det bør derfor tas samme forholdsregler ved behandling av andre psykiatriske lidelser som ved depresjon. Pasienter med en historie med selvmordsrelaterte hendelser eller som har betydelig grad av selvmordstanker før behandlingsstart har større risiko for selvmordstanker og -forsøk. Disse pasientene bør derfor følges nøye under behandlingen. Det er vist økt risiko for suicidal atferd ved behandling med antidepressiver for pasienter <25 år. Pasienter, særlig de med høy risiko, bør få nøye oppfølging, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendringer. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller -tanker, samt uvanlige endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom disse symptomene oppstår. Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes til barn og ungdom <18 år, med unntak ved tvangslidelse (OCD) i alderen 6-17 år. Selvmordsrelatert oppførsel (selvmordsforsøk og -tanker) og fiendtlighet (hovedsakelig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne) er sett oftere i kliniske studier hos barn og ungdom behandlet med antidepressiver sammenlignet med de som fikk placebo. Dersom man ut fra et klinisk behov likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye for suicidale symptomer. Hos barn foreligger det kun begrensede langtids sikkerhetsdata, inkl. effekter på vekst, kjønnsmodning samt kognitiv- og atferdsutvikling. Enkelte tilfeller av veksthemming og forsinket pubertet er sett. Klinisk relevans og årsakssammenheng er foreløpig uavklart. Langtidsbehandling krever nøye overvåkning av lege for eventuelle abnormaliteter i vekst og utvikling. Unormale blødninger: Det er rapportert blødninger med SSRI, inkl. blødninger i huden (ekkymoser og purpura), samt andre blødningstilfeller som f.eks. gastrointestinale eller gynekologiske blødninger, inkl. fatale blødninger. Forsiktighet tilrådes, spesielt ved samtidig bruk av legemidler som er kjent for å påvirke blodplatefunksjonen (f.eks. antikoagulantia, atypiske antipsykotika og fentiaziner, de fleste TCA, acetylsalisylsyre og NSAID, samt ved kjente blødningsforstyrrelser). Hyponatremi: Kan forekomme, ofte som et resultat av SIADH. Det er rapportert tilfeller med natriumnivåer i serum <110 mmol/liter. Eldre kan ha større risiko for å utvikle hyponatremi. Likeledes kan pasienter som tar diuretika, eller som ellers er volumdepleterte, ha en større risiko. Ved symptomatisk hyponatremi bør seponering vurderes, og hensiktsmessig medisinsk intervensjon bør igangsettes. Seponeringsreaksjoner: Vanlig, spesielt ved brå seponering. Risiko for symptomer avhenger bl.a. av behandlingsvarighet og dosering, samt hastighet på dosereduksjon. Symptomer er generelt lette til moderate, men kan hos noen være mer alvorlig i intensitet. Symptomer inntreffer vanligvis i løpet av de første dagene etter seponering, men er sjeldne ved en glemt dose. Symptomer er som regel selvbegrensende og forsvinner vanligvis innen 2 uker, men kan ha forlenget varighet hos noen (≥2-3 måneder). Ved seponering anbefales derfor en gradvis nedtrapping over en periode på flere uker eller måneder, iht. pasientens behov. Akatisi/psykomotorisk rastløshet: Er sett. Kjennetegnes ved ubehagelig eller foruroligende rastløshet og bevegelsestrang, ev. med manglende evne til å sitte eller stå stille. Størst sannsynlighet for forekomst de første behandlingsukene. Ved slike symptomer kan doseøkning være skadelig. Nedsatt leverfunksjon: Ved lett, stabil levercirrhose er det vist forlenget t1/2 og ca. 3 ganger høyere AUC og Cmax sammenlignet med friske. Forsiktighet bør utvises ved leversykdom. Ved nedsatt leverfunksjon bør redusert dose eller sjeldnere dosering vurderes. Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Diabetes: Blodsukkerkontrollen kan påvirkes. Dosen av insulin og/eller orale hypoglykemiske legemidler bør ev. justeres. Elektrokonvulsiv behandling: Nytte/risiko ved kombinert bruk av elektrokonvulsiv behandling og sertralin er ikke vist. Interferens ved screening av urin: Falske positive resultater ved immunoassay screening av benzodiazepiner i urin kan forventes i flere dager etter avsluttet sertralinbehandling. Bekreftende tester, slik som gasskromatografi/massespektrometri vil skille sertralin fra benzodiazepiner. Trangvinkelglaukom: Kan forårsake mydriasis ved å påvirke pupillstørrelsen som potensielt kan redusere kammervinkelen og gi økt intraokulært trykk og trangvinkelglaukom, spesielt hos predisponerte. Bør derfor brukes med forsiktighet ved trangvinkelglaukom eller ved glaukom i anamnesen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06A B06
Irreversible MAO-hemmere: Se Kontraindikasjoner. Reversible, selektive MAO-A-hemmere (moklobemid): Skal ikke gis sammen med sertralin, pga. risiko for serotonergt syndrom. Etter behandlingsslutt med moklobemid, kan seponeringsperioden være kortere enn 14 dager før behandlingsstart med sertralin. Det anbefales seponering av sertralin minst 7 dager før behandlingsstart med moklobemid. Reversible, ikke-selektive MAO-hemmere (linezolid): Linezolid skal ikke gis samtidig med sertralin. Det er sett alvorlige bivirkninger hos pasienter som nylig har avsluttet behandling med en MAO-hemmer (f.eks. metylenblått), og startet behandling med sertralin, eller som nylig har avsluttet behandling med sertralin før behandlingsstart med en MAO-hemmer. Reaksjonene inkluderte tremor, myoklonus, diaforese, kvalme, brekninger, rødme, svimmelhet og hypertermi med symptomer som liknet på NMS, samt kramper og død. CNS-dempende legemidler og alkohol: Samtidig bruk av sertralin 200 mg daglig forsterket ikke effekten av alkohol, karbamazepin, haloperidol eller fenytoin på kognitiv og psykomotorisk prestasjon hos friske frivillige. Samtidig inntak av sertralin og alkohol frarådes likevel. Andre serotonerge legemidler: Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av fentanyl (i generell anestesi eller ved kroniske smerter), andre serotonerge legemidler (inkl. andre serotonerge antidepressiver, amfetaminer og triptaner), samt opiater. Legemidler som gir forlenget QT-intervall: Det kan være økt risiko for QTC-forlengelse og/eller ventrikulære arytmier (f.eks. TdP) ved samtidig bruk av legemidler som gir forlenget QTC-intervall (f.eks. visse antipsykotika og antibiotika). Litium: Økning i tremor indikerer en mulig farmakodynamisk interaksjon. Pasienten bør følges nøye ved samtidig bruk av litium. Fenytoin: Fenytoinkonsentrasjonen bør monitoreres og dosen ev. justeres ved start av sertralinbehandling. Samtidig bruk kan også redusere plasmanivået av sertralin. Andre CYP3A4-induktorer kan også redusere plasmanivået av sertralin. Triptaner: Det er rapportert svakhet, hyperrefleksisitet, dårlig koordinasjon, forvirring, angst og agitasjon ved samtidig bruk av sumatriptan. Symptomer på serotonergt syndrom kan også forekomme med andre triptaner. Hvis samtidig bruk av triptaner er ønskelig, anbefales nøye observasjon av pasienten. Warfarin: Liten, men statistisk signifikant økning av protrombintiden, som i sjeldne tilfeller kan gi ubalanse i INR-verdier. Protrombintiden bør følges nøye ved behandlingsstart/stopp med sertralin. Cimetidin: Samtidig bruk med cimetidin ga betydelig reduksjon i sertralinclearance. Klinisk betydning ukjent. Legemidler som påvirker platefunksjonen: Blødningsrisikoen kan ytterligere forsterkes ved samtidig bruk av NSAID, acetylsalisylsyre eller tiklopidin, eller andre legemidler som øker blødningsrisikoen. Nevromuskulære blokkere: SSRI kan gi redusert plasmakolinesteraseaktivitet og dermed forlenget nevromuskulær blokkerende effekt av mivakurium eller andre nevromuskulære blokkere. Legemidler som metaboliseres av CYP450: Sertralin er en mild til moderat CYP2D6-hemmer. Klinisk relevante interaksjoner kan forekomme med andre CYP2D6-substrater med smalt terapeutisk vindu som f.eks. klasse 1C antiarytmika som propafenon og flekainid, TCA og typiske antipsykotika, spesielt ved høyere dosering av sertralin. Sertralin hemmer ikke CYP3A4-substrater (endogent kortisol, karbamazepin, terfenadin, alprazolam), CYP2C9-substrater (tolbutamid, glibenklamid og fenytoin), CYP2C19-substratet diazepam, eller CYP1A2-substrater i klinisk signifikant grad. Grapefruktjuice skal unngås, da det er vist økt plasmanivå av sertralin med ca. 100% ved inntak av 3 glass grapefruktjuice daglig. Samtidig bruk av potente CYP3A4-hemmere kan gi økt sertralineksponering. Dette gjelder også for moderate CYP3A4-hemmere. Inntak av potente CYP3A4-hemmere bør unngås under behandling. Plasmanivåer av sertralin øker med ca. 50% ved langsom metabolisering via CYP2C19 sammenlignet med rask metabolisering. Interaksjoner med kraftige CYP2C19-hemmere kan ikke utelukkes. Klinisk effekt ukjent, og pasienter må titreres basert på klinisk respons.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Anbefales ikke ved graviditet. Velkontrollerte studier er ikke utført. Det foreligger imidlertid en betydelig mengde data, og det er ikke sett bevis for medfødte misdannelser. Dyrestudier viste reproduksjonseffekter som antakeligvis skyldes maternell toksisitet forårsaket av preparatets farmakodynamiske effekt og/eller en direkte farmakodynamisk effekt av preparatet på fosteret. Bruk under graviditet har forårsaket symptomer forenlig med seponeringssymptomer hos enkelte nyfødte. Nyfødte bør observeres nøye dersom maternell bruk av sertralin fortsetter inn i de siste stadier av graviditeten, spesielt i 3. trimester. Ved bruk i siste stadier av graviditet kan nyfødte vise symptomer på respirasjonsproblemer, cyanose, apné, kramper, ustabil temperatur, vansker med amming, brekninger, hypoglykemi, hypertoni, hypotoni, hyperrefleksi, tremor, nervøsitet, irritabilitet, letargi, konstant gråt, somnolens og søvnvansker. Symptomer kan enten skyldes serotonerge effekter eller være seponeringsreaksjoner. I de fleste tilfeller vil komplikasjoner starte umiddelbart eller tidlig (<24 timer) etter fødsel. Epidemiologiske data antyder at bruk av SSRI ved graviditet, spesielt sent i svangerskapet, kan øke risikoen for vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN) (ca. 5 tilfeller pr. 1000 graviditeter).
Amming: Anbefales ikke. Små mengder sertralin og dets metabolitt N-desmetylsertralin utskilles i brystmelk. Serumnivåer var stort sett ubetydelige eller ikke målbare hos spedbarn, unntatt et spedbarn med serumnivåer på 50% av morens nivåer (men uten merkbare symptomer hos spedbarnet). Ingen bivirkninger er så langt rapportert hos nyfødte som ammes av mødre som bruker sertralin, men en ev. risiko kan ikke utelukkes.
Fertilitet: Ved bruk av noen SSRI er det sett reversibel effekt på sædkvalitet. Det er ikke sett effekter på fertilitet.
Sertralin

Bivirkninger

Voksne: Kvalme er vanligst. Ved behandling av menn med sosial angstlidelse forekom ejakulasjonssvikt hos 14%. Disse bivirkningene er doserelaterte og ofte forbigående ved fortsatt behandling. Bivirkningsprofilen i studier på pasienter med OCD, panikklidelse, PTSD og sosial angstlidelse var lik den som ble sett i studier på pasienter med depresjon. Intensitet og frekvens av enkelte av bivirkningene kan avta ved fortsatt behandling, og fører vanligvis ikke til seponering. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré, munntørrhet. Kjønnsorganer/bryst: Ejakulasjonssvikt. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine, somnolens. Psykiske: Insomni. Øvrige: Utmattelse. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi, forstoppelse, abdominale smerter, brekninger, flatulens. Hjerte/kar: Palpitasjoner, hetetokter. Hud: Økt svettesekresjon, utslett. Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon, faryngitt, rhinitt. Kjønnsorganer/bryst: Uregelmessig menstruasjon, erektil dysfunksjon. Luftveier: Gjesping. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, artralgi, myalgi. Nevrologiske: Tremor, bevegelsesforstyrrelser (inkl. ekstrapyramidale symptomer som hyperkinesi, hypertoni, dystoni, gnissing av tenner, unormal gange), parestesi, hypertoni, oppmerksomhetsforstyrrelse, smaksforstyrrelse. Psykiske: Angst, depresjon, agitasjon, nedsatt libido, nervøsitet, endret personlighet, mareritt, bruksisme. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt eller økt appetitt. Undersøkelser: Vektøkning. Øre: Tinnitus. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Illebefinnende, brystsmerte, asteni, feber, skade. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Hypotyreose. Gastrointestinale: Melena, tannproblemer, øsofagitt, glossitt, hemorroider, økt spyttsekresjon, dysfagi, sure oppstøt, tungeproblemer. Hjerte/kar: Takykardi, hjertesykdom, unormale blødninger (f.eks. gastrointestinal blødning), hypertensjon, rødme, hematuri. Hud: Periorbitalt ødem, urticaria, alopesi, kløe, purpura, dermatitt, tørr hud, ansiktsødem, kaldsvette. Immunsystemet: Hypersensitivitet, sesongallergi. Infeksiøse: Gastroenteritt, otitis media. Kjønnsorganer/bryst: Seksuell dysfunksjon, menoragi, vaginalblødning, kvinnelig seksuell dysfunksjon. Luftveier: Dyspné, neseblødning, bronkospasme. Muskel-skjelettsystemet: Osteoartritt, muskelsammentrekninger, muskelkramper, muskelsvakhet. Nevrologiske: Amnesi, hypoestesi, ufrivillige muskelsammentrekninger, synkope, hyperkinesi, migrene, kramper, postural svimmelhet, unormal koordinasjon, taleforstyrrelse. Nyre/urinveier: Pollakisuri, miksjonsforstyrrelser, urinretensjon, urininkontinens, polyuri, nokturi. Psykiske: Selvmordstanker/-handlinger, psykotiske lidelser, unormale tanker, apati, hallusinasjoner, aggresjon, eufori, paranoia. Svulster/cyster: Svulster. Undersøkelser: Økt ALAT og ASAT, vektreduksjon. Øre: Smerter i øret. Øye: Utvidede pupiller. Øvrige: Perifert ødem, frysninger, unormalt ganglag, tørste. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Lymfadenopati, trombocytopeni, leukopeni. Endokrine: Hyperprolaktinemi, SIADH. Gastrointestinale: Munnsår, pankreatitt, blodig avføring, sår på tungen, stomatitt. Hjerte/kar: Myokardinfarkt, torsades de pointes, bradykardi, forlenget QTC-intervall, perifer iskemi. Hud: Alvorlige hudbivirkninger (SCAR) inkl. SJS og TEN, hudreaksjon, lysømfintlighet, angioødem, unormal hårtekstur, unormal kroppslukt, bulløs dermatitt, follikulært utslett. Immunsystemet: Anafylaktoid reaksjon. Infeksiøse: Divertikulitt. Kjønnsorganer/bryst: Galaktoré, atrofisk vulvovaginitt, genital utflod, balanopostitt, gynekomasti, priapisme. Lever/galle: Unormal leverfunksjon, alvorlige leverhendelser (inkl. hepatitt, gulsott og leversvikt). Luftveier: Hyperventilering, interstitiell lungesykdom, laryngospasme, problemer med stemmen, pipende/hvesende pust, hypoventilering, hikke. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, skjelettlidelser. Nevrologiske: Koma, akatisi, dyskinesi, hyperestesi, cerebrovaskulære kramper (inkl. reversibelt cerebralt vasokonstriksjonssyndrom og «Call-Fleming-syndrom»), psykomotorisk rastløshet, sensoriske forstyrrelser, koreoatetose, tegn og symptomer assosiert med SS/NMS (inkl. agitasjon, forvirring, diaforese, diaré, feber, hypertensjon, rigiditet og takykardi). Nyre/urinveier: Urinretensjon, oliguri. Psykiske: Konversjonsnevrose, angstfylte drømmer, legemiddelavhengighet, somnambulisme, prematur ejakulasjon. Stoffskifte/ernæring: Hyperkolesterolemi, diabetes mellitus, hypoglykemi, hyperglykemi, hyponatremi. Undersøkelser: Økt blodkolesterol, unormale kliniske laboratoriefunn, unormal sæd, endret platefunksjon. Øye: Blind flekk i synsfeltet, glaukom, dobbeltsyn, lysømfintlighet, bloduttredelse i øyets fremre kammer, ulik størrelse på pupillene, unormalt syn, forstyrrelser i tåredannelsen. Øvrige: Hernia, redusert legemiddeltoleranse, vasodilaterende inngrep. Ukjent frekvens: Muskel-skjelettsystemet: Trismus. Seponering gir vanligvis seponeringsreaksjoner (svimmelhet, sensoriske forstyrrelser (inkl. parestesier), søvnforstyrrelser (inkl. insomnia og intense drømmer), agitasjon eller angst, kvalme og/eller brekninger, tremor og hodepine). Klinisk signifikant hyponatremi er sett hos eldre. Barn og ungdom: Samlet bivirkningsprofil er generelt som hos voksne. Svært vanlige (≥1/10): Hodepine, insomni, diaré, kvalme. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Brystsmerte, mani, feber, brekninger, anoreksia, kraftige humørsvingninger, aggresjon, agitasjon, nervøsitet, oppmerksomhetsforstyrrelser, svimmelhet, hyperkinesi, migrene, somnolens, tremor, synsforstyrrelser, munntørrhet, dyspepsi, mareritt, utmattelse, urininkontinens, utslett, akne, neseblødning, flatulens. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): EKG QT-forlengelse, selvmordsforsøk, kramper, ekstrapyramidale forstyrrelser, parestesier, depresjon, hallusinasjoner, purpura, hyperventilering, anemi, unormal leverfunksjon, økt ALAT, cystitt, herpes simplex, otitis externa, smerter i øret, smerter i øyet, utvidede pupiller, malaise/sykdomsfølelse, hematuri, utslett med pustler, rhinitt, skade, vektreduksjon, muskelrykninger, unormale drømmer, apati, albuminuri, pollakisuri, polyuri, brystsmerte, menstruasjonsforstyrrelser, alopesi, dermatitt, hudlidelser, unormal kroppslukt, urticaria, gnissing av tenner, rødme. Ukjent frekvens: Ufrivillig vannlating. Klasseeffekt: Epidemiologiske studier, hovedsakelig gjennomført på pasienter >50 år, viser økt risiko for benfrakturer ved bruk av SSRI- og TCA-preparater. Mekanismen bak denne risikoen er ukjent.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Sikkerhetsmargin avhenger av pasientpopulasjon og/eller samtidig bruk av andre legemidler. Dødsfall er rapportert ved overdosering, enten alene eller i kombinasjon med andre preparater og/eller alkohol.
Symptomer: Somnolens, gastrointestinale forstyrrelser som kvalme og brekninger, takykardi, tremor, agitasjon og svimmelhet. Koma er rapportert, men mindre hyppig. Forlenget QTC-intervall/torsades de pointes er rapportert etter overdose. EKG-overvåkning anbefales derfor ved overdose.
Behandling: Overdoser bør behandles intensivt. Etabler frie luftveier og gi oksygen om nødvendig. Aktivt kull, gitt med et avføringsmiddel, kan være like effektivt, eller mer effektivt enn tarmskylling. Overvåkning av hjertefunksjon (f.eks. EKG) og monitorering av vitale tegn anbefales, samt generell symptomatisk behandling og støtteterapi. Pga. sertralins store Vd er det lite sannsynlig at forsert diurese, dialyse, hemoperfusjon og blodtransfusjon vil ha noen nytteverdi. Induksjon av brekninger er ikke anbefalt.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06A B06

Egenskaper

Klassifisering: Tetrahydronaftylaminderivat. Selektiv serotonin (5-HT) reopptakshemmer.
Virkningsmekanisme: Potent og spesifikk hemning av serotoninopptak i nerveterminalene. I dyreforsøk resulterer dette i potensert effekt av 5-HT, men ingen stimulerende, sederende, antikolinerge eller kardiotoksiske effekter. Sertralin ga hverken opphav til stimulering, angst, sedasjon eller nedsatt psykomotorikk. Svak effekt på reopptak av noradrenalin og dopamin i nerveterminalene. Hemmer opptak av 5-HT i humane blodplater. Forårsaker hverken sedasjon eller endring av psykomotorikk. Sertralin har ingen affinitet til muskarin- (kolinerge), serotonin-, dopamin-, adrenerge-, histamin-, GABA- eller benzodiazepinreseptorer. Øker ikke katekolaminerg aktivitet. Langtidsbehandling hos dyr har vist en nedregulering av noradrenerge reseptorer i hjernen. Det er ikke vist misbrukspotensiale for sertralin.
Absorpsjon: Doseproporsjonal kinetikk i området 50-200 mg daglig. Ca. 2 ganger akkumulering opp til Css-konsentrasjoner, som oppnås etter 1 uke med dosering 1 gang daglig. Cmax etter 4,5-8,4 timer etter oral administrering i 14 dager av 50-200 mg 1 gang daglig. Mat har ingen signifikant påvirkning på biotilgjengeligheten.
Proteinbinding: Ca. 98%.
Halveringstid: Ca. 26 timer (22-36 timer). N-desmetylsertralin: 62-104 timer. Sertralin og N-desmetylsertralin metaboliseres begge i høy grad, og metabolittene utskilles i like mengder via urin og feces. <0,2% utskilles i urin som uendret sertralin.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever. Høy grad av first pass-metabolisme. Metaboliseres via ulike veier, inkl. CYP3A4, CYP2C19 og CYP2B6. Sertralin og hovedmetabolitten desmetylsertralin er in vitro også substrater av P-gp. T1/2 forlenges og AUC er ca. 3 ganger høyere ved leverskade. Ingen signifikant forskjell i farmakokinetiske forhold hos eldre, voksne eller ungdom. Barn og ungdom med OCD: Ved steady state for 200 mg dose var plasmanivåene for sertralin omtrent 35% høyere i aldersgruppen 6-12 år sammenliknet med aldersgruppen 13-17 år, og 21% høyere sammenlignet med den voksne referansegruppen. Ingen signifikant forskjell i clearance mellom gutter og jenter.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C.

Sist endret: 18.04.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zoloft, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg98 stk. (blister)
004097		Blå resept
-		247,80CSPC_ICON
50 mg28 stk. (blister)
575324		Blå resept
Byttegruppe		121,10 (trinnpris 81,30)CSPC_ICON
50 stk. (endose)
535724		Blå resept
Byttegruppe		187,80 (trinnpris 113,70)CSPC_ICON
98 stk. (blister)
575340		Blå resept
Byttegruppe		333,30 (trinnpris 194,30)CSPC_ICON
100 mg98 stk. (blister)
575365		Blå resept
Byttegruppe		571,60 (trinnpris 305,80)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

agorafobi (plassangst): Fobi for offentlige steder. Personer som lider av agorafobi føler et stort ubehag for å være på steder med mange mennesker, f.eks. varehus, T-bane eller buss. Symptomer er svette, hjertebank og kvalme.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c19-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C19. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C19, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C19: Esomeprazol, flukonazol, fluvoksamin, lansoprazol, omeprazol, vorikonazol.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaforese (hyperhidrose, økt svetting, overdreven svetting): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gaba: (GABA: gammaaminosmørsyre) er den viktigste hemmende signalsubstansen i sentralnervesystemet. Når GABA utskilles i synapsen mellom nerveceller hemmes impulsoverføringen mellom nervecellene. For lave konsentrasjonen av GABA fører til for høy aktivitet i cellene, og en effekt av dette er epilepsi.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene, nedsatt muskelspenning): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

hypoventilering (hypoventilasjon): Hypoventilasjon betyr reduksjon i pust, noe som gir nedsatt tilførsel av oksygen til lungene. Dette fører til en forverring av oksygenopptaket i blodet og dermed i kroppens organer. I tillegg reduseres også utpustingen av avfallsstoffet karbondioksid fra lungene, slik at karbondioksid opphopes i blodet.

illebefinnende (malaise, sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nevroleptisk malignt syndrom (malignt nevroleptikasyndrom, mns): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

nokturi (nattlig vannlating, sengevæting): Behov for å late vannet om natten.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

ocd (tvangslidelse): Psykisk lidelse som kjennetegnes ved stadig tilbakevendende tanker man ikke klarer å stoppe og/eller tvangshandlinger.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

osteoartritt (artrose, osteoartrose, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

otitis externa (ekstern otitt, øregangsbetennelse): Betennelse i ytre øregang, inkl. øregangen, ørebrusken og trommehinnen.

otitis media (mellomørebetennelse): Infeksjon i mellomørets slimhinner. Øreverk.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

veksthemming (vekstretardasjon): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

vulvovaginitt (betennelse i vulva): Betennelse eller infeksjon i vulva (de ytre kjønnsorganene) og vagina (skjeden).

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt intraokulært trykk (forhøyet iop, forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.