Zofran

Novartis

Antiemetikum.

ATC-nr.: A04A A01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A04A A01
Ondansetron
 
PNEC: 3,2 μg/liter
Salgsvekt: 9,547524 kg
Miljørisiko: Bruk av ondansetron gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Ondansetron har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ondansetron er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 19.06.2017) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Ondansetronhydrokloriddihydrat tilsv. ondansetron 2 mg, sitronsyremonohydrat, natriumsitrat (E 331), natriumklorid, sterilt vann.


MIKSTUR, oppløsning 0,8 mg/ml: 1 ml inneh.: Ondansetronhydrokloriddihydrat tilsv. ondansetron 0,8 mg, sitronsyre (E 330), natriumsitratdihydrat (E 331), natriumbenzoat (E 211), sorbitol, etanol, renset vann. Jordbærsmak.


SMELTETABLETTER 4 mg og 8 mg: Hver smeltetablett inneh.: Ondansetronhydrokloriddihydrat tilsv. ondansetron 4 mg, resp. 8 mg, gelatin, mannitol, aspartam, natriumpropylparahydroksybenzoat (E 217). Jordbærsmak.


STIKKPILLER 16 mg: Hver stikkpille inneh.: Ondansetronhydrokloriddihydrat tilsv. ondansetron 16 mg, hjelpestoffer.


TABLETTER 4 mg og 8 mg: Hver tablett inneh.: Ondansetronhydrokloriddihydrat tilsv. ondansetron 4 mg, resp. 8 mg, laktose, hjelpestoffer. Filmdrasjert. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Tabletter, smeltetabletter, mikstur og injeksjonsvæske: Voksne: Profylakse og behandling av kvalme og brekninger forårsaket av cytostatikabehandling og stråleterapi. Profylakse og behandling av postoperativ kvalme og brekninger. Barn: Behandling av kjemoterapiindusert kvalme og brekninger (CINV) hos barn ≥6 måneder. Oralt administrert ondansetron er ikke undersøkt ved forebygging eller behandling av postoperativ kvalme og brekninger (PONV). Langsom i.v. injeksjon anbefales for dette. Stikkpiller: Profylakse og behandling av kvalme og brekninger forårsaket av cytostatikabehandling, når peroral/intravenøs administrering ikke lar seg gjennomføre.

Dosering

Det emetogene potensialet av kreftbehandling varierer etter dosering og kombinasjoner av kjemoterapi og stråleterapi som blir brukt. Administreringsmåte og dose bør være fleksibel innenfor 8-32 mg pr. dag (i.v. eller peroralt) og velges som vist nedenfor. Ved bytte mellom stikkpiller og annen formulering skal det ikke byttes mg mot mg. Stikkpiller til barn er ikke anbefalt.
Emetogen kjemo-/stråleterapi hos voksne: Tabletter, smeltetabletter, mikstur: Initial behandling: 8 mg gis peroralt 1-2 timer før, etterfulgt av 8 mg hver 12. time i maks. 5 dager. Injeksjonsvæske: 8 mg (4 ml) som langsom i.v. injeksjon over minst 30 sekunder eller i.m. injeksjon umiddelbart før kjemo-/stråleterapi. Stikkpiller: 1 stikkpille (16 mg) gis 1-2 timer før kjemoterapi. Videre behandling: For å beskytte mot forsinket eller forlenget emese etter de første 24 timer, kan peroral eller rektal behandling fortsette i inntil 5 dager etter avsluttet kjemoterapi.
Høyemetogen kjemo-/stråleterapi hos voksne: Tabletter, smeltetabletter, mikstur: Enkeltdose på opptil 24 mg gis sammen med deksametasonnatriumfosfat (12 mg peroralt) 1-2 timer før kjemoterapi. Injeksjonsvæske: Initial behandling: Initial maksimaldose er 16 mg (8 ml) gitt som i.v. infusjon over minst 15 minutter. En enkeltdose >16 mg i.v. må unngås pga. risiko for doseavhengig økning av QT‑forlengelse. Initialdosen kan etterfølges av ytterligere 2 doser à 8 mg (4 ml) gitt som i.v. dose (over minst 30 sekunder) eller i.m. injeksjon med 4 timers mellomrom, eller ved en konstant infusjon på 1 mg/time i inntil 24 timer. Effekten kan økes ved å gi en enkeltdose deksametasonnatriumfosfat (20 mg i.v.) før kjemoterapi. Stikkpiller: Initialbehandling med injeksjonsvæske. Se doseringsavsnittet for denne. Videre behandling: For å beskytte mot forsinket eller forlenget emesis etter de første 24 timer gis 1 stikkpille (16 mg) daglig inntil 5 dager etter avsluttet kjemoterapi.
PONV hos voksne: Tabletter, smeltetabletter, mikstur og injeksjonsvæske: Profylakse: 4 mg (2 ml) injiseres i.m. eller langsomt i.v. ved induksjon av anestesi. Alternativt gis 16 mg peroralt 1 time før anestesi. Behandling: 4 mg (2 ml) injiseres i.m. eller langsomt i.v.
PONV hos barn ≥1 måned og ungdom: Tabletter, smeltetabletter, mikstur: Oralt administrert ondansetron er ikke undersøkt. Langsom i.v. injeksjon anbefales. Injeksjonsvæske: Profylakse: Hos pediatriske pasienter som får kirurgi under generell anestesi kan 1 enkelt dose gis som langsom i.v. injeksjon (>30 sekunder) ved en dose på 0,1 mg/kg maks. 4 mg, enten før eller etter induksjon av anestesi. Behandling: 1 enkelt dose kan gis som langsom i.v. injeksjon (>30 sekunder) ved en dose på 0,1 mg/kg maks. 4 mg. Det finnes ingen data på bruk til behandling av PONV hos barn <2 år.
CINV hos barn ≥6 måneder og ungdom: Dosen beregnes enten ut fra kroppsoverflate eller vekt. Vektbasert dosering resulterer i høyere total daglig dose. Det finnes ingen data fra kontrollerte kliniske studier på forsinket eller forlenget CINV eller radioterapiindusert kvalme og brekninger hos barn. Dosering etter kroppsoverflate: Tabletter, smeltetabletter, mikstur og injeksjonsvæske: 5 mg/m2 gis i.v. umiddelbart før kjemoterapi, men enkeltdosen må ikke overskride 8 mg. Oral administrering kan starte 12 timer senere og kan gis i inntil 5 dager (se tabell). Den totale daglige dosen må ikke overskride 32 mg.
Tabell 1: Dosering etter kroppsoverflate

Kroppsoverflate

Dag 1

Dag 2-6

<0,6 m2

5 mg/m2 i.v.
2 mg mikstur eller tablett etter 12 timer

2 mg mikstur eller tablett hver 12. time

>0,6 m2

5 mg/m2 i.v.
4 mg mikstur eller tablett etter 12 timer

4 mg mikstur eller tablett hver 12. time

Dosering etter kroppsvekt: Tabletter, smeltetabletter, mikstur og injeksjonsvæske: 0,15 mg/kg administreres i.v. umiddelbart før kjemoterapi, men enkeltdosen må ikke overskride 8 mg. Ytterligere 2 doser kan gis i.v. med 4 timers intervall. Oral administrering kan starte 12 timer senere og kan gis i inntil 5 dager (se tabell). Den totale daglige dosen må ikke overskride 32 mg.
Tabell 2: Vektbasert dosering

Vekt

Dag 1

 

Dag 2-6

≤10 kg

Inntil 3 doser av 0,15 mg/kg i.v. hver 4. time

 

2 mg mikstur eller tablett hver 12. time

>10 kg

Inntil 3 doser av 0,15 mg/kg i.v. hver 4. time

 

4 mg mikstur eller tablett hver 12. time

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Clearance er signifikant redusert, og halveringstid i serum signifikant forlenget ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Daglig dose bør ikke overskride 8 mg. Nedsatt nyrefunksjon: Justering av peroral dose eller doseringsfrekvens er ikke nødvendig. Eldre: PONV: Begrenset erfaring. Hos pasienter ≥65 år bør alle i.v. doser fortynnes og gis som i.v. infusjon over minst 15 minutter. Ved gjentatt dosering må det gå minst 4 timer mellom hver administrering. Hos pasienter >65 og <74 år kan den initiale i.v. dosen på 8 mg eller 16 mg gis som i.v. infusjon over minst 15 minutter, etterfulgt av 2 doser à 8 mg gitt som i.v. infusjon over 15 minutter, og det må gå minst 4 timer mellom hver administrering. Hos pasienter ≥75 år skal den initiale i.v. dosen ikke overstige 8 mg gitt som i.v. infusjon over minst 15 minutter. Den initiale dosen på 8 mg kan deretter etterfølges av 2 doser à 8 mg gitt som i.v. infusjon over minst 15 minutter, og det må gå minst 4 timer mellom hver administrering.
Tilberedning/Håndtering: Injeksjonsvæske: I.v. doser >8 mg og ≤16 mg må fortynnes i 50‑100 ml 0,9% natriumklorid-injeksjonsvæske eller 5% glukose-injeksjonsvæske før administrering, og gis som i.v. infusjon over minst 15 minutter. Skal ikke blandes i samme sprøyte/infusjon som andre legemidler. Vanlige infusjonsoppløsninger, f.eks. natriumklorid 9 mg/liter, glukose 5% og mannitol 10% kan benyttes ved infusjon. Injeksjonsvæsken skal ikke autoklaveres.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Injeksjonsvæske: Ampullene er ikke graduerte. Alt innholdet skal derfor administreres. Forhåndsfylte ampuller skal ikke brukes ved andre doser enn 4 mg. Smeltetabletter: Smeltetabletten bør tas ut av pakken med tørre hender, plasseres på tungen, hvor den raskt oppløses og så svelges med eller uten vann. Tabletter: Svelges hele.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig hypotensjon og bevisstløshet er observert ved samtidig administrering med apomorfinhydroklorid. Samtidig bruk er derfor kontraindisert.

Forsiktighetsregler

Hypersensitivitetsreaksjoner er rapportert hos pasienter som tidligere har vist overfølsomhet for andre selektive 5-HT3-reseptorantagonister. Respiratoriske hendelser må behandles symptomatisk og klinikere må være spesielt oppmerksomme på at dette kan være tidlige tegn på hypersensitivitetsreaksjoner. Ondansetron forårsaker en doseavhengig forlengelse av QT-intervallet. Det er i tillegg rapportert tilfeller av torsades de pointes. Unngå bruk hos pasienter med medfødt lang QT-syndrom. Administreres med forsiktighet hos pasienter som har eller kan utvikle forlengelse av QT-intervall eller hjertearytmi (inkl. pasienter med elektrolyttforstyrrelser, kongestiv hjertesvikt, bradyarytmier, eller pasienter som tar legemidler som kan føre til forlenget QT-intervall eller elektrolyttforstyrrelser). Hypokalemi og hypomagnesemi bør korrigeres før initiering av ondansetronbehandling. Serotonergt syndrom (inkl. endret mental status, autonom ustabilitet og nevromuskulære abnormaliteter) er observert ved bruk sammen med andre serotonerge legemidler. Hvis samtidig behandling er indisert, anbefales hensiktsmessig observasjon av pasienten. Forsiktighet hos pasienter med subakutt tarmobstruksjon da ondansetron kan påvirke tarmmotiliteten. Hos pasienter som gjennomgår adenotonsillær kirurgi, kan bruk av ondansetron maskere okkult blødning. Disse pasientene skal derfor følges opp. Smeltetabletten inneholder aspartam, og forsiktighet må utvises hos pasienter med fenylketonuri. Pasienter med hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta Zofran tabletter. Pediatrisk populasjon: Pediatriske pasienter som får ondansetron sammen med hepatotoksiske kjemoterapeutika bør overvåkes nøye for redusert leverfunksjon. CINV: Ved beregning av dosen basert på vekt og administrering av 3 doser med 4 timers intervall, blir den daglige dosen høyere enn ved administrering av 1 enkelt dose på 5 mg/m2 etterfulgt av en oral dose 12 timer senere. Effektdata på tvers av kliniske studier indikerer tilsvarende effekt for begge regimene.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A04A A01
Ingen interaksjoner ved samtidig bruk med alkohol, temazepam, furosemid, alfentanil, tramadol, morfin, lidokain, tiopental eller propofol. Ondansetron metaboliseres via flere CYP450-enzymer (CYP3A4, CYP2D6, og CYP1A2). Hemming eller redusert aktivitet av et enzym (f.eks. pga. en genetisk defekt i CYP2D6) vil normalt kompenseres av andre enzymer og resultere i liten eller ingen signifikant endring i hverken clearance eller dosering. Samtidig bruk med apomorfinhydroklorid er kontraindisert. Pasienter behandlet med sterke CYP3A4-induktorer (fenytoin, karbamazepin og rifampicin) har en økt clearance av ondansetron og blodkonsentrasjonene av ondansetron er dermed redusert. Serotonergt syndrom er observert etter samtidig bruk med andre serotonerge legemidler, inkl. SSRI og SNRI. Ondansetron kan redusere analgetisk effekt av tramadol. Ondansetron sammen med QT-forlengende legemidler kan resultere i ytterligere QT-forlengelse. Samtidig bruk med kardiotoksiske legemidler (f.eks. antrasykliner) kan øke risiko for arytmier.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier har ikke vist teratogen effekt av ondansetron. Risiko ved bruk under graviditet er ikke klarlagt, og ondansetron bør derfor ikke brukes under graviditet.
Amming: Utskilles i morsmelk hos dyr. Opplysninger om overgang i human melk foreligger ikke. Bruk av preparatet under amming anbefales derfor ikke.
Ondansetron

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, lokal brennende følelse etter innføring av stikkpillen. Hjerte/kar: Rødme eller varmefølelse. Øvrige: Lokale reaksjoner på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Arytmier, bradykardi, brystsmerter med eller uten ST-segmentdepresjon, hypotensjon. Lever/galle: Asymptomatisk økning i leverfunksjonstester (dette er i hovedsak observert hos pasienter i kjemoterapeutisk behandling med cisplatin). Luftveier: Hikke. Nevrologiske: Bevegelsesforstyrrelser (inkl. ekstrapyramidale reaksjoner som okulogyre kriser/dystoniske reaksjoner og dyskinesi, men uten tegn på klinisk sekvele), krampeanfall. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: QTC-forlengelse (inkl. torsades de pointes). Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner, f.eks. anafylaktisk sjokk. Nevrologiske: Svimmelhet, primært ved hurtig i.v. administrering. Øye: Forbigående synsforstyrrelser (f.eks. sløret syn) ved i.v. administrering. Svært sjeldne (<1/10 000): Hud: Toksiske huderupsjoner, inkl. toksisk epidermal nekrolyse. Øye: Forbigående blindhet, hovedsakelig etter i.v. administrering, de fleste tilfellene gikk over etter 20 minutter. De fleste pasientene hadde fått kjemoterapi, inkl. cisplatin. Noen av tilfellene hadde kortikal opprinnelse. Pediatrisk populasjon: Bivirkningsprofilen for barn og ungdom var sammenlignbar med bivirkningene hos voksne.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Det er rapportert synsforstyrrelser, alvorlig konstipasjon, hypotensjon og en vasovagal episode med forbigående andregrads AV-blokk. EKG-overvåking anbefales ved overdosering. Hos barn 1-2 år er tilfeller forenlig med serotonergt syndrom rapportert etter overdose av oralt ondansetron (>4 mg/kg).
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A04A A01

Egenskaper

Klassifisering: Ondansetron er en selektiv 5-HT3-reseptorantagonist.
Virkningsmekanisme: Blokkerer 5-HT3-reseptorer på nevroner både i det perifere og sentrale nervesystem.
Absorpsjon: Cmax etter peroral og i.m. tilførsel oppnås etter hhv. ca. 1,5 time og 10 minutter. Oral biologisk tilgjengelighet ca. 60%. Ubetydelig økt biotilgjengelighet ved samtidig matinntak. Ekvivalent systemisk absorpsjon oppnås etter i.m. og i.v. administrering.
Proteinbinding: 70-76%.
Fordeling: Vd ca. 140 liter.
Halveringstid: Ca. 3 timer, men kan hos eldre være ca. 5 timer. Endres ikke hos pasienter med langsom spartein- og debrisokrinmetabolisme. Barn 3-12 år hadde lavere clearance og Vd sammenlignet med voksne. Begge parametrene økte lineært med kroppsvekt, og ved 12 års alder var de sammenlignbare med voksne.
Metabolisme: Utstrakt metabolisering. <5% utskilles uforandret i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Injeksjonsvæsken må beskyttes mot lys. Ferdigblandet infusjonsvæske kan oppbevares i 12 timer. Miksturflasken bør alltid oppbevares stående, og skal ikke oppbevares i kjøleskap.

Sist endret: 03.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

04.09.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zofran, INJEKSJONSVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg/ml5 × 2 ml (amp.)
489486
Blå resept
Byttegruppe
337,50 (trinnpris 219,30)CSPC_ICON
5 × 4 ml (amp.)
122906
Blå resept
Byttegruppe
532,50 (trinnpris 318,40)CSPC_ICON

Zofran, MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,8 mg/ml50 ml
049090
Blå resept
Byttegruppe
560,80CSPC_ICON

Zofran, SMELTETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
4 mg10 stk. (blister)
433330
Blå resept
Byttegruppe
258,90CSPC_ICON
8 mg10 stk. (blister)
158583
Blå resept
Byttegruppe
291,90CSPC_ICON

Zofran, STIKKPILLER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
16 mg5 stk.
199877
Blå resept
-
582,30CSPC_ICON

Zofran, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
4 mg10 stk. (blister)
572699
Blå resept
Byttegruppe
258,90 (trinnpris 229,30)CSPC_ICON
50 stk. (endose)
561317
Blå resept
Byttegruppe
1101,20 (trinnpris 996,70)CSPC_ICON
100 stk. (boks)
377681
Blå resept
Byttegruppe
2166,20 (trinnpris 1967,80)CSPC_ICON
8 mg10 stk. (blister)
095460
Blå resept
Byttegruppe
291,90 (trinnpris 291,90)CSPC_ICON
50 stk. (endose)
430259
Blå resept
Byttegruppe
1314,50 (trinnpris 1314,50)CSPC_ICON
100 stk. (boks)
495275
Blå resept
Byttegruppe
2592,70 (trinnpris 2592,70)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

antiemetikum (antiemetika): Legemiddel som demper kvalme.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

emetogen: Noe som fremkalle brekninger.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fenylketonuri (pku, føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.