Zocor

MSD

Serumkolesterolsenkende middel.

ATC-nr.: C10A A01

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 C10A A01
Simvastatin
 
PNEC: 0,2 μg/liter
Salgsvekt: 2 290,21 kg
Miljørisko: Bruk av simvastatin gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Simvastatin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Simvastatin brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 26.09.2016) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg, 20 mg, 40 mg og 80 mg: Hver tablett inneh.: Simvastatin 10 mg, resp. 20 mg, 40 mg og 80 mg, laktosemonohydrat 70,7 mg, resp. 141,5 mg, 283,0 mg og 565,8 mg, butylhydroksyanisol (E 320), hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt og gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Hyperkolesterolemi: Behandling av primær hyperkolesterolemi eller kombinert hyperlipidemi, som tillegg til diett, når det ikke oppnås tilstrekkelig effekt ved kosthold og annen ikke-farmakologisk behandling (f.eks. trening, vektreduksjon). Behandling av homozygot familiær hyperkolesterolemi som tillegg til diett og annen lipidsenkende behandling (f.eks. LDL-aferese) eller hvis slik behandling er uegnet. Kardiovaskulær profylakse: Reduksjon av kardiovaskulær mortalitet og morbiditet hos pasienter med manifest aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom eller diabetes mellitus, med enten normalt eller forhøyet kolesterolnivå, som tillegg til korreksjon av andre risikofaktorer og annen kardioprotektiv behandling.

Dosering

Doseringsområde: 5-80 mg/dag som enkeltdose om kvelden. Ev. dosejustering bør ikke foretas oftere enn hver 4. uke. Maks. anbefalt dose: 80 mg/dag som enkeltdose om kvelden. Maks. dose anbefales kun ved alvorlig hyperkolesterolemi, høy risiko for kardiovaskulære komplikasjoner, behandlingsmålet ikke oppnådd ved lave doser og når fordeler oppveier potensiell risiko.
Dosering sammen med andre legemidler: Simvastatin er effektiv alene eller sammen med resiner. Gis enten >2 timer før eller >4 timer etter resiner. Ved samtidig behandling med fibrater (unntatt gemfibrosil og fenofibrat) bør simvastatindosen ikke overskride 10 mg/dag. Ved samtidig behandling med amiodaron, amlodipin, verapamil, diltiazem, elbasvir eller grazoprevir bør ikke simvastatindosen overskride 20 mg/dag.
Hyperkolesterolemi: Standard kolesterolsenkende diett fortsettes under behandlingen med simvastatin. Vanlig startdose: 10-20 mg/dag som enkeltdose om kvelden, ved større reduksjon i LDL-kolesterol (>45%) 20-40 mg/dag. Ev. dosejustering som beskrevet ovenfor.
Homozygot familiær hyperkolesterolemi: Anbefalt startdose: 40 mg/dag som enkeltdose om kvelden. Gis som tillegg til annen lipidsenkende behandling (f.eks. LDL-aferese) eller hvis slik behandling ikke er mulig. Dosen må ikke overstige 40 mg/dag hos pasienter som tar lomitapid.
Kardiovaskulær profylakse: Normaldosering: 20-40 mg/dag til pasienter med høy risiko for kardiovaskulær sykdom (CHD, med eller uten hyperlipidemi). Behandlingen kan startes samtidig med diett og trening. Ev. dosejustering som beskrevet ovenfor.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Ved alvorlig nyresvikt (kreatininclearance <30 ml/minutt) bør behov for doser >10 mg/dag vurderes nøye, og hvis nødvendig, institueres med forsiktighet. Barn <10 år: Erfaring hos barn før puberteten er begrenset. Barn og ungdom (10-17 år): Heterozygot familiær hyperkolesterolemi: Anbefalt startdose 10 mg/dag som enkeltdose om kvelden hos gutter Tanner stadium II eller høyere, og jenter som er minst 1 år etter menarche. Anbefalt doseringsområde 10-40 mg/dag. Maks. anbefalt dose: 40 mg/dag. Dosen bør tilpasses anbefalt mål for behandling hos barn. Ev. dosejustering bør ikke foretas oftere enn hver 4. uke. Bør settes på standard kolesterolsenkende diett før og under behandling. Eldre: Ingen dosejustering er nødvendig.
Administrering: Dosen skal tas om kvelden. Kan tas med eller uten mat. Skal svelges med 1 glass væske, men grapefruktjuice skal unngås. Bør ikke knuses eller deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Aktiv leversykdom eller vedvarende økning av serumtransaminaser av ukjent årsak. Graviditet og amming. Samtidig inntak av potente CYP3A4-hemmere (legemidler som øker AUC ca. 5 ganger eller mer) (f.eks. itrakonazol, ketokonazol, posakonazol, vorikonazol, hiv-proteasehemmere (f.eks. nelfinavir), boceprevir, telaprevir, erytromycin, klaritromycin, telitromycin, nefazodon og legemidler som inneholder kobicistat), gemfibrosil, ciklosporin og danazol. Samtidig bruk av lomitapid og doser >40 mg Zocor hos pasienter med HoFH.

Forsiktighetsregler

Muskeleffekter: Simvastatin og andre HMG-CoA-reduktasehemmere kan i enkelte tilfeller forårsake myopati i form av muskelsmerter, ømhet eller muskelsvakhet og med S-CK-verdier over 10 ganger øvre normalgrense (ULN). Myopati kan enkelte ganger vise seg som rabdomyolyse med eller uten akutt nyresvikt sekundært til myoglobinuri. Dødsfall er sett i svært sjeldne tilfeller. Risikoen for myopati/rabdomyolyse er doserelatert og øker med høye nivåer av HMG-CoA-reduktasehemmende aktivitet i plasma. Redusert aktivitet av leverspesifikke opptakstransportører (OATP) kan gi høyere systemisk eksponering av simvastatin og øke risikoen for myopati og rabdomyolyse. Redusert transportaktivitet kan oppstå som følge av interagerende legemidler med hemmende effekt (f.eks ciklosporin) eller hos pasienter med genotype SLCO1B1 c.521T>C. Høye doser bør unngås hos de som er bærere av genotype CC (homocygot allel C). S-CK bør ikke måles rett etter kraftige fysiske anstrengelser eller i nærvær av andre plausible årsaker til S-CK-økning, da dette kan vanskeliggjøre tolkningen av resultatene. Hvis S-CK er signifikant forhøyet i utgangspunktet (>5 × ULN), bør nye målinger foretas innen 5-7 dager. Pasienten bør informeres om risikoen for myopati ved oppstart av behandlingen og ved doseøkning og oppfordres til umiddelbart å opplyse om ev. uforklarlig muskelsmerte, ømhet eller muskelsvakhet. Forsiktighet utvises hos pasienter som er predisponert for rabdomyolyse. S-CK bør måles før behandling starter for å etablere referansenivå hos eldre (>65 år), kvinner, nyresvikt, ukontrollert hypotyreose, tidligere eller familiær arvelig muskelsykdom, tidligere muskeltoksisitet med statin eller fibrat, alkoholmisbruk. Risikoen ved behandlingen må veies opp mot mulige fordeler, og klinisk overvåking anbefales. Behandlingen må innledes med forsiktighet ved tidligere muskelsykdom under fibrat- eller statinbehandling. Ved signifikant forhøyet S-CK i utgangspunktet (>5 × ULN) bør behandling ikke startes. S-CK-nivåene måles hvis muskelsmerter, svakhet eller kramper oppstår under behandling med et statin. Behandlingen bør avbrytes ved S-CK >5 × ULN (uten kraftig fysisk aktivitet) eller ved mistanke om myopati av annen årsak. Hvis muskelsymptomene er alvorlige og fører til daglig ubehag, kan seponering vurderes selv om S-CK-nivåene er <5 × ULN. Gjenoppstart med simvastatin eller behandling med et annet statin kan overveies hvis symptomene går tilbake og S-CK-nivåene blir normale igjen, men da med laveste dose og tett oppfølging. Høyere forekomst av myopati er observert ved dosetitrering opptil 80 mg. Periodiske S-CK målinger anbefales, da de kan være nyttige for å identifisere subkliniske tilfeller av myopati. Det er ingen sikkerhet for at slik overvåking forhindrer myopati. Risikoen for myopati øker ved bruk av simvastatin 80 mg, sammenlignet med andre statinbaserte behandlinger med lik LDL-C-reduserende effekt. Zocor 80 mg bør bare brukes ved alvorlig hyperkolesterolemi og ved høy risiko for kardiovaskulære komplikasjoner hvor behandlingsmålet med lavere doser ikke er oppnådd og når fordelene forventes å oppveie den potensielle risikoen. Pasienter som bruker simvastatin 80 mg og som må ta et legemiddel som fører til interaksjoner, bør ta en lavere simvastatindose eller et alternativt statinbasert regime med mindre potensielle interaksjoner. Behandlingen bør avbrytes midlertidig noen få dager før større kirurgiske inngrep og hvis alvorlige medisinske eller kirurgiske tilstander oppstår. For økt risiko for myopati/rabdomyolyse ved samtidig bruk av andre legemidler, se Kontraindikasjoner, Dosering og Interaksjoner. Dersom bruk av itrakonazol, ketokonazol, posakonazol, vorikonazol, erytromycin, klaritromycin, telitromycin, hiv-proteasehemmere, boceprevir, telaprevir, nefazodon, kobicistat, ciklosporin, danazol eller gemfibrozil ikke kan unngås, må simvastatin seponeres (og bruk av et annet statin vurderes) mens behandlingen med disse legemidlene pågår. Simvastatindosen bør ikke overskride 10 mg daglig hos pasienter som får samtidig behandling med fibrater (unntatt fenofibrat). Forsiktighet bør utvises når fenofibrat forskrives sammen med simvastatin. Simvastatin i doser >20 mg sammen med amiodaron, amlodipin, verapamil eller diltiazem bør unngås. Dersom kombinasjonsbehandling med simvastatin og lipidsenkende doser (≥1 g/dag) av nikotinsyre overveies, bør fordeler og risiko vurderes nøye og pasienten monitoreres mht. ev. tegn på muskelsmerter, ømhet eller muskelsvakhet, spesielt i løpet av de første behandlingsmånedene og ved doseøkning. I en klinisk studie (median oppfølging i 3,9 år), som inkluderte pasienter med høy risiko for kardiovaskulær sykdom og med godt kontrollert nivå av LDL-kolesterol, der de fikk 40 mg simvastatin daglig med eller uten 10 mg ezetimib, var det ingen økt fordel på kardiovaskulære resultater dersom man la til lipidsenkende doser (≥1 g/dag) med nikotinsyre. I den samme studien var forekomsten av myopati ca. 0,05% for ikke-kinesiske pasienter som fikk simvastatin 40 mg daglig, 0,24% for kinesiske pasienter som fikk simvastatin 40 mg eller ezetimib/simvastatin 10/40 mg sammenlignet med 1,24% for kinesiske pasienter som fikk simvastatin 40 mg eller ezetimib/simvastatin 10/40 mg behandlet samtidig med nikotinsyre/laropiprant 2000 mg/40 mg tabletter med modifisert frisetting. Forsiktighet bør derfor utvises når simvastatin gis til asiatiske pasienter, og minste nødvendige dose bør brukes. Samtidig administrering av simvastatin med lipidsenkende doser (≥1 g/dag) av nikotinsyre er ikke anbefalt til denne pasientgruppen. Acipimoks er strukturelt beslektet med nikotinsyre. Selv om acipimoks ikke ble undersøkt kan risikoen for muskelrelaterte toksiske effekter være tilsvarende som for nikotinsyre. Simvastatin må ikke brukes samtidig med eller innen 7 dager etter avsluttet systemisk fusidinsyrebehandling. Når bruk av systemisk fusidinsyre anses som viktig, må statinbehandling avbrytes under hele fusidinsyrebehandlingen. Rabdomyolyse (inkl. noen dødsfall) er rapportert. Pasienten må informeres om å søke øyeblikkelig medisinsk hjelp ved symptomer på muskelsvakhet, smerte og ømhet. Statinbehandling kan startes opp igjen 7 dager etter siste fusidinsyredose. I spesielle tilfeller hvor forlenget bruk av systemisk fusidinsyre er nødvendig, f.eks. ved behandling av alvorlige infeksjoner, må behovet for samtidig bruk av simvastatin og fusidinsyre vurderes i hvert enkelt tilfelle under tett medisinsk oppfølging. Hepatiske effekter: Vedvarende økning i serum transaminaser (til >3 × ULN) er sett. Verdiene ble vanligvis langsomt normalisert ved midlertidig avbrudd eller seponering. Leverfunksjonsprøver før behandlingsstart og deretter når det er klinisk indisert, anbefales. Ekstra test bør utføres før titrering til dose 80 mg, 3 måneder etter opptitreringen og deretter periodisk (f.eks. hvert 1/2 år) det første behandlingsåret. En bør være spesielt oppmerksom ved økning i serum transaminaser. Ved økning bør målingene gjentas umiddelbart og deretter utføres oftere. Ved vedvarende økning, spesielt til >3 × ULN, må simvastatin seponeres. ALT kan strømme ut fra muskler. Økende ALT med CK kan indikere myopati. Sjeldne tilfeller av fatal og ikke-fatal leversvikt er rapportert. Hvis alvorlige leverskader med kliniske symptomer og/eller hyperbilirubinemi eller gulsott oppstår under behandlingen med Zocor, avbrytes behandlingen omgående. Hvis en alternativ etiologi ikke er funnet, ikke fortsett med Zocor. Brukes med forsiktighet hos pasienter som inntar store mengder alkohol. Moderat og oftest forbigående økning i serumtransaminaser (til <3 × ULN) er rapportert kort tid etter oppstart. Endringene var ikke knyttet til andre symptomer, og det var ikke nødvendig å avbryte behandlingen. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. Svimmelhet er rapportert i sjeldne tilfeller, og dette må det tas hensyn til ved bilkjøring og bruk av maskiner. Diabetes mellitus: Det er indikasjoner på at statiner som klasse øker blodsukkeret, og at noen pasienter med høy risiko for fremtidig diabetes kan utvikle behandlingskrevende hyperglykemi. Risikoen oppveies imidlertid av reduksjonen i vaskulær risiko som følge av statinbruk, og dette bør derfor ikke være grunnlag for å stanse behandlingen. Pasienter i risikosonen (fastende blodglukose 5,6-6,9 mmol/liter, BMI >30 kg/m2, forhøyede triglyserider og hypertensjon) bør følges opp både klinisk og biokjemisk iht. nasjonale retningslinjer. Interstitiell lungesykdom: Tilfeller av interstitiell lungesykdom er rapportert for enkelte statiner, inkl. simvastatin, spesielt etter langtidsbehandling. Ved mistanke om interstitiell lungesykdom, bør statinbehandlingen avsluttes. Barn og ungdom (10-17 år): Unge jenter bør bruke egnet prevensjonsmiddel under behandlingen. Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt for behandlingsperioder >48 uker, og langtidseffekt på fysisk, intellektuell og seksuell modning er ukjent. Bruk av simvastatin hos pasienter <10 år, barn før pubertet eller jenter før menarche, er ikke undersøkt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C10A A01
Se Kontraindikasjoner. Risikoen for myopati, inkl. rabdomyolyse, øker ved samtidig bruk av gemfibrozil, ciklosporin, danazol, potente CYP3A4-hemmere og andre fibrater (unntatt fenofibrat). Amiodaron, verapamil, diltiazem og amlodipin gir økt risiko for myopati/rabdomyolyse, spesielt sammen med høyere doser simvastatin. Sjeldne tilfeller av myopati/rabdomyolyse er forbundet med samtidig bruk av lipidsenkende doser (≥1 g/dag) av nikotinsyre. Samtidig administrering av legemidler som hemmer transportproteinet OATP1B1 kan gi økt plasmakonsentrasjon av simvastatinsyre og økt risiko for myopati. Samtidig bruk av BCRP-hemmere, inkl. elbasvir eller grazoprevir, kan gi økt plasmakonsentrasjon av simvastatin og økt risiko for myopati. Dosejustering av simvastatin må derfor vurderes avhengig av dosen, og skal ikke overskride 20 mg daglig ved samtidig bruk av elbasvir eller grazoprevir. Risiko for myopati, inkl. rabdomyolyse, kan øke ved samtidig bruk av fusidinsyre, statiner og lomitapid. Dosen med simvastatin må ikke overstige 40 mg/dag hos pasienter med HoFH som behandles med lomitapid. Hvis systemisk fusidinsyrebehandling er nødvendig, må simvastatinbehandling avbrytes. Nikotinsyre (≥1 g/dag) anbefales ikke sammen med simvastatin for asiatiske pasienter. Grapefruktjuice hemmer CYP3A4 og bør ikke tas sammen med simvastatin. Myopati og rabdomyolyse er rapportert ved samtidig bruk av kolkisin hos pasienter med nyresvikt. Tett klinisk overvåking av pasienter som tar denne kombinasjonen anbefales. Pasienter som gjennomgår langtidsbehandling med rifampicin kan oppleve at effekten av simvastatin reduseres. Simvastatindosen må justeres hensiktsmessig for å sikre tilfredsstillende reduksjon av lipidnivået. Simvastatin 20-40 mg daglig gir moderat forsterket effekt av kumarinantikoagulantia, og i svært sjeldne tilfeller økning i protrombintiden (PT). Ved behandling med kumarinantikoagulantia, bør PT bestemmes før simvastatinbehandlingen startes og ofte nok i løpet av tidlig behandlingsfase til å sikre at den ikke endres signifikant. PT måles ved de intervaller som er anbefalt for pasienter som behandles med kumarinantikoagulantia, når PT er dokumentert stabil. Prosedyren gjentas ved endring eller seponering av simvastatindosen.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
Graviditet: Fosterets nivå av mevalonat (forstadium til kolesterol) kan reduseres. Simvastatin må derfor ikke brukes av kvinner som er gravide, som forsøker å bli gravide eller mistenker at de er gravide.
Amming: Ukjent. Preparatet må ikke brukes under amming.
Fertilitet: Ingen tilgjengelige data.
Simvastatin

Bivirkninger

Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Forstoppelse, abdominalsmerter, flatulens, dyspepsi, diaré, kvalme, oppkast, pankreatitt. Hud: Utslett, kløe, alopesi. Lever/galle: Hepatitt/gulsott. Muskel-skjelettsystemet: Myopati (inkl. myositt), rabdomyolyse med eller uten akutt nyresvikt, myalgi, muskelkramper. Nevrologiske: Hodepine, parestesi, svimmelhet, perifer nevropati. Undersøkelser: Økning i serumtransaminaser (ALAT, ASAT, γ-GT), alkalisk fosfatase og S-CK, økning av HbA1C og fastende nivåer av serumglukose. Øvrige: Asteni. Hos et fåtall pasienter er det rapportert et hypersensitivitetssyndrom bestående av ett eller flere av følgende tilstander: Angioødem, lupuslignende syndrom, revmatisk polymyalgi, dermatomyositt, vaskulitt, trombocytopeni, eosinofili, økt senkning, artritt og artralgi, urticaria, fotosensitivitet, feber, rødme, dyspné og generell sykdomsfølelse. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Lever/galle: Fatal og ikke-fatal leversvikt. Luftveier: Interstitiell lungesykdom. Muskel-skjelettsystemet: Tendonopati, av og til med komplisert ruptur, immunmediert nekrotiserende myopati (IMNM). Nevrologiske: Svekket hukommelse. Psykiske: Insomnia, depresjon. Sjeldne tilfeller av kognitiv svekkelse (f.eks. hukommelsestap, glemsomhet, hukommelsessvikt, forvirring) er rapportert. Tilfellene er generelt ikke alvorlige og er reversible ved seponering av statin med variable tidspunkt for symptomdebut (1 dag til år) og for når symptomene opphører (median 3 uker). Tilleggsbivirkninger rapportert for enkelte statiner: Søvnforstyrrelser, mareritt, seksuell dysfunksjon, diabetes mellitus (frekvens avhenger av risikofaktorer (fastende blodglukose ≥5,6 mmol/liter, BMI >30 kg/m2, forhøyede triglyserider, forhøyet blodtrykk i anamnesen)). Barn og ungdom (10-17 år): Bivirkningsprofil generelt lik placebo. Doser større enn 40 mg er ikke undersøkt. Langtidseffekt på fysisk, intellektuell og seksuell modning er ukjent.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Noen få tilfeller av overdosering er rapportert, største dose var 3,6 g. Alle pasientene kom seg uten skadelige ettervirkninger. Symptomatiske tiltak og støttetiltak bør iverksettes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C10A A01

Egenskaper

Klassifisering: HMG-CoA (hydroksymetylglutaryl-koenzym A)-reduktasehemmer.
Virkningsmekanisme: Inaktivt lakton som hydrolyseres i leveren til aktiv betahydroksysyre, en potent hemmer av det hastighetsbegrensende enzym i kolesterolsyntesen. Reduserer VLDL-kolesterol og stimulerer LDL-reseptoren. Dette fører til redusert produksjon og økt katabolisme av LDL-kolesterol. Reduserer både normale og forhøyede konsentrasjoner av LDL-kolesterol. Gir betydelig reduksjon i apolipoprotein B, moderat økning i HDL-kolesterol og reduserer plasmatriglyserider. Reduserer forholdet mellom totalkolesterol og HDL-kolesterol og mellom LDL-kolesterol og HDL-kolesterol. Hos pasienter med hjerteinfarkt og/eller angina pectoris øker overlevelsen signifikant ved reduksjon i risiko for død, død pga. koronar hjertesykdom og ikke-dødelig hjerteinfarkt. Risikoen for revaskulariseringsinngrep og risiko for slag og TIA reduseres signifikant. Hos pasienter med diabetes mellitus reduseres i tillegg risikoen for makrovaskulære komplikasjoner, amputasjon av underekstremiteter og leggsår.
Absorpsjon: God. Simvastatin er et prodrug. 13% av oral dose gjenfinnes i urin og 60% i feces i løpet av 96 timer. Sistnevnte fraksjon representerer både absorbert og ikke-absorbert legemiddel. Omfattende first pass-ekstraksjon i lever (virkningsstedet for stoffet og hvor hydrolyse til aktiv form av simvastatin skjer), med påfølgende utskillelse direkte via galle.
Proteinbinding: Systemisk tilgjengelighet av aktiv betahydroksysyre er <5%. Av dette bindes 95% til plasmaproteiner. Maks. plasmakonsentrasjon etter 1-2 timer.
Halveringstid: Ca. 2 timer etter i.v. injeksjon av hovedmetabolitten.
Metabolisme: Metaboliseres av CYP3A4 til hovedmetabolitten aktiv betahydroksysyre og 4 andre aktive metabolitter. BCRP-substrat.
Utskillelse: Hovedsakelig i feces, vesentlig via galle, en mindre del utskilles via nyrene.

Sist endret: 01.06.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

18.05.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zocor, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg98 stk. (blister)
454165
Blå resept
Byttegruppe
287,00 (trinnpris 61,00)CSPC_ICON
20 mg98 stk. (blister)
454199
Blå resept
Byttegruppe
338,80 (trinnpris 76,90)CSPC_ICON
40 mg98 stk. (blister)
382531
Blå resept
Byttegruppe
519,50 (trinnpris 92,10)CSPC_ICON
80 mg98 stk. (blister)
517334
Blå resept
Byttegruppe
931,00 (trinnpris 100,50)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (hjertekrampe): Brystsmerster som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erektil dysfunksjon (impotens, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gulsott (ikterus, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hdl: (HDL: high density lipoprotein) HDL er et stoff som transporterer kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Siden HDL fjerner kolesterol fra blodkarvegger reduseres risikoen for hjerte-karsykdom.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hmg-coa-reduktasehemmere (statiner): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkolesterolemi (høyt kolesterol): Forhøyet blodkolesterol. Kolesterol er et fettstoff som er nødvendig for kroppen. Det er trengs for at kroppen skal kunne produsere hormoner og vitamin A, samt for å bygge opp cellevegger og danne gallesyrer. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner.

hyperlipidemi: Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjert-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotyreose (lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatininclearance (clcr): Angir hvor mange milliliter plasma som renses for kreatinin per minutt. Benyttes som mål på nyrenes funksjon.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende ufelling av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.