Ziprasidon

Antipsykotikum, indolderivat.

KAPSLER, harde 20 mg, 40 mg, 60 mg og 80 mg: Hver kapsel inneh.: Ziprasidonhydroklorid tilsv. ziprasidon 20 mg, resp. 40 mg, 60 mg og 80 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 20 mg, 40 mg og 80 mg: Indigotin (E 132), titandioksid (E 171). 60 mg: Titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Behandling av schizofreni hos voksne. Behandling av maniske eller blandede episoder av moderat alvorlighetsgrad i forbindelse med bipolar lidelse hos voksne, ungdom og barn 10-17 år (forebygging av episoder i forbindelse med bipolar lidelse er ikke fastslått).

Dosering

Voksne: Akutt behandling av schizofreni og bipolar lidelse: Anbefalt dose er 40 mg 2 ganger daglig (80 mg/dag). Avhengig av klinisk status kan dosen deretter justeres til maks. 80 mg 2 ganger daglig (160 mg/dag). Hvis indisert, kan maks. anbefalt dose nås allerede 3. behandlingsdag. Maks. dose skal ikke overskrides da sikkerhetsprofilen for doser >160 mg/dag ikke er bekreftet, og ziprasidon er forbundet med doserelatert forlengelse av QT-intervall. Vedlikeholdsbehandling av schizofrenipasienter: Lavest effektiv dose skal gis. I mange tilfeller kan 20 mg 2 ganger daglig være tilstrekkelig.
Barn og ungdom 10-17 år: Akutt behandling av bipolar mani: Anbefalt dose er 1 engangsdose på 20 mg dag 1. Administreres deretter fordelt på 2 doser daglig og bør titreres opp over 1-2 uker til 120-160 mg/dag for pasienter ≥45 kg, eller til 60-80 mg/dag for pasienter <45 kg. Videre dosering skal justeres basert på individuell klinisk respons innenfor doseområdet 80-160 mg/dag for pasienter ≥45 kg, eller 40-80 mg/dag for pasienter <45 kg. Morgendoser på 20 mg eller 40 mg lavere enn kveldsdosen var tillatt i en klinisk studie. Det er svært viktig å ikke overskride den vektbaserte maks. dosen, da sikkerhetsprofilen over maks. dose (160 mg/dag for pasienter ≥45 kg og 80 mg/dag for pasienter <45 kg) ikke er fastslått, og ziprasidon er forbundet med doserelatert forlengelse av QT-intervall. Sikkerhet og effekt ved bruk hos barn og ungdom med schizofreni er ikke fastslått.

Glemt dose: Tas så snart som mulig, med mindre det snart er tid for neste dose. I slike tilfeller skal glemt dose ikke tas, og neste dose tas til vanlig tid. Ikke ta dobbel dose som erstatning for glemt dose.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Lavere dose bør vurderes. Ingen erfaring ved alvorlig leversvikt. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Eldre >65 år: Lavere startdose bør vurderes.

Administrering: Skal tas med mat, til samme tid hver dag. Skal svelges hele. Skal ikke tygges.

Ziprasidon «Actavis» kapsler, harde 40 mg

Form:	Oval
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	5.3x14.3 mm
Farge:	Blå

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Ziprasidon «Actavis» kapsler, harde 20 mg

Form:	Oval
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	5.3x14.3 mm
Farge:	Blå , Hvit

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Ziprasidon «Actavis» kapsler, harde 80 mg

Form:	Oval
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	6.3x18.0 mm
Farge:	Blå , Hvit

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Ziprasidon «Actavis» kapsler, harde 60 mg

Form:	Oval
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	5.8x15.9 mm
Farge:	Hvit

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent QT-intervallforlengelse. Medfødt langt QT-syndrom. Nylig akutt hjerteinfarkt. Ikke-kompensert hjertesvikt. Arytmier som behandles med klasse IA og III antiarytmika. Samtidig behandling med legemidler som forlenger QT-intervallet.

Forsiktighetsregler

Sykehistorie, inkl. familieanamnese, og klinisk undersøkelse bør foretas for å identifisere pasienter hvor behandling ikke er anbefalt. QT-intervall: Ziprasidon gir en mild til moderat doserelatert forlengelse av QT-intervallet. Forsiktighet utvises ved signifikant bradykardi. Elektrolyttforstyrrelser som hypokalemi og hypomagnesemi øker risikoen for maligne arytmier og bør korrigeres før behandlingsstart. Ved stabil hjertesykdom bør EKG-undersøkelse vurderes før behandlingsstart. Hvis kardiale symptomer som palpitasjoner, vertigo, synkope eller krampeanfall oppstår, bør muligheten for malign hjertearytmi vurderes og kardial utredning, inkl. EKG, utføres. Hvis QT_C-intervallet er >500 msek, anbefales seponering. Sjeldne tilfeller av torsades de pointes er sett hos pasienter som brukte ziprasidon, og som hadde mange kompliserende risikofaktorer. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): MNS, en sjelden, men potensiell fatal tilstand, er sett. Hvis MNS inntreffer, skal alle antipsykotiska seponeres umiddelbart. Alvorlige hudbivirkninger: DRESS og andre alvorlige hudbivirkninger som Stevens-Johnsons syndrom er sett, inkl. fatale tilfeller. Behandlingen skal seponeres ved alvorlige hudbivirkninger. Tardive dyskinesier: Hvis symptomer på tardive dyskinesier oppstår ved langtidsbehandling, bør dosereduksjon eller seponering overveies. Kramper: Forsiktighet anbefales ved tidligere krampeanfall. Økt risiko for cerebrovaskulære hendelser hos demente: Er sett for noen atypiske antipsykotika. Forsiktighet utvises ved risiko for slag. Økt mortalitet hos eldre med demens: Eldre med demens som behandles med antipsykotika, har en liten økt risiko for død. Preparatet er ikke godkjent til behandling av demensrelaterte atferdsforstyrrelser. Venøs tromboembolisme (VTE): Tilfeller av VTE er sett med antipsykotika. Da pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer identifiseres før og under behandling og forebyggende tiltak iverksettes. Priapisme: Er sett. Korrelerer ikke med behandlingsvarigheten og er ikke doseavhengig. Hyperprolaktinemi: Ziprasidon kan øke prolaktinnivået. Forstyrrelser som galaktoré, amenoré, gynekomasti og impotens er sett. Langvarig hyperprolaktinemi er forbundet med hypogonadisme og kan gi redusert bentetthet. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi somnolens, og påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter bør advares om dette.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

En additiv effekt mellom ziprasidon og preparater som forlenger QT-intervallet kan ikke utelukkes. Ziprasidon skal ikke gis sammen med QT-forlengende legemidler som klasse IA og III antiarytmika, arsenikktrioksid, halofantrin, levometadylacetat, mesoridazin, tioridazin, pimozid, sparfloksacin, gatifloksacin, moksifloksacin, dolasetronmesylat, meflokin, sertindol eller cisaprid. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med andre sentraltvirkende legemidler og alkohol. Kan tas sammen med litium, men kombinasjonen kan representere en fare for farmakodynamiske interaksjoner, inkl. arytmier. Økt klinisk risiko er imidlertid ikke sett i studier. Samtidig bruk med valproat gir ingen endring i terapeutisk valproatkonsentrasjon. Ziprasidon kan være en moderat CYP2D6- og CYP3A4-hemmer. Ketokonazol (400 mg/dag), en CYP3A4-hemmer, øker serumkonsentrasjonen av ziprasidon og dets aktive metabolitter med hhv. <40%, 55% og 8%. Ingen ytterligere QT_C-forlengelse er sett. Samtidig bruk av P-gp-hemmere som verapamil, makrolidantibiotika, kinidin, itrakonazol og ritonavir kan gi økt plasmakonsentrasjon av ziprasidon. Samtidig bruk av P-gp-induktorer som rifampicin og johannesurt (prikkperikum) kan redusere ziprasidonkonsentrasjonen. Karbamazepinbehandling, 200 mg 2 ganger daglig i 21 dager, reduserer ziprasidoneksponeringen med ca. 35%. Ziprasidon i kombinasjon med andre serotonerge legemidler som SSRI, er tidvis assosiert med enkeltrapporter om serotonergt syndrom. Interaksjonsstudier med ziprasidon i kombinasjon med andre legemidler hos barn er ikke utført.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Fertile kvinner bør bruke egnet prevensjon. Anbefales ikke under graviditet pga. begrenset erfaring, med mindre fordel for mor oppveier mulig risiko for barnet. Seponering under graviditet bør ikke gjøres brått. Nyfødte eksponert for antipsykotika i 3. trimester risikerer bivirkninger, inkl. ekstrapyramidale og/eller abstinenssymptomer, som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød og problemer med mattilførsel er sett. Nyfødte bør følgelig overvåkes nøye.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Amming bør unngås under behandling og opphøre dersom behandling er påkrevd.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Sjeldne	Lymfopeni, økt eosinofiltall
Gastrointestinale
Vanlige	Brekninger/oppkast, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, munntørrhet, økt spyttsekresjon
Mindre vanlige	Diaré, dysfagi, flatulens, gastritt, gastrointestinalt ubehag, hevelse i tunge, tykk tunge
Sjeldne	Gastroøsofageal refluks, løs avføring
Generelle
Vanlige	Asteni/tretthet
Mindre vanlige	Brystubehag, smerte, tørste, unormal gange
Sjeldne	Feber, varmefølelse
Hjerte
Mindre vanlige	Palpitasjoner, takykardi
Sjeldne	Forlenget QTc-tid i EKG
Ukjent frekvens	Torsades de pointes
Hud
Mindre vanlige	Akne, makulopapuløst utslett, urticaria, utslett
Sjeldne	Allergisk dermatitt, alopesi, ansiktshevelse, erytem, hudirritasjon, papuløst utslett, psoriasis
Ukjent frekvens	Angioødem, DRESS, overfølsomhet
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Anafylaktisk reaksjon
Infeksiøse
Sjeldne	Rhinitt
Kar
Mindre vanlige	Hypertensiv krise, hypertensjon, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Sjeldne	Diastolisk hypertensjon, labilt blodtrykk, systolisk hypertensjon
Ukjent frekvens	Synkope, venøs tromboembolisme
Kjønnsorganer/bryst
Sjeldne	Erektil dysfunksjon, galaktoré, gynekomasti, økt ereksjon
Ukjent frekvens	Priapisme
Lever/galle
Mindre vanlige	Økte leverenzymer
Sjeldne	Unormal leverfunksjonstest
Luftveier
Mindre vanlige	Dyspné, sår hals
Sjeldne	Hikke
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Rigiditet i muskel-skjelettapparatet
Mindre vanlige	Leddstivhet, muskel-skjelettubehag, muskelkramper, smerte i ekstremitet
Sjeldne	Trismus
Nevrologiske
Vanlige	Akatisi, dystoni, ekstrapyramidale forstyrrelser, hodepine, parkinsonisme (inkl. tannhjulsrigiditet, bradykinesi, hypokinesi), sedasjon, somnolens, svimmelhet, tremor
Mindre vanlige	Ataksi, dysartri, dyskinesi, generalisert tonisk-klonisk anfall, hypersomni, hypoestesi, letargi, okulogyr krise, oppmerksomhetssvikt, parestesi, sikling, tardiv dyskinesi
Sjeldne	Akinesi, hypertoni, parese, restless legs-syndrom, torticollis
Ukjent frekvens	Facialisparalyse, malignt nevroleptikasyndrom, serotonergt syndrom
Nyre/urinveier
Sjeldne	Dysuri, urininkontinens
Ukjent frekvens	Enurese
Psykiske
Vanlige	Rastløshet
Mindre vanlige	Agitasjon, angst, mareritt, tilsnøring i halsen
Sjeldne	Affektavflatning, anorgasmi, bradyfreni, depressive symptomer, panikkanfall
Ukjent frekvens	Insomni, mani/hypomani
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanlige	Økt appetitt
Sjeldne	Hypokalsemi
Svangerskap
Ukjent frekvens	Neonatalt legemiddelseponeringssyndrom
Undersøkelser
Sjeldne	Økt laktatdehydrogenase i blod
Øre
Mindre vanlige	Tinnitus, vertigo
Sjeldne	Øresmerte
Øye
Vanlige	Tåkesyn
Mindre vanlige	Fotofobi
Sjeldne	Amblyopi, kløe i øyet, synsforstyrrelse, tørre øyne

I kliniske studier av langvarig vedlikeholdsbehandling ved schizofreni, ble det av og til sett økt nivå av prolaktin (for de fleste ble dette normalisert uten seponering).

Frekvens, type og alvorlighet av bivirkninger hos barn og ungdom er generelt lignende det som er sett hos voksne med bipolar lidelse eller schizofreni.

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale	Brekninger/oppkast, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, munntørrhet, økt spyttsekresjon
Generelle	Asteni/tretthet
Muskel-skjelettsystemet	Rigiditet i muskel-skjelettapparatet
Nevrologiske	Akatisi, dystoni, ekstrapyramidale forstyrrelser, hodepine, parkinsonisme (inkl. tannhjulsrigiditet, bradykinesi, hypokinesi), sedasjon, somnolens, svimmelhet, tremor
Psykiske	Rastløshet
Øye	Tåkesyn
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Diaré, dysfagi, flatulens, gastritt, gastrointestinalt ubehag, hevelse i tunge, tykk tunge
Generelle	Brystubehag, smerte, tørste, unormal gange
Hjerte	Palpitasjoner, takykardi
Hud	Akne, makulopapuløst utslett, urticaria, utslett
Kar	Hypertensiv krise, hypertensjon, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Lever/galle	Økte leverenzymer
Luftveier	Dyspné, sår hals
Muskel-skjelettsystemet	Leddstivhet, muskel-skjelettubehag, muskelkramper, smerte i ekstremitet
Nevrologiske	Ataksi, dysartri, dyskinesi, generalisert tonisk-klonisk anfall, hypersomni, hypoestesi, letargi, okulogyr krise, oppmerksomhetssvikt, parestesi, sikling, tardiv dyskinesi
Psykiske	Agitasjon, angst, mareritt, tilsnøring i halsen
Stoffskifte/ernæring	Økt appetitt
Øre	Tinnitus, vertigo
Øye	Fotofobi
Sjeldne
Blod/lymfe	Lymfopeni, økt eosinofiltall
Gastrointestinale	Gastroøsofageal refluks, løs avføring
Generelle	Feber, varmefølelse
Hjerte	Forlenget QTc-tid i EKG
Hud	Allergisk dermatitt, alopesi, ansiktshevelse, erytem, hudirritasjon, papuløst utslett, psoriasis
Infeksiøse	Rhinitt
Kar	Diastolisk hypertensjon, labilt blodtrykk, systolisk hypertensjon
Kjønnsorganer/bryst	Erektil dysfunksjon, galaktoré, gynekomasti, økt ereksjon
Lever/galle	Unormal leverfunksjonstest
Luftveier	Hikke
Muskel-skjelettsystemet	Trismus
Nevrologiske	Akinesi, hypertoni, parese, restless legs-syndrom, torticollis
Nyre/urinveier	Dysuri, urininkontinens
Psykiske	Affektavflatning, anorgasmi, bradyfreni, depressive symptomer, panikkanfall
Stoffskifte/ernæring	Hypokalsemi
Undersøkelser	Økt laktatdehydrogenase i blod
Øre	Øresmerte
Øye	Amblyopi, kløe i øyet, synsforstyrrelse, tørre øyne
Ukjent frekvens
Hjerte	Torsades de pointes
Hud	Angioødem, DRESS, overfølsomhet
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon
Kar	Synkope, venøs tromboembolisme
Kjønnsorganer/bryst	Priapisme
Nevrologiske	Facialisparalyse, malignt nevroleptikasyndrom, serotonergt syndrom
Nyre/urinveier	Enurese
Psykiske	Insomni, mani/hypomani
Svangerskap	Neonatalt legemiddelseponeringssyndrom

I kliniske studier av langvarig vedlikeholdsbehandling ved schizofreni, ble det av og til sett økt nivå av prolaktin (for de fleste ble dette normalisert uten seponering).

Frekvens, type og alvorlighet av bivirkninger hos barn og ungdom er generelt lignende det som er sett hos voksne med bipolar lidelse eller schizofreni.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Vanligst er ekstrapyramidale symptomer, somnolens, tremor og angst. Begrenset erfaring med overdosering. Ved høyest bekreftet enkeltinntak, 12,8 g, er det sett ekstrapyramidale symptomer og et QT_C-intervall på 446 msek (uten kardial sekvele). Mulighet for nedsatt bevissthet, krampeanfall eller dystonireaksjon i hode og nakke etter overdose kan medføre risiko for aspirasjon ved fremkalt brekning.

Behandling: Kardiovaskulær overvåkning bør igangsettes umiddelbart og bør inkludere kontinuerlig EKG-monitorering for å oppdage mulig arytmi.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Høy affinitet for dopamin type 2 (D₂)-reseptorer og vesentlig høyere affinitet for serotonin type 2_A (5-HT_2A)-reseptorer. Interagerer også med serotonin 5-HT_2C-, 5-HT_1D- og 5-HT_1A-reseptorer med lik eller større affinitet enn den for D₂. Moderat affinitet for nevronale serotonin- og noradrenalintransportører. Moderat affinitet for histamin H₁- og α₁-reseptorer. Ubetydelig affinitet for muskarinerge M₁-reseptorer. Antagonist til både serotonin type 2_A (5-HT_2A)- og dopamin type 2 (D₂)-reseptorer. Terapeutisk aktivitet antas å være delvis mediert gjennom denne kombinasjonen av antagonistisk aktivitet. Potent antagonist ved 5-HT_2C- og 5-HT_1D-reseptorer, en potent agonist ved 5-HT_1A-reseptorer og hemmer nevronalt reopptak av noradrenalin og serotonin. Ved langtidsbehandling av schizofreni er det vist effekt på både positive og negative symptomer. Endring i kroppsvekt var noe mindre enn for placebo. Metabolske parametere som vekt, fastende insulin, totalkolesterol, triglyserider og insulinresistens ble ikke påvirket.

Absorpsjon: Biotilgjengelighet ca. 60% (tatt med mat). T_max 6-8 timer. Steady state etter 1-3 dager.

Proteinbinding: >99%.

Fordeling: Vd: 1,1 liter/kg.

Halveringstid: Gjennomsnittlig terminal t_¹/₂ 6,6 timer.

Metabolisme: Primært i lever, ca. 2/3 via reduksjon og metylering, og ca. 1/3 oksidativt via CYP3A4 og mulig med et mindre bidrag fra CYP1A2.

Utskillelse: Ca. 20% i urin, og ca. 66% i feces. Kun en liten mengde utskilles uforandret i feces (<4%) og urin (<1%).

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Ziprasidon, KAPSLER, harde:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
20 mg	56 stk. (blister) 072103	Blå resept Byttegruppe	1074,80 (trinnpris 462,10)	C
40 mg	56 stk. (blister) 150005	Blå resept Byttegruppe	1115,10 (trinnpris 478,60)	C
60 mg	56 stk. (blister) 146812	Blå resept -	1214,40 (trinnpris 519,30)	C
80 mg	56 stk. (blister) 528948	Blå resept -	1639,80 (trinnpris 693,70)	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 13.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

22.12.2016

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Agitasjon (Hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

Agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

Akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

Akne (Acne vulgaris, Kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

Amenoré (Manglende menstruasjonsblødning, Fravær av menstruasjon): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

Antiarytmika (Antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Bipolar lidelse (Bipolar forstyrrelse, Manisk-depressiv lidelse, Bipolar sykdom): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

Bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

CYP1A2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

CYP2D6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

Demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse): Hudbetennelse.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

DRESS (Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

Dysfagi (Svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

Dyskinesi (Bevegelsesvansker, Bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Dystoni (Endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

Dysuri (Smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flatulens (Promping): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Fotofobi (Lysskyhet, Okulær lysoverfølsomhet, Okulær lysømfintlighet): Når lys som treffer øyet oppfattes som plagsomt eller direkte smertefullt.

Galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

Gastritt (Magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypokalsemi (Kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

Hypomagnesemi (Magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Hypotoni (Muskelhypotoni, Hypotoni i musklene): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Malignt nevroleptikasyndrom (MNS, Nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

Rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

Schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

SSRI: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe legemidler mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Tinnitus (Øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

Torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Økt spyttsekresjon (Hypersalivasjon, Sialoré, Økt salivasjon, Hypersekresjon av spytt): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.

Ziprasidon

Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel.

Kan forskrives på blå resept

Står ikke på WADAs dopingliste.

Indikasjoner

Dosering

Ziprasidon «Actavis» kapsler, harde 40 mg

Ziprasidon «Actavis» kapsler, harde 20 mg

Ziprasidon «Actavis» kapsler, harde 80 mg

Ziprasidon «Actavis» kapsler, harde 60 mg

Kontraindikasjoner

Forsiktighetsregler

Interaksjoner

Graviditet, amming og fertilitet

Bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper

Pakninger, priser, refusjon og SPC