Antibiotikum.

ATC-nr.: J01D C02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste




Miljørisiko i Norge
 J01D C02
Cefuroksim
 
PNEC: 76 μg/liter
Salgsvekt: 186,33075 kg
Miljørisiko: Bruk av cefuroksim gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Cefuroksim har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Cefuroksim er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 28.03.2017) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSSUBSTANS 250 mg, 750 mg og 1,5 g: Hvert hetteglass inneh.: Cefuroksimnatrium tilsv. cefuroksim 250 mg, resp. 750 mg og 1,5 g. Inneholder hhv. 14 mg, 42 mg og 83 mg natrium pr. hetteglass.


Indikasjoner

Voksne og barn, inkl. nyfødte (fra fødsel): Samfunnservervet pneumoni, akutte eksaserbasjoner av kronisk bronkitt, kompliserte urinveisinfeksjoner inkl. pyelonefritt, bløtvevsinfeksjoner (som cellulitter, erysipelas og sårinfeksjoner), intraabdominale infeksjoner, profylakse mot infeksjon ved gastrointestinal (inkl. øsofageal), ortopedisk, kardiovaskulær og gynekologisk kirurgi (inkl. keisersnitt). Administreres sammen med egnet antibiotika ved behandling og forebygging av infeksjoner som med stor sannsynlighet forårsakes av anaerobe organismer. Offisiell veileder for riktig bruk av antibakterielle legemidler bør tas hensyn til.

Dosering

Voksne og barn ≥40 kg:

Indikasjon

Dosering

Samfunnservervet pneumoni og akutte eksaserbasjoner av kronisk bronkitt, bløtvevsinfeksjoner (som cellulitter, erysipelas og sårinfeksjoner), intraabdominale infeksjoner

750 mg hver 8. time (i.v. eller i.m.)

 

 

Kompliserte urinveisinfeksjoner inkl. pyelonefritt

1,5 g hver 8. time (i.v. eller i.m.)

 

 

Alvorlige infeksjoner

750 mg hver 6. time (i.v.) eller
1,5 g hver 8. time (i.v.)

 

 

Kirurgisk profylakse for gastrointestinal, gynekologisk kirurgi (inkl. keisersnitt) og ortopediske operasjoner

1,5 g ved induksjon av anestesi. Kan supplementeres med 2 × 750 mg (i.m.) etter hhv. 8 og 16 timer

 

 

Kirurgisk profylakse for kardivaskulære og øsofageale operasjoner

1,5 g ved induksjon av anestesi etterfulgt av 750 mg (i.m.) hver 8. time i ytterligere 24 timer

Barn <40 kg:

 

Spedbarn og barn >3 uker og <40 kg

Nyfødte og spedbarn ≤3 uker

Samfunnservervet pneumoni, kompliserte urinveisinfeksjoner inkl. pyelonefritt, bløtvevs-infeksjoner (som cellulitter, erysipelas og sårinfeksjoner), intraabdominale infeksjoner

30-100 mg/kg/dag (i.v.) som 3 eller 4 separate doser. 60 mg/kg/dag er passende for de fleste infeksjoner

30-100 mg/kg/dag (i.v.) som 2 eller 3 separate doser

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Har ingen innvirkning på farmakokinetikken. Nedsatt nyrefunksjon:

Kreatininclearance
(ml/minutt/1,73 m2)

T1/2
(timer)

Dose

>20

1,7-2,6

750 mg-1,5 g 3 ganger daglig

10-20

4,3-6,5

750 mg 2 ganger daglig

<10

14,8-22,3

750 mg 1 gang daglig

 

 

 

Pasienter i hemodialyse

3,75

Ytterligere 1 dose på 750 mg bør gis i.v./i.m. på slutten av hver dialyse. I tillegg til parenteral bruk kan cefuroksimnatrium blandes inn i peritoneal dialysevæske (vanligvis 250 mg/2 liter dialysevæske)

 

 

 

Pasienter med nyresvikt på kontinuerlig arteriovenøs hemodialyse (CAVH), eller «high flux» hemofiltrasjon (HF) i intensivavdelinger

7,9-12,6 (CAVH)
1,6 (HF)

750 mg 2 ganger daglig. Følg doserings-anbefalinger for nedsatt nyrefunksjon ved «low flux» hemofiltrasjon

Tilberedning/Håndtering: Tilsetningsvolum og konsentrasjoner når fraksjonerte doser er nødvendig:

Størrelse på
hetteglass

Administreringsvei

Legemiddelform

Mengde vann til injeksjonsvæske som skal tilsettes

Omtrentlig cefuroksimkonsentrasjon
(mg/ml)

250 mg

i.m.

suspensjon

1 ml

216

 

i.v. bolus
eller infusjon

oppløsning

minimum 2 ml

116

 

 

 

 

 

750 mg

i.m.

suspensjon

3 ml

216

 

i.v. bolus
eller infusjon

oppløsning

minimum 6 ml

116

 

 

 

 

 

1,5 g

i.m.

suspensjon

6 ml

216

 

i.v. bolus

oppløsning

minimum 15 ml

94

 

i.v. infusjon

oppløsning

15 ml1

94

1Rekonstituert oppløsning skal tilsettes 50 eller 100 ml egnet infusjonsvæske.For informasjon om blandbarhet, se SPC.
Administrering: I.v. injeksjon over 3-5 minutter direkte i vene, drypp/infusjon over 30-60 minutter eller dyp i.m. injeksjon. I.m. injeksjoner injiseres godt innenfor hoveddelen av en relativ stor muskel og ikke >750 mg på ett sted. For doser >1,5 g skal i.v. administrering benyttes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Kjent overfølsomhet for cefalosporiner. Tidligere kjent overfølsomhet for betalaktamer (penicilliner, monobaktamer og karbapenemer).

Forsiktighetsregler

Ved alvorlige tilfeller av overfølsomhetsreaksjoner må behandlingen seponeres umiddelbart, og adekvate strakstiltak iverksettes. Høye doser gis med forsiktighet ved samtidig bruk av potente diuretika, som furosemid eller aminoglykosider, da dette kan gi nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjon skal monitoreres hos eldre, og ved kjent preeksisterende nedsatt nyrefunksjon. Kan føre til økt vekst av Candida, samt andre ikke-følsomme mikroorganismer (f.eks. enterokokker og Clostridium difficile) ved vedvarende bruk, som kan nødvendiggjøre seponering. Mild til livstruende antibiotika-assosiert pseudomembranøs kolitt er rapportert. Diagnosen bør vurderes ved diaré under eller etter administrering. Seponering og spesifikk behandling av Clostridium difficile bør vurderes. Peristaltikkhemmende midler bør ikke gis. Uegnet for behandling av infeksjoner forårsaket av gramnegative ikke-fermenterende bakterier. Inneholder natrium, noe som må tas i betraktning ved kontrollert natriumdiett.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01D C02
Kan påvirke tarmfloraen, noe som fører til lavere reabsorpsjon av østrogen og redusert effekt av kombinasjons-p-piller. Samtidig administrering av probenecid anbefales ikke. Høydosebehandling bør utføres med forsiktighet ved samtidig bruk av kraftigvirkende diuretika eller aminoglykosider. Samtidig bruk med orale antikoagulantia kan føre til økt INR.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier har ikke vist reproduksjonstoksisitet. Bør kun forskrives dersom fordelene oppveier risikoen. Cefuroksim passerer placenta og oppnår terapeutiske nivåer i amnionvæske og navlestrengsblod.
Amming: Går over i morsmelk i små mengder. Ved terapeutiske doser forventes ingen bivirkninger, men risiko for diaré og soppinfeksjon i slimhinner kan ikke utelukkes. Fordelene av amming for barnet må veies opp mot behandling for moren, i beslutningen om ammingen skal opphøre eller behandlingen skal seponeres.
Fertilitet: Ingen data tilgjengelig. Reproduksjonsstudier hos dyr har ikke vist effekt på fertilitet.
Cefuroksim

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, eosinofili, redusert hemoglobinkonsentrasjon. Lever/galle: Forbigående leverenzymøkning. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet som kan inkl. smerte og tromboflebitt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopenipositiv Coombs test. Gastrointestinale: Gastrointestinale forstyrrelser. Hud: Utslett, urticaria, pruritus. Lever/galle: Forbigående bilirubinøkning. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Trombocytopeni, hemolytisk anemi. Gastrointestinale: Pseudomembranøs kolitt. Hud: Erythema multiforme, toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, angionevrotisk ødem. Immunsystemet: Legemiddelindusert feber, interstitiell nefritt, anafylaksi, kutan vaskulitt. Infeksiøse: Overvekst av Candida/Clostridium difficile. Nyre/urinveier: Økning i serumkreatinin, økning i BUN (blod-urea-nitrogen), redusert kreatininclearance. Undersøkelser: Cefalosporiner har en tendens til å bli absorbert til overflaten av membranen til røde blodceller og reagere med antistoffer mot legemidlet, som så gir en positiv Coombs test (som kan interferere med blodtypetesting) og svært sjeldent hemolytisk anemi. Forbigående, oftest reversibel, økning av leverenzymer eller bilirubin i serum er observert. Smerte ved i.m. injeksjonssted er mer sannsynlig ved høye doser, men er lite trolig grunn til seponering.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Kan medføre nevrologiske mén inkl. encefalopati, krampeanfall og koma. Symptomer kan forekomme hvis dosen ikke reduseres tilstrekkelig ved nedsatt nyrefunksjon. Serumnivå av cefuroksim kan reduseres ved hemodialyse eller peritoneal dialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For andre beta-laktamantibakterielle midler J01D

Egenskaper

Klassifisering: Andregenerasjons cefalosporin.
Virkningsmekanisme: Cefuroksim binder til penicillinbindende proteiner (PBP) og hemmer bakteriens celleveggsyntese, noe som fører til at bakteriecellen lyseres og dør. Cefuroksim er vanligvis virksom mot: Staphylococcus aureus (meticillin-følsomme stammer), Streptococcus pyogenes, Streptococcus agalactiae, Streptococcus mitis (Viridans-gruppen), Haemophilus influenzae, Haemophilus parainfluenzae, Moraxella catarrhalis. Mikroorganismer hvor resistens kan være et problem: Citrobacter freundii, Enterobacter cloacae, Enterobacter aerogenes, Escherichia coli, Klebsiella pneumoniae, Proteus mirabilis, Proteus spp. (andre enn P. vulgaris), Providencia spp., Salmonella spp., Streptococcus pneumoniae, Peptostreptococcus spp., Propionibacterium spp., Fusobacterium spp., Bacteroides spp. Mikroorganismer med ervervet resistens: Enterococcus faecalis, Enterococcus faecium, Acinetobacter spp., Morganella morganii, Proteus vulgaris, Pseudomonas aeruginosa, Serratia marcescens, Clostridium difficile, Bacteroides fragilis, Chlamydia spp., Mycoplasma spp., Legionella spp., meticillin-resistente S. aureus.
Absorpsjon: Ved i.m. injeksjon av 750 og 1000 mg (hos friske frivillige) er toppkonsentrasjoner i serum hhv. 27-35 µg/ml og 33-40 µg/ml. Cmax nås innen 30-60 minutter. Etter i.v. administrering av 750 og 1500 mg er serumkonsentrasjonene etter 15 minutter hhv. ca. 50 og 100 µg/ml. AUC og Cmax øker tilsynelatende lineært med økning i enkeltdoser i spekteret fra 250-1000 mg etter i.v. og i.m. administrering. Ingen akkumulering i serum etter gjentatt i.v. administrering av doser på 1500 mg hver 8. time (hos friske frivillige).
Proteinbinding: 33-50%.
Halveringstid: Ca. 70 minutter.
Utskillelse: Gjennom glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon. 85-90% gjenfinnes uforandret i urin innen 24 timer etter administrering. Mesteparten utskilles innen 6 timer. Gjennomsnittlig renal clearance etter i.m. eller i.v. administrering av 250-1000 mg varierer fra 114-170 ml/minutt/1,73 m2. For mer informasjon, se SPC.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Beskyttes mot lys. Ferdig oppløsning for i.m. og i.v. injeksjon er holdbar i 5 timer <25°C eller i 24 timer i kjøleskap (2-8°C). Oppløsningen til i.v. infusjon er holdbar i 24 timer <25°C eller i kjøleskap.

Andre opplysninger

Behandling kan interferere med blodtypetesting, ved utvikling av positiv Coombs test. Svak interferens på tester basert på kobberreduksjon (Benedicts, Fehlings og Clinitest) er observert. Falske negative resultater kan forekomme ved ferricyanidtester, og det anbefales å bruke enten glukoseoksidase- eller heksokinasemetoder for å bestemme glukoseverdier i blod/plasma.

Sist endret: 12.06.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

15.04.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zinacef, INJEKSJONSSUBSTANS:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
250 mg5 stk. (hettegl.)
058966
Blå resept
-
96,70CSPC_ICON
750 mg5 stk. (hettegl.)
116046
Blå resept
Byttegruppe
190,50CSPC_ICON
1,5 g5 stk. (hettegl.)
116004
Blå resept
Byttegruppe
345,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

chlamydia (klamydia): Slekt av bakteriearter hvorav tre forårsaker sykdom hos mennesker. Chlamydia pneumoniae forårsaker en lungebetennelse som kalles Twar, mens Chlamydia psittaci som vanligvis spres via fugler, gir en type lungebetennelse som kalles papegøyesyke. Chlamydia trachomatis kan smitte ved seksuell omgang og forårsaker sykdom i underlivet som ubehandlet kan føre til sterilitet. Chlamydia trachomatis kan også forårsake trakom; en type øyeinfeksjon.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erysipelas (rosen): En akutt hudinfeksjon forårsaket av streptokokker. Sykdommen rammer først og fremst barn og eldre mennesker. Typiske symptomer er rødhet som raskt sprer seg og føles varmt ved berøring. Ansiktet er mest utsatt.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

haemophilus influenzae: En bakterie som til tross for navnet ikke gir influensa. Imidlertid, kan den infisere luftveiene og forårsake ulike sykdommer der, for eksempel bihulebetennelse, bronkitt og øreinfeksjon. Infeksjonene kan behandles med antibiotika, først og fremst penicillin.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intraabdominal infeksjon: Infeksjon i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatininclearance (clcr): Angir hvor mange milliliter plasma som renses for kreatinin per minutt. Benyttes som mål på nyrenes funksjon.

kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

nøytropeni: Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.