Zeldox

Pfizer

Antipsykotikum, indolderivat.

ATC-nr.: N05A E04

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KAPSLER, harde 20 mg og 80 mg: Hver kapsel inneh.: Ziprasidonhydrokloridmonohydrat tilsv. ziprasidon 20 mg, resp. 80 mg, laktose, propylenglykol, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132), sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av schizofreni hos voksne. Behandling av maniske eller blandede episoder av moderat alvorlighetsgrad i forbindelse med bipolar lidelse hos voksne og hos barn og ungdom i alderen 10-17 år (forebygging av episoder i forbindelse med bipolar lidelse er ikke fastslått).

Dosering

Voksne: Doseres 2 ganger daglig. Anbefalt dose ved akutt behandling av schizofreni og bipolar mani er 80 mg/dag (40 mg × 2). Avhengig av klinisk status kan daglig dose senere justeres til maks. 160 mg/dag (80 mg × 2). Hvis indisert, kan maks. anbefalt dose nås allerede 3. behandlingsdag. Maks. dose må ikke overskrides da sikkerhetsprofilen for doser >160 mg/dag ikke er bekreftet. Ved vedlikeholdsbehandling av schizofrenipasienter skal laveste effektive dose gis. I mange tilfeller kan en dose på 20 mg 2 ganger daglig være tilstrekkelig.
Barn og ungdom 10-17 år: Anbefalt dose ved akutt behandling av bipolar mani er 1 enkeltdose på 20 mg/dag. Administreres deretter i 2 daglige doser og skal titreres opp over 1-2 uker til mellom 120-160 mg/dag for pasienter som veier ≥45 kg, eller til mellom 60-80 mg/dag for pasienter som veier <45 kg. Videre dosering skal justeres basert på individuell klinisk status innenfor doseområdet 60-160 mg/dag for pasienter som veier ≥45 kg, eller 40-80 mg/dag for pasienter som veier <45 kg. Asymmetrisk dosering, med morgendoser 20 mg eller 40 mg lavere enn kveldsdosen, var tillatt i den kliniske studien. Det er spesielt viktig å ikke overskride den vektbaserte maksimaldosen ettersom sikkerhetsprofilen over maksimaldose (160 mg/dag for barn ≥45 kg og 80 mg/dag for barn <45 kg) ikke er fastslått, og ziprasidon er forbundet med doserelatert forlengelse av QT-intervall. Sikkerhet og effekt ved bruk hos barn og ungdom med schizofreni er ikke fastslått.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Lavere doser bør vurderes. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Eldre >65 år: Lavere dose bør vurderes.
Administrering: Skal tas med mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent QT-intervallforlengelse. Medfødt langt QT-syndrom. Nylig akutt hjerteinfarkt. Ikke-kompensert hjertesvikt. Arytmier som behandles med klasse IA og III antiarytmika. Samtidig behandling med legemidler som forlenger QT-intervallet.

Forsiktighetsregler

Sykehistorie, inkl. familieanamnese, og klinisk undersøkelse bør foretas for å identifisere pasienter hvor behandling med ziprasidon ikke er anbefalt. QT-intervall: Ziprasidon forårsaker en mild til moderat doserelatert forlengelse av QT-intervallet. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med signifikant bradykardi. Elektrolyttforstyrrelser som hypokalemi og hypomagnesemi øker risikoen for maligne arytmier og bør korrigeres før behandling med ziprasidon startes. Hos pasienter med stabil hjertesykdom, bør EKG-undersøkelse vurderes før behandlingsstart. Hvis kardiale symptomer som palpitasjoner, vertigo, synkope eller krampeanfall oppstår, bør muligheten for malign hjertearytmi vurderes og kardial utredning, inkl. EKG, utføres. Hvis QTC-intervallet er >500 millisekunder, anbefales seponering. Sjeldne tilfeller av torsades de pointes er rapportert hos pasienter som fikk behandling med ziprasidon, og som hadde mange kompliserende risikofaktorer. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): MNS er en sjelden, men potensiell fatal tilstand, som er rapportert. Hvis MNS inntreffer, skal alle antipsykotiske legemidler seponeres umiddelbart. Alvorlige hudbivirkninger: Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) og andre alvorlige hudbivirkninger, som Stevens-Johnsons syndrom, er rapportert. Alvorlige hudbivirkninger er av og til fatale. Behandlingen skal avsluttes dersom alvorlige hudbivirkninger oppstår. Tardive dyskinesier: Hvis tegn eller symptomer på tardive dyskinesier oppstår ved langtidsbehandling, bør dosereduksjon eller seponering overveies. Kramper: Forsiktighet anbefales ved behandling av pasienter med tidligere krampeanfall. Nedsatt leverfunksjon: Erfaring mangler hos pasienter med alvorlig leverinsuffisiens, og forsiktighet bør utvises. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen progressiv økning i ziprasidoneksponeringen er sett hos pasienter med varierende grad av nyrefunksjon, ev. endret utskillelse av metabolittene er ukjent. Økt risiko for cerebrovaskulære hendelser hos demente: Er sett i studier for noen atypiske antipsykotika. Preparatet skal brukes med forsiktighet hos pasienter med risiko for å få slag. Økt mortalitet hos eldre med demens: Eldre med demens som behandles med antipsykotika, har en liten forhøyet risiko for død sammenlignet med de som ikke behandles. Er ikke godkjent til behandling av demensrelaterte atferdsforstyrrelser. Venøs tromboembolisme (VTE): Tilfeller av VTE er rapportert med antipsykotiske legemidler. Da pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE identifiseres før og under behandling med ziprasidon og forebyggende tiltak iverksettes. Priapisme: Er rapportert ved bruk av antipsykotika, inkl. ziprasidon. Korrelerer ikke med behandlingsvarigheten og er ikke doseavhengig. Hyperprolaktinemi: Ziprasidon kan øke prolaktinnivået. Forstyrrelser som galaktoré, amenoré, gynekomasti og impotens er rapportert med stoffer som øker prolaktinmengden. Langvarig hyperprolaktinemi er forbundet med hypogonadisme og kan føre til redusert bentetthet. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi somnolens og kan påvirke evnen til å kjøre bil/bruke maskiner. Pasienter som antas å kjøre bil eller bruke maskiner bør derfor advares om dette.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A E04
En additiv effekt mellom ziprasidon og preparater som forlenger QT-intervallet kan ikke utelukkes, og ziprasidon skal derfor ikke gis sammen med legemidler som forlenger QT-intervallet slik som klasse IA og klasse III antiarytmika, arsenikktrioksid, halofantrin, levometadylacetat, mesoridazin, tioridazin, pimozid, sparfloksacin, gatifloksacin, moksifloksacin, dolasetronmesylat, meflokin, sertindol eller cisaprid. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med andre sentraltvirkende legemidler og alkohol. Kan tas sammen med litium, men kombinasjonen kan representere en fare for farmakodynamiske interaksjoner, inkl. arytmier. Økt klinisk risiko er imidlertid ikke observert i studier. Ziprasidon kan være en moderat hemmer av CYP2D6 og CYP3A4. CYP3A4- og P‑gp‑hemmeren ketokonazol (400 mg/dag) øker serumkonsentrasjonen av ziprasidon med <40% og dets aktive metabolitter øker med hhv. 55% og 8%. Ingen ytterligere QTC-forlengelse er observert. Karbamazepinbehandling, 200 mg 2 ganger daglig i 21 dager, reduserer eksponeringen av ziprasidon med ca. 35%. Ziprasidon i kombinasjon med andre serotonerge legemidler slik som SSRI, er tidvis assosiert med enkeltrapporter om serotonergt syndrom. Samtidig bruk med valproat gir ingen endring i terapeutisk konsentrasjon av valproat. Da induksjon av CYP3A4 og P‑gp er relatert til hverandre, kan samtidig bruk av CYP3A4 og P-gp-induktorer som karbamazepin, rifampicin og johannesurt (prikkperikum) redusere konsentrasjonen av ziprasidon. Det er ikke utført interaksjonsstudier med ziprasidon i kombinasjon med andre legemidler hos barn.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Fertile kvinner bør bruke egnet prevensjon. Siden erfaring hos mennesker er begrenset, anbefales ikke bruk av ziprasidon under graviditet med mindre fordelen for moren oppveier mulig risiko for barnet. Seponering i løpet av svangerskapet bør ikke gjøres brått. Nyfødte eksponert for antipsykotika i løpet av 3. trimester risikerer bivirkninger, inkl. ekstrapyramidale og/eller abstinenssymptomer, som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød og problemer med mattilførsel er sett. Nyfødte bør følgelig overvåkes nøye.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Pasienten bør ikke amme under ziprasidonbehandling. Amming bør opphøre dersom behandling er påkrevd.
Ziprasidon

Bivirkninger

Voksne: Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Somnolens, hodepine. Psykiske: Insomni. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, diaré, kvalme, forstoppelse, økt spyttsekresjon, munntørrhet, dyspepsi. Hjerte/kar: Takykardi, hypertensjon. Hud: Utslett. Infeksiøse: Rhinitt. Kjønnsorganer/bryst: Seksuell dysfunksjon hos menn. Muskel-skjelettsystemet: Rigiditet i muskler. Nevrologiske: Dystoni, ekstrapyramidale forstyrrelser, parkinsonisme, tardiv dyskinesi, dyskinesi, hypertoni, akatisi, tremor, svimmelhet, sedasjon. Psykiske: Mani, agitasjon, angst, rastløshet. Undersøkelser: Vektøkning, vektreduksjon. Øye: Uklart syn, nedsatt syn. Øvrige: Pyreksi, smerte, asteni, tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Hyperprolaktinemi. Gastrointestinale: Dysfagi, gastritt, gastroøsofageal reflukssykdom, abdominalt ubehag, tungesykdom, flatulens. Hjerte/kar: Palpitasjoner, hypertensiv krise, ortostatisk hypotensjon, hypotensjon. Hud: Urticaria, makulopapuløst utslett, akne, alopesi. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Galaktoré, gynekomasti, amenoré. Luftveier: Tetthet i hals, dyspné, orofaryngeal smerte. Muskel-skjelettsystemet: Torticollis, muskelspasmer, smerter i ekstremitetene, ubehag i muskel-skjelettapparatet, leddstivhet. Nevrologiske: Synkope, grand mal-konvulsjon, ataksi, akinesi, restless legs-syndrom, ganglagsforstyrrelser, sikling, parestesi, hypoestesi, dysartri, oppmerksomhetsforstyrrelser, hypersomni, letargi. Nyre/urinveier: Urininkontinens, dysuri. Psykiske: Panikkanfall, mareritt, nervøsitet, depressive symptomer, redusert libido. Stoffskifte/ernæring: Økt appetitt. Undersøkelser: Forlenget QT-intervall ved EKG, unormale resultater på leverfunksjonstester. Øre: Vertigo, tinnitus, smerter i øret. Øye: Okulogyre kriser, fotofobi, tørre øyne. Øvrige: Ubehag i brystet, tørste. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Lymfopeni, økt antall eosinofile. Gastrointestinale: Løs avføring. Hjerte/kar: Torsades de pointes, systolisk hypertensjon, diastolisk hypertensjon, labilt blodtrykk. Hud: Legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), psoriasis, angioødem, allergisk dermatitt, hovent ansikt, erytem, papuløst utslett, hudirritasjon. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Priapisme, økt ereksjon, erektil dysfunksjon. Luftveier: Laryngospasme. hikke. Muskel-skjelettsystemet: Trismus. Nevrologiske: Malignt nevroleptikasyndrom, serotonergt syndrom, nedhengende ansikt (facial droop), parese. Nyre/urinveier: Urinretensjon, enurese. Psykiske: Hypomani, bradyfreni, anorgasmi, flat affekt. Stoffskifte/ernæring: Hypokalsemi. Svangerskap: Abstinenssyndrom hos nyfødte. Undersøkelser: Økt nivå av laktatdehydrogenase i blod. Øye: Amblyopi, kløe i øynene. Øvrige: Varmefølelse. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Venøs embolisme. Barn: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Sedasjon, søvnighet, hodepine, fatigue, kvalme, svimmelhet, ekstrapyramidale forstyrrelser. Frekvens, type og alvorlighet av bivirkningene er generelt liknende det som er sett hos voksne med bipolar lidelse eller schizofreni. Forlenget QT-intervall er sett hos barn tilsvarende det som er sett hos voksne.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Mest vanlige er ekstrapyramidale symptomer, somnolens, tremor og angst. Erfaring med overdosering er begrenset. Ved høyeste bekreftede enkeltinntak, 12,8 g, er det sett ekstrapyramidale symptomer og et QTC-intervall på 446 millisekunder (uten kardial sekvele). Mulighet for nedsatt bevissthet, krampeanfall eller dystonireaksjon i hode og nakke etter overdose kan medføre risiko for aspirasjon ved fremkalt brekning.
Behandling: Kardiovaskulær overvåking bør igangsettes umiddelbart og bør inkludere kontinuerlig EKG-monitorering for å oppdage mulig arytmi.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05A E04

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Høy affinitet for dopamin type 2 (D2)-reseptorer og vesentlig høyere affinitet for serotonin type 2A (5-HT2A)-reseptorer. Interagerer også med serotonin 5-HT2C-, 5-HT1D- og 5-HT1A-reseptorer. Moderat affinitet for nevronale serotonin- og noradrenalintransportører. Moderat affinitet for histamin H1- og α1-reseptorer. Ubetydelig affinitet for muskarinerge M1-reseptorer. Antagonist til både serotonin type 2A (5-HT2A)- og dopamin type 2 (D2)-reseptorer. Den terapeutiske aktiviteten antas å være delvis mediert gjennom denne kombinasjon av antagonistisk aktivitet. Potent antagonist ved 5-HT2C- og 5-HT1D-reseptorer, en potent agonist ved 5-HT1A-reseptorer og hemmer nevronalt reopptak av noradrenalin og serotonin. Ved langtidsbehandling av schizofreni er det vist effekt på både positive og negative symptomer. Endring i kroppsvekt som for placebo. Metabolske parametre som fastende insulin, totalkolesterol, triglyserider og insulinresistens påvirkes ikke.
Absorpsjon: Biotilgjengelighet ca. 60% tatt sammen med mat. Cmax nås etter 6-8 timer. Steady state nås etter 1-3 dager.
Proteinbinding: >99%.
Fordeling: Vd: 1,1 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 6 timer. Gjennomsnittlig terminal t1/2 3. dag ca. 8-10 timer.
Metabolisme: Hovedsakelig hepatisk, ca. 2/3 metaboliseres via reduksjon og metylering, og ca. 1/3 metaboliseres via CYP3A4 og mulig med et mindre bidrag fra CYP1A2.
Utskillelse: Ca. 20% av dosen utskilles i urinen, og ca. 66% i feces. Kun en liten mengde utskilles uforandret i feces (<4%) og urin (<1%).

Sist endret: 22.12.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.12.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zeldox, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg56 stk. (blister)
498964
Blå resept
Byttegruppe
1074,80 (trinnpris 462,10)CSPC_ICON
80 mg56 stk. (blister)
499020
Blå resept
Byttegruppe
1639,80 (trinnpris 693,70)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bipolar lidelse (bipolar forstyrrelse, manisk-depressiv lidelse, bipolare sykdommer): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

embolisme (embolidannelse): En sykdomstilstand som oppstår av en plutselig tilstopping av blodstrømmen. Tilstoppingen skyldes en dannelse av en embolus som oftest stammer fra en blodpropp dannet et annet sted i blodsirkulasjonen. Embolisme kan også skyldes plakk av kolesterol, bakterieklumper, kreftceller eller injiserte substanser som luftbobler eller uoppløselige partikler som føres med blodet.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.