PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 g: Hvert hetteglass inneh.: Streptozocin 1 g, vannfri sitronsyre, natriumhydroksid. Konsentrasjon i rekonstituert konsentrat før fortynning er 100 mg/ml.
Indikasjoner
Systemisk behandling av voksne med inoperable, avanserte eller metastatiske, progressive og/eller symptomatiske, veldifferensierte G1 eller G2 nevroendokrine svulster (NET) med opphav i pankreas, i kombinasjon med 5-fluorouracil.Dosering
Skal kun gis under tilsyn av lege med erfaring innen bruk av kjemoterapeutiske legemidler mot kreft. Pasienten bør ha tilgang til en fasilitet med laboratorium som innehar tilstrekkelig kompetanse for overvåkning av legemiddeltoleranse, og for å verne og bevare pasienter som er svekket av legemiddeltoksisitet.Voksne: Dosen er basert på kroppsoverflate (m2). 6 eller 3 ukers doseringsregime kan brukes: 6 ukers regime: 500 mg/m2/dag, i.v. i 5 påfølgende dager hver 6. uke inntil maks. effekt oppnås eller inntil behandlingsbegrensende toksisitet sees. Doseopptrapping anbefales ikke ved dette regimet. 3 ukers regime: 500 mg/m2/dag, i.v. i 5 påfølgende dager under 1. behandlingssyklus, etterfulgt av 1000 mg/m2 hver 3. uke i de påfølgende syklusene. Generelt: Andre doseringsregimer, med lignende doseringshyppighet, er brukt i kliniske studier med sammenlignbare effekt- og sikkerhetsresultater. Enkeltdose 1500 mg/m2 bør imidlertid ikke overskrides (renal toksisitet). Optimal varighet av vedlikeholdsbehandling er ikke fastslått. Hos pasienter med funksjonelle svulster, vil regelmessig overvåkning av biologiske markører muliggjøre påvisning av biokjemisk behandlingsrespons. Hos pasienter med enten funksjonelle eller ikke-funksjonelle svulster, kan behandlingsrespons påvises ved målbare reduksjoner i svulststørrelsen på bildediagnostikk. Nyre-, lever- og hematologisk funksjon, og blodglukosenivå, må overvåkes nøye før, under og etter behandling. Dosejustering eller seponering kan være indisert, avhengig av toksisitetsgrad. Antiemetisk premedisinering anbefales for å forebygge kvalme og oppkast.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosereduksjon bør vurderes. Nedsatt nyrefunksjon: Dosen bør tilpasses ift. nyrefunksjon: Dosereduksjon eller seponering er påbudt ved signifikant nyretoksisitet. Estimert GFR og dose: >60 ml/minutt - full dose, >45-≤60 ml/minutt - dose redusert med 50%, >30-≤45 ml/minutt - vurdering av nytte-/risikoforholdet (vha. tverrfaglig tilnærming, inkl. rådføring med nyrespesialist, og ved å veie potensiell fordel opp mot risikoen for alvorlig nyreskade), ≤30 ml/minutt - kontraindisert. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre ≥65 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Forsiktighet utvises ved valg av behandlingsregime. Pga. større forekomst av nedsatt lever-, nyre- eller hjertefunksjon, og samtidig sykdom eller annen medikamentell behandling, starter vanligvis doseringen i nedre ende av doseringsområdet.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget. Legemidlet må rekonstitueres av helsepersonell. Forsiktighet skal utvises ved håndtering og tilberedning. Det anbefales bruk av hansker og andre verneklær for å forhindre hudkontakt. Inneholder ikke konserveringsmiddel, og aseptisk teknikk må overholdes strengt gjennom all håndtering. Hvert 20 ml hetteglass må rekonstitueres med 9,5 ml natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske. Oppløsning av det lyofiliserte pulveret fullføres på <2 minutter. Ferdig rekonstituert oppløsning er lys gylden. Hver ml ferdig rekonstituert konsentrat inneholder 100 mg streptozocin pr. ml, og har en pH-verdi rundt 4. Riktig mengde konsentrat skal deretter fortynnes i 500 ml av samme oppløsning som ble brukt til rekonstituering. Ved samtidig administrering av 5-FU, anbefales det å bruke et Y-sett.
Administrering: Gis som i.v. infusjon. Infusjonsvarigheten bør være 30 minutter-4 timer. Administreringen krever hyperhydrering. Legemidlet er vesikant, og skal administreres med forsiktighet gjennom lettflytende line. Administreringen bør avbrytes umiddelbart ved ekstravasasjon.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Nyresvikt. Levende og levende, svekkede vaksiner. Amming.Forsiktighetsregler
Nyretoksisitet: Mange pasienter erfarer en viss grad av nyretoksisitet, påvist ved økning i plasmakreatinin og proteinuri. Virkningsmekanismen bak nyretoksisiteten er ukjent, men data tyder på tubulær toksisitet, f.eks. tubulær acidose, lav molekylvektproteinuri, hypokalemi og hypokalsemi. I de fleste tilfeller er nyretoksisitet doserelatert og kumulativ, og kan være alvorlig/fatal. Det kan imidlertid også oppstå etter 1. administrering. Nyrefunksjonen må overvåkes rett før og 2 uker etter hver behandlingssekvens. Rutinemessig overvåkning innebærer måling av plasmakreatinin med evaluering av GFR (basert på MDRD-formelen). Før behandlingsstart (dvs. før 1. behandlingssyklus) og 2-4 uker etter avslutning av siste behandlingssyklus, bør proteinuri og serumelektrolytter, i tillegg til plasmakreatinin, også måles. Dosereduksjon eller seponering er påbudt ved signifikant nyretoksisitet. Adekvat hydrering med minimum 1 liter natriumklorid 0,9% før administrering kan bidra til å redusere risikoen for toksisitet i epitelet i nyretubuli, ved å redusere nyre- og urinkonsentrasjonen av legemidlet og dets metabolitter. Bruk ved tidligere nyresykdom krever leges vurdering av potensiell fordel veid opp mot risikoen for alvorlig nyreskade. Skal ikke brukes samtidig med andre potensielt nyretoksiske legemidler. Levertoksisitet: Leverfunksjonstester bør utføres regelmessig. Dosereduksjon/seponering bør vurderes ved levertoksisitet. Hematologisk toksisitet: Fullstendig blodtelling bør utføres regelmessig. Dosereduksjon/seponering bør vurderes ved hematologisk toksisitet (vanligvis assosiert med samtidig bruk av andre kjemoterapeutika). Hematologisk toksisitet er sett, oftest med lette reduksjoner i hematokritverdier. Dødelig hematologisk toksisitet med betydelige reduksjoner i leukocytt- og blodplatetall er imidlertid også sett. Myelodysplastiske syndromer eller akutt myeloid leukemi er sett hos pasienter som tidligere har vært behandlet med streptozocin-basert kjemoterapi, og som mottok påfølgende peptidreseptor-radionuklidterapi (PRRT). Immunsuppressiv effekt, økt mottakelighet for infeksjoner: Administrering av levende eller levende, svekkede vaksiner hos pasienter med immunsvikt som følge av streptozocin, kan fremkalle alvorlige eller livstruende infeksjoner. Døde eller inaktiverte vaksiner kan administreres, men de kan imidlertid indusere en svakere vaksinerespons. Kvalme og oppkast: Streptozocin har høyt emetisk potensiale, som kan være behandlingsbegrensende. Antiemetisk premedisinering anbefales for å forebygge kvalme og oppkast. Reaksjoner på administreringsstedet: Pulveret er vevsirriterende. Ekstravasasjon kan gi alvorlig vevslesjon og -nekrose. Ved ekstravasasjon skal administreringen avbrytes umiddelbart. Helsepersonell bør gjennomføre hensiktsmessige beskyttelsestiltak. Innledende mål er å minimere volumet av utsivet legemiddel til omgivende vev og å aspirere mest mulig legemiddel fra kanylen med en sprøyte. Kalde pakninger bør påføres og hensiktsmessig medisinsk overvåkning bør utføres. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi forvirring, letargi eller depresjon. Pasienten bør frarådes å kjøre bil eller bruke maskiner ved bivirkninger som kan påvirke evnen til å utføre slike oppgaver.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Ingen humane data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Bruk under graviditet anbefales ikke. Bør kun brukes under graviditet dersom potensiell fordel for moren oppveier potensiell risiko for fosteret.
Amming: Det er ukjent om streptozocin og/eller dets metabolitter utskilles i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Amming bør derfor opphøre under behandling.
Fertilitet: Ingen humane data. Streptozocin har negativ effekt på fertilitet hos hann- og hunnrotter. Menn som behandles med streptozocin anbefales derfor å ikke prøve å få barn i de 90 påfølgende dagene etter behandling, og å søke råd om bevaring av sæd før behandling.
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Ukjent frekvens | Redusert antall hvite blodceller, redusert blodplatetall, redusert hematokrit |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Alvorlig kvalme og oppkast, diaré |
Ukjent frekvens | Nefrogen diabetes insipidus |
Generelle | |
Ukjent frekvens | Feber, reaksjoner på injeksjonsstedet |
Lever/galle | |
Ukjent frekvens | Hepatotoksisitet, hypoalbuminemi, økte leverenzymer (ASAT og LDH) |
Nevrologiske | |
Ukjent frekvens | Depresjon, forvirring, letargi |
Nyre/urinveier | |
Vanlige | Akutt nyresvikt, fosfaturi, nyretoksisitet, proksimal tubuliskade, proteinuri, urinveislidelser |
Stoffskifte/ernæring | |
Ukjent frekvens | Glukoseintoleranse |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Gastrointestinale | Alvorlig kvalme og oppkast, diaré |
Vanlige | |
Nyre/urinveier | Akutt nyresvikt, fosfaturi, nyretoksisitet, proksimal tubuliskade, proteinuri, urinveislidelser |
Ukjent frekvens | |
Blod/lymfe | Redusert antall hvite blodceller, redusert blodplatetall, redusert hematokrit |
Gastrointestinale | Nefrogen diabetes insipidus |
Generelle | Feber, reaksjoner på injeksjonsstedet |
Lever/galle | Hepatotoksisitet, hypoalbuminemi, økte leverenzymer (ASAT og LDH) |
Nevrologiske | Depresjon, forvirring, letargi |
Stoffskifte/ernæring | Glukoseintoleranse |
Overdosering/Forgiftning
Behandling: Støttende.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Streptozocin gjennomgår en spontan spalting som produserer reaktive metyl-karboniumioner. Disse alkylerer DNA og gir interkjedede kryssbindinger. Alvorlig DNA-skade forårsaket av streptozocin gir celledød ved apoptose eller nekrose. Videre kan brudd på DNA-trådene, grunnet streptrozocins alkylerende effekt, gi kromosomomrokkeringer. I tillegg kan cytogenetisk skade manifesteres som kromosomavvik, søsterkromatidutvekslinger eller mikronuklei. Tilstedeværelsen av glukosedelen reduserer den alkylerende aktiviteten, men reduserer også benmargstoksisiteten.
Halveringstid: Initial t1/2 5 minutter, og terminal t1/2 35 minutter. Metabolittenes t1/2 er >24 timer.
Utskillelse: 30% i urin som nitrosourea-inneholdende metabolitter de første 24 timene. Modersubstansen står for 10-20% av nyreekskresjonen. <1% utskilles i feces.
Sist endret: 25.09.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
31.07.2018