Zanosar

Keocyt

Antineoplastisk alkyleringsmiddel, nitrosoureaforbindelse.

ATC-nr.: L01A D04

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 g: Hvert hetteglass inneh.: Streptozocin 1 g, vannfri sitronsyre, natriumhydroksid. Konsentrasjon i rekonstituert konsentrat før fortynning er 100 mg/ml.


Indikasjoner

Systemisk behandling av voksne med inoperable, avanserte eller metastatiske, progressive og/eller symptomatiske, veldifferensierte G1 eller G2 nevroendokrine svulster (NET) med opphav i pankreas, i kombinasjon med 5-fluorouracil.

Dosering

Skal kun gis under tilsyn av lege med erfaring innen bruk av kjemoterapeutiske legemidler mot kreft. Pasienten bør ha tilgang til en fasilitet med laboratorium som innehar tilstrekkelig kompetanse for overvåkning av legemiddeltoleranse, og for å verne og bevare pasienter som er svekket av legemiddeltoksisitet.
Voksne: Dosen er basert på kroppsoverflate (m2). 6 eller 3 ukers doseringsregime kan brukes: 6 ukers regime: 500 mg/m2/dag, i.v. i 5 påfølgende dager hver 6. uke inntil maks. effekt oppnås eller inntil behandlingsbegrensende toksisitet sees. Doseopptrapping anbefales ikke ved dette regimet. 3 ukers regime: 500 mg/m2/dag, i.v. i 5 påfølgende dager under 1. behandlingssyklus, etterfulgt av 1000 mg/m2 hver 3. uke i de påfølgende syklusene. Generelt: Andre doseringsregimer, med lignende doseringshyppighet, er brukt i kliniske studier med sammenlignbare effekt- og sikkerhetsresultater. Enkeltdose 1500 mg/m2 bør imidlertid ikke overskrides (renal toksisitet). Optimal varighet av vedlikeholdsbehandling er ikke fastslått. Hos pasienter med funksjonelle svulster, vil regelmessig overvåkning av biologiske markører muliggjøre påvisning av biokjemisk behandlingsrespons. Hos pasienter med enten funksjonelle eller ikke-funksjonelle svulster, kan behandlingsrespons påvises ved målbare reduksjoner i svulststørrelsen på bildediagnostikk. Nyre-, lever- og hematologisk funksjon, og blodglukosenivå, må overvåkes nøye før, under og etter behandling. Dosejustering eller seponering kan være indisert, avhengig av toksisitetsgrad. Antiemetisk premedisinering anbefales for å forebygge kvalme og oppkast.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosereduksjon bør vurderes. Nedsatt nyrefunksjon: Dosen bør tilpasses ift. nyrefunksjon: Dosereduksjon eller seponering er påbudt ved signifikant nyretoksisitet. Estimert GFR og dose: >60 ml/minutt - full dose, >45-≤60 ml/minutt - dose redusert med 50%, >30-≤45 ml/minutt - vurdering av nytte-/risikoforholdet (vha. tverrfaglig tilnærming, inkl. rådføring med nyrespesialist, og ved å veie potensiell fordel opp mot risikoen for alvorlig nyreskade), ≤30 ml/minutt - kontraindisert. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre ≥65 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Forsiktighet utvises ved valg av behandlingsregime. Pga. større forekomst av nedsatt lever-, nyre- eller hjertefunksjon, og samtidig sykdom eller annen medikamentell behandling, starter vanligvis doseringen i nedre ende av doseringsområdet.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget. Legemidlet må rekonstitueres av helsepersonell. Forsiktighet skal utvises ved håndtering og tilberedning. Det anbefales bruk av hansker og andre verneklær for å forhindre hudkontakt. Inneholder ikke konserveringsmiddel, og aseptisk teknikk må overholdes strengt gjennom all håndtering. Hvert 20 ml hetteglass må rekonstitueres med 9,5 ml natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske. Oppløsning av det lyofiliserte pulveret fullføres på <2 minutter. Ferdig rekonstituert oppløsning er lys gylden. Hver ml ferdig rekonstituert konsentrat inneholder 100 mg streptozocin pr. ml, og har en pH-verdi rundt 4. Riktig mengde konsentrat skal deretter fortynnes i 500 ml av samme oppløsning som ble brukt til rekonstituering. Ved samtidig administrering av 5-FU, anbefales det å bruke et Y-sett.
Administrering: Gis som i.v. infusjon. Infusjonsvarigheten bør være 30 minutter-4 timer. Administreringen krever hyperhydrering. Legemidlet er vesikant, og skal administreres med forsiktighet gjennom lettflytende line. Administreringen bør avbrytes umiddelbart ved ekstravasasjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Nyresvikt. Levende og levende, svekkede vaksiner. Amming.

Forsiktighetsregler

Nyretoksisitet: Mange pasienter erfarer en viss grad av nyretoksisitet, påvist ved økning i plasmakreatinin og proteinuri. Virkningsmekanismen bak nyretoksisiteten er ukjent, men data tyder på tubulær toksisitet, f.eks. tubulær acidose, lav molekylvektproteinuri, hypokalemi og hypokalsemi. I de fleste tilfeller er nyretoksisitet doserelatert og kumulativ, og kan være alvorlig/fatal. Det kan imidlertid også oppstå etter 1. administrering. Nyrefunksjonen må overvåkes rett før og 2 uker etter hver behandlingssekvens. Rutinemessig overvåkning innebærer måling av plasmakreatinin med evaluering av GFR (basert på MDRD-formelen). Før behandlingsstart (dvs. før 1. behandlingssyklus) og 2-4 uker etter avslutning av siste behandlingssyklus, bør proteinuri og serumelektrolytter, i tillegg til plasmakreatinin, også måles. Dosereduksjon eller seponering er påbudt ved signifikant nyretoksisitet. Adekvat hydrering med minimum 1 liter natriumklorid 0,9% før administrering kan bidra til å redusere risikoen for toksisitet i epitelet i nyretubuli, ved å redusere nyre- og urinkonsentrasjonen av legemidlet og dets metabolitter. Bruk ved tidligere nyresykdom krever leges vurdering av potensiell fordel veid opp mot risikoen for alvorlig nyreskade. Skal ikke brukes samtidig med andre potensielt nyretoksiske legemidler. Levertoksisitet: Leverfunksjonstester bør utføres regelmessig. Dosereduksjon/seponering bør vurderes ved levertoksisitet. Hematologisk toksisitet: Fullstendig blodtelling bør utføres regelmessig. Dosereduksjon/seponering bør vurderes ved hematologisk toksisitet (vanligvis assosiert med samtidig bruk av andre kjemoterapeutika). Hematologisk toksisitet er sett, oftest med lette reduksjoner i hematokritverdier. Dødelig hematologisk toksisitet med betydelige reduksjoner i leukocytt- og blodplatetall er imidlertid også sett. Myelodysplastiske syndromer eller akutt myeloid leukemi er sett hos pasienter som tidligere har vært behandlet med streptozocin-basert kjemoterapi, og som mottok påfølgende peptidreseptor-radionuklidterapi (PRRT). Immunsuppressiv effekt, økt mottakelighet for infeksjoner: Administrering av levende eller levende, svekkede vaksiner hos pasienter med immunsvikt som følge av streptozocin, kan fremkalle alvorlige eller livstruende infeksjoner. Døde eller inaktiverte vaksiner kan administreres, men de kan imidlertid indusere en svakere vaksinerespons. Kvalme og oppkast: Streptozocin har høyt emetisk potensiale, som kan være behandlingsbegrensende. Antiemetisk premedisinering anbefales for å forebygge kvalme og oppkast. Reaksjoner på administreringsstedet: Pulveret er vevsirriterende. Ekstravasasjon kan gi alvorlig vevslesjon og -nekrose. Ved ekstravasasjon skal administreringen avbrytes umiddelbart. Helsepersonell bør gjennomføre hensiktsmessige beskyttelsestiltak. Innledende mål er å minimere volumet av utsivet legemiddel til omgivende vev og å aspirere mest mulig legemiddel fra kanylen med en sprøyte. Kalde pakninger bør påføres og hensiktsmessig medisinsk overvåkning bør utføres. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi forvirring, letargi eller depresjon. Pasienten bør frarådes å kjøre bil eller bruke maskiner ved bivirkninger som kan påvirke evnen til å utføre slike oppgaver.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01A D04
Levende og levende, svekkede vaksiner: Samtidig bruk kan utløse fatal systemisk vaksinasjonssykdom, og er derfor kontraindisert. Immunsuppressiver: Økt immunsuppresjon med risiko for lymfoproliferative sykdommer. Vitamin K-antagonister: Pasienter som behandles med orale antikoagulasjonsmidler krever hyppigere overvåkning av INR. Nyretoksiske legemidler: Skal ikke brukes samtidig.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Ikke anbefalt hos kvinner i fertil alder som ikke bruker prevensjon. En sikker prevensjonsmetode bør brukes under behandling. Etter behandling bør prevensjonsmidler brukes i de 90 påfølgende dagene hos menn, og i de 30 påfølgende dagene hos kvinner.
Graviditet: Ingen humane data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Bruk under graviditet anbefales ikke. Bør kun brukes under graviditet dersom potensiell fordel for moren oppveier potensiell risiko for fosteret.
Amming: Det er ukjent om streptozocin og/eller dets metabolitter utskilles i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Amming bør derfor opphøre under behandling.
Fertilitet: Ingen humane data. Streptozocin har negativ effekt på fertilitet hos hann- og hunnrotter. Menn som behandles med streptozocin anbefales derfor å ikke prøve å få barn i de 90 påfølgende dagene etter behandling, og å søke råd om bevaring av sæd før behandling.
Streptozocin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Alvorlig kvalme og oppkast, diaré. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nyre/urinveier: Nyretoksisitet, proteinuri, proksimal tubuliskade, fosfaturi, akutt nyresvikt, urinveislidelser. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Redusert hematokrit, redusert leukocyttall, redusert blodplatetall. Gastrointestinale: Nefrogen diabetes insipidus. Lever/galle: Forhøyede leverenzymer (ASAT og LDH), levertoksisitet, hypoalbuminemi. Nevrologiske: Forvirring, letargi, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Glukoseintoleranse. Øvrige: Feber, reaksjoner på injeksjonsstedet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering bør unngås ved nøye beregning av dosen som skal administreres.
Behandling: Støttende.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01A D04

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Streptozocin gjennomgår en spontan spalting som produserer reaktive metyl-karboniumioner. Disse alkylerer DNA og gir interkjedede kryssbindinger. Alvorlig DNA-skade forårsaket av streptozocin gir celledød ved apoptose eller nekrose. Videre kan brudd på DNA-trådene, grunnet streptrozocins alkylerende effekt, gi kromosomomrokkeringer. I tillegg kan cytogenetisk skade manifesteres som kromosomavvik, søsterkromatidutvekslinger eller mikronuklei. Tilstedeværelsen av glukosedelen reduserer den alkylerende aktiviteten, men reduserer også benmargstoksisiteten.
Halveringstid: Initial t1/2 5 minutter, og terminal t1/2 35 minutter. Metabolittenes t1/2 er >24 timer.
Utskillelse: 30% i urin som nitrosourea-inneholdende metabolitter de første 24 timene. Modersubstansen står for 10-20% av nyreekskresjonen. <1% utskilles i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap, i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Rekonstituert konsentrat bør fortynnes umiddelbart. Rekonstituert og fortynnet preparat bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart, med mindre metoden for anbrudd/rekonstituering/fortynning utelukker risiko for mikrobiell kontaminering. Dersom det ikke brukes umiddelbart, er brukeren ansvarlig for forhold under bruk.

Sist endret: 08.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.07.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zanosar, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 g1 stk. (hettegl.)
399347
-
-
12610,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

diabetes insipidus: Diabetes insipidus er en sykdom der en kjertel i hjernen (hypofysen) ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.