Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg/850 mg og 5 mg/1000 mg: Hver tablett inneh.: Dapagliflozinpropandiolmonohydrat tilsv. dapagliflozin 5 mg, metforminhydroklorid 850 mg, resp. 1000 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 5 mg/850 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 5 mg/1000 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av diabetes mellitus type 2 hos voksne som supplement til diett og fysisk aktivitet. Gis til pasienter som ikke er tilstrekkelig kontrollert med maks. tolererte metformindose alene. Gis i kombinasjon med andre legemidler, til behandling av diabetes hos pasienter som ikke er tilstrekkelig kontrollert med metformin og disse legemidlene. Gis til pasienter som allerede behandles med kombinasjonen dapagliflozin og metformin, som separate preparater. For resultater fra studier med henblikk på kombinasjonsbehandlinger, effekter på glykemisk kontroll og kardiovaskulære hendelser samt undersøkte populasjoner, se Forsiktighetsregler, Interaksjoner og SPC.

Dosering

Voksne med normal nyrefunksjon (GFR ≥90 ml/minutt)
Anbefalt dose 1 tablett 2 ganger daglig. Pasienter som ikke er tilstrekkelig kontrollert på monoterapi med metformin eller metformin i kombinasjon med andre legemidler til behandling av diabetes: Pasienten bør få en total daglig dose tilsv. dapagliflozin 10 mg + total daglig metformindose eller nærmeste terapeutisk passende dose som allerede er benyttet. Pasienter som bytter fra separate preparater med dapagliflozin og metformin: Samme daglige dose som allerede tas av dapagliflozin og metformin benyttes, eller nærmeste terapeutisk passende metformindose.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert.
  • Nedsatt nyrefunksjon: GFR bør måles før behandlingsoppstart, og deretter minst 1 gang pr. år. Hos pasienter med økt risiko for ytterligere nedsatt nyrefunksjon og hos eldre, bør nyrefunksjonen undersøkes hyppigere, f.eks. hver 3.-6. måned. Maks. døgndose av metformin bør helst deles opp i 2‑3 daglige doser. Faktorer som kan øke risikoen for laktacidose (se Forsiktighetsregler) bør tas i betraktning før ev. oppstart av metformin hos pasienter med GFR <60 ml​/​minutt. Dersom ingen passende styrke av Xigduo er tilgjengelig, bør enkeltkomponenter brukes i stedet for fastdose-kombinasjonen.

    GFR (ml/minutt)

    Metformin

    Dapagliflozin

    60‑89

    Maks. døgndose er 3000 mg. Dosereduksjon kan vurderes ved avtagende nyrefunksjon.

    Maks. døgndose er 10 mg.

    45-59

    Maks. døgndose er 2000 mg. Startdosen er maks. halvparten av maks. dose.

    Maks. døgndose er 10 mg.

    30‑44

    Maks. døgndose er 1000 mg. Startdosen er maks. halvparten av maks. dose.

    Maks. døgndose er 10 mg. Den glukosesenkende effekten er redusert.

    <30

    Metformin er kontraindisert.

    Maks. døgndose er 10 mg. Innledning av behandling med dapagliflozin hos pasienter med GFR <25 ml/minutt anbefales ikke. Den glukosesenkende effekten er mest sannsynlig fraværende.

  • Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen data.
  • Eldre ≥65 år: Brukes med forsiktighet ved økende alder. Nyrefunksjon og risiko for volumdeplesjon bør vurderes.
Administrering Tas 2 ganger daglig (morgen og kveld). Skal tas med mat for å redusere gastrointestinale bivirkninger. Skal svelges hele med et 1/2 glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Akutt metabolsk acidose (som diabetisk ketoacidose), diabetisk prekoma. Nyresvikt (GFR <30 ml​/​minutt). Akutte tilstander med potensiale til å forandre nyrefunksjonen, slik som: Dehydrering, alvorlig infeksjon, sjokk. Akutt eller kronisk sykdom som kan forårsake vevshypoksi, slik som: Hjerte- eller lungesvikt, nylig hjerteinfarkt, sjokk. Nedsatt leverfunksjon. Akutt alkoholforgiftning, alkoholisme.

Forsiktighetsregler

Laktacidose: Laktacidose forekommer oftest ved akutt forverring av nyrefunksjonen eller ved kardiorespiratorisk sykdom eller sepsis. Metforminakkumulering oppstår ved akutt forverring av nyrefunksjonen, og dette øker risikoen for laktacidose. Ved ev. dehydrering (kraftig diaré eller oppkast, feber eller redusert væskeinntak) bør metformin seponeres midlertidig, og det anbefales å kontakte helsepersonell. Oppstart av behandling med legemidler som kan føre til akutt svekket nyrefunksjon (som antihypertensiver, diuretika og NSAID), skal skje med forsiktighet. Andre risikofaktorer for laktacidose er høyt alkoholinntak, leverinsuffisiens, utilstrekkelig kontrollert diabetes, ketose, langvarig faste, enhver tilstand forbundet med hypoksi, samt samtidig bruk av legemidler som kan forårsake laktacidose. Pasienten​/​omsorgspersoner skal informeres om risikoen for laktacidose, som er karakterisert ved acidotisk dyspné, abdominal smerte, muskelkramper, asteni og hypotermi, etterfulgt av koma. Ved mistanke om symptomer på laktacidose skal pasienten slutte å ta metformin og umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Nyrefunksjon: Den glukosesenkende effekten av dapagliflozin avhenger av nyrefunksjonen, og er redusert ved GFR <45 ml/minutt og sannsynligvis fraværende ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. I tillegg utskilles metformin i nyrene, og moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon øker risikoen for laktacidose. Nyrefunksjon bør undersøkes før behandlingsoppstart med dapagliflozin og deretter regelmessig. Nedsatt nyrefunksjon hos eldre forekommer hyppig og asymptomatisk. Spesiell forsiktighet bør utvises i situasjoner der nyrefunksjonen kan være nedsatt, f.eks. ved oppstart av antihypertensiv eller diuretisk behandling, eller ved oppstart av NSAID-behandling. Volumdeplesjon og​/​eller hypotensjon: Dapagliflozin øker diuresen, noe som kan føre til en liten reduksjon av blodtrykket. Dette kan være mer uttalt ved svært høye blodglukosekonsentrasjoner. Forsiktighet utvises hos pasienter der dapagliflozinindusert blodtrykksfall kan utgjøre en risiko, slik som ved behandling med antihypertensiver og ved tidligere hypotensjon, eller eldre. I tilfeller med interkurrent tilstand som kan medføre volumdeplesjon (f.eks. gastrointestinal sykdom), anbefales grundig kontroll av volumstatus (f.eks. fysisk undersøkelse, blodtrykksmålinger, laboratorietester inkl. hematokrit og elektrolytter). Midlertidig seponering anbefales ved utvikling av volumdeplesjon, inntil deplesjonen er korrigert. Diabetisk ketoacidose (DKA): Sjeldne tilfeller, inkl. livstruende og fatale, er rapportert hos pasienter behandlet med SGLT2-hemmere. Risikoen for DKA må vurderes ved uspesifikke symptomer, som kvalme, oppkast, anoreksi, magesmerter, uttalt tørste, pustevansker, forvirring, uvanlig fatigue eller søvnighet. Pasienten skal umiddelbart undersøkes for DKA dersom disse symptomene oppstår, uavhengig av blodglukosenivået. Behandlingen skal avbrytes umiddelbart ved mistenkt eller diagnostisert DKA. Behandling skal avbrytes hos pasienter som er innlagt på sykehus for større kirurgiske inngrep eller akutte, alvorlige medisinske sykdommer. Hos disse pasientene anbefales overvåkning av ketoner. Måling av ketoner i blod foretrekkes fremfor måling i urin. Behandlingen med dapagliflozin kan gjenopptas når ketonverdiene er normale og pasientens tilstand er stabilisert. Før oppstart med dapagliflozin skal pasientens anamnese evalueres for faktorer som kan disponere for ketoacidose. Pasienter som kan ha økt risiko for DKA inkluderer pasienter med en lav betacellefunksjonsreserve (f.eks. pasienter med diabetes type 2 med lavt C-peptid eller latent autoimmun diabetes hos voksne (LADA) eller pasienter med pankreatitt i anamnesen), pasienter med tilstander som fører til begrenset matinntak eller alvorlig dehydrering, pasienter med redusert insulindose og pasienter med økt insulinbehov pga. akutt sykdom, kirurgi eller alkoholmisbruk. Skal brukes med forsiktighet hos disse. Reoppstart av behandling hos pasienter med tidligere DKA under behandling med SGLT2-hemmer er ikke anbefalt, med mindre en annen tydelig utløsende faktor er påvist og løst. Skal ikke brukes ved diabetes type 1, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Nekrotiserende fasciitt av perineum (Fourniers gangren): Er rapportert etter markedsføring ved bruk av SGLT2‑hemmere. Sjelden, men alvorlig og potensielt livstruende tilstand som krever umiddelbar kirurgisk intervensjon og antibiotikabehandling. Urogenital infeksjon eller perineal abscess kan innlede nekrotiserende fasciitt. Pasienter bør rådes til å oppsøke lege ved kombinasjon av symptomer som smerte, ømhet, erytem eller hevelse i genital- eller perinealområdet, med feber eller malaise. Hvis Fourniers gangren mistenkes, bør preparatet seponeres og umiddelbar behandling igangsettes. Urinveisinfeksjoner: Urinær glukoseekskresjon kan assosieres med økt risiko for urinveisinfeksjon. Midlertidig seponering av dapagliflozin bør derfor vurderes ved behandling av pyelonefritt eller urosepsis. Eldre (≥65 år): Eldre kan ha større risiko for volumdeplesjon, og får oftere diuretikabehandling. Eldre har større sannsynlighet for nedsatt nyrefunksjon og​/​eller behandling med antihypertensiver, som kan gi forandringer i nyrefunksjonen. Hjertesvikt: Begrenset erfaring fra kliniske studier med dapagliflozin ved NYHA-klasse IV. Amputasjoner av nedre ekstremitet: Det er sett en økning i tilfeller av amputasjoner av nedre ekstremiteter (hovedsakelig tær) ved bruk av en annen SGLT2-hemmer. Det er ukjent om dette er en klasseeffekt. Alle pasienter med diabetes må gis råd om rutinemessig forebyggende fotpleie. Undersøkelser: Pga. virkningsmekanismen, vil pasienter som bruker dette legemidlet teste positivt på glukose i urinen. Interferens med analyse av 1,5-anhydroglucitol (1,5-AG): Overvåkning av glykemisk kontroll ved å analysere for 1,5-AG er ikke anbefalt, da analyser av 1,5-AG er upålitelige til å vurdere glykemisk kontroll hos pasienter som bruker SGLT2-hemmere. Bruk av alternative metoder for å overvåke glykemisk kontroll er anbefalt. Jodert kontrastmiddel: Intravaskulær administrering av joderte kontrastmidler kan føre til kontrastindusert nefropati, som kan medføre metforminakkumulering og økt risiko for laktacidose. Skal seponeres før avbildningsprosedyren eller idet den skal utføres, og gjenopptas tidligst 48 timer senere, forutsatt at nyrefunksjonen er vurdert på nytt og funnet stabil. Kirurgi: Behandling må stoppes før kirurgi under generell, spinal eller epidural anestesi, og kan starte opp igjen tidligst 48 timer etter kirurgi eller gjenopptakelse av oral ernæring, forutsatt at nyrefunksjonen er stabil. Forandring av klinisk status: En pasient med diabetes type 2 som tidligere er godt kontrollert og som utvikler unormale laboratoriefunn eller klinisk sykdom (spesielt svak eller dårlig definert sykdom), bør straks undersøkes for tegn på ketoacidose eller laktacidose. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved acidose. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten skal varsles om risikoen for hypoglykemi ved bruk i kombinasjon med andre glukosesenkende legemidler.

Interaksjoner

Det er ikke utført noen formelle interaksjonsstudier for Xigduo. Nedenfor vises informasjonen for de enkelte virkestoffene. Alkohol: Inntak av alkohol og legemidler som inneholder alkohol bør unngås. Alkoholforgiftning er forbundet med økt risiko for laktacidose, spesielt ved faste, underernæring​/​feilernæring eller nedsatt leverfunksjon. Dapagliflozin: Dapagliflozin kan forsterke den diuretiske effekten av tiazid og slyngediuretika, og kan øke risikoen for dehydrering og hypotensjon. Insulin og insulinstimulerende legemidler slik som sulfonylureaderivater, gir hypoglykemi, og lavere dose insulin eller insulinstimulerende legemiddel kan være nødvendig for å redusere hypoglykemirisikoen ved bruk i kombinasjon med dapagliflozin. Interaksjonsstudier indikerer at dapagliflozins farmakokinetikk ikke endres av pioglitazon, sitagliptin, glimepirid, voglibose, hydroklortiazid, bumetanid, valsartan eller simvastatin. I interaksjonsstudier endret ikke dapagliflozin farmakokinetikken til pioglitazon, sitagliptin, glimepirid, hydroklortiazid, bumetanid, valsartan, digoksin eller warfarin, eller de antikoagulerende effektene målt med INR. Kombinasjon av dapagliflozin og simvastatin gir 19% økning i AUC for simvastatin og 31% økning i AUC for simvastatinsyre. Økningen anses ikke å være klinisk relevant. Metformin: Nøye overvåkning av glykemisk kontroll, dosejustering innenfor anbefalt dosering og forandring av diabetesbehandlingen må vurderes når det samtidig gis kationiske legemidler som utskilles via renal tubulær sekresjon. Samtidig bruk anbefales ikke. Hyppigere blodglukosekontroll, spesielt ved behandlingsoppstart, ved behandling med glukokortikosteroider (gitt systemisk og lokalt), β2-agonister og diuretika, og dosen glukosesenkende legemiddel bør justeres under behandlingen og ved seponering, dersom nødvendig. Diuretika, særlig slyngediuretika, NSAID (inkl. selektive COX-2-hemmere), ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister kan påvirke nyrefunksjonen negativt, og gi økt risiko for laktacidose. For å redusere hypoglykemirisikoen, kan lavere dose av insulin eller insulinstimulerende legemiddel være nødvendig når det brukes i kombinasjon med metformin.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIngen data fra bruk hos gravide. Preparatet anbefales ikke ved graviditet eller planlagt graviditet.
AmmingUkjent om dette legemidlet eller dapagliflozin og​/​eller dets metabolitter utskilles i morsmelk. Data fra dyrestudier har vist utskillelse av dapagliflozin​/​metabolitter i melk, samt farmakologiske effekter hos diende avkom. Risiko for nyfødte​/​spedbarn kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes ved amming.
FertilitetEffekt på human fertilitet er ukjent. Dyrestudier med dapagliflozin eller metformin har ikke vist effekt på fertilitet.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Hyppigst rapportert i kliniske studier var genitale infeksjoner. Disse infeksjonene forekom oftere hos kvinner, og personer med tidligere infeksjoner hadde større sannsynlighet for tilbakefall.
Ingen av bivirkningene er doserelaterte.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerDapagliflozin viser ingen toksisitet hos friske personer ved orale doser på opptil 500 mg (50 × maks. anbefalt dose). Personene hadde påviselig glukose i urinen i en doserelatert periode (minst 5 dager etter dosen på 500 mg) uten rapportering om dehydrering, hypotensjon eller elektrolyttubalanse, og uten klinisk relevant effekt på QTC-intervallet. Stor overdose av metformin, eller samtidige risikofaktorer, kan medføre laktacidose.
BehandlingHensiktsmessig støttebehandling basert på klinisk tilstand. Fjerning av dapagliflozin gjennom hemodialyse er ikke undersøkt. Laktacidose er en medisinsk nødsituasjon og må behandles på sykehus.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeDapagliflozin og metformin har ulike og komplementære virkningsmekanismer for å forbedre glykemisk kontroll ved diabetes type 2. Dapagliflozin: En svært potent, selektiv og reversibel hemmer av SGLT2. Metformin: Biguanid.
AbsorpsjonDapagliflozin: Raskt og effektivt. Cmax nås innen 2 timer i fastende tilstand. Absolutt biotilgjengelighet etter en dose på 10 mg er 78%. Metformin: Cmax nås i løpet av 2,5 timer. Absolutt biotilgjengelighet etter en dose på 500 mg er ca. 50-60%.
ProteinbindingDapagliflozin: Ca. 91%. Metformin: Ubetydelig.
FordelingGjennomsnittlig Vd: Dapagliflozin: 118 liter. Metformin: 63-276 liter.
HalveringstidGjennomsnittlig terminal t1/2 for dapagliflozin i plasma er 12,9 timer etter 10 mg enkeltdose. Tilsynelatende terminal t1/2 for metformin er ca. 6,5 timer.
MetabolismeDapagliflozin: Metaboliseres i stor grad av UGT1A9. Metformin: Metabolitter er ikke påvist.
UtskillelseDapagliflozin: Ca. 75% i urin (<2% uendret) og ca. 21% i feces (15% uendret). Metformin: I urin.

 

Pakninger, priser og refusjon

Xigduo, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
5 mg/850 mg 196 stk. (blister)
137358

Blå resept

1 770,00 C
5 mg/1000 mg 56 stk. (blister)
456704

Blå resept

531,60 C
196 stk. (blister)
496881

Blå resept

1 770,00 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Xigduo TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg/1000 mg

Xigduo TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg/850 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

19.01.2024


Sist endret: 28.02.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)