Enzymer mot sykdom i muskel-skjelettsystemet.

ATC-nr.: M09A B02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 M09A B02
Kollagenase clostridium histolyticum
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 17.04.2018) er utarbeidet av Sobi.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,9 mg: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Kollagenase clostridium histolyticum 0,9 mg, sukrose, trometamol, saltsyre for pH-justering. II) Oppløsningsvæske: Kalsiumkloriddihydrat, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av Dupuytrens kontraktur hos voksne med følbar streng. Behandling av voksne menn med Peyronies sykdom med følbart plakk og kurvaturdeformitet på minst 30 grader ved behandlingsstart.

Dosering

Dupuytrens kontraktur: Skal kun gis av lege som er opplært og har erfaring i diagnostisering og behandling av Dupuytrens sykdom. Voksne: Anbefalt dose er 0,58 mg pr. injeksjon inn i en følbar Dupuytren-streng. Volum oppløsningsvæske og injeksjonsvolum avhenger av leddtype. Metakarpofalangealledd (MCP-ledd): Pulveret rekonstitueres i 0,39 ml oppløsningsvæske. Injeksjonsvolum: 0,25 ml. Proksimale interfalangealledd (PIP-ledd): Pulveret rekonstitueres i 0,31 ml oppløsningsvæske. Injeksjonsvolum: 0,2 ml. Injeksjoner i opptil 2 strenger eller 2 berørte ledd i samme hånd kan gis iht. injeksjonsprosedyren under en behandlingsvisitt. 2 følbare strenger som berører 2 ledd kan injiseres, eller 1 følbar streng som berører 2 ledd i samme finger kan injiseres på 2 steder under en behandlingsvisitt. Ved flere kontrakturer kan ytterligere strenger behandles ved andre behandlingsvisitter med ca. 4 ukers mellomrom. Pasienten skal kontrolleres av legen ca. 24-72 timer etter injeksjon, og fingerekstensjonsprosedyre kan da utføres, som nødvendig, for å forenkle ruptur av strengen. Injeksjon og fingerekstensjonsprosedyrer kan utføres inntil 3 ganger pr. streng med ca. 4 ukers intervall. Erfaring er begrenset til inntil 3 injeksjoner pr. streng og inntil 8 injeksjoner totalt.
Peyronies sykdom: Må administreres av lege med adekvat opplæring i korrekt administrering og erfaring i diagnostisering og behandling av urologiske sykdommer hos menn. Pasienter med en peniskurvatur >90° er ikke undersøkt, og behandling hos denne gruppen kan ikke anbefales. Voksne: Anbefalt dose er 0,58 mg pr. injeksjon inn i et Peyronies plakk. Pulveret rekonstitueres i 0,39 ml oppløsningsvæske. Injeksjonsvolum: 0,25 ml. Ved >1 plakk, skal bare plakket som forårsaker kurvaturdeformiteten injiseres. 1 behandlingsrunde består av maks. 4 behandlingssykluser med ca. 6 ukers mellomrom, som hver består av 2 injeksjoner med 1-3 dagers mellomrom og 1 penismodelleringsprosedyre 1-3 dager etter 2. injeksjon.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig. Barn og ungdom (0-18 år): Bruk er ikke relevant. Eldre: Ingen dosejustering er nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: For detaljert informasjon om prosedyre for rekonstituering, injeksjon og fingerekstensjon, se pakningsvedlegget.
Administrering: Gis intralesjonalt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Behandling av Peyronies plakk som omfatter urinrøret i penis pga. potensiell risiko for denne strukturen.

Forsiktighetsregler

Etter injeksjon kan en kraftig allergisk reaksjon oppstå, og pasienten må observeres i 30 minutter mht. tegn eller symptomer på alvorlig allergisk reaksjon, f.eks. omfattende rødhet eller utslett, hevelse, tilsnøring av halsen eller pustevansker. Pasienten skal anmodes om å søke legehjelp umiddelbart ved slike symptomer. Legemidler for akutt behandling av allergiske reaksjoner skal være tilgjengelig. Noen pasienter med Dupuytrens kontraktur utviklet IgE-antistoffer mot legemidlet i større proporsjoner og høyere titre ved påfølgende Xiapex-injeksjoner. Kollagenase clostridium histolyticum løser opp kollagen. Injeksjon i kollagenholdige strukturer i hånden (f.eks. sener, nerver, blodkar) kan skade disse, muligens permanent som seneruptur og ligamentskade, og forsiktighet må utvises. Studier indikerer økt risiko for seneruptur og ligamentskade ved Xiapex-behandling av PIP-kontraktur. Forsiktighet utvises ved injeksjon i strenger som kontrakter PIP-ledd, spesielt PIP-ledd på 5. finger. Ved injeksjon i streng som påvirker PIP-ledd i 5. finger, skal kanylen ikke innføres dypere enn 2-3 mm, og ikke >4 mm distalt for palmar-digital-folden. Pasienten må anmodes om å kontakte lege straks ved problemer med å bøye fingeren, på tross av at hevelsen er gått ned (symptom på seneruptur). De fleste som får sene-/ligamentruptur eller -skade, har etterpå gjennomført vellykket kirurgisk inngrep. Tidlig diagnostisering og rask evaluering og behandling er viktig. Pasienter med Dupuytrens kontraktur med fester til huden kan ha høyere risiko for hudlesjoner. Hudlaserasjon som krever hudtransplantasjon etter fingerekstensjonsprosedyre er sett. Tegn eller symptomer som kan indikere alvorlig skade i behandlet finger/hånd etter injeksjon eller manipulasjon, bør umiddelbart evalueres, da kirurgisk inngrep kan være nødvendig. Det er vist høyere forekomst av hudlaserasjon etter 2 samtidige injeksjoner i samme hånd. Injeksjon i kollagenholdige strukturer i penis (f.eks. corpora caverosa), kan skade disse og gi mulig korporal ruptur (penisfraktur). Skal kun injiseres inn i Peyronies-plakket, og injeksjon inn i urinrøret, nerver, blodkar, corpora cavernosa og andre strukturer i penis som inneholder kollagen må unngås. Tegn og symptomer som kan gjenspeile alvorlig skade på penis, må raskt evalueres for å vurdere om det er korporal ruptur eller kraftig penishematom. Forsiktighet må utvises ved koagulasjonsforstyrrelser eller ved bruk av antikoagulantia. Bruk er ikke anbefalt hos pasienter som har fått antikoagulantia inntil 7 dager tidligere (unntatt <150 mg acetylsalisylsyre daglig). Som ved ethvert legemiddel av ikke-humant protein kan det utvikles antistoffer mot det terapeutiske proteinet. Pga. sekvenslikhet mellom enzymene i kollagenase clostridium histolyticum og humane matriksmetalloproteinaser (MMP), kan anti-legemiddelstoff-antistoff (ADA) teoretisk interferere med humane MMP. Hos pasienter behandlet for disse to indikasjonene, var det ingen sannsynlig korrelasjon mellom antistoffrekvens, antistofftitre eller nøytraliserende status og klinisk respons eller bivirkninger. Ingen sikkerhetsproblemer relatert til hemming av humane MMP eller bivirkninger som indikerer utvikling eller forverring av autoimmune sykdommer eller utvikling av muskel-skjelettsyndrom (MSS) er sett. Muligheten for utvikling av MMS kan ikke utelukkes. MMS er karakterisert ved ett eller flere av følgende symptomer: Artralgi, myalgi, stivhet i ledd, stivhet i skuldre, håndødem, fibrose i håndflaten, og fortykning eller dannelse av knuter i senene. MMS utvikles progressivt. Xiapex påvirkning på ev. etterfølgende kirurgi er ukjent. Behandling av spesielle tilstander som forkalket plakk som kan påvirke injeksjonsteknikken, chordee sammen med eller i fravær av hypospadi, trombose i den dorsale penisarterien og/eller -venen, infiltrasjon av en benign eller malign masse som fører til peniskurvatur, infiltrasjon av et infeksiøst stoff (f.eks. ved lymphogranuloma venereum), ventral kurvatur uavhengig av årsak og isolert timeglassdeformitet av penis, er ikke studert, og behandling bør unngås. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. praktisk talt natriumfritt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M09A B02
Det er ingen målbar systemisk eksponering etter en enkeltinjeksjon med Xiapex hos pasienter med Dupuytrens kontraktur, og kun minimal og kortlivet systemisk eksponering hos pasienter med Peyronies sykdom. Bruk hos pasienter som har fått tetrasyklinantibiotika i løpet av siste 14 dager anbefales ikke.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mht. fertilitet, graviditet eller embryonal/føtal utvikling. Pasienter utvikler ADA etter gjentatt administrering. Kryssreaksjon av ADA mot endogen MMP involvert ved graviditet og fødsel kan ikke utelukkes. Behandling bør utsettes til etter graviditet.
Amming: Ukjent om kollagenasen clostridium histolyticum utskilles i morsmelk. Forsiktighet må utvises.
Kollagenase

Bivirkninger

Dupuytrens kontraktur: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Lymfadenopati. Hud: Kløe, bloduttredelse. Muskel-skjelettsystemet: Smerte i ekstremitet. Øvrige: Perifert ødem, reaksjon på injeksjonsstedet (ødem, blødning, smerte, hevelse, ømhet), kontusjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Smerte i lymfeknute. Gastrointestinale: Kvalme. Hud: Blodblemme, blemme, utslett, erytem, økt svette. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, klump i armhulen, hevelse i ledd, myalgi. Nevrologiske: Parestesi, hypoestesi, brennende følelse, svimmelhet, hodepine. Øvrige: Aksillesmerte, hevelse, inflammasjon, reaksjon på injeksjonsstedet (inflammasjon, erytem, kløe, varme, vesikler, laserasjon), hudlaserasjon. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, lymfadenitt. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, smerte i øvre abdomen. Hjerte/kar: Hematom, hypotensjon. Hud: Erytematøst utslett, flekkete utslett, eksem, hevelse i ansiktet, smerte i huden, hudavskalling, hudlesjoner, hudsykdom, skorpe, hudmisfarging, stram hud. Immunsystemet: Hypersensitivitet, anafylaktisk reaksjon. Infeksiøse: Cellulitt på injeksjonsstedet, lymfangitt. Kjønnsorganer/bryst: Ømhet i bryst, brysthypertrofi. Luftveier: Dyspné, hyperventilering. Muskel-skjelettsystemet: Smerte i brystveggen, smerte i lysken, knitring eller stivhet i ledd, ubehag i arm eller ben, muskelspasmer, muskelsvakhet, ubehag eller stivhet i muskler/skjelett, nakkesmerte, skuldersmerte. Nevrologiske: Komplekst regionalt smertesyndrom, monoplegi, vasovagal synkope, tremor, hyperestesi. Psykiske: Desorientering, agitasjon, insomni, irritasjon, rastløshet. Undersøkelser: Palpabel lymfeknute, økt ASAT/ALAT, økt kroppstemperatur. Øye: Øyelokksødem. Øvrige: Lokal hevelse, feber, smerte, ubehag, tretthet, varmefølelse, influensalignende sykdom, reaksjon på injeksjonsstedet (følelsesløshet, avskalling, misfarging, irritasjon, knute), utilpasshet, seneruptur, ligamentskade, skade i arm eller ben, åpent sår, sårsprik, kuldeintoleranse i de behandlede fingrene. Peyronies sykdom: Svært vanlige (≥1/10): Kjønnsorganer/bryst: Penishematom, hevelse, smerter, ekkymose. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Blodblemme, misfarging av hud. Kjønnsorganer/bryst: Penisblemmer, genital kløe, smertefull ereksjon, erektil dysfunksjon, dyspareuni, peniserytem. Øvrige: Vesikler eller kløe på injeksjonsstedet, lokalisert ødem, knuter, suprapubisk smerte, smerter ved prosedyre. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Smerte i lymfeknute, eosinofili, lymfadenopati. Gastrointestinale: Abdominal distensjon, forstoppelse. Hjerte/kar: Takykardi, hematom, hypertensjon, blødning, lymfangiopati, overfladisk tromboflebitt. Hud: Erytem, penisulcerasjon, erytematøst utslett, nattesvette, hudlidelse (hudknuter, -granulom, -blemme, -irritasjon eller -ødem), pigmenteringslidelse, hyperpigmentering. Immunsystemet: Overfølsomhet for legemidlet, anafylaktisk reaksjon. Infeksiøse: Soppinfeksjon i huden, infeksjon, øvre luftveisinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Penisadhesjon, penislidelse, progresjon av peyronies sykdom, seksuell dysfunksjon, skrotalt erytem, genitalt ubehag, genital blødning, bekkensmerter, redusert penisstørrelse, penisvenetrombose, skrotalt ødem, skrotale smerter. Luftveier: Hoste. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, underlivssmerter, lyskesmerter, ligamentlidelse, ligamentsmerter, ubehag i muskler/skjelett. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, dysgeusi, parestesi, brennende følelse, hyperestesi, hypoestesi. Nyre/urinveier: Dysuri, urineringstrang. Psykiske: Unormale drømmer, depresjon, seksuell hemning. Stoffskifte/ernæring: Væskeretensjon. Undersøkelser: Økt blodglukose, økt systolisk blodtrykk, økt kroppstemperatur. Øre: Tinnitus. Øvrige: Varmefølelse, reaksjon eller misfarging på injeksjonsstedet, feber, hevelse, asteni, frysninger, cyste, indurasjon, influensalignende sykdom, ødem, utskillelse av puss, ømhet, penisfraktur, hudlaserasjon, åpent sår, skrotalt hematom, leddskade, penisskade.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Symptomatisk behandling.

Egenskaper

Klassifisering: Enzymer mot sykdom i muskel-skjelettsystemet. Består av 2 kollagenaser (AUX-I og AUX-II) som er representative for de 2 største kollagenaseklassene (klasse I og klasse II) som produseres av Clostridium histolyticum.
Virkningsmekanisme: Dupuytrens kontraktur: Enzymatisk oppløsning av Dupuytren-strengen ved kollagenhydrolyse. Peyronies sykdom: Gir enzymatisk ruptur av Peyroniesplakk, noe som reduserer peniskurvaturdeformitet og pasientens plage forårsaket av Peyronies sykdom. De 2 kollagenaseklassene (AUX-I og AUX-II) har komplementær substratspesifisitet og kløyver interstitielt kollagen effektivt på forskjellige steder i molekylet. Begge gir hurtig hydrolyse av gelatin (denaturert kollagen) og små kollagenpeptider. Klasse I kløyver uløselig trippelheliks-kollagen med høyere affinitet enn klasse II-kollagenase. Klasse II har høyere affinitet for små kollagenfragmenter. Gir samlet bred hydrolytisk aktivitet mot kollagen.
Absorpsjon: Etter administrering av enkeltdose er det ikke påvist målbare mengder i plasma fra 5 minutter til 30 dager etter injeksjon.
Metabolisme: Kollagenase clostridium histolyticum er ikke substrat for enzymsystemer som metaboliserer legemidler, og ingen aktive metabolitter forventes. Ingen studier er utført.
Utskillelse: Ingen systemisk eksponering etter enkeltinjeksjon. Ingen studier er utført.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved 2-8°C. Skal ikke fryses. Anvendes umiddelbart etter rekonstituering. Kan oppbevares ved 20-25°C i inntil 1 time eller ved 2-8°C i inntil 4 timer etter rekonstituering. Etter oppbevaring i kjøleskap må rekonstituert oppløsning tempereres i ca. 15 minutter bør bruk.

Sist endret: 08.07.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

29.05.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Xiapex, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,9 mg1 sett (hettegl.)
113247
H-resept
-
8162,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

cellulitt (infeksiøs bindevevsbetennelse): En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dupuytrens kontraktur (palmar fibromatose): Fortykkelse og sammentrekning av håndflatenes bindevev slik at en eller flere fingre ikke kan strekkes helt ut, men bøyes. Kan bl.a. behandles med injeksjon av et enzym som løser opp bindevevet.

dyspareuni (smerte under samleie): Smerte ved samleie.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hudsykdom (dermatose): Ett samlenavn for alle hudsykdomer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

koagulasjonsforstyrrelse (koagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

utilpasshet (malaise, sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.