Xalcom

Pfizer

Glaukommiddel.

ATC-nr.: S01E D51

  

  Timolol forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 S01E D01
Timolol
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av timolol kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Timolol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at timolol er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av Alcon Nordic.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ØYEDRÅPER, oppløsning 50 μg/ml + 5 mg/ml: 1 ml inneh: Latanoprost 50 μg, timololmaleat 6,8 mg tilsv. timolol 5 mg, benzalkoniumklorid 0,2 mg, natriumklorid, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, dinatriumfosfat, saltsyre, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. pH 6.


Indikasjoner

Til nedsettelse av intraokulært trykk hos pasienter med åpenvinkelglaukom og okulær hypertensjon når behandling med betablokkere eller prostaglandinanaloger ikke gir tilstrekkelig effekt.

Dosering

Voksne inkl. eldre: 1 dråpe i affisert øye/øyne 1 gang daglig.
Glemt dose: Behandlingen bør fortsette med 1 dråpe dagen etter. Dosen bør ikke overskride 1 dråpe pr. affisert øye daglig.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
Administrering: Til okulær bruk. Kontaktlinser må fjernes før drypping, og kan gjeninnsettes etter 15 minutter. Ved samtidig bruk av andre øyedråper, bør preparatene gis med minst 5 minutters mellomrom. Ved bruk av nasolakrimal okklusjon, eller ved å lukke øynene i 2 minutter, reduseres systemisk absorpsjon. Dette kan gi en reduksjon i systemiske bivirkninger og en økning i lokal aktivitet.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pågående eller tidligere bronkial astma, eller annen uttalt kronisk obstruktiv lungesykdom. Sinus bradykardi, sick sinus-syndrom, sinoatrialt blokk, AV-blokk grad II eller III som ikke kontrolleres med pacemaker, åpenbar hjertesvikt, kardiogent sjokk.

Forsiktighetsregler

Systemisk effekt: Innholdsstoffene absorberes systemisk, og kan gi samme type bivirkninger som ved bruk av systemiske adrenerge betablokkere. Forekomst av systemiske bivirkninger etter topikal administrering på øyet er lavere enn ved systemisk administrering. Hjerte/kar: Hos pasienter med kardiovaskulære sykdommer (f.eks. koronar hjertesykdom, Prinzmetals angina og hjertesvikt) og hypotensjon, skal behandling med betablokkere vurderes svært grundig og behandling med andre aktive substanser må vurderes. Pasienter med kardiovaskulær sykdom følges for tegn på forverring av sykdommen og for bivirkninger. Betablokkere bør kun brukes med forsiktighet ved hjerteblokk grad I, grunnet negativ effekt på ledningstid. Det er rapportert hjertebivirkninger, og i sjeldne tilfeller død i forbindelse med hjertesvikt, etter administrering av timolol. Pasienter med alvorlig perifer sirkulatorisk forstyrrelse/sykdom (f.eks. alvorlig form av Raynauds sykdom) bør behandles med forsiktighet. Respiratoriske sykdommer: Respiratoriske reaksjoner, inkl. dødsfall pga. bronkospasmer hos pasienter med astma, er rapportert ved administrering av noen okulære betablokkere. Preparatet bør brukes med forsiktighet hos pasienter med mild/moderat kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), og kun dersom nytten er større enn potensiell risiko. Hypoglykemi/diabetes: Betablokkere bør brukes med forsiktighet til pasienter som har lett for å få spontan hypoglykemi, og til pasienter med labil diabetes, da betablokkere kan maskere tegn og symptomer på akutt hypoglykemi. Hypertyreoidisme: Betablokkere kan maskere tegn på hypertyreoidisme. Sykdommer i kornea: Betablokkere til okulært bruk kan gi tørre øyne. Pasienter med sykdommer i kornea bør behandles med forsiktighet. Samtidig bruk av andre betablokkere: Se Interaksjoner. Responsen hos disse pasientene bør overvåkes nøye. Anafylaktiske reaksjoner: Ved bruk av betablokkere kan pasienter med atopi eller alvorlige anafylaktiske reaksjoner mot en rekke allergener i anamnesen, reagere kraftigere på gjentatt eksponering for slike allergener og kan respondere dårligere på vanlige doser adrenalin. Koroidalavløsning: Er rapportert ved behandling med trykksenkende midler (f.eks. timolol, acetazolamid) etter filtrasjonskirurgi. Anestesi ved kirurgi: Betablokkere til okulær bruk kan blokkere systemiske effekter av betaagonister, som f.eks. adrenalin, og anestesilege bør informeres når pasienten behandles med timolol. Samtidig bruk av prostaglandinanaloger: Se Interaksjoner. Forandringer i irispigmentering: Latanoprost kan gradvis forandre øyefargen gjennom en økning av det brune pigmentet i iris, spesielt hos pasienter med blandet øyefarge (blåbrun, grønnbrun, gråbrun eller gulbrun). Fargeendringen skyldes økt innhold av melanin i melanocyttene i irisstroma. Det brune pigmentet brer seg vanligvis rundt pupillen konsentrisk mot periferien, men hele iris eller deler av den kan bli mer brunfarget. Fargeforandringen utvikler seg langsomt og oppdages først etter måneder eller år. Den forandrede irisfargen forblir sannsynligvis permanent. Ansamling av pigment i trabekelverket eller i fremre kammer for øvrig er ikke observert, men pasienter under behandling bør undersøkes regelmessig. Avhengig av den kliniske situasjonen kan behandlingen avbrytes om økt irispigmentering opptrer. Før behandling starter skal pasientene informeres om mulighetene for økt pigmentering. Behandling av personer med ensidig glaukom kan resultere i forskjellig farge på iris. Forandringer i øyelokk og øyevipper: Formørkning av hud rundt øyelokk er rapportert, kan være reversibelt. Latanoprost kan gradvis forandre hår i øyevipper og vellushår til det behandlede øyet, og omfatter økt lengde, tykkelse, pigmentering og antall vipper eller hår samt øyevipper som vokser i feil retning. Forandringer i øyevipper er reversible ved seponering. Glaukom: Det er ingen dokumentert erfaring med latanoprost ved inflammatorisk, neovaskulært eller trangvinklet glaukom, ved åpenvinklet glaukom hos pseudofake pasienter eller ved pigmentglaukom. Latanoprost har ingen eller ubetydelig effekt på pupillen, men det finnes ingen erfaring fra behandling av akutt trangvinkelglaukom. Det anbefales derfor at preparatet kun brukes etter grundig overveielse ved slike tilstander. Herpetisk keratitt: Latanoprost bør brukes med forsiktighet hos pasienter som tidligere har hatt herpetisk keratitt. Latanoprost bør unngås ved aktiv herpes simplex-keratitt og hos pasienter som tidligere har hatt gjentatte tilfeller av herpetisk keratitt som er spesifikt forbundet med prostaglandinanaloger. Makulaødem: Makulaødem, inkl. cystoid makulaødem er rapportert ved latanoprostbehandling. Dette er hovedsakelig registrert hos afake pasienter, hos pseudofake pasienter med rift i bakre linsekapsel eller hos pasienter med kjente risikofaktorer for makulaødem. Preparatet bør brukes med forsiktighet hos disse pasientene. Hjelpestoffer: Inneholder konserveringsmidlet benzalkoniumklorid, som kan forårsake punktuell keratopati og/eller toksisk ulcerøs keratopati, og irritasjon på øyet. Nøye oppfølging ved hyppig eller langvarig bruk hos pasienter med tørre øyne eller som kan ha korneaskade. Kan avleires i kontaktlinser og misfarge myke kontaktlinser, se Administrering. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi forbigående sløret syn etter drypping. Pasienten bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner før dette har gått over.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se S01E D51
Paradoksal økning i intraokulært trykk er sett når 2 prostaglandinanaloger gis i øyet samtidig. Samtidig bruk av 2 eller flere prostaglandiner, prostaglandinanaloger eller -derivater er ikke anbefalt. Det er et potensiale for additive effekter som resulterer i hypotensjon og/eller markert bradykardi når betablokkere til okulært bruk administreres samtidig med orale kalsiumantagonister, adrenerge betablokkere, antiarytmika (inkl. amiodaron), digitalisglykosider, parasympatomimetika eller guanetidin. Potensert systemisk betablokade (f.eks. redusert hjerterytme, depresjon) er rapportert ved kombinert behandling med CYP2D6-hemmere (f.eks. kinidin, fluoksetin, paroksetin) og timolol. Effekten på intraokulært trykk eller kjente effekter ved systemiske betablokkere kan forsterkes når Xalcom gis til pasienter som allerede får orale/systemiske betablokkere, og bruk av 2 eller flere topikale betablokkere er ikke anbefalt. Mydriasis er rapportert i noen tilfeller ved samtidig bruk av okulære betablokkere og adrenalin. Den hypertensive reaksjonen ved plutselig seponering av klonidin kan forsterkes av betablokkere. Betablokkere kan forsterke den hypoglykemiske effekten av antidiabetika. Betablokkere kan maskere tegn og symptomer på hypoglykemi.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Latanoprost: Risiko ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Dyrestudier viser reproduksjonstoksiske effekter. Timolol: Risiko ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Timolol bør dermed ikke brukes dersom det ikke er strengt nødvendig. Epidemiologiske studier har ikke vist misdannelser, men en risiko for intrauterin vekstretardasjon er vist ved oral administrering av betablokkere. Tegn og symptomer på betablokade (f.eks. bradykardi, hypotensjon, pusteproblemer, hypoglykemi) er sett hos nyfødte når betablokkere er administrert frem til fødselen. Dersom preparatet administreres frem til fødselen, skal det nyfødte barnet overvåkes nøye de første dagene etter fødselen. Preparatet bør derfor ikke brukes ved graviditet.
Amming: Timolol går over i morsmelk. Ved terapeutiske doser av timolol i øyedråper, er det imidlertid usannsynlig at store nok mengder vil være tilstede i morsmelk til å gi kliniske symptomer på betablokade hos spedbarn. Latanoprost og dets metabolitter kan passere over i morsmelk. Preparatet bør derfor ikke brukes under amming.
Fertilitet: Latanoprost og timolol er ikke vist å ha noen effekt på fertilitet i dyrestudier, verken hos hanndyr eller hunndyr.
Timolol|Latanoprost

Bivirkninger

De fleste bivirkninger er relatert til øye/syn. Svært vanlig er økt irispigmentering, som kan være permanent, se Forsiktighetsregler. Andre okulære bivirkninger er som regel forbigående og oppstår ved administrering. Pga. absorpsjon i systemisk sirkulasjon kan topikal okulær administrering av betablokkere gi lignende bivirkninger som de som sees med systemiske betablokkere, men med lavere forekomst. Følgende bivirkninger er sett i klassen av betablokkere til okulært bruk. Bivirkninger sett i Xalcom-utprøvninger: Svært vanlige (≥1/10): Øye: Hyperpigmentering i iris. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Øye: Smerter i øyet, irritasjon i øyet (inkl. stikking, brenning, kløe, fornemmelse av fremmedlegeme). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Hudutslett, kløe. Nevrologiske: Hodepine. Øye: Sykdommer i hornhinnen, konjunktivitt, betennelse i øyelokket, hyperemi i øyet, tåkesyn, økt tåredannelse. Bivirkninger sett med de enkelte komponentene: Latanoprost: Hjerte/kar: Angina, ustabil angina, palpitasjoner. Infeksiøse: Herpetisk keratitt. Luftveier: Astma, forverring av astma, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi. Nevrologiske: Svimmelhet. Øye: Hårforandringer i øyevipper eller vellushår (økt lengde, tykkelse, pigmentering og antall hår), punktkeratitt, periorbitalt ødem, iritt, uveitt, makulaødem inkl. cystoid makulaødem, tørre øyne, keratitt, ødem i hornhinnen, erosjon i hornhinnen, øyevipper som vender i feil retning og kan gi irritasjon på øyet, cyste på iris, fotofobi, periorbitale forandringer og forandringer i øyelokket som gir fordypning av øyelokkfold, ødem i øyelokket, lokal hudreaksjon på øyelokket, pseudopemfigoid i øyelokkets bindehinne (kan være relatert til benzalkoniumklorid), formørkning av hud rundt øyelokk. Øvrige: Brystsmerter. Timolol: Gastrointestinale: Magesmerter, oppkast, diaré, munntørrhet, smaksforstyrrelse, dyspepsi, kvalme. Hjerte/kar: Hjertestans, hjertesvikt, AV-blokk, hjertesvikt med stuvning, brystsmerter, arytmi, bradykardi, ødem, palpitasjoner, kalde hender og føtter, hypotensjon, Raynauds fenomen. Hud: Hudutslett, psoriasislignende utslett, forverring av psoriasis, alopesi. Immunsystemet: Systemiske allergiske reaksjoner, inkl. anafylaktisk reaksjon, angioødem, urticaria, lokalisert og generalisert utslett, kløe. Kjønnsorganer/bryst: Seksuell dysfunksjon, redusert libido. Luftveier: Bronkospasme (oftest hos pasienter med eksisterende bronkospastisk sykdom), hoste, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Cerebrovaskulær hendelse, cerebral iskemi, svimmelhet, økning i tegn på myasthenia gravis, parestesier, hodepine, synkope. Psykiske: Hukommelsestap, søvnløshet, depresjon, mareritt. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Øre: Tinnitus. Øye: Koroidal avløsning etter filtrasjonskirurgi, hornhinneerosjon, keratitt, dobbeltsyn, nedsatt korneal sensitivitet, tegn og symptomer på okulær irritasjon (f.eks. brennende, stikkende følelse, kløe, økt tåredannelse, rødhet), tørre øyne, ptose, blefaritt, uklart syn. Øvrige: Asteni, tretthet. Generelt: Svært sjeldne tilfeller av forkalkning av hornhinnen er rapportert ved bruk av fosfatholdige øyedråper hos pasienter med signifikant skadet hornhinne.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Okulær irritasjon og røde øyne. Ingen andre okulære eller systemiske bivirkninger kjent. Ved svelging: Fjernes ikke lett via dialyse. Ventrikkelskylling om nødvendig. Metaboliseres i stor grad ved first pass-metabolisme i leveren. I.v. infusjon av 5,5-10 µg/kg har gitt oppkast, magesmerter, svimmelhet, tretthet, hetetokter og svetting. Symptomene er av mild til moderat art og ble borte av seg selv etter 4 timer. Systemisk overdose: Bradykardi, hypotensjon, bronkospasme og hjertestans. Symptomatisk og støttende behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For timolol C07A A06 og latanoprost S01E E01

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjon av prostaglandin-F2α-analog (selektiv prostanoid-FP-reseptoragonist) og ikke-selektiv betablokker.
Virkningsmekanisme: Latanoprost er en isopropylester-prodrug som ved hydrolyse i passasjen gjennom hornhinnen omdannes til den biologisk aktive syreformen. Reduserer intraokulært trykk ved å øke drenasjen av kammervann hovedsakelig gjennom det uveosklerale avløp, i noen tilfeller økes drenasjen gjennom trabekelverket. Latanoprost har ingen effekt på kammervannsproduksjonen, blod-kammervannsbarrieren eller på den intraokulære blodgjennomstrømningen. Timolol senker intraokulært trykk ved å redusere dannelsen av kammervann i ciliarepitelet. Eksakt virkningsmekanisme ikke klarlagt. Hemming av cAMP-syntese pga. endogen betaadrenerg stimulering er mulig. Timolol gjør ikke blod-kammervannsbarrieren mer permeabel for plasmaproteiner.
Absorpsjon: Latanoprost absorberes godt gjennom kornea. Biotilgjengeligheten av den aktive syreformen av latanoprost er ca. 45%. Maks. konsentrasjon i kammervannet for latanoprost og timolol nås hhv. ca. 2 og 1 time etter administrering. Deler av timololdosen absorberes systemisk og Cmax på 1 ng/ml nås 10-20 minutter etter administrering av 1 dråpe i hvert øye daglig (300 μg/dag). Senking av det intraokulære trykket begynner etter ca. 1 time og maks. effekt nås etter 6-8 timer. Trykkreduksjonen opprettholdes i inntil 24 timer.
Proteinbinding: Syreformen av latanoprost har en plasmaproteinbinding på 87%.
Fordeling: Latanoprost distribueres primært til det fremre kammer, konjunktiva og øyelokk. Kun små mengder når bakre segment. Vd latanoprost er 0,16 liter/kg.
Halveringstid: Latanoprost: 17 minutter. Timolol: Ca. 6 timer.
Metabolisme: Både latanoprost og timolol hovedsakelig i lever.
Utskillelse: Både latanoprost og timolol hovedsakelig gjennom urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Åpnet flaske oppbevares ved høyst 25°C i inntil 4 uker. Flasken oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

Sist endret: 12.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

21.09.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Xalcom, ØYEDRÅPER, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 μg/ml + 5 mg/ml3 × 2,5 ml (plastflaske m/dråpespiss)
005064
Blå resept
Byttegruppe
264,30 (trinnpris 260,80)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blefaritt (øyelokksbetennelse, øyelokksinflammasjon): Infeksjon i øyelokkene, ofte i hårsekker på øyelokkskanten.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erosjon: Overflatisk sår.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

intrauterin vekstretardasjon (intrauterin veksthemming): Forekommer når veksten til et foster ikke utvikles i normal hastighet. Tilstanden har ulike skadelige virkninger på fosteret, på barnet under oppveksten og hos voksne.

iritt (regnbuehinnebetennelse): Akutt betennelse i øyets regnbuehinne. Symptomer er lysskyhet, smerter, tåreflod, irritasjon og rødhet i øyet.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

makulaødem (maculaødem): Hevelse i makula.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

raynauds sykdom: Kramper i perifere blodkar, spesielt i fingrene. Fører til at fingrene blir hvite og kalde. Årsaken er ukjent og det er hovedsakelig kvinner som rammes

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

sinoatrialt blokk (sa-blokk, sinoaurikulært blokk): Impulser fra sinusknuten til forkamrene (atriene) i hjertet er blokkert.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.