Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
Fordøyelses- og stoffskiftepreparat.
KAPSLER, harde 25 mg og 50 mg: Hver kapsel inneh.: Sink 25 mg, resp. 50 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 25 mg: Briljantblått FCF (E 133), svart jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 50 mg: Jernoksid (E 172), paraoransje (E 110), titandioksid (E 171).
Dosering
Behandling bør initieres under tilsyn av lege med erfaring fra behandling av Wilsons sykdom. Livslang behandling. Det er ingen forskjell i dosering av symptomatiske og pre-symptomatiske pasienter. Dosen skal i alle tilfeller justeres iht. terapeutisk monitorering.
Voksne
Vanlig dose er 50 mg 3 ganger daglig. Maks. dose er 50 mg 5 ganger daglig.
Barn og ungdom
Begrensede data for barn <6 år, men da sykdommen vil utvikle seg, bør profylaktisk behandling vurderes så tidlig som mulig. Følgende dosering anbefales: 1-6 år: 25 mg 2 ganger daglig. 6-16 år eller kroppsvekt <57 kg: 25 mg 3 ganger daglig. >16 år eller kroppsvekt >57 kg: 50 mg 3 ganger daglig.
Gravide
En dose på 25 mg 3 ganger daglig er vanligvis effektiv, men dosen bør justeres i forhold til kobbernivået.
Pasienter som bytter fra behandling med et chelaterende legemiddel til Wilzin for vedlikeholdsbehandling
Behandling med chelaterende legemiddel bør fortsettes og gis samtidig i 2-3 uker, da dette er tiden det tar før sinkbehandlingen induserer maks. metallotioneininduksjon og full blokade av kobberabsorpsjon.
Administrering Behandlingsbytte fra chelaterende legemiddel til Wilzin: Chelaterende legemiddel og Wilzin bør gis med minst 1 times mellomrom. Wilzin: Kapslene skal tas på tom mage, minst 1 time før eller 2-3 timer etter måltid. Ved gastrisk intoleranse, som ofte oppstår ved morgendosen, kan dosen utsettes til tidlig formiddag mellom frokost og lunsj. Det er også mulig å ta preparatet sammen med proteiner, som f.eks. kjøtt (men ikke melk). For barn som ikke kan svelge kapsler, bør kapslene åpnes og innholdet suspenderes i litt vann (ev. vann smaksatt med sukker eller sirup).
Forsiktighetsregler
Sinkacetatdihydrat anbefales ikke som initiell behandling hos symptomatiske pasienter da virkningen inntrer sakte. Symptomatiske pasienter må initialt behandles med et chelaterende legemiddel. Når kobbernivåene er under toksisk nivå og pasientene er klinisk stabile, kan vedlikeholdsbehandling med Wilzin vurderes. Mens man avventer sinkindusert metallotioneinproduksjon og følgelig effektiv inhibering av kobberabsorpsjon, kan man uansett initialt administrere sinkacetatdihydrat i kombinasjon med et chelaterende legemiddel hos symptomatiske pasienter. Selv om det er sjelden, kan klinisk forverring oppstå ved behandlingsstart. Dette har også vært rapportert for chelaterende legemidler. Det er usikkert hvorvidt dette er relatert til mobilisering av kobberlagre eller til en naturlig sykdomsutvikling. I slike situasjoner anbefales endring av behandling. Det bør utvises forsiktighet når pasienter med portahypertensjon som er stabile og hvor behandlingen tolereres, bytter fra chelaterende legemiddel til Wilzin. 2 av 16 pasienter døde av hepatisk dekompensasjon og fremskreden portahypertensjon etter å ha byttet fra penicillamin til sinkbehandling. Terapeutisk monitorering: Behandlingsmålet er å holde fritt kobber i plasma (også kjent som ikke-ceruloplasminkobber i plasma) <250 µg/liter (normalt: 100-150 µg/liter) og urinekskresjon av kobber <125 µg/døgn (normalt: <50 µg/døgn). Ikke-ceruloplasminkobber i plasma beregnes ved å subtrahere ceruloplasminbundet kobber fra totalt kobber i plasma, gitt at hvert mg ceruloplasmin inneholder 3 µg kobber. Urinekskresjon av kobber gir bare et presist bilde av hvor mye overskudd det er av kobber i kroppen når pasienter ikke får behandling med chelaterende legemiddel. Kobbernivå i urin øker vanligvis ved behandling med chelaterende legemidler som pencillamin eller trientin. Kobbernivå i lever kan ikke brukes til å vurdere behandlingen da det ikke skiller mellom potensielt toksisk fritt kobber og metallotioneinbundet kobber. Hos behandlede pasienter kan tester av sink i urin og/eller plasma være et nyttig mål på compliance. Sinkverdier i urin >2 mg/døgn og i plasma >1250 µg/liter indikerer vanligvis tilfredsstillende compliance. Overbehandling vil utgjøre en risiko for kobbermangel, hvilket er spesielt skadelig for barn og gravide da kobber er nødvendig for tilfredsstillende vekst og mental utvikling. Hos disse pasientgruppene bør kobbernivåene i urin holdes litt høyere enn øvre normalgrense eller i øvre normalområde (dvs. 40-50 µg/døgn). Oppfølging med laboratorieprøver, inkl. hematologisk overvåkning og bestemmelse av lipoproteiner, bør utføres for å oppdage tidlige manifestasjoner på kobbermangel, som anemi og/eller leukopeni som et resultat av benmargsdepresjon og reduksjon i HDL-kolesterol og HDL/totalkolesterol-ratio. Da kobbermangel kan føre til myelonevropati, bør legen være oppmerksom på sensoriske og motoriske symptomer og tegn som kan indikere innledende nevropati eller myelopati. Kapselskallet for 50 mg-kapselen inneholder paraoransje (E 110), som kan forårsake allergiske reaksjoner.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetData fra bruk på et begrenset antall gravide med Wilsons sykdom indikerer ingen skadelige effekter av sink på embryo/foster eller mor. 5 aborter og 2 tilfeller av misdannelser (mikrocefali og korrigerbar hjertefeil) ble rapportert fra 42 svangerskap. Det er svært viktig at gravide med Wilsons sykdom fortsetter behandling under svangerskapet. Hvilken behandling som skal benyttes, sink eller chelaterende legemidler, avgjøres av legen. Doseringstilpasning må gjøres for å sikre at fosteret ikke får kobbermangel, og nøye oppfølging av pasienten er påkrevet.
AmmingSink skilles ut i morsmelk og sinkindusert kobbermangel hos barn som ammes, kan forekomme. Amming bør derfor unngås.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
BehandlingBør bestå av gastrisk tømming eller indusert emese så raskt som mulig for å fjerne uabsorbert sink. Tungmetallchelaterende behandling bør vurderes hvis sinknivåene i plasma er svært forhøyet (>10 mg/liter).
Egenskaper og miljø
KlassifiseringFordøyelses- og stoffskiftepreparat.
VirkningsmekanismeSink induserer produksjon av proteinet metallotionein i enterocytter. Metallotionein binder kobber og hindrer dermed at det overføres til blod. Bundet kobber skilles ut i avføringen når tarmceller skaller av.
AbsorpsjonSink absorberes i tynntarmen og absorpsjonskinetikken antyder en tendens til metning ved økende doser. Fraksjonell sinkabsorpsjon er negativt korrelert med sinkinntak. Dette varierer fra 30-60% ved vanlig matinntak (7-15 mg/dag) og synker til 7% ved farmakologisk dose på 100 mg/dag.
ProteinbindingCa. 80% av absorbert sink er fordelt til erytrocytter, resten er hovedsakelig bundet til albumin og andre plasmaproteiner.
HalveringstidCa. 1 time etter en dose på 45 mg.
UtskillelseHovedsakelig i feces, relativt lite via urin og svette.
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
16.05.2019
Sist endret: 02.10.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)