Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
Wilate
Von Willebrands faktor og koagulasjonsfaktor VIII.
PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 500 IE/500 IE og 1000 IE/1000 IE: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Von Willebrands faktor (human) (VWF) 500 IE, resp. 1000 IE, koagulasjonsfaktor VIII (human) (FVIII) 500 IE, resp. 1000 IE, natriumklorid, glysin, sukrose, natriumsitrat, kalsiumklorid. II) Oppløsningsvæske: Vann til injeksjonsvæsker med 0,1% polysorbat 80. Aktivitet etter rekonstituering med 5 ml, resp. 10 ml oppløsningsvæske er ca. 100 IE/ml VWF og 100 IE/ml FVIII. Spesifikk aktivitet er ca. ≥67 IE VWF:RCo/mg protein og ca. ≥67 IE FVIII:C/mg protein.
Indikasjoner
Von Willebrands sykdom: Forebygging og behandling av blødning eller blødning i forbindelse med kirurgi ved von Willebrands sykdom, når behandling med desmopressin (DDAVP) alene ikke har effekt eller er kontraindisert. Hemofili A: Behandling og profylakse av blødning hos pasienter med hemofili A (medfødt FVIII-mangel).De regionale helseforetakenes anbefalinger
Dosering
Navn og batchnr. skal registreres hver gang preparatet gis. Behandling bør finne sted under tilsyn av lege med erfaring i behandling av koagulasjonssykdommer.Von Willebrands sykdom
Forholdet mellom VWF:RCo og FVIII:C er ca. 1:1. 1 IE/kg kroppsvekt VWF:RCo og FVIII:C gir generelt en økning i plasmanivå på 1,5-2% av normalaktivitet for det respektive proteinet. Vanligvis er ca. 20-50 IE Wilate/kg kroppsvekt nødvendig for adekvat hemostase. Dette forhøyer VWF:RCo og FVIII:C med ca. 30-100%. En startdose på 50-80 IE pr. kg kan være nødvendig, spesielt ved von Willebrands sykdom type 3, der opprettholdelse av adekvate plasmanivåer kan kreve høyere doser enn ved andre typer von Willebrands sykdom. Forebygging av blødning ved kirurgi/alvorlige traumer: Gis 1-2 timer før det kirurgiske inngrepet. Nivåene bør være VWF:RCo ≥60 IE/dl (≥60%) og FVIII:C ≥40 IE/dl (≥40%). En adekvat dose bør readministreres hver 12.-24. time. Dose og behandlingsvarighet avhenger av klinisk tilstand, blødningstype og alvorlighetsgrad, samt VWF:RCo- og FVIII:C-nivå. Ved forhøyet nivå av FVIII i plasma bør dosereduksjon og/eller forlenget doseintervall vurderes, ev. bruk av VWF-preparater med lavt FVIII-innhold. Langvarig profylakse: Doser på 20-40 IE/kg gis 2-3 ganger pr. uke. I enkelte tilfeller, f.eks. ved gastrointestinal blødning, kan høyere doser være nødvendig.
Hemofili A
Måling av FVIII-nivå anbefales under behandling for å bestemme dose og infusjonshyppighet. Det kan være individuell variasjon i respons, sees ved ulik t1/2 og «recovery». Dose basert på kroppsvekt kan kreve justering hos undervektige og overvektige. Spesielt ved større kirurgiske inngrep er nøye overvåkning ved bruk av koagulasjonsanalyse (FVIII-aktivitet i plasma) nødvendig. Dose og behandlingsvarighet avhenger av hvor alvorlig FVIII-mangelen er, blødningsomfang, lokalisering, samt klinisk tilstand. 1 IE FVIII-aktivitet er ekvivalent med mengden FVIII i 1 ml normalt humant plasma. Behandling ved behov: Beregning av ønsket FVIII-dose er basert på empiriske data som viser at 1 IE FVIII/kg kroppsvekt øker plasmanivået med 1,5-2% av normal aktivitet. Beregning av nødvendig dose: Nødvendige enheter = kroppsvekt (kg) × ønsket økning i FVIII (%) (IE/dl) × 0,5 IE/kg. Mengde og doseringshyppighet bør alltid vurderes individuelt iht. klinisk effekt. Veiledning for dosering ved blødningsepisoder og kirurgi: Ved følgende blødningstilstander bør FVIII-aktivitet ikke komme under angitt plasmaaktivitet i den aktuelle perioden:
Langvarig profylakse mot blødninger ved alvorlig hemofili A: 20-40 IE/kg med 2-3 dagers intervall. I noen tilfeller, spesielt hos yngre, kan høyere doser/hyppigere dosering være nødvendig. Kontinuerlig infusjon: Clearance bør estimeres ved farmakokinetikkanalyse før kirurgisk inngrep. Beregning av initial infusjonshastighet: Infusjonshastighet (IE/kg/time) = clearance (ml/kg/time) × ønsket steady state-nivå (IE/ml). Etter de 24 første timene med kontinuerlig infusjon bør clearance beregnes på nytt vha. steady state-ligningen med målt nivå og kjent infusjonshastighet.
Grad av blødning/type kirurgisk inngrep |
FVIII-nivå som kreves (%) (IE/dl) |
Doseringshyppighet/behandlingsvarighet |
|---|---|---|
Blødning: |
|
|
Tidlig hemartrose, muskelblødning eller oral blødning |
20-40 |
Gjenta hver 12.-24. time. Minst 1 dags behandling, inntil blødningsepisoden (indikert ved smerte) har opphørt eller tilstanden er leget. |
Mer omfattende hemartrose, muskelblødning eller hematom |
30-60 |
Gjenta infusjon hver 12.-24. time i 3-4 dager eller mer, inntil smerte og akutt funksjonsnedsettelse har opphørt. |
Livstruende blødninger |
60-100 |
Gjenta infusjon hver 8.-24. time inntil den livstruende tilstanden har opphørt. |
Kirurgi: |
|
|
Mindre inngrep, inkl. tanntrekking |
30-60 |
Gjenta hver 24. time, minst 1 dags behandling, inntil tilstanden er leget. |
Større inngrep |
80-100 (pre- og postoperativt) |
Gjenta infusjon hver 8.-24. time inntil tilfredsstillende sårheling. Fortsett deretter behandlingen i minst 7 dager for å opprettholde en FVIII-aktivitet på 30-60% (IE/dl). |
Spesielle pasientgrupper
- Barn <6 år: Anbefales ikke pga. utilstrekkelige data.
Tilberedning/Håndtering Rekonstitueres i medfølgende oppløsningsvæske, se pakningsvedlegg. Skal ikke blandes med andre legemidler eller administreres sammen med andre preparater via samme infusjonssett. Bruk kun medfølgende injeksjons-/infusjonssett. Rekonstituert oppløsning bør brukes umiddelbart. Kun til engangsbruk. Hele innholdet bør administreres.
Administrering Se pakningsvedlegg. Rekonstituert oppløsning gis som i.v. injeksjon. Injeksjons-/infusjonshastighet bør ikke overskride 2-3 ml/minutt.
Forsiktighetsregler
Allergiske overfølsomhetsreaksjoner er mulig. Inneholder spor av andre humane proteiner enn FVIII. Ved symptomer på overfølsomhet bør pasienten rådes til å avbryte bruken umiddelbart og kontakte lege. Pasienten bør informeres om tidlige tegn på overfølsomhetsreaksjoner, inkl. elveblest, generalisert urtikaria, sammensnøring i brystet, hvesing, hypotensjon og anafylaksi. Ved sjokk skal medisinsk behandling for sjokk igangsettes. Infeksjoner pga. overføring av smittestoffer kan ikke utelukkes fullstendig, men risikoen er redusert ved utvelgelse av blodgivere, testing av hver tapping og plasmapool for spesifikke infeksjonsmarkører. Metoder for inaktivering/fjerning av ev. virus under produksjonsprosessen er effektive mht. inaktivering av hiv, hepatitt A, B og C, men kan ha begrenset effekt mot parvovirus B19. Parvovirus B19-infeksjon kan være alvorlig for gravide (fosterinfeksjon) og ved immunsvikt eller økt erytropoese (f.eks. hemolytisk anemi). Ved gjentatt/regelmessig bruk bør vaksinering mot hepatitt A og B vurderes. Von Willebrands sykdom: Tromboemboliske hendelser: Kontinuerlig behandling kan gi kraftig økning i FVIII:C. Plasmanivået av FVIII:C bør overvåkes for å unngå vedvarende for høyt plasmanivå av FVIII:C, noe som kan øke risikoen for trombotiske episoder, spesielt ved kjente kliniske og laboratoriemessige risikofaktorer. Pasienter i risikogruppen må derfor overvåkes for tidlige tegn på trombose. Profylakse mot venetrombose bør igangsettes i samsvar med gjeldende anbefalinger. Inhibitorer: Pasienter med von Willebrands sykdom, spesielt type 3, kan utvikle nøytraliserende antistoffer mot VWF. Hvis forventet VWF:RCo-plasmaaktivitet ikke nås, eller blødningen ikke kan kontrolleres med adekvat dose samt ved anafylaktiske reaksjoner, bør det testes for antistoffer. Ved høyt antistoffnivå kan VWF-behandlingen være uten effekt, og andre behandlingsalternativer bør vurderes. Bør forskrives av lege med erfaring i behandling av hemostatisk sykdom. Hemofili A: Inhibitorer: Dannelse av inhibitorer (nøytraliserende antistoffer) mot FVIII er kjent komplikasjon. Inhibitorene er vanligvis immunglobulin G rettet mot FVIIIs prokoagulerende aktivitet, kvantifisert i Bethesda-enheter (BE)/ml plasma. Risiko for inhibitorutvikling korrelerer med sykdommens alvorlighetsgrad samt eksponering for FVIII, og er størst de 50 første eksponeringsdagene, men fortsetter hele livet selv om risikoen da er lavere. Klinisk relevans av inhibitorutvikling avhenger av inhibitorens titer. Lavt titer utgjør en mindre risiko for utilstrekkelig klinisk respons enn høyt titer. Generelt bør alle som behandles med FVIII overvåkes nøye for utvikling av inhibitorer vha. hensiktsmessig klinisk observasjon og laboratorietester. Hvis forventet FVIII-aktivitet i plasma ikke nås, eller blødning ikke kontrolleres med passende dose, skal det testes for FVIII-inhibitor. Ved høye inhibitornivåer vil behandling med FVIII muligens ikke ha effekt, og annen behandling må vurderes. Behandling av slike pasienter skal ledes av leger med erfaring i behandling av hemofili og FVIII-inhibitorer. Kardiovaskulære hendelser: Ved eksisterende kardiovaskulære risikofaktorer, kan substitusjonsbehandling med FVIII øke kardiovaskulær risiko. Kateterrelaterte komplikasjoner: Hvis utstyr for sentral venetilgang (CVAD) er nødvendig, bør risikoen for komplikasjoner, inkl. lokale infeksjoner, bakteremi og trombose ved kateterstedet vurderes. Hjelpestoffer: Inneholder inntil 58,7 mg pr. hetteglass for 500 IE/500 IE, inntil 117,3 mg pr. hetteglass for 1000 IE/1000 IE (tilsv. hhv. 2,89% og 5,87% av WHOs anbefalte maks. daglige natriuminntak på 2 g for en voksen).Graviditet, amming og fertilitet
Erfaring mangler. Bør kun brukes under graviditet og amming hvis det er helt nødvendig. Det bør tas i betraktning at fødsel medfører økt blødningsrisiko.Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
Ikke rapportert. Tromboemboliske hendelser kan forekomme ved betydelig overdosering.Egenskaper og miljø
KlassifiseringKoagulasjonsfaktorene FVIII og VWF i kombinasjon.
VirkningsmekanismeVon Willebrands sykdom: Virker som endogent FVIII/VWF. VWF gjenoppretter plateadhesjon til vaskulært subendotel der det er karskade og gir primær hemostase i form av kortere blødningstid. VWF gir i tillegg forsinket korreksjon av FVIII-mangelen ved at FVIII stabiliseres og unngår rask degradering. Hemofili A: Virker som endogent FVIII/VWF.
FordelingVed hemofili A forblir ca. 2/3-3/4 FVIII i sirkulasjonen. Nivået av FVIII-aktivitet som nås i plasma bør være 80-120% av forventet FVIII-aktivitet. FVIII-aktivitet i plasma reduseres etter 2-fasisk eksponentiell modell. I initiell fase fordeles FVIII mellom intravaskulært rom og kroppsvæsker med t1/2 i plasma på 3-6 timer.
HalveringstidT1/2 i den 2. fasen er gjennomsnittlig 15 timer (8-18 timer), tilsv. biologisk t1/2.
SPC (preparatomtale)
Wilate PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 500 IE/500 IE |
Wilate PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1000 IE/1000 IE |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
01.12.2022
Sist endret: 23.08.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)