Weifapenin

Antibiotikum.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

J01C E02

Fenoksymetylpenicillin

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av fenoksymetylpenicillin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Fenoksymetylpenicillin har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at fenoksymetylpenicillin er persistent, da data mangler.

Miljøinformasjonen (datert 30.04.2019) er utarbeidet av Meda.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL MIKSTUR, oppløsning 50 mg/ml: 1 ml inneh.: Fenoksymetylpenicillinkalium 50 mg, sukrose 579 mg, sakkarinnatrium, natriumbenzoat (E 211), appelsinaroma (butylhydroksyanisol (E 320), hjelpestoffer), paraoransje (E 110), nykockin (E 124), hjelpestoffer og renset vann til 1 ml. Sukkerholdig. Appelsinsmak.

TABLETTER, filmdrasjerte 650 mg: Hver tablett inneh.: Fenoksymetylpenicillinkalium 650 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Infeksjoner forårsaket av penicillinfølsomme bakterier f.eks. pneumoni, faryngitt, tonsillitt, sinusitt, otitt og scarlatina. Erysipelas, utbredt impetigo, samt sår og hudinfeksjoner i kombinasjon med lokal antibakteriell behandling. Offentlige retningslinjer for hensiktsmessig bruk av antibakterielle legemidler skal tas med i vurderingen.

Dosering

Avpasses etter infeksjonens art og grad. Standarddosering voksne og barn: 25-50 mg/kg/døgn. Anbefalt doseringsintervall er 4 ganger daglig. Behandlingstid 7-10 døgn. Eksempel: Barn: 50 mg som kaliumsalt/kg/døgn. Voksne: 25 mg som kaliumsalt/kg/døgn.
Mikstur:

Alder (vekt)	Mikstur	Egnet pakningsstørrelse
3 uker-¹/₂ år	1 ml/kg/døgn fordelt på 4 doser	100 ml
¹/₂-1¹/₂ år (8-12 kg)	2,5 + 2,5 + 2,5 + 2,5 ml (10 ml/døgn)	100 ml
1¹/₂-5 år (12-20 kg)	5 + 5 + 5 + 5 ml (20 ml/døgn)	200 ml
5-12 år (20-40 kg)	7,5 + 7,5 + 7,5 + 7,5 ml (30 ml/døgn)	100 + 200 ml
>12 år og voksne	10 + 10 + 10 + 10 ml (40 ml/døgn)	200 + 200 ml

Tabletter:

Alder (vekt)		Tabletter		Egnet pakningsstørrelse
>12 år og voksne		1 + 1 + 1 + 1 tablett à 650 mg (4 tabletter à 650 mg/døgn)		30 eller 40 tabletter à 650 mg

Tilberedning/Håndtering: Tilberedes på apotek eller medisinrom umiddelbart før utlevering/bruk. Til 100 ml-pakning skal 60 g (= 60 ml) renset vann tilsettes. Til 200 ml-pakning skal 118 g (= 118 ml) renset vann tilsettes. Ristes deretter godt.

Administrering: Kan tas med eller uten mat. Pulver til mikstur: Måleredskap skal brukes. Tabletter: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Penicillinallergi og type 1-reaksjon overfor cefalosporiner.

Forsiktighetsregler

Moderat nedsatt nyrefunksjon har liten innvirkning på penicillinutskillelsen. Ved alvorlige funksjonssvekkelser kan det imidlertid være fornuftig å følge pasienten med konsentrasjonsmålinger. Antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01C E02
Probenecid hemmer tubulær sekresjon av penicillin. Samtidig bruk av metotreksat kan gi økt metotreksatkonsentrasjon pga. redusert utskillelse.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Lang klinisk erfaring indikerer liten risiko for skadelige effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet.

Amming: Går i liten grad over i morsmelk. Det er lite sannsynlig at barn som ammes kan få skadelige effekter, selv om risiko for påvirkning av tarm- og munnfloraen hos barnet ikke kan utelukkes. Små mengder av virkestoffet i morsmelken kan gi økt risiko for sensibilisering.

Fenoksymetylpenicillin

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Vanligste bivirkninger er kvalme og mindre gastrointestinale forstyrrelser med løs avføring (opptrer hos ca. 5%).

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanlige	Eosinofili
Gastrointestinale
Vanlige	Kvalme, løs avføring
Sjeldne	Clostridioides difficile-assosiert diaré
Hud
Vanlige	Utslett
Immunsystemet
Mindre vanlige	Urticaria
Sjeldne	Anafylaktisk reaksjon

Vanligste bivirkninger er kvalme og mindre gastrointestinale forstyrrelser med løs avføring (opptrer hos ca. 5%).

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale	Kvalme, løs avføring
Hud	Utslett
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Eosinofili
Immunsystemet	Urticaria
Sjeldne
Gastrointestinale	Clostridioides difficile-assosiert diaré
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Behandling av anafylaktisk sjokk: I.m. injeksjon av adrenalin, teofyllamin og et antihistamin, ev. kortikosteroider. Symptomatisk behandling.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For beta-laktamantibakterielle midler, penicilliner J01C

Egenskaper

Klassifisering: Lett oppløselig, syrestabilt, penicillinaseømfintlig med virkning hovedsakelig på grampositive bakterier (f.eks. pneumokokker, streptokokker og ikke-penicillinasedannende stafylokokker). H. influenzae påvirkes ved høye doser.

Virkningsmekanisme: Hemmer bakterienes celleveggsyntese. Virker baktericid.

Absorpsjon: Ca. 50%. C_max nås etter ca. 1 time.

Proteinbinding: 50-80%.

Fordeling: Konsentrasjonen er høy i godt vaskularisert vev (f.eks. lunge, hud og slimhinner).

Halveringstid: Ca. 30 minutter.

Terapeutisk serumkonsentrasjon: Bør være 5-20 ganger MIC-verdien for den aktuelle bakterie, dvs. 2-2,4 μg/ml ved infeksjoner fremkalt av vanlige penicillinfølsomme bakterier.

Utskillelse: Ca. 30% av inngitt dose utskilles i aktiv form gjennom nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Mikstur: Etter tilberedning: Oppbevares i kjøleskap og holdbar 2 uker.

Sist endret: 17.03.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.06.2019

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Weifapenin, PULVER TIL MIKSTUR, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
50 mg/ml	100 ml 052472	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	87,80	C
50 mg/ml	200 ml 052696	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	139,40	C

Weifapenin, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
650 mg	20 stk. (blister) 138834	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	82,50	C
	30 stk. (blister) 139253	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	105,60	C
	40 stk. (blister) 139345	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	108,90	C
	100 stk. (blister) 139386	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	217,80	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erysipelas (rosen): En akutt hudinfeksjon forårsaket av streptokokker. Sykdommen rammer først og fremst barn og eldre mennesker. Typiske symptomer er rødhet som raskt sprer seg og føles varmt ved berøring. Ansiktet er mest utsatt.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

impetigo (brennkopper): Bakterieinfeksjon som skyldes stafylokokker eller hemolytiske streptokokker. Typiske symptomer er små blemmer som sprekker og dekkes av en gulaktig skorpe. Sees oftest i ansiktet, særlig rundt nese og munn, og på armer/ben.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

otitt (ørebetennelse, øreinfeksjon): Betennelse i øret. Klassifiseres som otitis externa (betennelse i øregangen), otitis media (betennelse i mellomøret) og otitis interna (betennelse i det indre øret).

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

scarlatina (skarlagensfeber): Skarlagensfeber er en infeksjonssykdom, ofte halsbetennelse, som skyldes bestemte bakterier (hemolytiske streptokokker). Streptokokkene gir infeksjonen, men produserer samtidig et giftstoff (toksin), som gir et rødt utslett som er karakteristisk for skarlagensfeber.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

tonsillitt (betennelse i tonsillene, halsmandelbetennelse): Betennelse i mandlene som skyldes infeksjon med virus eller bakterier.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Til toppen

Design : InCreo | CMS : Ovitas AS & Thot-Soft 2002

	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Tyfoid, oral, levende, svekket J07A P01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon. Gjelder ikke metenamin. Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons. Interaksjonsmekanisme Antibakterielle midler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons. Justering av doseringstidspunkt WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antibiotika "er kontraindisert". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Tyfoidvaksine. WHO. International travel and health. Vaccines. 2012.
	Beta-laktam antibakterielle midler, penicilliner J01C Metotrexat L01B A01 - Metotreksat L04A X03 - Metotreksat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metotreksat, risiko for beinmargssuppresjon (en rekke kasuistikker på ulike penicilliner, selv om effekten ikke har vært like tydelig i mer systematiske studier). Konsekvensene har vært alvorligst ved høydosebehandling med metotreksat, men det finnes også rapporter på toksiske effekter ved kombinasjon med peroral lavodsebehandling metotreksat (7,5 til 15 mg per uke). Interaksjonsmekanisme Hemming av tubulær sekresjon av metotreksat via OAT-systemet (organiske aniontransportører). Monitorering Det bør vuderes å følge opp pasienten med ekstra blodprøver med tanke på hematologisk status. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Bloom EJ, Ignoffo RJ, Reis CA et al. Delayed clearance of methotrexate associated with antibiotics and anti-inflammatory agents. Clin Res 1986; 34: 560A. Herrick AL, Grennan DM, Aarons L. Lack of interaction between methotrexate and penicillins. Rheumatology 1999; 38: 284–5. Herrick AL, Grennan DM, Giriffen K et al. Lack of interaction between flucloxacillin and methotrexate in patients with rheumatoid arthritis. Br J Clin Pharmacol 1996; 41: 223–7. Mayall B, Poggi G, Parkin JD. Neutropenia due to low-dose methotrexate therapy for psoriasis and rheumatoid arthritis may be fatal. Med J Aust 1991; 155: 480–4. Nierenberg DW, Mamelok RD. Toxic reaction to methotrexate in a patient receiving penicillin and furosemide: a possible interaction. Arch Dermatol 1983; 119: 449–50. Ronchera CL, Hernández T, Peris JE et al. Pharmacokinetic interaction between high-dose methotrexate and amoxycillin. Ther Drug Monit 1993; 15: 375–9.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bredspektrede antibiotika gitt peroralt Klinisk konsekvens Kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner. Dosetilpasning Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Conly JM, Stein K, Worobetz L et al. The contribution of vitamin K2 (menaquinones) produced by the intestinal microflora to human nutritional requirements for vitamin K. Am J Gastroenterol 1994; 89: 915–23. Panneerselvam S, Baglin C, Lefort W et al. Analysis of risk factors for over-anticoagulation in patient receiving long-term warfarin. Br J Haematol 1998; 103: 422–4.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for nedsatt antikonsepsjonseffekt. Både mellomblødninger og uønskede graviditeter er rapportert i enkelttilfeller, i hovedsak for for aminopenicilliner og tetrasykliner. Epidemiologiske studier har på den annen side ikke påvist noen overhyppighet av uønskede graviditeter, og farmakokinetiske studier har heller ikke påvist noen redukasjon av konsentrasjonen av etinyløstradiol ved samtidig behandling med antibiotika. Den kliniske relevansen av enkeltrapportene er derfor høyst usikker. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av etinyløstradiol på grunn av nedsatt spalting av etinyløstradiol-glukuronid til etinyløstradiol av tarmbakterier. Imidlertid har dette ikke vært mulig å bekrefte i farmakokinetiske studier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Back DJ, Breckenridge AM, MacIver M et al. The effects of ampicillin on oral contraceptive steroids in women. Br J Clin Pharmacol 1982; 14: 43–8. Grimmer SFM, Allen WL, Back DJ et al. The effect of cotrimoxazole on oral contraceptive steroids in women. Contraception 1983; 28: 53–9. Helms SE, Bredle DL, Zajic J et al. Oral contraceptive failure rates and oral antibiotics. J Am Acad Dermatol 1997; 36: 705–10. Kakouris H, Kovacs GT. Pill failure and non-use of secondary precautions. Br J Fam Plann 1992; 18: 41–4. London BM, Lookingbill DP. Frequency of pregnancy in acne patients taking oral antibiotics and oral contraceptives. Arch Dermatol 1994; 130: 392–3. Murphy AA, Zacur HA, Charache P et al. The effect of tetracycline on levels of oral contraceptives. Am J Obstet Gynecol 1991; 164: 28–33. Neely JL, Abate M, Swinker M et al. The effect of doxycycline on serum levels of ethinyl estradiol, norethindrone, and endogenous progesterone. Obstet Gynecol 1991; 77: 416–20. Scholten PC, Droppert RM, Zwinkels MGJ et al. No interaction between ciprofloxacin and an oral contraceptive. Antimicrob Agents Chemother 1998; 42: 3266–8.
	Beta-laktam antibakterielle midler, penicilliner J01C Probenecid M04A B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av penicilliner. Interaksjonsmekanisme Hemming av tubulær sekresjon av penicilliner via OAT-systemet (organiske aniontransportører). Dosetilpasning En velkjent interaksjon som har vært utnyttet terapeutisk. På grunn av penicillinenes store terapeutiske bredde, samt den store forskjellen i effekt som probenecid har på pinicillinutskillelsen mellom ulike individer, er reduksjon av penicillindoseringen med tanke på å unngå en evnetuelt skadelig effekt av interaksjonen ikke nødvendig. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Allen MB, Fitzpatrick RW, Barratt A e al. The use of probenecid to increase the serum amoxycillin levels in patients with bronchiectasis. Respir Med 1990; 84: 143–6. Corvaia L, Li SC, Ioannides-Demos LL, Bowes G et al. A prospective study of the effects of oral probenecid on the pharmacokinetics of intravenous ticarcillin in patients with cystic fibrosis. J Antimicrob Chemother 1992; 30: 875–8. Ganes D, Batra V, Faulkner R et al. Effect of probenecid on the pharmacokinetics of piperacillin and tazobactam in healthy volunteers. Pharm Res 1991; 8 (10, suppl.): S299. Holmes KK, Karney WW, Harnisch JP et al. Single-dose aqueous procaine penicillin G therapy for gonorrhea: use of probenecid and cause of treatment failure. J Infect Dis 1973; 127: 455–60. Overbosch D, Van Gulpen C, Hermans J et al. The effect of probenecid on the renal tubular excretion of benzylpenicillin. Br J Clin Pharmacol 1988; 25: 51–8. Shanson DC, McNabb R, Hajipieris P. The effect of probenecid on serum amoxycillin concentrations up to 18 hours after a single 3 g oral dose of amoxycillin: possible implications for preventing endocarditis. J Antimicrob Chemother 1984; 13: 629–32.
	Beta-laktam antibakterielle midler, penicilliner J01C Tetrasykliner J01A Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt effekt av penicilliner. En slik effekt har vært vist i to mer enn 50 år gamle studier ved pneumokokk-menigitt og skarlagensfeber. Man har derimot ikke kunnet vise noen slik effekt ved pneumokokk-pneumoni. Til tross for denne sparsomt dokumenterte effekten (som dessuten kun er vist ved tilstander der tetresykliner uansett ikke brukes), fraråder noen legemiddelprodusenter samtidig bruk på generell basis. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått at antibiotika som virker på celleveggen, som peniciliner, trenger voksende bakterier for å utøve sin virkning, og at tetrasykliner via sine bakteriostatiske effekter hemmer denne celleveksten. Dette betyr i så fall at effekten bare vil være til stede hos pasienter der raskt bakteriedrap er essensielt. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Ahern JJ, Kirby WMM. Lack of interference of aureomycin with penicillin in treatment of pneumococcic pneumonia. Arch Intern Med 1953; 91: 197–203. Lepper MH, Dowling HF. Treatment of pneumococcic meningitis with penicillin compared with penicillin plus aureomycin: studies including observations on an apparent antagonism between penicillin and aureomycin. Arch Intern Med 1951; 88: 489–94. Strom J. The question of antagonism between penicillin and chlortetracycline, illustrated by therapeutical experiments in Scarlatina. Antibiotic Med 1955; 1: 6–12.