Vistabel

Allergan

Muskelrelakserende middel til lokal behandling.

ATC-nr.: M03A X01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 M03A X01
Botulismetoksin
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 24.01.2018) er utarbeidet av IPSEN.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning: Hvert hetteglass inneh.: Botulinumtoksin type A fra Clostridium botulinum 50 enheter, humant albumin, natriumklorid. Rekonstituert oppløsning: 4 enheter pr. 0,1 ml. Allergan-enheter tilsvarer ikke enheter for andre preparater med botulinumtoksin.


Indikasjoner

Når graden av følgende furer har en viktig psykologisk betydning for voksne pasienter, brukes Vistabel for midlertidig bedring av utseendet: 1) Moderate til kraftige vertikale rynker mellom øyenbrynene som er synlige når man rynker pannen maksimalt (glabellalinjer). 2) Moderate til kraftige vifteformede rynker ved øyekroken som er synlige ved maksimal smiling (kråketær/smilerynker). 3) Moderate til kraftige pannerynker som er synlige ved maksimal heving av øyebrynene.

Dosering

Botulinumtoksin-enheter er forskjellige fra preparat til preparat. Doser som er anbefalt i Allergan-enheter, er forskjellige fra de for andre botulinumtoksinpreparater. Preparatet bør kun gis av leger med relevante kvalifikasjoner og ekspertise innen behandlingen og bruk av nødvendig utstyr. Det bør utvises forsiktighet for å unngå at preparatet injiseres i en blodåre når det injiseres inn i glabellalinjer, som er synlige når man rynker pannen maksimalt, eller i kråketær, som er synlige ved maksimalt smil, eller i pannerynker, som er synlige ved maksimal heving av øyebrynene. Etter rekonstituering må preparatet kun brukes til én behandling pr. pasient. Spesiell forsiktighet bør utvises ved håndtering. Det skjer vanligvis forbedring av glabellalinjene, som er synlige når pannen rynkes maksimalt, innen 1 uke etter behandling. Virkningen varer i opptil 4 måneder. Behandling bør ikke foretas hyppigere enn hver 3. måned. Ved mislykket behandlingsresultat etter førstegangs injeksjon, dvs. ubetydelig forbedring 1 måned etter injeksjon, vurderes ev. årsaker, f.eks. injeksjon i feil muskler, injeksjonsteknikk, dannelse av toksinnøytraliserende antistoffer, utilstrekkelig dose. Hvorvidt behandlingen er hensiktsmessig, bør revurderes. Dersom ingen bivirkninger forekommer etter den første behandlingsrunden, kan den andre behandlingsrunden påbegynnes med minst 3 måneder mellom de to behandlingsrundene. I tilfeller med utilstrekkelig dose for glabellalinjer, som er synlige når pannen rynkes maksimalt, iverksettes andregangsbehandling ved å justere totaldosen opp til 40 eller 50 enheter. Ta hensyn til vurdering av tidligere mislykket behandling. Effekt og sikkerhet ved gjentatte injeksjoner av preparatet utover 12 måneder er ikke vurdert.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke klarlagt og preparatet anbefales derfor ikke til denne pasientgruppen. Eldre >65 år: Begrensede data. Ingen spesifikke dosejusteringer er nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Rekonstituering bør foretas iht. regler for god praksis, spesielt mht. asepsis. Vistabel skal rekonstitueres med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske uten konserveringsmiddel. Som angitt i fortynningstabellen under, skal nødvendig mengde oppløsningsvæske trekkes opp i en sprøyte for å oppnå en rekonstituert oppløsning med en konsentrasjon på 4 Allergan-enheter/0,1 ml.

Volum oppløsningsvæske (0,9% natriumkloridoppløsning)
tilsatt et hetteglass på 50 Allergan-enheter

Resulterende dose (Allergan-
enheter pr. 0,1 ml)

1,25 ml

4 Allergan-enheter

Den midtre delen av gummikorken skal vaskes med alkohol. Oppløsningsvæsken injiseres langsomt inn i hetteglasset, og glasset roteres forsiktig for å unngå bobledannelse. Hetteglasset skal kastes hvis vakuumet ikke trekker fortynningsmidlet inn. Rekonstituert oppløsning skal være klar, fargeløs til litt gulaktig og fri for partikler. Ved uhell under håndtering av preparatet, enten i vakuumtørret eller rekonstituert tilstand, må relevante tiltak iverksettes umiddelbart. Se pakningsvedlegg.
Administrering: Anbefalt injeksjonsvolum pr. injeksjonssted er 0,1 ml (se fortynningstabell over). For nærmere beskrivelse av administrering (med figurer), se SPC. Glabellalinjer som er synlige når man rynker pannen maksimalt: Rekonstituert preparat (50 enheter/1,25 ml) injiseres med steril 30 G kanyle. 0,1 ml (4 enheter) administreres på hvert av de 5 injeksjonsstedene: 2 injeksjoner i hver øyenbrynsrynke (korrugatormuskel) og 1 injeksjon i prokerusmuskelen, totaldose på 20 enheter. Før injeksjon skal tommel eller pekefinger plasseres fast under kanten av øyehulen for å unngå ekstravasasjon nedenfor kanten. Kanylen skal rettes oppover og mot midtlinjen under injeksjonen. For å redusere risikoen for øyelokksptose skal maksimaldose på 4 enheter for hvert injeksjonssted og antallet injeksjonssteder ikke overskrides. I tillegg må injeksjoner nær løftemuskelen unngås, spesielt hos pasienter med større pannedepressoriske komplekser (depressor supercilii). Injeksjoner i øyebrynsrynkeren skal settes sentralt i muskelen, med en avstand på minst 1 cm over øyebrynsbuen. Kråketær som er synlige ved maksimal smiling: Rekonstituert preparat (50 enheter/1,25 ml) injiseres med en steril 30 G kanyle. 0,1 ml (4 enheter) administreres på hvert av de 3 injeksjonsstedene på hver side (6 injeksjonssteder totalt) av den laterale orbicularis oculi-ringmuskelen, totaldose på 24 enheter i et totalt volum på 0,6 ml (12 enheter på hver side). For å redusere risikoen for øyelokksptose, skal maksimaldose på 4 enheter for hvert injeksjonssted og antallet injeksjonssteder ikke overskrides. I tillegg må injeksjonene settes temporalt til orbitalranden, med en sikker avstand fra muskelen som kontrollerer øyelokkheving. Injeksjoner for kråketær skal gis med kanyletuppens skråkant opp og rettet bort fra øyet. Den første injeksjonen skal gjøres rundt 1,5-2 cm temporalt til den laterale kantalen, og såvidt temporalt til den orbitale randen. Se nærmere beskrivelse i SPC. Når vifteformede rynker ved øyekroken, som er synlige ved maksimal smiling, behandles samtidig med vertikale rynker mellom øyenbrynene, som er synlige når man rynker pannen maksimalt, er behandlingsdosen 24 enheter for kråketær og 20 enheter for glabellalinjer, totaldose på 44 enheter i et totalt volum på 1,1 ml. Forbedring av alvorlighetsgraden på kråketær skjedde vanligvis innen 1 uke etter behandling. Behandlingen har vist seg å være virksom i median 4 måneder etter injisering. Pannerynker som er synlige ved maksimal heving av øyebrynene: Rekonstituert preparat (50 enheter/1,25 ml) injiseres med steril 30 G kanyle. 0,1 ml (4 enheter) administreres på hvert av de 5 injeksjonsstedene i frontalismuskelen, totaldose på 20 enheter i et totalt volum på 0,5 ml. Totaldosen for behandling av pannerynker (20 enheter) samtidig med glabellalinjer (20 enheter) er 40 enheter/1 ml. For å identifisere plasseringen av de aktuelle injeksjonsstedene i frontalismuskelen, bør det generelle forholdet mellom størrelsen på pasientens panne og fordelingen av muskelaktivitet i frontalis tas i betraktning. Følgende horisontale behandlingsrader skal plasseres ved lett palpasjon av en avslappet panne og med maksimalt hevede øyebryn: 1) Øvre rand for frontalisaktivitet: Ca. 1 cm over den øverste pannefolden, 2) Nedre behandlingsrad: Midtveis mellom den øvre randen for frontalisaktivitet og øyebrynene, minst 2 cm over øyebrynene, 3) Øvre behandlingsrad: Midtveis mellom den øvre randen for frontalisaktivitet og den nedre behandlingsraden. De 5 injeksjonene skal plasseres i krysningspunktene mellom de horisontale behandlingsradene og følgende vertikale orienteringspunkter: 1) På den nederste behandlingsraden på ansiktets midtlinje og 0,5-1,5 cm medialt til den palperte temporallinjen; gjenta for den andre siden, 2) På den øvre behandlingsraden, midtveis mellom laterale og mediale områder på den nedre behandlingsraden; gjenta for den andre siden (se SPC). Forbedring av alvorlighetsgraden av pannerynker, som er synlige ved maksimal heving av øyebrynene, skjedde innen 1 uke etter behandling. Det ble påvist effekt i omtrent 4 måneder etter injeksjon. For samtidig behandling av glabellalinjer og kråketær er den totale dosen 64 enheter, bestående av 20 enheter for pannerynker, 20 enheter for glabellalinjer og 24 enheter for kråketær.

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene. Myasthenia gravis eller Eaton Lambert-syndrom. Infeksjon på foreslåtte injeksjonssteder.

Forsiktighetsregler

Spesiell forsiktighet bør utvises ved håndtering av preparatet. Dette legemidlet inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. så godt som natriumfritt. Før administrering må den aktuelle anatomien og ev. endringer i den som følge av tidligere kirurgiske inngrep være kjent, og injeksjon i sårbare anatomiske strukturer må unngås. Anbefalte doseringer og doseringshyppighet bør ikke overstiges. Det kan i svært sjeldne tilfeller oppstå anafylaktiske reaksjoner etter injeksjon av botulinumtoksin. Adrenalin eller andre tiltak mot anafylaktiske reaksjoner bør derfor være tilgjengelige. Pasienter med udiagnostiserte nevromuskulære lidelser kan ha økt risiko for klinisk signifikante systemiske effekter, inkl. alvorlig dysfagi og respirasjonshemming, ved vanlige doser av botulinumtoksin type A. I noen av disse tilfellene har dysfagi vedvart i flere måneder og krevd bruk av magesonde (se Kontraindikasjoner). Bivirkninger med mulig årsakssammenheng til spredning av toksin fjernt fra injeksjonsstedet er meget sjeldent rapportert med botulinumtoksin (se Bivirkninger). Pasienter som behandles med terapeutiske doser kan oppleve betydelig muskelsvakhet. Svelge- og pustevansker er alvorlige og kan medføre dødsfall. Injeksjon av preparatet anbefales ikke til pasienter som har hatt dysfagi eller aspirasjon. Pasienten eller omsorgspersoner bør rådes til å oppsøke lege umiddelbart hvis det oppstår plager med svelg, tale eller åndedrettsforstyrrelser. For hyppig eller overdreven dosering kan øke faren for dannelse av antistoffer. Dannelse av antistoffer kan medføre behandlingssvikt med botulinumtoksin type A selv ved andre injeksjoner. Forsiktighet bør utvises ved betennelse på et foreslått injeksjonssted eller hvis målmuskelen viser uttalt svakhet eller atrofi. Forsiktighet bør også utvises i behandlingen av pasienter med amyotrofisk lateral sklerose eller med perifere nevromuskulære lidelser. Lokale smerter, inflammasjon, parestesi, hypoestesi, ømhet, hevelse/ødem, erytem, lokal infeksjon, blødninger og/eller blåmerker har vært forbundet med injeksjonen. Nålerelaterte smerter og/eller angst har medført vasovagale responser, inkl. forbigående symptomatisk hypotensjon og synkope. Bilførere og maskinførere må være oppmerksomme på den mulige risikoen for asteni, muskelsvakhet, svimmelhet og synsforstyrrelser som kan gjøre det farlig å kjøre bil eller betjene maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M03A X01
Teoretisk kan virkningen av botulinumtoksin forsterkes av aminoglykosidantibiotika, spektinomycin eller andre legemidler som påvirker nevromuskulær overføring (f.eks. nevromuskulærblokkerende midler). Effekten av å administrere ulike serotyper av botulinumnevrotoksin samtidig eller med flere måneders mellomrom er ukjent. Uttalt nevromuskulær svakhet kan forverres ved administrering av et nytt botulinumtoksin før virkningen av et tidligere administrert botulinumtoksin har opphørt.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det foreligger ikke tilstrekkelig data på bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Risikoen for mennesker er ukjent. Preparatet anbefales ikke under graviditet eller hos kvinner i fertil alder som ikke bruker prevensjonsmidler.
Amming: Opplysninger mangler. Bruk under amming anbefales ikke.
Fertilitet: Det foreligger ikke tilstrekkelige data vedrørende påvirkning av fertilitet ved bruk av botulinumtoksin type A hos fertile kvinner. Studier med hann- og hunnrotter har vist redusert fertilitet.
Botulinumtoksin

Bivirkninger

Bivirkninger oppstår vanligvis i løpet av de første dagene etter injeksjon, og er forbigående. De fleste rapporterte bivirkningene er milde til moderate. Lokal muskelsvakhet representerer den forventede farmakologiske bivirkningen av botulinumtoksin. Svakhet i nærliggende muskler og/eller muskler langt fra injeksjonsstedet er imidlertid rapportert. Blefaroptose, som kan være forbundet med teknikk, har sammenheng med preparatets farmakologiske virkning. Smerte/brenning/stikking, ødem og/eller bloduttredelser kan være forbundet med injeksjonen. Feber og influensasymptomer er rapportert. Glabellalinjer: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Hud: Erytem, stram hud. Muskel-skjelettsystemet: Lokalisert muskelsvekkelse. Nevrologiske: Hodepine, parestesi. Øye: Øyelokksptose. Øvrige: Smerter i ansiktet, ødem på injeksjonsstedet, ekkymose, smerte på injeksjonsstedet, irritasjon på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Munntørrhet. Hud: Ødem (ansikt, øyelokk, området rundt øyet), fotosensitivitetsreaksjon, kløe, tørr hud. Infeksiøse: Infeksjon. Muskel-skjelettsystemet: Muskelrykninger. Nevrologiske: Svimmelhet. Psykiske: Angst. Øye: Blefaritt, øyesmerte, synsforstyrrelse (inkl. tåkesyn). Øvrige: Influensasymptomer, asteni, feber. Kråketær med eller uten glabellalinjer: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Øvrige: Hematom på injeksjonsstedet1. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Øye: Øyelokksødem. Øvrige: Blødning på injeksjonstedet1, smerter på injeksjonstedet1, parestesi på injeksjonsstedet1. Pannerynker og glabellalinjer med eller uten kråketær: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Stram hud. Nevrologiske: Hodepine. Øye: Øyelokksptose. Øvrige: Blåmerker på injeksjonsstedet1, hematom på injeksjonsstedet1. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Øyebrynsptose. Øvrige: Smerte på injeksjonsstedet1. (1Bivirkningen er relatert til prosedyren.) Det ble ikke observert noen endringer i den samlede sikkerhetsprofilen etter gjentatt dosering. Rapportert etter markedsføring: Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Magesmerter, diaré, tørr munn, dysfagi, kvalme, oppkast. Hud: Alopesi, øyebrynsptose, psoriasislignende eksem, erythema multiforme, hyperhidrose, madarose, kløe, utslett. Immunsystemet: Anafylaksi, angioødem, serumsykdom, urticaria. Luftveier: Aspirasjonspneumoni, dyspné, bronkospasme, respirasjonsdepresjon, respirasjonssvikt. Muskel-skjelettsystemet: Muskelatrofi, myalgi, lokale muskelrykninger/ufrivillige muskelsammentrekninger. Nevrologiske: Brakial pleksopati, dysfoni, dysartri, ansiktsparese, hypoestesi, muskelsvakhet, myasthenia gravis, perifer nevropati, parestesi, radikulopati, synkope og ansiktsparalyse. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øre: Hypakusi, tinnitus, vertigo. Øye: Vinkelblokkglaukom (for behandling av blefarospasme), øyelokksptose, lagoftalmus, strabisme, tåkesyn, synsforstyrrelser, tørre øyne. Øvrige: Denervasjonsatrofi, generell sykdomsfølelse, feber.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering med botulinumtoksin type A er et relativt begrep og avhenger av dose, injeksjonssted og underliggende vevsegenskaper. Det er ikke rapportert om systemisk toksisitet som følge av utilsiktet injeksjon. For høye doser kan medføre generell og uttalt nevromuskulær paralyse lokalt eller langt unna injeksjonsstedet. Det oppstår ingen synlige tegn på overdosering umiddelbart etter injeksjon. Dersom preparatet utilsiktet injiseres eller svelges, må pasienten holdes under medisinsk overvåking i flere dager for å oppdage ev. tegn eller symptomer på systemisk svekkelse eller muskellammelser. Pasienter som viser symptomer på botulinumtoksin type A-forgiftning (generell svekkelse, ptose, diplopi, problemer med tale- og svelgefunksjon eller parese av åndedrettsmuskler), bør vurderes innlagt på sykehus.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: M03A X01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Botulinumtoksin type A (Clostridium botulinum nevrotoksin) blokkerer perifer frisetting av acetylkolin ved presynaptiske kolinerge nerveterminaler ved å spalte SNAP-25, et protein som er nødvendig for en vellykket binding og frisetting av acetylkolin fra vesikler i nerveendene. Dette fører til denervering og paralyse av muskelen. Etter injeksjon oppstår det innledningsvis en rask høyaffinitetsbinding av toksin til spesifikke celleoverflatereseptorer. Deretter overføres toksinet gjennom plasmamembranen ved reseptormediert endocytose. Toksinet frisettes til slutt i cytosol. Sistnevnte prosess etterfølges av progressiv hemming av acetylkolinfrigjøring. Kliniske tegn vises i løpet av 2-3 dager, med maks. effekt innen 5-6 uker etter injeksjon. Restitusjon etter i.m. injeksjon skjer normalt innen 12 uker, etter hvert som nerveterminaler vokser ut og kobles til endeplatene. Det er i studier vist at opptil 80% av pasientene fikk betydelig reduksjon av glabellalinjene ved rynking av pannen. Det er også vist signifikant reduksjon av glabellalinjene når musklene er avslappet. Pga. preparatets beskaffenhet er det ikke utført konvensjonelle studier av absorpsjon, fordeling, metabolisme og utskillelse. Det antas at systemisk distribusjon i liten grad finner sted ved terapeutiske doser.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppløsningen anbefales brukt umiddelbart etter rekonstituering. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er imidlertid påvist i 24 timer ved 2-8°C. Oppbevares i kjøleskap (2-8°C).

Andre opplysninger

Det foreligger ikke undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, og Vistabel bør derfor ikke blandes med andre preparater. Destruksjon: Hetteglass, sprøyter og annet utstyr skal ikke tømmes og må kastes i egnede beholdere og destrueres som medisinsk biorisikoavfall i overensstemmelse med lokale krav. Ubrukt oppløsning i hetteglasset og/eller sprøyten inaktiveres med 2 ml fortynnet 0,5% eller 1% natriumhypokloritt, og det bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

Sist endret: 02.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

29.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Vistabel, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 stk. (hettegl.)
022250
-
-
1132,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylkolin: Acetylkolin er en nevrotransmitter. Acetylkolin produseres og frigjøres i nerveender, og formidler impulser fra nervene til kolinerge reseptorer. Acetylkolinets aktivitet kan både økes og dempes ved hjelp av legemidler.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

aspirasjonspneumoni: Lungebetennelse som skyldes innpusting (aspirasjon) av mat, væske eller mageinnhold.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blefaritt (øyelokksbetennelse, øyelokksinflammasjon): Infeksjon i øyelokkene, ofte i hårsekker på øyelokkskanten.

blefarospasme (øyelokkskrampe): Øyelokksrykninger som skyldes kramper i øyets ringmuskulatur.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekkymose (blåmerke, blodutredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lagoftalmus (åpentstående øye): Tilstand hvor øyet ikke kan lukkes.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.