Visipaque

Forsiktighetsregler

Hypersensitivitet: Spesiell forsiktighet må utøves hos pasienter med allergi, astma eller som tidligere har reagert på joderte kontrastmidler. Premedisinering i form av kortikosteroider og​/​eller histamin H₁- og H₂-antagonister bør overveies hos disse pasientene. Det er liten risiko for alvorlige reaksjoner i forbindelse med bruk av jodiksanol. Joderte kontrastmidler kan gi overfølsomhets- eller anafylaktoide reaksjoner. Legemidler og utstyr til behandling av kontrastmiddelreaksjoner skal alltid holdes i beredskap. Venøs tilgang under undersøkelsen anbefales. Muligheten for at overfølsomhetsreaksjoner, inkl. alvorlige, livstruende og fatale anafylaktiske​/​anafylaktoide reaksjoner, kan inntreffe må alltid vurderes. Majoriteten av alvorlige reaksjoner inntrer i løpet av de første 30 minuttene. Forsinkede reaksjoner (etter ≥1 time) kan forekomme. Pasienten skal overvåkes minst 30 minutter etter bruk av jodiksanol. Legemidler og utstyr til førstehjelp og livredning skal være tilgjengelig. Samtidig bruk av betablokkere kan senke terskelen for bronkialspasmer hos astmatikere, og redusere responsen på adrenalinbehandling. Koagulasjonsforstyrrelser: Ikke-ioniske kontrastmidler har mindre effekt på koagulasjonssystemet målt in vitro enn ioniske kontrastmidler. Det er viktig at standard angiografisk fremgangsmåte følges, inkl. hyppig skylling av kateteret med f.eks. heparinisert saltvann. Bruk av plastsprøyter isteden for sprøyter i glass er rapportert å redusere, men ikke eliminere, sannsynligheten for in vitro-koagulering. Alvorlige tromboemboliske hendelser, i sjeldne tilfeller med fatal utgang, som forårsaker hjerteinfarkt og slag er rapportert under angiokardiografiske undersøkelser både med ioniske og ikke-ioniske kontrastmidler. Ulike faktorer som varigheten av prosedyren, materialet i kateter og sprøyte, underliggende sykdomstilstander og annen medikasjon, kan bidra til utvikling av tromboemboliske hendelser. Derfor anbefales at angiografiske teknikker følges nøye, inkl. oppmerksomhet mht. ledewiren og kateteret, bruk av fordeler-systemer og​/​eller treveis stoppekraner, hyppig skylling av kateteret med heparinisert saltvannsoppløsning, samt å minimere varigheten av prosedyren. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med homocysteinemi pga. risiko for tromboemboli. Hydrering: Pasienten skal være godt hydrert. Dette er spesielt viktig for pasienter med myelomatose, diabetes mellitus, nedsatt nyrefunksjon, små barn og eldre. Små barn (<1 år) og spesielt nyfødte er følsomme for elektrolyttforstyrrelser og hemodynamiske forandringer. Kardiosirkulatoriske reaksjoner: Forsiktighet bør utvises hos pasienter med alvorlig hjertesykdom og pulmonal hypertensjon, siden det hos disse kan fremkalles hemodynamiske forandringer eller arytmier, spesielt ved intrakoronar bruk. Sees hyppigst hos eldre og pasienter med hjertesykdom med iskemiske EKG-forandringer og arytmier. I sjeldne tilfeller har alvorlige livstruende reaksjoner og kardiovaskulære fataliteter slik som hjertestans, kardiorespiratorisk stans og hjerteinfarkt forekommet. CNS-forstyrrelser: Encefalopati er rapportert; kan gi symptomer på nevrologisk dysfunksjon som hodepine, synsfortstyrrelser, kortikal blindhet, forvirring, krampeanfall, koordinasjonsvansker, hemiparese, afasi, bevisstløshet, koma og cerebrale ødemer. Symptomene kan opptre i løpet av minutter til timer etter administrering, og er generelt forbigående i løpet av noen dager. Forsiktighet utvises ved bruk hos pasienter med tilstander som kan påvirke integriteten av blod-hjerne-barrieren, og som potensielt kan gi økt permeabilitet for kontrastmidlet og dermed økt risiko for encefalopati. Pasienter med akutt cerebral patologi, tumorer, epilepsi, samt alkoholikere og stoffmisbrukere har økt risiko for kramper og andre nevrologiske reaksjoner, og må overvåkes nøye. Ved intravaskulær administrering bør spesiell forsiktighet utvises ved akutte slagtilfeller eller intrakraniell blødning, hos pasienter med endret blod-hjerne-barriere, cerebralt ødem eller akutt demyelinisering. Ved mistanke om kontrastencefalopati må administrering av jodiksanol stoppes og nødvendig behandling igangsettes. Renale reaksjoner: Spesiell forsiktighet bør utvises hos pasienter med både nedsatt nyrefunksjon og diabetes mellitus pga. risiko for akutt nyresvikt. Diabetes mellitus og mengden (volum) kontrastvæske som appliseres er medvirkende faktorer. Ytterligere bekymringer er dehydrering, avansert arteriosklerose, dårlig renal perfusjon og andre faktorer som kan være nyretoksiske, som f.eks. enkelte legemidler eller store operasjoner. Spesiell forsiktighet bør utvises hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon og diabetes mellitus for å forebygge akutt nyresvikt som følge av kontrastmiddeladministreringen. Dette gjelder også for pasienter med paraproteinemi (myelomatose og Waldenströms makroglobulinemi). Forebyggende tiltak: -Identifiser høyrisikopasienter. -Sikre god hydrering. Hvis nødvendig kan i.v. infusjon opprettholdes fra før prosedyren inntil kontrastmidlet er utskilt via nyrene. -Unngå tilleggsbelastning på nyrene i form av nefrotoksiske legemidler, orale kolecystografimidler, arteriell avklemming, renal angioplastikk eller større kirurgiske inngrep inntil kontrastmidlet er utskilt. -Benytte lavest mulig dose. -Utsett neste kontrastmiddelundersøkelse til nyrefunksjonen har nådd nivået fra før undersøkelsen. Joderte kontrastmidler kan benyttes av pasienter på hemodialysebehandling siden substansene elimineres i dialyseprosessen. Korrelasjon mellom tid for kontrastundersøkelsen og hemodialysebehandlingen er ikke nødvendig. Diabetespasienter som behandles med metformin: For å hindre melkesyreacidose bør serumkreatininnivået måles hos diabetespasienter som behandles med metformin før intravaskulær administrering av joderte kontrastmidler. 1. Pasienter med eGFR ≥60 ml/minutt/1,73 m² (CKD 1 og 2) kan fortsette med metformin som normalt. 2. Pasienter med eGFR 30-59 ml/minutt/1,73 m² (CKD 3): a) Pasienter med eGFR ≥45 ml/minutt/1,73 m² som får kontrastmidler i.v., kan fortsette med metformin som normalt. b) Pasienter som får kontrastmidler intrarterielt, og pasienter med en eGFR 30-44 ml/minutt/1,73 m² som får kontrastmidler i.v., må seponere metformin 48 timer før kontrastmidlet administreres. Metformin kan bare påbegynnes igjen 48 timer etter kontrastmiddelundersøkelsen hvis nyrefunksjonen ikke er forverret. 3. Hos pasienter med eGFR <30 ml/minutt/1,73 m² (CKD 4 og 5) eller med en annen sykdom som fører til nedsatt leverfunksjon eller hypoksi, er metformin kontraindisert, og jodinerte kontrastmidler bør unngås. 4. I krisesituasjoner hvor nyrefunksjonen er nedsatt eller ukjent bør legen vurdere nytte​/​risiko med kontrastmiddelundersøkelsen. Metformin bør stoppes før administrering av kontrastmiddel. Etter undersøkelsen bør pasienten overvåkes mht. nyrefunksjon og tegn på laktacidose. Metformin bør påbegynnes igjen etter 48 timer dersom serumkreatinin​/​eGFR er uendret fra nivået før undersøkelsen. Nedsatt nyre- og leverfunksjon: Spesiell forsiktighet må utvises hos pasienter med både betydelig nedsatt lever- og nyrefunksjon, da deres kontrastmiddelclearance kan være sterkt redusert. Myasthenia gravis: Joderte kontrastmidler kan forsterke symptomene ved myasthenia gravis. Feokromocytom: Pasienter med feokromocytom som gjennomgår intervensjonsprosedyrer, bør gis alfablokker profylaktisk. Forstyrrelser i thyreoideafunksjonen: Pasienter med manifest, men foreløpig ikke diagnostisert hypertyreose, pasienter med latent hypertyreose (f.eks. multinodulært struma) og pasienter med funksjonell autonomi (ofte f.eks. eldre, spesielt i områder med jodmangel) har høyere risiko for akutt tyreotoksikose etter bruk av joderte kontrastmidler. I denne pasientgruppen bør den økte risikoen vurderes før bruk av joderte kontrastmidler. Testing av thyreoideafunksjonen før kontrastmiddeladministrering og​/​eller forebyggende behandling med tyreostatika kan vurderes for pasienter med mistenkt hypertyreose. Risikopasienter bør monitoreres for utvikling av tyreotoksikose i ukene etter injeksjonen. Hypotyreose/forbigående nedsatt thyreoideafunksjon er rapportert etter administrering av kontrastmidler til voksne og barn, inkl. spedbarn. Pediatrisk populasjon: Man skal være spesielt oppmerksom ved bruk hos barn <3 år. Tilfeller av underaktiv skjoldkjertel tidlig i livet kan være skadelig for motorisk og kognitiv utvikling samt hørsel, og kan medføre behov for midlertidig T₄-substitusjonsbehandling. Forekomst av hypotyreose hos barn <3 år som blir eksponert for joderte kontrastmidler er 1,3-15%, avhengig av barnets alder og kontrastmiddeldosen, og sees hyppigere hos nyfødte og premature. Nyfødte kan også ha blitt eksponert gjennom mor under svangerskapet. Thyreoideafunksjonen bør testes hos alle barn <3 år etter eksponering for joderte kontrastmidler. Ved påvist hypotyreose bør behandlingsbehov vurderes og thyreoideafunksjonen overvåkes frem til normalisering. Se også Graviditet, amming og fertilitet. Ekstravasering: I tilfelle av ekstravasering, antas det at jodiksanol, som er isotont, gir mindre lokal smerte og ødem ekstravasalt enn hyperosmolære kontrastmidler. I tilfelle ekstravasering skjer, anbefales heving og nedkjøling av det berørte området som rutinemessig behandling. Ved kompartmentsyndrom kan det bli nødvendig med kirurgisk behandling. Observasjonstid: Pasienten bør ikke forlate røntgenavdelingen før minst 30 minutter etter kontrastmiddeladministrering, siden de fleste alvorlige bivirkninger kommer innenfor denne tiden. Hypersensitivitetsreaksjoner kan imidlertid forekomme inntil flere timer eller dager etter injeksjonen. Intratekal bruk: Etter myelografi skal pasienten hvile med hodeenden hevet 20 grader i 1 time, deretter stå forsiktig opp, men unngå å bøye seg ned. Dersom pasienten blir i sengen skal hodet og thorax holdes hevet de første 6 timene. Pasienter med mistanke om lav krampeterskel bør observeres i denne perioden. Polikliniske pasienter bør ikke være alene de første 24 timene etter undersøkelsen. Hysterosalpingografi: Hysterosalpingografi bør ikke utføres under graviditet eller hos pasienter med akutte betennelsestilstander i bekkenet. Bilkjøring og bruk av maskiner: Det frarådes å kjøre bil eller bruke maskiner de første 24 timer etter intratekal undersøkelse.