Antiflogistikum + syrepumpehemmer.

ATC-nr.: M01A E52

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A02B C05
Esomeprazol
 
PNEC: 100 μg/liter
Salgsvekt: 1 755,321687 kg
Miljørisiko: Bruk av esomeprazol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Esomeprazol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Esomeprazol brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 17.06.2016) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 M01A E02
Naproksen
 
PNEC: 0,64 μg/liter
Salgsvekt: 12 948,0913 kg
Miljørisiko: Bruk av naproksen gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Naproksen har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Naproksen brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 12.09.2018) er utarbeidet av Pharmanovia.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 500 mg/20 mg: Hver tablett inneh.: Naproksen 500 mg, esomeprazol 20 mg (som magnesiumtrihydrat), metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), hjelpestoffer. Fargestoff: Sort jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Symptomatisk behandling hos voksne med osteoartritt, revmatoid artritt og ankyloserende spondylitt, hos pasienter med risiko for å utvikle gastriske sår og/eller duodenalsår assosiert med bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID), og der behandling med lavere doser med naproksen eller andre NSAID ikke antas å være tilstrekkelig.

Dosering

Hvis total dagsdose på 1000 mg naproksen (500 mg 2 ganger daglig) ikke anses som tilstrekkelig, bør alternativ behandling med lavere naproksenstyrke eller andre NSAID som enkeltkomponenter benyttes. Behovet for fortsatt gastrobeskyttende behandling skal også vurderes på nytt. Bivirkninger av naproksen kan minimeres ved å bruke laveste effektive dose i kortest mulig tid. Hos pasienter som ikke tidligere har vært behandlet med NSAID, bør lavere daglig dose av naproksen eller andre NSAID vurderes.
Voksne: 1 tablett (500 mg/20 mg) 2 ganger daglig. Vimovo skal ikke brukes til hurtig innsettende smertelindring av akutte smertetilstander (som tannverk), som følge av forsinket frisetting av naproksen. Anfall av osteoartritt, revmatoid artritt og ankyloserende spondylitt kan imidlertid behandles med Vimovo.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Skal brukes med forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon, og leverfunksjonen må monitoreres nøye. Reduksjon i total daglig naproksendose må vurderes. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Skal brukes med forsiktighet ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon, og nyrefunksjonen må monitoreres nøye. Reduksjon i total daglig naproksendose må vurderes. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt), fordi akkumulering av naproksenmetabolitter er observert hos pasienter med alvorlig nyresvikt og pasienter i dialyse. Barn (<18 år): Anbefales ikke pga. manglende data. Eldre (>65 år): Eldre har økt risiko for alvorlige bivirkninger.
Administrering: Bør tas minst 30 minutter før mat. Skal svelges hele med vann. Skal ikke deles, tygges eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller substituert benzimidazol. Historie med astma, elveblest eller allergiske reaksjoner indusert av acetylsalisylsyre eller andre NSAID. Svangerskapets 3. trimester. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (f.eks. Child-Pugh C). Alvorlig hjertesvikt. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Aktivt magesår. Gastrointestinal blødning, cerebrovaskulær blødning eller andre blødningssykdommer. Skal ikke brukes sammen med atazanavir og nelfinavir.

Forsiktighetsregler

Pasienter på langvarig behandling (spesielt >1 år) bør overvåkes regelmessig. Behandlingen bør avbrytes ved forverring eller dersom det ikke sees noen nytteverdi. Naproksen bør kun brukes etter nøye avveining av fordeler/risiko ved induserbar porfyri, systemisk lupus erythematosus og blandet bindevevssykdom. For å hindre overbehandling, skal forskrivende lege vurdere, med klinisk relevante intervaller, om tilstrekkelig smertelindring er mulig med lavere NSAID-dose tilgjengelig som enkeltkomponent, basert på individuell risiko og avhengig av karakteristikken og alvorlighetsgraden av underliggende sykdom. Gastrointestinale effekter: Risikofaktorer for utvikling av NSAID-relaterte gastrointestinale komplikasjoner inkluderer høy alder, samtidig bruk av antikoagulantia, kortikosteroider, andre NSAID, inkl. lavdose ASA, svekkende kardiovaskulær sykdom, Helicobacter pylori-infeksjon og anamnese med gastrisk sår og/eller duodenalsår og blødning i øvre mage-tarmkanal. Gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon, som kan være fatale, er rapportert for NSAID, når som helst under behandlingen, med eller uten varselsymptomer eller tidligere anamnese med alvorlige gastrointestinale hendelser. Risikoen for gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon øker med økende NSAID-doser hos pasienter med sår i anamnesen, spesielt hvis komplisert med hemoragi eller perforasjon og hos eldre. Kombinasjonsbehandling med beskyttende midler bør vurderes for slike pasienter, og også for pasienter som trenger samtidig behandling med lavdose ASA eller andre legemidler som øker risikoen for gastrointestinale komplikasjoner. Pasienter med tidligere gastrointestinal toksisitet, spesielt eldre, bør melde fra om ev. uvanlige magesymptomer (spesielt gastrointestinal blødning), særlig i begynnelsen av behandlingen. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som kan øke risikoen for sår eller blødning, f.eks. orale kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin, SSRI eller blodplatehemmere som ASA. NSAID skal gis med forsiktighet til pasienter med tidligere gastrointestinale sykdommer (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), da disse sykdommene kan forverres. Ved ev. alarmsymptomer (f.eks. signifikant uventet vekttap, stadige brekninger/oppkast, dysfagi, hematemese eller melena) og hvis gastrisk sår mistenkes eller er påvist, skal malignitet utelukkes, da behandling med esomeprazol kan maskere symptomene og forsinke diagnosen. Dyspepsi kan fortsatt forekomme til tross for innholdet av esomeprazol. Behandling med protonpumpehemmere kan føre til svak økning i risiko for gastrointestinale infeksjoner som Salmonella og Campylobacter. Aseptisk meningitt: Det kan være økt risiko for aseptisk meningitt hos pasienter med systemisk lupus erythematosus (SLE) og blandet bindevevssykdom. Hos disse pasientene bør naproksen kun brukes etter nøye avveining av fordeler og risiko. Vitamin B12: Esomeprazol kan redusere absorpsjonen av vitamin B12 grunnet hypo- eller aklorhydri. Kardiovaskulære og cerebrovaskulære effekter: Tilstrekkelig monitorering og rådgivning er påkrevd ved hypertensjon og/eller mild til moderat kongestiv hjertesvikt i anamnesen, da væskeretensjon og ødemer er rapportert i forbindelse med NSAID. Enkelte typer NSAID (spesielt ved høye doser og langvarig behandling) kan være forbundet med en liten økning i risikoen for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. hjerteinfarkt eller slag). Bruk av naproksen (1000 mg daglig) er forbundet med en lavere risiko, men en liten risiko kan likevel ikke utelukkes. Pasienter med ukontrollert hypertensjon, kongestiv hjertesvikt, etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriell sykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom skal bare behandles med naproksen etter grundige overveielser. Samme type avveininger bør også foretas før man starter langvarig behandling av pasienter med risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). Renale effekter: Langvarig bruk av NSAID kan føre til renal papillær nekrose og annen nyreskade. Renal toksisitet er også observert hos pasienter der renale prostaglandiner har en kompenserende rolle i vedlikehold av renal perfusjon. Hos slike pasienter kan NSAID føre til doseavhengig reduksjon i prostaglandinproduksjonen og sekundært i blodgjennomstrømningen i nyrene, noe som kan fremkalle åpenbar renal dekompensasjon. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon, hypovolemi, hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon, saltdeplesjon, pasienter som behandles med diuretika og ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorantagonister og eldre, har størst risiko for denne reaksjonen. Seponering av NSAID fører vanligvis til bedring til samme tilstand som før behandlingen startet. Nedsatt nyrefunksjon: Naproksen må brukes med stor forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon, og monitorering av serumkreatinin og/eller ClCR anbefales hos slike pasienter. Hemodialyse reduserer ikke plasmakonsentrasjonen av naproksen, pga. høy proteinbindingsgrad. Visse pasienter må få nyrefunksjonen vurdert før og under behandlingen, spesielt pasienter med svekket blodgjennomstrømning i nyrene pga. ekstracellulær volumdeplesjon, levercirrhose, natriumrestriksjon, kongestiv hjertesvikt og eksisterende nyresykdom. Enkelte eldre som man kan forvente svekket nyrefunksjon hos, samt pasienter som bruker diuretika, ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorantagonister kan også falle inn under denne kategorien. En reduksjon i daglig dosering må vurderes for å unngå risikoen for økt akkumulering av naproksenmetabolitter hos slike pasienter. Hepatiske effekter: Borderline-økninger i én eller flere levertester kan forekomme hos pasienter som tar NSAID. Hepatiske avvik kan være et resultat av hypersensitivitet og ikke direkte toksisitet. Det er rapportert om sjeldne tilfeller av alvorlige hepatiske reaksjoner, inkl. gulsott og fatal fulminant hepatitt, levernekrose og leversvikt, noen med fatal utgang. Hepatorenalt syndrom: Bruk av NSAID kan være assosiert med akutt nyresvikt hos pasienter med alvorlig levercirrhose. Disse pasientene har også ofte medfølgende koagulopati relatert til inadekvat syntese av koaguleringsfaktorer. Antiblodplateeffekter assosiert med naproksen kan ytterligere øke risikoen for alvorlig blødning hos disse pasientene. Hematologiske effekter: Pasienter som har koagulasjonssykdommer eller som får legemiddelbehandling som påvirker hemostasen, bør overvåkes nøye under naproksenbehandling. Pasienter med høy risiko for blødning og pasienter som får antikoagulasjonsbehandling (f.eks. dikumarolderivater), kan ha økt blødningsrisiko dersom de samtidig gis naproksen. Naproksen reduserer blodplateaggregasjonen og forlenger blødningstiden. Det må tas hensyn til denne effekten når blødningstider skal bestemmes. Preparatet skal seponeres ved aktiv og klinisk signifikant blødning, uavhengig av blødningskilde. Effekter på øynene: Det er observert bivirkninger i øynene hos dyr som får NSAID, og det anbefales derfor å utføre en øyeundersøkelse ved synsendringer eller synsforstyrrelser. Dermatologiske effekter: Svært sjeldne tilfeller av alvorlige hudreaksjoner, noen av dem fatale, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse i forbindelse med bruk av NSAID. Det ser ut til at pasienten er mest utsatt for slike reaksjoner tidlig i behandlingsperioden, og i de fleste tilfellene innen 1. behandlingsmåned. Vimovo bør seponeres umiddelbart ved utslett, mukosale lesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Protonpumpehemmere er forbundet med svært sjeldne tilfeller av SCLE (subakutt kutan lupus erythematosus). Hvis lesjoner oppstår, spesielt på soleksponerte overflater av huden, og hvis lesjonene er forbundet med artralgi, bør pasienten raskt oppsøke lege og seponering bør vurderes. SCLE etter tidligere behandling med en protonpumpehemmer kan øke risikoen for SCLE. Anafylaktiske (anafylaktoide) reaksjoner: Overfølsomhetsreaksjoner kan oppstå hos utsatte pasienter. Anafylaktiske (anafylaktoide) reaksjoner kan oppstå, både hos pasienter med og uten anamnese med overfølsomhet, ved eksponering for ASA og andre legemidler som inneholder NSAID. De kan også oppstå hos personer med anamnese med angioødem, bronkospastisk reaktivitet (f.eks. astma), rhinitt og nasale polypper. Tablettene inneholder svært lave nivåer av metyl- og propylparahydroksybenzoat, som kan forårsake allergiske reaksjoner (muligens sene). Eksisterende astma: Bruk av ASA hos pasienter med ASA-sensitiv astma er forbundet med alvorlig bronkospasme, som kan være fatal. Kryssreaktivitet inkl. bronkospasme er rapportert mellom ASA og andre NSAID, og Vimovo må derfor ikke administreres til pasienter med denne formen for ASA-sensitivitet og må brukes med forsiktighet ved eksisterende astma. Inflammasjon: De antipyretiske og antiinflammatoriske egenskapene til naproksen kan redusere feber og andre tegn på inflammasjon og dermed redusere nytten av disse symptomene som diagnostiske signaler. Fertilitet hos kvinner: Vimovo kan svekke fertiliteten hos kvinner og anbefales ikke til kvinner som prøver å bli gravide. Hos kvinner som har problemer med å bli gravide, eller som gjennomgår fertilitetsundersøkelser, bør seponering av Vimovo overveies. Eldre: Eldre har økt bivirkningsfrekvens, spesielt gastrointestinale blødninger og perforasjoner, som kan være fatale. Esomeprazol reduserer forekomsten av sår hos eldre. Hypomagnesemi: Alvorlig hypomagnesemi er rapportert hos pasienter behandlet med protonpumpehemmer, som esomeprazol, i minst 3 måneder og i de fleste tilfeller i 1 år. Alvorlige manifestasjoner av hypomagnesemi slik som utmattelse, tetani, dilirium, kramper, svimmelhet og ventrikkelarytmi kan forekomme, men de kan begynne snikende og bli oversett. Hos de fleste bedret hypomagnesemien seg etter magnesiumerstatning og seponering av protonpumpehemmeren. Ved langtidsbehandling eller samtidig bruk av digoksin eller legemidler som forårsaker hypomagnesemi (f.eks. diuretika), bør det vurderes å måle magnesiumnivåer før oppstart og periodisk under behandlingen. Benbrudd: Protonpumpehemmere, spesielt ved bruk i høye doser over lang tid (>1 år), kan gi en liten økning i risiko for hofte-, håndledd- og ryggradsbrudd, primært hos eldre eller ved andre kjente risikofaktorer. Studier tyder på at protonpumpehemmere kan øke total risiko for brudd med 10-40%. Noe av økningen kan være pga. andre risikofaktorer. Pasienter med risiko for osteoporose bør behandles iht. gjeldende kliniske retningslinjer, og bør få tilstrekkelig inntak av vitamin D og kalsium. Forstyrrelse av laboratorietester: Se Andre opplysninger.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A E52
Skal ikke brukes sammen med atazanavir og nelfinavir (se Kontraindikasjoner). Hvis kombinasjon av atazanavir og en protonpumpehemmer ikke kan unngås, anbefales grundig klinisk monitorering (f.eks. viral belastning) i kombinasjon med en økning av atazanavirdosen til 400 mg med 100 mg ritonavir. Dosen på 20 mg esomeprazol skal ikke overskrides. Esomeprazol er en CYP2C19-hemmer. Ved oppstart og avslutning av esomeprazolbehandling bør mulig interaksjon med CYP2C19-substrater tas i betraktning. Interaksjon mellom klopidogrel og esomeprazol er observert, men klinisk relevans er usikker. Omeprazol kan interagere med enkelte antiretrovirale legemidler. Bruk av Vimovo sammen med andre NSAID, inkl. selektive COX-2-hemmere, bør unngås, da dette kan øke risikoen for bivirkninger, spesielt gastrointestinale sår og blødninger. Vimovo kan brukes sammen med lavdose ASA (≤325 mg/dag). Ved samtidig bruk av naproksen og takrolimus er det risiko for nefrotoksisitet. Samtidig bruk av esomeprazol kan øke serumnivåene av takrolimus. Under Vimovo-behandling bør intensivert overvåkning av takrolimuskonsentrasjoner, så vel som nyrefunksjon (kreatininclearance) gjennomføres, og takrolimusdoseringen justeres hvis nødvendig. Forsiktighet utvises ved samtidig administrering av ciklosporin pga. økt risiko for nyretoksisitet. Kliniske studier, samt observasjoner etter lansering, har vist at NSAID kan redusere natriuretisk effekt av furosemid og tiazid hos enkelte. Samtidig bruk av NSAID, inkl. selektive COX-2-hemmere, og SSRI øker risikoen for gastrointestinal blødning. Det er økt risiko for gastrointestinal blødning når kortikosteroider kombineres med NSAID, inkl. selektive COX-2-hemmere. Rapporter antyder at NSAID kan redusere antihypertensiv effekt av ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister. NSAID kan også øke risikoen for nedsatt nyrefunksjon forbundet med ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorantagonister. NSAID kan øke hjerteglykosidnivåene i plasma ved samtidig administrering med hjerteglykosider som digoksin. NSAID har gitt økning av litiumnivåer i plasma og reduksjon i renal litiumclearance. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av metotreksat. Ved høydose metotreksatbehandling anbefales midlertidig seponering av Vimovo. Naproksen er i stor grad bundet til plasmaalbumin og har derfor teoretisk potensiale for interaksjon med andre albuminbundne legemidler som sulfonylurea og hydantoiner. Som en forsiktighetsregel bør samtidig bruk av klopidogrel unngås, pga. inkonsistente data. NSAID kan øke effekten av perorale antikoagulantia, hepariner og trombocyttaggregasjonshemmere. Nøye monitorering anbefales når behandling med warfarin eller andre kumarinderivater initieres eller avsluttes. NSAID kan redusere antihypertensiv effekt av propranolol og andre betablokkere. Samtidig behandling med probenecid øker nivået av naproksenanion i plasma og forlenger halveringstiden i plasma signifikant. Ved behandling med esomeprazol og andre protonpumpehemmere kan gastrisk syresuppresjon føre til økt eller redusert absorpsjon av legemidler med gastrisk pH-avhengig absorpsjon. Absorpsjonen av ketokonazol, itrakonazol, posakonazol og erlotinib reduseres, mens absorpsjonen av legemidler som digoksin kan økes ved samtidig esomeprazolbehandling. Samtidig bruk med posakonazol og erlotinib bør unngås. Samtidig behandling med omeprazol (20 mg daglig) og digoksin hos friske pasienter økte biotilgjengeligheten av digoksin med 10% (opptil 30% hos 2 av 10 pasienter). Kolestyramin kan forsinke naproksenabsorpsjonen. Legemidler som induserer CYP2C19 og/eller CYP3A4 kan føre til økt metabolisme og redusert serumnivå av esomeprazol. Omeprazol og esomeprazol hemmer CYP2C19. Omeprazol, gitt i doser på 40 mg til friske pasienter i en krysningstudie, økte Cmax og AUC for cilostazol og en av dens aktive metabolitter. NSAID kan øke risikoen for kramper hos pasienter som tar kinolonantibiotika. Naproksen kan redusere blodplateaggregasjon og forlenge blødningstiden, også i laboratorieundersøkelser. Administrering av naproksen kan føre til økte urinverdier for 17-ketogene steroider. Naproksenbehandling bør seponeres midlertidig i 72 timer før adrenalfunksjonstester utføres dersom Porter-Silber-testen skal benyttes. Naproksen kan påvirke noen urinanalyser av 5-hydroksyindoleddiksyre (5HIAA).

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Naproksen: Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha negativ innvirkning på graviditeten og/eller embryo-/fosterutviklingen. Data fra epidemiologiske studier indikerer økt risiko for spontanabort, hjertemisdannelse og gastroschisis etter bruk av en prostaglandinsyntesehemmer tidlig i svangerskapet. Hos kvinner som prøver å bli gravide, eller under 1. og 2. trimester, skal Vimovo ikke gis, med mindre potensiell nytte for moren oppveier potensiell risiko for fosteret. Hvis Vimovo brukes av kvinne som prøver å bli gravid, eller under 1. og 2. trimester av svangerskapet, bør behandlingens varighet være så kort som mulig. Under 3. trimester av svangerskapet kan prostaglandinsyntesehemmere utsette fosteret for kardiopulmonal toksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon) og nedsatt nyrefunksjon, som kan utvikle seg til nyresvikt med oligohydram-niose. Mot slutten av svangerskapet kan prostaglandinsyntesehemmere utsette moren og barnet for mulig forlengelse av blødningstiden, antiaggregasjonseffekt som kan forekomme også ved meget lave doser og hemming av livmorsammentrekninger med forsinket eller forlenget fødsel. Vimovo er derfor kontraindisert under 3. trimester av svangerskapet. Esomeprazol: Begrensede data med bruk av esomeprazol hos gravide. For omeprazol viser data fra et stort antall eksponerte graviditeter hverken misdannende eller føtotoksiske effekter.
Amming: Naproksen utskilles i noen grad i morsmelk. Det er ukjent om esomeprazol utskilles i morsmelk hos mennesker. En publisert kasusrapport om omeprazol indikerer utskillelse i små mengder i morsmelk hos mennesker (vektjustert dose <7%). Vimovo må ikke brukes under amming.
Fertilitet: Bruk av NSAID, som naproksen, kan nedsette fertiliteten hos kvinner. Vimovo anbefales ikke hos kvinner som prøver å bli gravide.
Esomeprazol|Naproksen

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominale smerter, forstoppelse, diaré, øsofagitt, flatulens, gastriske sår/duodenalsår (som påvist ved rutinemessig endoskopi), gastritt, kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Hudutslett. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine, smaksforstyrrelser. Øvrige: Ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Munntørrhet, eruktasjon, gastrointestinal blødning, stomatitt. Hjerte/kar: Arytmi, palpitasjoner. Hud: Dermatitt, hyperhidrose, pruritus, urticaria. Infeksiøse: Infeksjon. Luftveier: Astma, bronkospasme, dyspné. Nevrologiske: Parestesi, synkope. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Psykiske: Angst, depresjon, søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Appetittproblemer. Øre: Tinnitus, vertigo. Øvrige: Asteni, tretthet, pyreksi. Undersøkelser: Unormale leverfunksjonstester, forhøyet serumkreatinin. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Eosinofili, leukopeni. Gastrointestinale: Glossitt, hematemese, rektal blødning. Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, takykardi. Hud: Alopesi, ekkymose. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner. Infeksiøse: Divertikulitt. Kjønnsorganer/bryst: Menstruasjonsforstyrrelser. Nevrologiske: Somnolens, skjelvinger. Nyre/urinveier: Proteinuri, nyresvikt. Psykiske: Forvirring, unormale drømmer. Stoffskifte/ernæring: Væskeretensjon, hyperkalemi, hyperurikemi. Se for øvrig Felleskatalogtekstene for preparater med innhold av kun naproksen og esomeprazol.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen kliniske overdoseringsdata foreligger.
Symptomer: Overdoseringssymptomer forventes å primært gjenspeile effektene av naproksenoverdosering slik som slapphet, svimmelhet, søvnighet, epigastrisk smerte, abdominalt ubehag, halsbrann, fordøyelsesbesvær, kvalme, forbigående leverfunksjonsendringer, hypoprotrombinemi, nedsatt nyrefunksjon, metabolsk acidose, apné, forvirring eller oppkast. Gastrointestinal blødning kan forekomme. Hypertensjon, akutt nyresvikt, respiratorisk depresjon og koma kan forekomme, men er sjeldne. Anafylaktiske reaksjoner er rapportert etter terapeutisk inntak av NSAID, og kan oppstå etter overdose. Noen få pasienter opplever kramper, men det er uklart om dette er legemiddelrelatert. Livstruende naproksendose er ukjent. Symptomene som er beskrevet i forbindelse med overlagt esomeprazoloverdosering (begrenset erfaring med doser >240 mg/dag) er forbigående. Enkeltdoser på 80 mg esomeprazol gir ingen rapporterte symptomer.
Behandling: Symptomatisk og støttende pleie etter NSAID-overdose, spesielt mht. gastrointestinale effekter og nyreskade. Hemodialyse reduserer ikke plasmakonsentrasjonen av naproksen pga. høy proteinbindingsgrad. Emese og/eller aktivt kull (60-100 g hos voksne, 1-2 g/kg hos barn) og/eller osmotisk avføringsmiddel kan indiseres hos pasienter med symptomer som sees innen 4 timer etter inntak eller etter stor naproksenoverdose. Tvungen diurese, alkalisering av urin eller hemoperfusjon er muligens ikke nyttig pga. høy proteinbinding. Esomeprazol er i stor grad plasmaproteinbundet og er derfor ikke lett dialyserbar.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For naproksen M01A E02 og esomeprazol A02B C05

Egenskaper

Klassifisering: Ikke-steroid antiinflammatorisk middel med analgetisk og antipyretisk effekt i kombinasjon med protonpumpehemmer.
Virkningsmekanisme: Virkningsmekanismen til naproksen er ikke fullstendig kjent, men kan være knyttet til hemming av prostaglandinsyntetase. Esomeprazol er S-enantiomeren av omeprazol og reduserer gastrisk syresekresjon gjennom spesifikk og målrettet hemming av enzymet H+K+-ATPase (syrepumpen) og hemmer både basal og stimulert syresekresjon. Esomeprazol med øyeblikkelig frisetting er inkl. i tablettsammensetningen for å redusere forekomsten av gastrointestinale bivirkninger fra naproksen.
Absorpsjon: Naproksen: Etter 1 enkeltdose oppnås Cmax etter 3-5 timer, men forsinkes med ≥8 timer ved samtidig matinntak. Absorberes raskt og fullstendig med biotilgjengelighet på 95%. Cmax av naproksen ved steady state nås innen ca. 3 timer etter både morgen- og kveldsdosen. Steady state-verdier nås etter 4-5 dager. Esomeprazol: Absorberes raskt med Cmax innen ca. 0,5-0,75 timer etter morgen- og kveldsdosen. Etter gjentatt dosering er Cmax 2-3 ganger høyere og AUC 4-5 ganger høyere, sammenlignet med 1. administrering. Dette er sannsynligvis delvis et resultat av økt absorpsjon pga. farmakodynamisk effekt med økt intragastrisk pH, noe som fører til redusert syrenedbrytning av esomeprazol i magesekken. En reduksjon av first pass-metabolisme og systemisk clearance av esomeprazol med gjentatt dosering, bidrar også til de økte plasmakonsentrasjonene ved steady state.
Proteinbinding: Naproksen: >99% bundet til albumin. Esomeprazol: 97%.
Fordeling: Naproksen: Vd 0,16 liter/kg. Esomeprazol: Vdss ca. 0,22 liter/kg.
Halveringstid: Naproksen: Ca. 9 timer og 15 timer etter hhv. morgen- og kveldsdosen, uten endring med gjentatt dosering. Esomeprazol: Ca. 1 time etter både morgen- og kveldsdosen på dag 1, med litt lenger t1/2 ved steady state (1,2-1,5 timer).
Metabolisme: Naproksen: 30% metaboliseres i lever, primært av CYP2C9. Esomeprazol: Fullstendig metabolisme, primært av CYP2C19, den gjenværende delen av CYP3A4.
Utskillelse: Naproksen: Clearance 0,13 ml/minutt/kg. Ca. 95% skilles ut i urinen uavhengig av dosering, hovedsakelig som naproksen (<1%), 6-0-desmetylnaproksen (<1%) eller deres konjugater (66-92%). <3% av administrert dose skilles ut i feces. Nyresvikt kan føre til akkumulering av metabolittene. Esomeprazol: Total plasmaclearance ca. 17 liter/time etter en enkeldose og ca. 9 liter/time etter gjentatt administrering. Nesten 80% av dosen skilles ut som metabolitter i urinen, og resten skilles ut i feces. <1% av virkestoffet gjenfinnes i urinen.

Andre opplysninger

Forstyrrelse av laboratorietester: Forhøyede nivåer av Kromogranin A (CgA) kan forstyrre undersøkelser av nevroendokrine svulster. For å unngå slike forstyrrelser, bør behandlingen stoppes minst 5 dager før måling av CgA. Dersom CgA- og gastrinnivået ikke er normalisert etter første måling, bør målingene gjentas 14 dager etter seponering. Se også Interaksjoner.

Sist endret: 28.02.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

02.05.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Vimovo, TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg/20 mg60 stk. (boks)
431530
Blå resept
-
240,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

ankyloserende spondylitt (bekhterevs sykdom, morbus bechterew, mb. bekhterev, marie-strümpells syndrom): Morbus bechterew også kjent som Bekhterevs sykdom eller ankyloserende spondylitt. En betennelsessykdom som først og fremst påvirker leddene mellom ryggvirvlene i ryggen. Leddene blir skadet og ryggraden blir mer rigid. Det begynner vanligvis i korsryggen og gå opp. Det er spesielt unge menn som rammes. Sykdommen inngår i gruppen av revmatiske sykdommer.

antiflogistikum (antiflogistika): Betennelsesdempende legemiddel.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank, proarytmi): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c19-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C19. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C19, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C19: Esomeprazol, flukonazol, fluvoksamin, lansoprazol, omeprazol, vorikonazol.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekkymose (blåmerke, blodutredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

koagulopati (koagulasjonsforstyrrelse): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

osteoartritt (artrose, osteoartrose, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

slag (hjerneslag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon: Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.