Vibranord

Bredspektret antibiotikum, tetrasyklin.

MIKSTUR, suspensjon 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Doksysyklinhyklat 10 mg, kalsiumkloridheksahydrat flytende (krystalliserende) sorbitol 70%, propylparahydroksybenzoat (E 216), butylparahydroksybenzoat, natriumsakkarin, natriummetabisulfitt, simetikon emulsjon, magnesium- og aluminiumsilikat (Veegum K), povidon, glyserol, renset vann. Bringebær- og eplesmak.

Indikasjoner

Infeksjoner forårsaket av tetrasyklinfølsomme aerobe og anaerobe grampositive og gramnegative bakterier, chlamydier, mycoplasmer, spiroketer, rickettsier og actinomyceter. Inhalasjonsanthrax (posteksponering) hos voksne og barn: For å minske risikoen for sykdomsutbrudd eller mildne sykdomsforløpet etter innånding av Bacillus anthracis.

Dosering

Avhenger av infeksjonens art. Overskrides anbefalt dosering kan det medføre økt frekvens av bivirkninger. Enhver behandling bør fortsettes i 1-2 døgn etter symptom- og feberfrihet. Ved infeksjon med gruppe A betahemolytiske streptokokker bør behandling fortsettes i 10 dager for å forhindre utvikling av revmatisk feber eller glomerulonefritt.
Voksne og barn >12 år: 1. døgn 200 mg (20 ml), senere 100 mg (10 ml) pr. døgn. Ved mer alvorlige/vanskelige tilfeller kan 200 mg (20 ml) gis pr. døgn under hele behandlingsperioden.
Barn 8-12 år: Se Forsiktighetsregler. >50 kg: Som for voksne. <50 kg: 4 mg/kg 1. døgn og 2 mg/kg de påfølgende døgn (fordelt på 1-2 doser). Ved mer alvorlige infeksjoner ev. 4 mg/kg også etter 1. døgn.
Inhalasjonsanthrax (posteksponering): Posteksponeringsprofylakse er kun indisert hvis minst én av følgende forutsetninger er oppfylt: Påvist inhalasjonsanthrax hos en person som har oppholdt seg i samme bygning. Påvist B. anthracis i miljøprøver tatt fra lokaler eller bygning der vedkommende har oppholdt seg, og der det kan ha skjedd spredning til luft. Når en person har oppholdt seg i et område/bygning der det er kjent at luften har vært kontaminert med B. anthracis. Behandlingen skal begynne så snart som mulig etter mistenkt eller bekreftet eksponering. Når resistensbestemmelse foreligger bør imidlertid valg av egnet behandling revurderes. Voksne: 100 mg (10 ml) doksysyklin 2 ganger daglig i 60 dager. Barn: >45 kg: Som voksne (se Forsiktighetsregler). <45 kg: 2,2 mg/kg kroppsvekt 2 ganger daglig i 60 dager.
Spesielle infeksjoner: Chlamydia uretritt: 200 mg (20 ml) 1. dag, deretter 100 mg (10 ml) daglig i 7-10 dager. Chlamydia salpingitt: 100 mg (10 ml) 2 ganger daglig i 10 dager. Ureaplasma urealyticum (T-mycoplasma)-infeksjoner: 100 mg (10 ml) 2 ganger daglig i 4 uker (også partner).

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet bør utvises ved leversykdom. Dosejusteringer bør vurderes.

Administrering: Ristes før bruk. Tas med mat.

Kontraindikasjoner

Tetrasyklinoverfølsomhet. Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Pasienter med myasthenia gravis: Forsiktighet må utvises pga. risiko for at tilstanden forverres. Kalsiumaffinitet: Doksysyklin kan pga. sin affinitet til kalsium i voksende benvev, tenner og tannanlegg gi irreversible forandringer i emalje og tannsubstans, og reversible forandringer av benvev (mindre tendens med doksysyklin enn med andre tetrasykliner). Effekten er størst i siste halvdel av svangerskapet og hos barn <12 år, hvor preparatet bare bør brukes unntaksvis og på klare indikasjoner. Se forøvrig Graviditet, amming og fertilitet. Clostridium difficile-assosiert diaré (CDAD): Er rapportert, og kan variere i alvorlighetsgrad fra lett diaré til fatal kolitt. Antibiotika endrer tarmens normale flora og kan føre til overvekst av C. difficile, som produserer toksin A og B og bidrar til CDAD-utvikling. Hypertoksin-produserende stammer av C. difficile gir økt sykelighet og dødelighet. Infeksjoner responderer tidvis ikke på antibiotika og kan resultere i kolektomi. CDAD må vurderes hos alle pasienter med diaré etter antibiotikabruk. Nøye medisinsk oppfølging er nødvendig siden CDAD er rapportert >2 måneder etter antibiotikabruk. Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Dosering. Unormal leverfunksjon er rapportert i sjeldne tilfeller. Ved langtidsbehandling bør det gjøres periodiske laboratorieundersøkelser av blod, nyre- og leverfunksjon.Fotosensibilitet: Forsiktighet med soling tilrådes under og opptil 2 uker etter avsluttet behandling pga. økt risiko for fotosensibilitet. Hjelpestoffer: Inneholder sorbitol og bør ikke brukes ved sjeldne alvorlige problemer med fruktoseintoleranse.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Samtidig bruk av metoksyfluran har forårsaket fatal nyreskade. Antacida eller andre legemidler som inneholder to- og treverdige metallioner som jern, aluminium, magnesium, vismut og kalsium bør tas 1 time før eller 2-3 timer etter doksysyklin, da de danner tungtoppløselige forbindelser med tetrasykliner og gir nedsatt absorpsjon. Ev. jernmedikasjon bør om mulig seponeres under kortere tetrasyklinkurer (1-2 uker). Alkohol, barbiturater, karbamazepin og fenytoin reduserer doksysyklins halveringstid. Forlenget protrombintid er sett ved samtidig bruk av warfarin, og dosereduksjon av antikoagulantia kan være nødvendig. Tetrasykliner hemmer protrombinaktiviteten, og reduksjon av samtidig antikoagulantiaterapi kan derfor være nødvendig. Bakteriostatisk aktivitet kan influere på baktericid effekt av penicillin, og doksysyklin anbefales ikke gitt sammen med penicillin. Tetrasykliner kan i sjeldne tilfeller redusere effekten av p-piller.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Tetrasykliner kan gi irreversible tannskader og kan innkorporeres i benvev hos foster. Gravide er særlig følsomme for tetrasyklinindusert leverskade ved høye doser. Enkelte epidemiologiske studier med gravide som brukte tetrasykliner i 1. trimester, viser en mulig økning av mindre misdannelser (inguinalbrokk og hypospadi). Andre studier har ikke vist en økning av misdannelser. Tilgjengelige dyrestudier viser ikke entydige resultater angående teratogenisitet. Skal ikke brukes ved graviditet med mindre nytte oppveier potensiell risiko for barnet. Ved inhalasjonsanthrax (posteksponering) tilsier nytte-/risikovurderingen at behandling av gravide og ammende er hensiktsmessig. Når resistensbestemmelse foreligger bør det imidlertid, om mulig, skiftes til et legemiddel med bedre risikoprofil.

Amming: Går over i morsmelk. Forholdet melk:plasma er 0,25-1,5. Risiko for påvirkning av tenner og ben hos barnet. Påvirkning av barnets munn- og tarmflora kan ikke utelukkes. Bør ikke brukes under amming, bortsett fra ved inhalasjonsanthrax.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Sjeldne	Eosinofili, hemolytisk anemi, nøytropeni, trombocytopeni
Gastrointestinale
Vanlige	Kvalme
Mindre vanlige	Brekning, diaré, glossitt
Sjeldne	Clostridioides difficile-assosiert diaré, dysfagi, dyspepsi, enterokolitt, inflammatoriske lesjoner (med overvekst av candida) i området rundt endetarm og kjønnsorgan , magesmerte, øsofagitt og øsofagusulcer (sett hos pasienter som brukte tetrasykliner i tablett- eller kapselform)
Hjerte
Sjeldne	Perikarditt
Hud
Mindre vanlige	Fotosensitivitet, utslett (inkl. makulopapuløst og erytematøst utslett)
Sjeldne	Eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, fotoonykolyse, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
Sjeldne	Overfølsomhetsreaksjoner (inkl. anafylaktisk sjokk, anafylaktoid reaksjon, Henoch-Schönleins purpura, hypotensjon, angioødem, forverring av systemisk lupus erythematosus, dyspné, serumsyke, perifert ødem, takykardi og urticaria)
Infeksiøse
Sjeldne	Pseudomembranøs kolitt
Kar
Sjeldne	Flushing
Lever/galle
Sjeldne	Hepatitt, hepatotoksisitet, unormal leverfunksjon
Muskel-skjelettsystemet
Sjeldne	Artralgi, myalgi
Nevrologiske
Mindre vanlige	Hodepine
Sjeldne	Benign intrakraniell hypertensjon (sett hos voksne), bulende fontaneller (sett hos barn)
Stoffskifte/ernæring
Sjeldne	Anoreksi
Undersøkelser
Sjeldne	Brun-svart mikroskopisk misfarging av thyreoideavev ved langtidsbruk, økt karbamid i blod
Øre
Sjeldne	Tinnitus

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale	Kvalme
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Brekning, diaré, glossitt
Hud	Fotosensitivitet, utslett (inkl. makulopapuløst og erytematøst utslett)
Nevrologiske	Hodepine
Sjeldne
Blod/lymfe	Eosinofili, hemolytisk anemi, nøytropeni, trombocytopeni
Gastrointestinale	Clostridioides difficile-assosiert diaré, dysfagi, dyspepsi, enterokolitt, inflammatoriske lesjoner (med overvekst av candida) i området rundt endetarm og kjønnsorgan , magesmerte, øsofagitt og øsofagusulcer (sett hos pasienter som brukte tetrasykliner i tablett- eller kapselform)
Hjerte	Perikarditt
Hud	Eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, fotoonykolyse, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet	Overfølsomhetsreaksjoner (inkl. anafylaktisk sjokk, anafylaktoid reaksjon, Henoch-Schönleins purpura, hypotensjon, angioødem, forverring av systemisk lupus erythematosus, dyspné, serumsyke, perifert ødem, takykardi og urticaria)
Infeksiøse	Pseudomembranøs kolitt
Kar	Flushing
Lever/galle	Hepatitt, hepatotoksisitet, unormal leverfunksjon
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, myalgi
Nevrologiske	Benign intrakraniell hypertensjon (sett hos voksne), bulende fontaneller (sett hos barn)
Stoffskifte/ernæring	Anoreksi
Undersøkelser	Brun-svart mikroskopisk misfarging av thyreoideavev ved langtidsbruk, økt karbamid i blod
Øre	Tinnitus

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Preparatet seponeres, og symptomatisk og støttende behandling gis. Dialyse antas ikke å øke utskillelsen.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Bakteriostatisk effekt ved hemming av mikroorganismenes proteinsyntese.

Absorpsjon: Nesten fullstendig. Liten påvirkning av måltid (melkeprodukter). 200 mg peroralt gir C_max på ca. 3-5 µg/ml etter 2-3 timer, synkende til ca. 1,5 µg/ml i løpet av 24 timer.

Proteinbinding: Ca. 90%.

Halveringstid: 18-22 timer, relativt upåvirket av nyrefunksjonen. Hemodialyse endrer ikke t_¹/₂.

Metabolisme: I liten grad.

Utskillelse: I urin og feces i aktiv form. Utskillelse i nyrene er ca. 40% pr. 72 timer ved normal nyrefunksjon. Enterohepatisk sirkulasjon. Høy konsentrasjon oppnås i galle.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Vibranord, MIKSTUR, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
10 mg/ml	60 ml 086743		Blå resept -	102,90	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 10.11.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.11.2018

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Aerob: I nærvær av oksygen. Innen medisinen angir ordet oftest en egenskap hos bakterier som innebærer at de krever oksygen i sitt nærmiljø for å kunne overleve. Det motsatte er ordet anaerob.

Anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Antikoagulantia (Antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

Chlamydia (Klamydia): Slekt av bakteriearter hvorav tre forårsaker sykdom hos mennesker. Chlamydia pneumoniae forårsaker en lungebetennelse som kalles Twar, mens Chlamydia psittaci som vanligvis spres via fugler, gir en type lungebetennelse som kalles papegøyesyke. Chlamydia trachomatis kan smitte ved seksuell omgang og forårsaker sykdom i underlivet som ubehandlet kan føre til sterilitet. Chlamydia trachomatis kan også forårsake trakom; en type øyeinfeksjon.

Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse): Hudbetennelse.

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dysfagi (Svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Endetarm: Nederste del av fordøyelseskanalen (15-20 cm).

Enterokolitt (Tarmkatarr, Tynn- og tykktarmsinflammasjon, Tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

Eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

Erythema multiforme (Mangeformet erytem): En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av legemidler, infeksjoner eller sykdom.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flushing (Rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glomerulonefritt: Akutt eller kronisk sykdom med mer eller mindre uttalte endringer i nyrens glomeruli.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

Hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Inhalasjonsanthrax (Inhalasjonsmiltbrann, Lungeanthrax, Lungemiltbrann): Bakteriell infeksjon som skyldes bakterien Sacillus anthracis. Mennesker smittes hovedsakelig gjennom direkte kontakt med kontaminert ben, hud, hår/ull eller kjøtt fra dyr. Luftbåren smitte gir i første omgang inhalasjonsmiltbrann. Miltbrannsbakterier har vært produsert med tanke på biologisk krigføring.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Tinnitus (Øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

Øsofagitt (Spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.