VFEND

Pfizer


Antimykotikum, triazolderivat.

J02A C03 (Vorikonazol)



PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 200 mg: 1 ml ferdigblandet infusjonsvæske inneh.: Vorikonazol 10 mg, sulfobutyleter betacyklodekstrinnatrium (SBECD), vann til injeksjonsvæsker.


PULVER TIL MIKSTUR, suspensjon 40 mg/ml: 1 ml ferdig tilberedt mikstur inneh.: Vorikonazol 40 mg, sukrose, kolloidal silika, xantangummi, natriumsitrat, sitronsyre, natriumbenzoat (E 211), renset vann. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Appelsinsmak.


TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg og 200 mg: Hver tablett inneh.: Vorikonazol 50 mg, resp. 200 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Voksne og barn >2 år: Behandling av invasiv aspergillose. Behandling av candidemi hos ikke-nøytropene pasienter. Behandling av flukonazolresistente, alvorlige, invasive candidainfeksjoner (inkl. C. krusei) og alvorlige soppinfeksjoner forårsaket av Scedosporium spp. og Fusarium spp. Vorikonazol skal primært gis til pasienter med progressive, mulig livstruende infeksjoner. Profylakse mot invasive soppinfeksjoner hos høyrisikopasienter med allogent, hematopoetisk stamcelletransplantat (HSCT).

Dosering

Behandling av infeksjoner hos voksne, ungdom 12-14 år (≥50 kg) og 15-17 år (uavhengig av kroppsvekt): Behandlingen må startes med spesifisert startdoseregime for å oppnå plasmanivå tilnærmet steady state på dag 1. Pga. høy oral biotilgjengelighet (96%) er bytte mellom i.v. og oral bruk mulig når dette er klinisk indisert.

 

Intravenøs

Oral

 

 

Pasienter ≥40 kg1

Pasienter <40 kg1

Startdoseregime
(første 24 timer)

6 mg/kg
hver 12. time

400 mg (10 ml)
hver 12. time

200 mg (5 ml)
hver 12. time

Vedlikeholdsdose
(etter første 24 timer)

4 mg/kg
2 ganger daglig

200 mg (5 ml)
2 ganger daglig

100 mg (2,5 ml)
2 ganger daglig

1Gjelder også pasienter ≥15 år.Behandlingsvarighet: Behandlingstiden bør være kortest mulig, avhengig av pasientens kliniske og mykologiske respons. Langtidseksponering for vorikonazol >180 dager (6 måneder) krever grundig nytte-/risikovurdering. Dosejustering: Ved utilstrekkelig respons, kan oral vedlikeholdsdose økes til 300 mg 2 ganger daglig eller til 150 mg 2 ganger daglig for pasienter <40 kg/≥15 år. Hvis pasienten ikke tolererer behandling med en høyere dose, reduseres den orale dosen trinnvis med 50 mg av gangen til en vedlikeholdsdose på 200 mg 2 ganger daglig (eller 100 mg 2 ganger daglig for pasienter <40 kg/≥15 år). Hvis pasienten ikke tolererer i.v. behandling med 4 mg/kg 2 ganger daglig, reduseres dosen til 3 mg/kg 2 ganger daglig.
Behandling av infeksjoner hos barn 2-11 år og ungdom 12-14 år med lav kroppsvekt (<50 kg): En i.v. dose på 8 mg/kg gir ca. 2 ganger så høy vorikonazoleksponering som en oral dose på 9 mg/kg. Oral dosering til barn er basert på studier hvor vorikonazol ble gitt som mikstur. Bioekvivalensen mellom mikstur og tabletter er ikke undersøkt hos barn. Det anbefales derfor å bruke mikstur til barn i alderen 2-11 år. Dosering til ungdom 12-14 år med lav kroppsvekt (<50 kg) bør være som til barn, da metabolismen kan være mer lik som hos barn enn hos ungdom/voksne.

 

Intravenøs

Oral

Startdoseregime
(første 24 timer)

9 mg/kg hver 12. time

Ikke anbefalt

Vedlikeholdsdose
(etter første 24 timer)

8 mg/kg 2 ganger daglig

9 mg/kg 2 ganger daglig
(maks. 350 mg 2 ganger daglig)

Dosejustering: Ved utilstrekkelig respons, kan i.v. dose økes trinnvis med 1 mg/kg (eller 50 mg/trinn ved maks. oral dose på 350 mg ved oppstart). I.v. behandlingsstart anbefales, oralt regime bør kun vurderes ved signifikant klinisk forbedring. Hvis behandlingen ikke tolereres, reduseres dosen trinnvis med 1 mg/kg (eller 50 mg/trinn ved maks. oral dose på 350 mg ved oppstart). Behandlingsvarighet: Behandlingen bør være kortest mulig, avhengig av pasientens kliniske og mykologiske respons. Langtidsbehandling utover 6 måneder krever grundig nytte-/risikovurdering. Behandlingsvarighet med i.v. formulering skal ikke overstige 6 måneder.
Profylakse hos voksne og barn >2 år: Bør initieres på transplantasjonsdagen, og kan gis i inntil 100 dager. Bør være kortest mulig, avhengig av risikoen for å utvikle invasive soppinfeksjoner (IFI), definert ved nøytropeni eller immunsuppresjon. Bør ikke fortsette utover 180 dager etter transplantasjon ved vedvarende immunsuppresjon eller transplantat-mot-vert-sykdom (GVHD). Doseringsregime for profylakse er det samme som for behandling i de respektive aldersgruppene. Sikkerhet og effekt av bruk utover 180 dager er ikke tilstrekkelig undersøkt og krever grundig nytte-/risikovurdering. Dosejusteringer ved manglende effekt eller behandlingsrelaterte bivirkninger anbefales ikke. Ved behandlingsrelaterte bivirkninger bør seponering av vorikonazol og bruk av alternative antimykotiske midler vurderes.
Dosejusteringer ved samtidig administrering (gjelder både for behandling og profylakse): Kan kombineres med fenytoin hvis vedlikeholdsdosen av vorikonazol økes fra 200 mg til 400 mg oralt 2 ganger daglig (fra 100 mg til 200 mg oralt 2 ganger daglig for pasienter <40 kg), eller til 5 mg/kg i.v. 2 ganger daglig. Kombinasjon av vorikonazol oralt med rifabutin bør unngås, men dersom kombinasjonen er strengt nødvendig, kan vedlikeholdsdosen av vorikonazol økes fra 200 mg til 350 mg oralt 2 ganger daglig (fra 100 mg til 200 mg oralt 2 ganger daglig for pasienter <40 kg). Kan kombineres med rifabutin i.v. hvis vedlikeholdsdosen av vorikonazol økes til 5 mg/kg. Kan kombineres med efavirenz hvis vedlikeholdsdosen av vorikonazol økes til 400 mg hver 12. time og efavirenzdosen reduseres med 50%, dvs. til 300 mg 1 gang daglig. Når behandling med vorikonazol avsluttes, benyttes efavirenz startdose.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved lett til moderat levercirrhose anbefales standard startdoseregime og halv vedlikeholdsdose. Nedsatt nyrefunksjon: Ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør fortrinnsvis vorikonazol tabletter eller mikstur anvendes. Hvis i.v. bruk likevel benyttes, bør serumkreatinin overvåkes nøye og bytte til tabletter eller mikstur vurderes ved ev. økning. Barn <2 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått (se Bivirkninger). Barn 2-11 år med nedsatt lever-/nyrefunksjon: Bruk er ikke undersøkt. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Pulver til mikstur: Tilberedes umiddelbart før utlevering/bruk. Bank på flasken for å løsne pulveret. Fyll medfølgende målebeger til toppen av den markerte linjen. Tilsett 2 målebegre med renset vann, totalt 46 ml (et målebeger er gradert for å måle opp 23 ml). Lukk flasken og rist kraftig i ca. 1 minutt. Ta av den barnesikrede kapselen og press flaskeadapteren inn på flaskehalsen. Sett på kapselen igjen. Se for øvrig pakningsvedlegget. Etter tilberedning er suspensjonsvolumet 75 ml, som gir et uttrekkbart volum på 70 ml.
Administrering: Pulver til infusjonsvæske: Rekonstitueres og fortynnes før bruk. Infusjonsvæsken skal ikke gis som bolusinjeksjon. Bør gis med maks. hastighet 3 mg/kg/time over 1-3 timer. Skal ikke infunderes samtidig i samme slange eller kanyle som andre parenterale produkter. Elektrolyttforstyrrelser som hypokalemi, -magnesemi og -kalsemi bør korrigeres før behandlingsstart. Skal ikke gis samtidig med blodprodukter eller enhver kortvarig infusjon av konsentrerte elektrolyttoppløsninger, selv om de to infusjonene går i adskilte slanger. Infusjon av total parenteral ernæring (TPN) kan gis samtidig med vorikonazol, men ikke i samme slange eller kanyle. Dersom TPN infunderes gjennom et flerveis kateter, må det gis gjennom en annen port enn den som brukes til vorikonazol. Natriumbikarbonat 4,2% infusjonsvæske er ikke forlikelig med vorikonazol, og anbefales ikke som fortynningsmiddel. Forlikelighet med andre konsentrasjoner er ukjent. Skal ikke blandes med andre legemidler enn de som er nevnt i veiledningen i pakningen. Pulver til mikstur: Ristes i ca. 10 sekunder før hver bruk. Bruk medfølgende målesprøyte. Skal tas minst 1 time før eller 2 timer etter mat. Tabletter: Skal tas minst 1 time før eller 1 time etter mat. Svelges hele med vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av CYP3A4-substratene astemizol, cisaprid, pimozid, kinidin eller terfenadin, da økt plasmanivå av disse legemidlene kan føre til QTC-forlengelse og i sjeldne tilfeller torsades de pointes. Samtidig bruk av rifampicin, karbamazepin og langtidsvirkende barbiturater (f.eks. fenobarbital, mefobarbital), da disse legemidlene sannsynligvis vil senke plasmanivået av vorikonazol betydelig. Samtidig bruk av vorikonazol og høy dose ritonavir (400 mg eller mer 2 ganger daglig), da ritonavir ved denne doseringen gir en betydelig reduksjon av plasmanivået av vorikonazol hos friske individer. Samtidig bruk av standard vorikonazoldoser (200 mg 2 ganger daglig) og efavirenzdoser på 400 mg 1 gang daglig eller høyere er kontraindisert, da efavirenz ved denne doseringen gir betydelig reduksjon av plasmanivået av vorikonazol hos friske individer. Vorikonazol øker også plasmanivået av efavirenz betydelig. Samtidig bruk av ergotalkaloider (ergotamin, dihydroergotamin), som er CYP3A4-substrater, da økt plasmanivå av disse legemidlene kan føre til ergotisme. Samtidig bruk av vorikonazol og sirolimus, da vorikonazol sannsynligvis vil øke plasmanivået av sirolimus betydelig. Samtidig bruk av johannesurt (prikkperikum).

Forsiktighetsregler

Overfølsomhet: Overfølsomhetsreaksjoner for andre azoler. Hjerte/kar: Vorikonazol er assosiert med QTC-forlengelse, selv om overstigning av 500 msek-terskelen ikke er sett. Sjeldne tilfeller av torsades de pointes er sett ved risikofaktorer i anamnesen, som kardiotoksisk kjemoterapi, kardiomyopati, hypokalemi og samtidig bruk av andre legemidler som kan ha vært medvirkende. Brukes med forsiktighet ved potensielle proarytmiske tilstander, som f.eks. medfødt eller ervervet QTC-forlengelse, kardiomyopati (spesielt med hjertesvikt), sinusbradykardi, eksisterende symptomatiske arytmier, eller samtidig bruk av andre legemidler kjent for å gi QTC-forlengelse. Elektrolyttforstyrrelser som f.eks. hypokalemi, -magnesemi og -kalsemi skal overvåkes, og om nødvendig korrigeres, før og under vorikonazolbehandling. Infusjonsrelaterte reaksjoner: Er sett ved i.v. bruk, hovedsakelig rødme og kvalme. Avhengig av symptomenes alvorlighetsgrad må seponering vurderes. Lever/nyre: Tilfeller av alvorlige leverreaksjoner og akutt nyresvikt, inkl. fatale, er sett. Pasienten skal overvåkes mhp. utvikling av unormal nyrefunksjon eller levertoksisitet. Klinisk oppfølging skal inkludere laboratorieevaluering av leverfunksjon, spesielt ASAT og ALAT, ved oppstart og minst ukentlig den 1. behandlingsmåneden, samt evaluering av serumkreatinin mhp. nyrefunksjon. Seponer behandlingen ved markant forhøyede verdier på leverfunksjonsprøver, med mindre medisinsk nytte-/risikovurdering berettiger fortsatt bruk. Kontroll av leverfunksjonen skal utføres hos både barn og voksne. Nedsatt leverfunksjon er normalt reversibel ved seponering. Hud: Fototoksisitet: Er sett, inkl. reaksjoner som efelider, lentigo, aktinisk keratose og pseudoporfyri. Alle pasienter, inkl. barn, bør unngå eksponering for direkte sollys under behandlingen, og ved behov bruke beskyttende klær eller solkrem med høy solfaktor. Plateepitelkarsinom (SCC): Er sett. Ved fototoksisitet bør tverrfaglige råd søkes. Seponering og bruk av alternative antimykotika bør vurderes, og pasienten bør henvises til dermatolog. Systematisk og regelmessig vurdering bør utføres når behandling fortsetter, slik at ev. premaligne lesjoner kan oppdages og behandles tidlig. Ved funn av premaligne hudlesjoner eller plateepitelkarsinomer bør vorikonazol seponeres. Eksfoliative hudreaksjoner: Alvorlige hudbivirkninger (SCAR), som Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), som kan være livstruende eller fatale, er sett. Ved utslett skal pasienten kontrolleres nøye, og vorikonazol seponeres hvis utslettet utvikler seg. Langtidsbehandling: Langtidseksponering (behandling eller profylakse) >180 dager (6 måneder) krever grundig nytte-/risikovurdering. SCC er sett. Det bør vurderes om eksponering for vorikonazol bør begrenses. Ikke-infeksiøs periostitt med forhøyet nivå av fluor og alkalisk fosfatase er sett hos transplanterte. Ved skjelettsmerter og radiologiske funn forenlig med periostitt bør seponering vurderes etter tverrfaglig diskusjon. Øye: Langvarige bivirkninger (bl.a. uklart syn, optisk nevritt og papillødem) er sett. Forbigående og reversible synsendringer kan oppstå, og opphører hos de fleste spontant innen 60 minutter. Pankreas: Pasienter, spesielt barn, med risikofaktorer for akutt pankreatitt (f.eks. nylig kjemoterapi, hematopoetisk stamcelletransplantasjon), skal overvåkes nøye under behandlingen. Vurder ev. kontroll av amylase/lipase i serum. Barn og ungdom: Økte leverenzymverdier er sett oftere hos barn. Oral biotilgjenglighet kan være begrenset hos barn fra 2-11 år med malabsorpsjon og svært lav kroppsvekt for alderen. I slike tilfeller anbefales i.v. bruk. Hyppigheten av fototoksisitetsreaksjoner er høyere i den pediatriske populasjonen. Da utvikling mot SCC er sett, er strenge tiltak for lysbeskyttelse sterkt anbefalt. Barn som opplever fotoaldringsskader som f.eks. lentiginer eller efelider, bør unngå sol. Pasienten bør ha dermatologisk oppfølging, selv etter seponering. Profylakse: Ved profylakserelaterte bivirkninger (levertoksisitet, alvorlige hudreaksjoner inkl. fototoksisitet og SCC, alvorlige eller langvarige synsforstyrrelser og periostitt) bør seponering og bruk av alternative antimykotika vurderes. Andre legemidler: Samtidig bruk av lav dose ritonavir (100 mg 2 ganger daglig), fenytoin eller rifabutin skal unngås dersom nytte ikke oppveier risiko. Ved samtidig bruk av vorikonazol og efavirenz skal dosene justeres, se Dosering. Samtidig bruk av everolimus anbefales ikke, da vorikonazol forventes å gi en signifikant økning av everolimuskonsentrasjonen. Tilstrekkelige data for doseringsanbefalinger i slike tilfeller finnes ikke. Ved samtidig bruk av vorikonazol og metadon anbefales hyppig overvåkning av bivirkninger og toksisitet, inkl. QTC-forlengelse. Hjelpestoffer: Hvert hetteglass inneholder 217,6 mg natrium, og dette bør vurderes ved kontrollert natriumdiett. Tablettene inneholder laktose, og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Miksturen inneholder sukrose, og skal ikke gis ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, sukrose-isomaltasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Synsendringer kan oppstå, og pasienten må unngå potensielt farlige situasjoner, som å kjøre bil eller betjene maskiner, hvis slike symptomer oppstår.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Interagerer med hemmere eller induktorer av CYP2C19, CYP2C9 og CYP3A4 (se Kontraindikasjoner). Vorikonazol kan øke plasmanivåene av substanser som metaboliseres via disse CYP-enzymene. Forsiktighet skal utvises ved samtidig bruk av legemidler kjent for å gi QTC-forlengelse. Dersom det i tillegg er potensiale for at vorikonazol kan øke plasmanivået av substanser som metaboliseres via CYP450-isoenzymer (noen antihistaminer, kinidin, cisaprid, pimozid), er samtidig bruk kontraindisert. Samtidig bruk av efavirenz i standard doser er kontraindisert. Dosejusteringer er nødvendig ved samtidig bruk av lav dose efavirenz (300 mg 1 gang daglig). Samtidig bruk av rifabutin eller lavdose ritonavir (100 mg 2 ganger daglig) bør unngås, dersom nytte ikke oppveier risiko (se Dosering). Samtidig bruk av everolimus anbefales ikke, da vorikonazol forventes å gi en signifikant økning av everolimuskonsentrasjonen. Overvåkning for vorikonazolassosierte bivirkninger anbefales, hvis brukt sekvensielt etter flukonazol. Samtidig bruk av fenytoin bør unngås dersom nytte ikke oppveier risiko. Ved samtidig bruk anbefales nøye overvåkning av plasmanivåene av fenytoin, og vorikonazoldosen skal justeres (se Dosering). Dersom samtidig bruk av letermovir ikke kan unngås, må det overvåkes for tap av effekt av vorikonazol. Ved samtidig bruk av antikoagulantia (warfarin eller andre kumariner), anbefales nøye overvåkning av protrombintid eller andre passende antikoagulasjonstester, og antikoagulantiadosen bør justeres ved behov. Samtidig bruk av benzodiazepiner vil trolig øke plasmanivåene av benzodiazepiner som metaboliseres av CYP3A4, og føre til en forlenget sedativ effekt. Dosereduksjon av benzodiazepiner bør vurderes ved samtidig bruk. Dersom samtidig bruk av tolvaptan ikke kan unngås, anbefales dosereduksjon av tolvaptan. Økt risiko for nefrotoksisitet ved samtidig inntak av ciklosporin eller takrolimus. Dosen ciklosporin eller takrolimus bør hhv. halveres eller reduseres til en tredjedel når behandling med vorikonazol initieres hos pasienter som allerede får ciklosporin eller takrolimus. Ved seponering må konsentrasjonen av ciklosporin og takrolimus følges nøye, og dosen økes ved behov. Dosereduksjon av alfentanil, fentanyl og andre korttidsvirkende opiater med struktur liknende alfentanil, samt oksykodon og andre langtidsvirkende opiater som metaboliseres via CYP3A4, bør vurderes ved kombinasjon med vorikonazol. Utvidet og hyppig overvåkning for respirasjonsdepresjon og andre opiat-assosierte bivirkninger anbefales. Samtidig bruk av metadon kan gi økte metadonnivåer. Hyppig overvåkning av bivirkninger og toksisitet, inkl. QTC-forlengelse, anbefales. Dosereduksjon av metadon kan være nødvendig. Hyppig overvåkning av bivirkninger og toksisitet relatert til NSAID anbefales. Dosejustering av NSAID kan være nødvendig. Når vorikonazol gis til pasienter som allerede behandles med omeprazol (≥40 mg), bør omeprazoldosen halveres. Andre protonpumpehemmere som er CYP2C19-substrater kan også påvirkes av vorikonazol (økt plasmanivå). Overvåkning av bivirkninger relatert til orale antikonseptiva, samt bivirkninger relatert til vorikonazol, anbefales når disse gis samtidig. Vorikonazol kan øke plasmanivåene av statiner som metaboliseres via CYP3A4, noe som kan føre til rabdomyolyse. Dosereduksjon av statiner bør vurderes. Vorikonazol kan øke plasmanivåene av sulfonylureapreparater og forårsake hypoglykemi. Nøye overvåkning av blodsukkeret anbefales, og dosereduksjon av sulfonylurea bør vurderes. Vorikonazol kan øke plasmanivåene av vinkaalkaloider og føre til nevrotoksisitet. Dosereduksjon av vinkaalkaloider bør vurderes. Vorikonazol kan hemme metabolismen av hiv-proteasehemmere, og non-nukleosid revers transkriptasehemmere (NNRTI). Disse substansene kan også hemme metabolismen av vorikonazol. Nøye overvåkning mht. legemiddeltoksisitet og/eller effektmangel, samt dosejustering, kan være nødvendig. Ingen dosejustering er nødvendig ved samtidig bruk av cimetidin, digoksin, indinavir, makrolidantibiotika, mykofenolsyre, prednisolon eller ranitidin.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke fordelen for moren klart oppveier potensiell risiko for fosteret. Fertile kvinner skal alltid bruke sikker prevensjon under behandling.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Amming må opphøre ved igangsetting av behandling.

 

Bivirkninger

Alvorlighetsgraden av bivirkninger er generelt lett til moderat.
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeAgranulocytose (inkl. febril nøytropeni, nøytropeni), anemi, leukopeni, pancytopeni, trombocytopeni (inkl. primær immun trombocytopeni)
Mindre vanligeBenmargssvikt, eosinofili, lymfadenopati
SjeldneDisseminert intravaskulær koagulasjon
Endokrine
Mindre vanligeBinyrebarksvikt, hypotyreoidisme
SjeldneHypertyreoidisme
Gastrointestinale
Svært vanligeAbdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast
VanligeDyspepsi, forstoppelse, gingivitt, keilitt
Mindre vanligeDuodenitt, gastroenteritt, glossitt, pankreatitt, peritonitt, tungeødem
Generelle
Svært vanligeFeber
VanligeAnsiktsødem (inkl. periorbitalt ødem, leppeødem, ødem i munnen), asteni, brystsmerte, frysninger
Mindre vanligeInfluensalignende sykdom, reaksjon på injeksjonsstedet
Hjerte
VanligeBradykardi, supraventrikulær arytmi, takykardi
Mindre vanligeForlenget QT-tid, supraventrikulær takykardi, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi, ventrikulære ekstrasystoler
SjeldneAV-blokk grad III, grenblokk, nodal rytme, torsades de pointes
Hud
Svært vanligeHudutslett
VanligeAlopesi, eksfoliativ dermatitt, erytem, kløe, makulopapuløst utslett
Mindre vanligeAllergisk dermatitt, eksem, fototoksisitet, makuløst utslett, papuløst utslett, purpura, Stevens-Johnsons syndrom, urticaria
SjeldneAktinisk keratose, angioødem, DRESS, erythema multiforme, legemiddelutslett, pseudoporfyri, psoriasis, toksisk epidermal nekrolyse
Ukjent frekvensFregner, kutan lupus erythematosus, lentigo
Immunsystemet
Mindre vanligeOverfølsomhet
SjeldneAnafylaktoid reaksjon
Infeksiøse
VanligeSinusitt
Mindre vanligePseudomembranøs kolitt
Kar
VanligeFlebitt, hypotensjon
Mindre vanligeLymfangitt, tromboflebitt
Lever/galle
Svært vanligeUnormal leverfunksjonstest
VanligeGulsott, hepatitt (inkl. legemiddelutløst leverskade, toksisk hepatitt, hepatocellulær skade, hepatotoksisitet), kolestatisk gulsott
Mindre vanligeGallestein, hepatomegali, kolecystitt, leversvikt
Luftveier
Svært vanligePustebesvær (inkl. dyspné, anstrengelsesdyspné)
VanligeAkutt lungesviktsyndrom, lungeødem
Muskel-skjelettsystemet
VanligeRyggsmerter
Mindre vanligeArtritt
Ukjent frekvensPeriostitt
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
VanligeHypertoni (inkl. nakkestivhet, tetani), krampeanfall, parestesi, somnolens, svimmelhet, synkope, tremor
Mindre vanligeAtaksi, dysgeusi, ekstrapyramidale forstyrrelser (inkl. akatisi, parkinsonisme), encefalopati (inkl. hypoksisk-iskemisk encefalopati, metabolsk encefalopati), hjerneødem, hypoestesi, perifer nevropati
SjeldneGuillain-Barrés syndrom, hepatisk encefalopati, nystagmus
Nyre/urinveier
VanligeAkutt nyresvikt, hematuri
Mindre vanligeNefritt, proteinuri, renal tubulær nekrose
Psykiske
VanligeAgitasjon, angst, depresjon, forvirring, hallusinasjon, insomni
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligePerifert ødem
VanligeHypoglykemi, hypokalemi, hyponatremi
Svulster/cyster
Ukjent frekvensPlateepitelkarsinom
Undersøkelser
VanligeØkt kreatinin i blod
Mindre vanligeØkt karbamid i blod, økt kolesterol i blod
Øre
Mindre vanligeHypakusi, tinnitus, vertigo
Øye
Svært vanligeSynsforstyrrelse (inkl. uklart syn, fotofobi, kloropsi, kromatopsi, fargeblindhet, cyanopsi, øyelidelser, regnbuesyn, nattblindhet, oscillopsi, fotopsi, flimmerskotom, nedsatt synsskarphet, visuell lyshet, synsfeltdefekter, mouches volantes, xantopsi)
VanligeRetinal blødning
Mindre vanligeBlefaritt, diplopi, okulogyr krise, papilleødem, skleritt, sykdom i synsnerven (langvarig optikusnevritt)
SjeldneKorneal opasitet, optikusatrofi

Barn: Bivirkningsprofilen for barn 2-11 år er tilsv. den for voksne, men data indikerer mulig høyere forekomst av økte leverenzymer og hudreaksjoner hos barn enn hos voksne. For barn <2 år er følgende sett i studie (hvor sammenheng med vorikonazol ikke kan utelukkes): Fotosensitivitetsreaksjoner, arytmier, pankreatitt, økte bilirubinnivåer i blod, økte leverenzymer, utslett og papillødem. Pankreatitt er sett hos pediatriske pasienter etter markedsføring.

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast
GenerelleFeber
HudHudutslett
Lever/galleUnormal leverfunksjonstest
LuftveierPustebesvær (inkl. dyspné, anstrengelsesdyspné)
NevrologiskeHodepine
Stoffskifte/ernæringPerifert ødem
ØyeSynsforstyrrelse (inkl. uklart syn, fotofobi, kloropsi, kromatopsi, fargeblindhet, cyanopsi, øyelidelser, regnbuesyn, nattblindhet, oscillopsi, fotopsi, flimmerskotom, nedsatt synsskarphet, visuell lyshet, synsfeltdefekter, mouches volantes, xantopsi)
Vanlige
Blod/lymfeAgranulocytose (inkl. febril nøytropeni, nøytropeni), anemi, leukopeni, pancytopeni, trombocytopeni (inkl. primær immun trombocytopeni)
GastrointestinaleDyspepsi, forstoppelse, gingivitt, keilitt
GenerelleAnsiktsødem (inkl. periorbitalt ødem, leppeødem, ødem i munnen), asteni, brystsmerte, frysninger
HjerteBradykardi, supraventrikulær arytmi, takykardi
HudAlopesi, eksfoliativ dermatitt, erytem, kløe, makulopapuløst utslett
InfeksiøseSinusitt
KarFlebitt, hypotensjon
Lever/galleGulsott, hepatitt (inkl. legemiddelutløst leverskade, toksisk hepatitt, hepatocellulær skade, hepatotoksisitet), kolestatisk gulsott
LuftveierAkutt lungesviktsyndrom, lungeødem
Muskel-skjelettsystemetRyggsmerter
NevrologiskeHypertoni (inkl. nakkestivhet, tetani), krampeanfall, parestesi, somnolens, svimmelhet, synkope, tremor
Nyre/urinveierAkutt nyresvikt, hematuri
PsykiskeAgitasjon, angst, depresjon, forvirring, hallusinasjon, insomni
Stoffskifte/ernæringHypoglykemi, hypokalemi, hyponatremi
UndersøkelserØkt kreatinin i blod
ØyeRetinal blødning
Mindre vanlige
Blod/lymfeBenmargssvikt, eosinofili, lymfadenopati
EndokrineBinyrebarksvikt, hypotyreoidisme
GastrointestinaleDuodenitt, gastroenteritt, glossitt, pankreatitt, peritonitt, tungeødem
GenerelleInfluensalignende sykdom, reaksjon på injeksjonsstedet
HjerteForlenget QT-tid, supraventrikulær takykardi, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi, ventrikulære ekstrasystoler
HudAllergisk dermatitt, eksem, fototoksisitet, makuløst utslett, papuløst utslett, purpura, Stevens-Johnsons syndrom, urticaria
ImmunsystemetOverfølsomhet
InfeksiøsePseudomembranøs kolitt
KarLymfangitt, tromboflebitt
Lever/galleGallestein, hepatomegali, kolecystitt, leversvikt
Muskel-skjelettsystemetArtritt
NevrologiskeAtaksi, dysgeusi, ekstrapyramidale forstyrrelser (inkl. akatisi, parkinsonisme), encefalopati (inkl. hypoksisk-iskemisk encefalopati, metabolsk encefalopati), hjerneødem, hypoestesi, perifer nevropati
Nyre/urinveierNefritt, proteinuri, renal tubulær nekrose
UndersøkelserØkt karbamid i blod, økt kolesterol i blod
ØreHypakusi, tinnitus, vertigo
ØyeBlefaritt, diplopi, okulogyr krise, papilleødem, skleritt, sykdom i synsnerven (langvarig optikusnevritt)
Sjeldne
Blod/lymfeDisseminert intravaskulær koagulasjon
EndokrineHypertyreoidisme
HjerteAV-blokk grad III, grenblokk, nodal rytme, torsades de pointes
HudAktinisk keratose, angioødem, DRESS, erythema multiforme, legemiddelutslett, pseudoporfyri, psoriasis, toksisk epidermal nekrolyse
ImmunsystemetAnafylaktoid reaksjon
NevrologiskeGuillain-Barrés syndrom, hepatisk encefalopati, nystagmus
ØyeKorneal opasitet, optikusatrofi
Ukjent frekvens
HudFregner, kutan lupus erythematosus, lentigo
Muskel-skjelettsystemetPeriostitt
Svulster/cysterPlateepitelkarsinom

Barn: Bivirkningsprofilen for barn 2-11 år er tilsv. den for voksne, men data indikerer mulig høyere forekomst av økte leverenzymer og hudreaksjoner hos barn enn hos voksne. For barn <2 år er følgende sett i studie (hvor sammenheng med vorikonazol ikke kan utelukkes): Fotosensitivitetsreaksjoner, arytmier, pankreatitt, økte bilirubinnivåer i blod, økte leverenzymer, utslett og papillødem. Pankreatitt er sett hos pediatriske pasienter etter markedsføring.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Hemodialyse kan bidra med å fjerne vorikonazol.

Egenskaper

Klassifisering: Bredspektret triazol antimykotikum med antimykotisk effekt mot Candida-arter (inkl. flukonazol-resistente C. krusei og resistente arter av C. glabrata og C. albicans) og fungicid aktivitet mot alle Aspergillus-arter som er testet. I tillegg fremviser vorikonazol in vitro fungicid aktivitet mot emerging sopp-patogener, inkl. slike som Scedosporium eller Fusarium som har begrenset følsomhet overfor eksisterende antimykotiske midler.
Virkningsmekanisme: Hemming av sopp-CYP450-mediert 14α-lanosterol demetylering, et essensielt trinn i ergosterol-biosyntesen. Akkumulering av 14α-metylsteroler korrelerer med påfølgende tap av ergosterol i soppens cellemembran, og kan være årsaken til antifungal effekt av vorikonazol. Vorikonazol er vist å være mer selektiv for fungale CYP450-enzymer enn for ulike mammalske CYP450-enzymsystem.
Absorpsjon: Hurtig og nesten fullstendig ved oral administrering, med Cmax 1-2 timer etter dosering. Oral biotilgjengelighet ca. 96%. Gjentatt dosering ved måltider med høyt fettinnhold reduserer Cmax og AUCt med hhv. 34% og 24% for tabletter og 58% og 37% for mikstur.
Proteinbinding: Ca. 58%.
Fordeling: Vdss ca. 4,6 liter/kg, noe som tyder på utstrakt vevsdistribusjon.
Halveringstid: Terminal t1/2 er doseavhengig og er ca. 6 timer ved 200 mg (oralt). Pga. ikke-lineær farmakokinetikk, er den terminale t1/2 ikke anvendelig til beregning av akkumulering eller eliminasjon av vorikonazol.
Metabolisme: Via CYP2C19, CYP2C9 og CYP3A4.
Utskillelse: Elimineres via hepatisk metabolisme. <2% av dosen utskilles uforandret i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Pulver til infusjonsvæske: Ferdigblandet oppløsning er holdbar i inntil 24 timer i kjøleskap (2-8°C). Pulver til mikstur: Før tilberedning: Skal oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Etter tilberedning: Holdbar i 14 dager og skal oppbevares ved høyst 30°C. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

VFEND, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
200 mg1 stk. (hettegl.)
004352
Blå resept
Byttegruppe
1077,80C

VFEND, PULVER TIL MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
40 mg/ml70 ml
016382
Blå resept
-
5295,80C

VFEND, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
50 mg30 stk. (blister)
401139
Blå resept
Byttegruppe
1605,50 (trinnpris 1402,80)C
200 mg30 stk. (blister)
387442
Blå resept
Byttegruppe
5913,00 (trinnpris 5253,00)C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 09.09.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.07.2020