Cytostatikum, podofyllotoksinderivat.

ATC-nr.: L01C B01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01C B01
Etoposid
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av etoposid kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av etoposid kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at etoposid er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 05.04.2017) er utarbeidet av Teva.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, myke 50 mg: Hver kapsel inneh.: Etoposid 50 mg, natriumetyl- og natriumpropylparahydroksybenzoat (E 215 og E 217), hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Tilbakevendende eller refraktær testikkelkreft/Småcellet lungekreft: I kombinasjon med andre godkjente kjemoterapeutika hos voksne. Hodgkins lymfom: I kombinasjon med andre godkjente kjemoterapeutika for behandling av residiverende eller refraktær Hodgkins lymfom hos voksne. Ikke-Hodgkins lymfom: For residiverende terapi i kombinasjon med andre godkjente kjemoterapeutika hos voksne. Akutt myeloid leukemi: I kombinasjon med andre godkjente kjemoterapeutika for behandling av residiverende eller refraktær myeolid leukemi hos voksne. Eggstokk-kreft: I kombinasjon med andre godkjente kjemoterapeutika for behandling av ikke-epitelial eggstokkreft og platinaresistent/refraktær epitelial eggstokkreft hos voksne.

Dosering

Bør kun administreres og overvåkes under tilsyn av kvalifisert lege med erfaring med bruk av antineoplastiske legemidler. Dosering av kapsler er basert på anbefalt i.v. dosering som tar hensyn til doseavhengig biotilgjengelighet hos kapsler. 100 mg oralt tilsv. 75 mg i.v., 400 mg oralt tilsv. 200 mg i.v. Variasjon i eksponering hos samme pasient (mellom sykluser) er større med oralt inntak enn etter i.v.
Monoterapi: Vanlig dose er 100-200 mg/m2/dag på dagene 1-5, eller 200 mg/m2/dag på dagene 1, 3 og 5 hver 3. til 4. uke. Daglige doser >200 mg skal deles og gis 2 ganger daglig.
Kombinasjonsterapi: Vanlig dose er 100-200 mg/m2/dag på dagene 1-5, eller 200 mg/m2/dag på dagene 1, 3 og 5 hver 3. til 4. uke, i kombinasjon med andre godkjente legemidler. Dosen justeres iht. myelosuppressive effekter av andre legemidler eller forutgående strålebehandling/kjemoterapi. Påfølgende doser justeres dersom antall nøytrofile er <500 celler/mm3 i >5 dager eller er assosiert med feber eller infeksjon, ved antall blodplater <25 000 celler/mm3, ved annen grad 3- eller 4-toksisitet eller ved nyreclearance <50 ml/minutt. Ved redusert ClCR på 15-50 ml/minutt, anbefales en dosereduksjon på 25%.
Alternativt behandlingsregime: 50 mg/m2/dag i 2-3 uker, som gjentas etter 1 ukes pause, eller etter at benmargen har kommet seg.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Følgende initial dosejustering skal vurderes iht. målt ClCR:

Målt ClCR (ml/minutt)

Etoposiddose

>50

100% av dosen

15-50

75% av dosen

Hos pasienter med ClCR <15 ml/minutt og som går på dialyse, er en ytterligere dosereduksjon sannsynligvis påkrevd, da etoposidclearance blir ytterligere redusert. Etterfølgende dosering baseres på toleranse og klinisk effekt. Etoposid og metabolitter kan ikke dialyseres, det kan derfor administreres før og etter dialyse. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Nøytropeni og trombocytopeni: Ny behandlingssyklus skal ikke påbegynnes dersom antall nøytrofile er <1500 celler/mm3 eller antall blodplater er <100 000 celler/mm3, såfremt dette ikke er forårsaket av ondartet sykdom.
Tilberedning/Håndtering: Ikke åpne blisterpakningen ved synlig kapsellekkasje. Angående administreringsteknikk og håndteringsforskrifter henvises det til bruksanvisningen i pakningen samt Arbeidstilsynets forskrifter. Forsiktighet må alltid utvises ved håndtering av cytostatika. Ta alltid forholdsregler for å unngå eksponering. Dette inkluderer passende utstyr, slik som bruk av hansker, og håndvask med såpe og vann etter håndtering av slike produkter.
Administrering: Tas utenom mat på tom mage. Svelges hele sammen med væske.

Kontraindikasjoner

Tidligere overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av gulfebervaksine eller andre levende vaksiner ved nedsatt immunforsvar. Amming.

Forsiktighetsregler

De fleste bivirkninger er reversible hvis de oppdages tidlig. Oppstår alvorlige bivirkninger, skal dosen reduseres/behandlingen avbrytes, og egnede korrigerende tiltak igangsettes. Ny oppstart utføres med forsiktighet med nøye vurdering av fremtidige behov og mulig tilbakefall av toksisitet. Eksponeringsvariasjon: Tilgjengelige effektdata er basert på studier med i.v. bruk. Variasjonskoeffisient (variasjon i eksponering hos samme pasient) er ca. 30% etter oral kontra 10% ved i.v. bruk. Fordelene av oral administreringsvei må nøye avveies mot risikoen for større eksponeringsvariasjon. Ved kurativ hensikt skal i.v. formulering brukes. Myelosuppresjon: Dosebegrensende benmargssuppresjon er den mest betydelige toksisiteten. Dødelig myelosuppresjon er rapportert. Pasienten skal observeres nøye og hyppig under og etter behandlingen. Følgende skal måles ved begynnelsen av behandlingen og før hver påfølgende dose: Blodplatetall, hemoglobin, antall hvite blodceller og differensialtelling. Er strålebehandling eller kjemoterapi brukt før oppstart, bør benmargsfunksjonen få tid til å restitueres. Ved trombocyttverdier <100 000 celler/mm3 eller absolutt nøytrofiltall <1500 celler/mm3 skal det gjøres et opphold i behandlingen inntil de nevnte verdier igjen ligger på et akseptabelt nivå, såfremt det ikke er forårsaket av ondartet sykdom. Påfølgende doser bør justeres dersom antall nøytrofile er <500 celler/mm3 og forekommer i >5 dager eller er assosiert med feber eller infeksjon, ved blodplatetall <25 000 celler/mm3, annen grad 3- eller 4-toksisitet eller nyreclearance <50 ml/minutt. Alvorlig myelosuppresjon med resulterende infeksjon/blødning kan forekomme. Bakterieinfeksjoner skal bringes under kontroll før behandlingen. Sekundær leukemi: Akutt leukemi, med eller uten myelodysplastisk syndrom, kan forekomme. Kumulativ risiko og predisponerende faktorer relatert til utvikling av sekundær leukemi er ukjent. Det er sett en 11q23 kromosomfeil i enkelte tilfeller av sekundær leukemi hos pasienter som har fått epipodofyllotoksiner. Andre karakteristika forbundet med sekundær leukemi er kort latenstid, med gjennomsnittlig tid til utvikling av leukemi på ca. 32 måneder. Hypersensitivitet: Vær oppmerksom på ev. anafylaktoide reaksjoner (gjenkjennes ved frysninger, feber, takykardi, bronkospasme, dyspné og hypotensjon); kan være dødelig. Behandlingen er symptomatisk. Etoposidbehandling stanses umiddelbart, og behandling med et pressorstoff, kortikosteroider, antihistaminer eller volumekspanderende midler iverksettes. Lavt serumalbumin: Gir økt etoposideksponering, og pasienter med lavt serumalbumin har derfor økt risiko for toksisiteter. Nedsatt nyrefunksjon: Ved moderat/alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <50 ml/minutt) og ved hemodialyse, skal redusert dose gis. Hematologiske parametere skal måles og dosejusteringer i påfølgende sykluser vurderes, basert på hematologisk toksisitet og klinisk effekt ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Nedsatt leverfunksjon: Overvåkes regelmessig pga. risiko for akkumulering. Tumorlysesyndrom (inkl. dødelig): Er rapportert ved samtidig bruk av kjemoterapeutika. Nøye overvåkning er nødvendig for å oppdage tidlige tegn på tumorlysesyndrom, spesielt ved risikofaktorer som voluminøse behandlingsfølsomme tumorer og nedsatt nyrefunksjon. Forebyggende tiltak skal vurderes ved risiko for denne behandlingskomplikasjonen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01C B01
Effekt av andre legemidler på etoposids farmakokinetikk: Store doser ciklosporin (som ga konsentrasjon >2000 ng/ml) gir 80% økning i etoposideksponering (AUC) og 38% reduksjon i total etoposidclearance. Cisplatin reduserer total clearance av etoposid. Fenytoin og annen enzyminduserende antiepileptikabehandling øker clearance og gir redusert effekt av etoposid. Fenylbutazon, natriumsalicylat og aspirin kan fortrenge etoposids plasmaproteinbinding. Effekt av etoposid på andre legemidlers farmakokinetikk: Kan gi redusert anfallskontroll hos pasienter på antiepileptika. Kan øke INR hos pasienter på warfarin, nøye overvåkning av INR anbefales. Farmakodynamiske interaksjoner: Økt risiko for fatal systemisk vaksinasjonssykdom ved bruk av gulfebervaksine. Tidligere eller samtidig bruk av andre legemidler med tilsvarende myelosuppressive virkning, kan forventes å ha additive eller synergistiske effekter. Kryssresistens mellom antrasykliner og etoposid er sett.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data. Kan gi dødelig skade hvis det gis til gravide. Kvinner i fertil alder skal rådes til ikke å bli gravide.
Amming: Utskilles i morsmelk og kan gi alvorlige bivirkninger hos barnet. Amming eller medisinsk behandling skal avbrytes. Morens behov for legemidlet må vurderes mht. fortsatt amming eller ikke.
Fertilitet: Et effektivt antikonsepsjonsmiddel kreves både for menn og kvinner under behandling og i opptil 6 måneder etter avsluttet behandling pga. mutagent potensial. Genetisk veiledning anbefales dersom pasienten ønsker å få barn etter avsluttet behandling. Etoposid kan nedsette mannlig fertilitet, og konservering av spermier kan vurderes mht. senere farskap.
Etoposid

Bivirkninger

Dosebegrensende benmargssuppresjon er den mest betydelige toksisiteten. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Myelosuppresjon (dødelig utfall er rapportert), leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Magesmerter, forstoppelse, kvalme og oppkast, anoreksi. Hud: Alopesi, pigmentering. Lever/galle: Levertoksisitet. Øvrige: Asteni, utilpasshet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Mukositt (inkl. stomatitt og øsofagitt), diaré. Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, arytmi, hypertensjon. Hud: Utslett, urticaria, pruritus. Nevrologiske: Svimmelhet. Svulster/cyster: Akutt leukemi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Nevrologiske: Perifer nevropati. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Dysfagi, dysgeusi. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, «radiation recall»-dermatitt. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Luftveier: Lungefibrose, interstitiell lungebetennelse. Nevrologiske: Kramper (av og til forbundet med allergiske reaksjoner), optikusnevritt, forbigående kortikal blindhet, nevrotoksisitet (f.eks. somnolens, fatigue). Øvrige: Feber. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Blødning. Immunsystemet: Angioødem, bronkospasme. Kjønnsorganer/bryst: Infertilitet. Lever/galle: Økt ALAT, økt alkalisk fosfatase, økt ASAT, økt bilirubin. Stoffskifte/ernæring: Tumorlysesyndrom. Øvrige: Infeksjon. Fra studier der etoposid ble brukt som monobehandling: Hematologisk toksisitet: Myelosuppresjon med dødelig utfall (oftest dosebegrensende). Benmargen er vanligvis fullstendig restituert etter 20 dager, og kumulativ toksisitet er ikke rapportert. Granulocytt- og blodplatenadir synes å oppstå ca. 10-14 dager etter administrering. Nadir tenderer til å oppstå tidligere ved i.v. administrering enn med oral administrering. Leukopeni og alvorlig leukopeni (<1000 celler/mm3) hos hhv. 60-91% og 7-17%. Trombocytopeni og alvorlig trombocytopeni (<50 000 blodplater/mm3) hos hhv. 28-41% og 4-20%. Feber og infeksjon er svært vanlig ved nøytropeni. Gastrointestinal toksisitet: Kvalme og oppkast er de vanligste gastrointestinale toksisitetene. Kan vanligvis kontrolleres med kvalmestillende midler. Alopesi: Reversibel alopesi som i enkelte tilfeller utviklet seg til total skallethet, hos inntil 66%. Hypertensjon: Ved klinisk signifikant hypertensjon skal passende støttebehandling initieres. Allergiske reaksjoner: Anafylaktiske reaksjoner (frysninger, feber, takykardi, bronkospasme, dyspné og hypotensjon), som kan være dødelig, kan oppstå etter initial dose. Akutte dødelige reaksjoner forbundet med bronkospasme er rapportert med etoposid. Synkope, ansiktsødem, ansiktshevelse, tungeødem og oppsvulmet tunge kan også forekomme. Metabolske komplikasjoner: Tumorlysesyndrom (av og til dødelig) er sett etter bruk av etoposid i forbindelse med annen cytostatikabehandling.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Alvorlig mukositt og myelotoksisitet er sett ved i.v. administrering over 3 dager med totalt 2,4-3,5 g/m2 etoposid. Hos pasienter som har mottatt høyere dose enn anbefalt har det vært rapportert tilfeller av metabolsk acidose og alvorlig levertoksisitet.
Behandling: Symptomatisk og støttende behandling bør gis, og pasienten bør overvåkes nøye. Etoposid og dets metabolitter kan ikke dialyseres.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01C B01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Etoposid har cytostatisk effekt i den sene S- og tidlige G2-delen av cellesyklusen i pattedyrceller. To doseavhengige responser er sett: I høye konsentrasjoner (>10 µg/ml) blir celler som går i mitose lysert, i lave konsentrasjoner (0,3-10 µg/ml) blir cellene hindret i å gå inn i profasen. Mikrotubulus-strukturen blir ikke berørt. Dominerende makromolekylær effekt er brudd på dobbeltstrengen ved en interaksjon med DNA-topoisomerase II eller ved dannelse av frie radikaler.
Absorpsjon: Markert intra- og interindividuell variasjon i Cmax og AUC. Biotilgjengeligheten er variabel, men gjennomsnittlig 76% etter inntak av 100 mg, og 48% etter 400 mg.
Proteinbinding: Ca. 97% in vitro.
Fordeling: Vd 7-17 liter/m2. Går over i cerebrospinalvæsken i liten grad.
Halveringstid: Etter i.v. tilførsel synker plasmanivåene bieksponensielt med en terminal t1/2 på 4-11 timer. Total kroppsclearance varierer mellom 16-36 ml/minutt/m2, og er ikke doseavhengig i doseintervallet 100-600 mg/m2.
Metabolisme: En hydroksysyremetabolitt, glukuronid- og sulfatkonjugater gjenfinnes i urin. I tillegg forekommer O-demetylering via CYP3A4.
Utskillelse: 56% gjenfinnes i urin (45% av uendret) og 44% i feces etter 120 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Oppbevares i originalpakningen.

Sist endret: 03.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

23.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Vepesid, KAPSLER, myke:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg20 stk. (blister)
097833
H-resept
Byttegruppe
1461,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absolutt nøytrofiltall (anc, all neutrophil cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hodgkins lymfom (lymfogranulomatose): Ondartede svulster i lymfevevet. Sjelden sykdom som rammer unge mennesker. De vanligste symptomene er først hovne lymfeknuter, og senere, feber, nattesvette og vekttap. Takket være strålebehandling og kjemoterapi kureres de fleste i dag.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

lungekreft (lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

testikkelkreft (testikkelcancer): Testikkelkreft er en ondartet svulst inne i testiklene. Årsaken til sykdommen er ukjent. Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen hos menn mellom 15 og 35 år.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utilpasshet (malaise, sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.