Vancomycin Strides

Strides Arcolab

Antibiotikum.

ATC-nr.: A07A A09

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J01X A01
Vankomycin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av vankomycin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Vankomycin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at vankomycin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 21.06.2017) er utarbeidet av Mylan Hospital.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, harde 125 mg: Hver kapsel inneh.: Vankomycinhydroklorid tilsv. vankomycin 125 mg (125 000 IE). Fargestoff: Gult, rødt og svart jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Voksne og ungdom ≥12 år: Behandling av Clostridium difficile-infeksjon (CDI). Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer angående hensiktsmessig bruk av antibakterielle legemidler.

Dosering

Voksne og ungdom ≥12 år: Anbefalt dose er 125 mg hver 6. time i 10 dager for den 1. episoden med ikke-alvorlig CDI. Dosen kan økes til 500 mg hver 6. time i 10 dager ved alvorlig eller komplisert sykdom. Maks. daglig dose skal ikke overstige 2 g. Ved flere tilbakefall kan det vurderes å behandle aktuell CDI-episode med 125 mg 4 ganger daglig i 10 dager etterfulgt av enten dosenedtrapping, dvs. gradvis reduksjon inntil 125 mg daglig, eller et pulsregime, dvs. 125-500 mg/dag hver 2.-3. dag i minst 3 uker. Det kan være nødvendig å tilrettelegge behandlingsvarigheten iht. klinisk forløp hos pasienten. Når det er mulig skal det antibakterielle legemidlet som forårsaket CDI seponeres. Tilstrekkelig væske- og elektrolytterstatning skal tilføres. Ved inflammatorisk tarmsykdom skal vankomycin serumkonsentrasjon overvåkes, se Forsiktighetsregler.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Pga. svært langsom systemisk absorpsjon er dosejustering usannsynlig, med mindre betydelig oral absorpsjon kan forekomme i tilfeller med inflammatorisk tarmsykdom eller Clostridium difficile-indusert pseudomembranøs kolitt, se Forsiktighetsregler. Barn <12 år eller til ungdom som ikke er i stand til å svelge kapsler: Bruk er uegnet. For barn <12 år skal annen egnet formulering benyttes.
Administrering: Skal svelges hele med rikelig mengde vann. Skal ikke åpnes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Kun til oral bruk, absorberes ikke systemisk. Ikke effektivt mot andre typer infeksjon. Potensiale for systemisk absorpsjon: Absorpsjon kan være forsterket ved inflammatorisk slimhinneforstyrrelse i tarm eller Clostridium difficile-indusert pseudomembranøs kolitt. Disse pasientene kan ha risiko for bivirkninger, spesielt ved samtidig nedsatt nyrefunksjon. Risiko for bivirkninger forbundet med parenteral vankomycinadministrering øker med alvorlighetsgrad av nedsatt nyrefunksjon. Serumkonsentrasjonen skal overvåkes ved inflammatorisk slimhinneforstyrrelse i tarm. Nefrotoksisitet: Nyrefunksjonen skal overvåkes periodisk ved underliggende nyredysfunksjon eller samtidig bruk av aminoglykosid/andre nefrotoksiske legemidler. Ototoksisitet: Periodisk hørselstest kan være nyttig for å minimere risikoen for ototoksisitet hos pasienter med underliggende hørseltap, eller som samtidig bruker et ototoksisk legemiddel som f.eks. aminoglykosid. Utvikling av legemiddelresistente bakterier: Forlenget bruk av vankomycin kan gi overvekst av ikke-følsomme organismer. Nøye observasjon av pasienten er avgjørende. Ved superinfeksjon under behandlingen skal egnede tiltak gjennomføres. Bilkjøring og bruk av maskiner: I sjeldne tilfeller kan preparatet gi vertigo og svimmelhet. Pasienten rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner dersom dette oppstår.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A07A A09
Ingen interaksjoner for peroralt administrert vankomycin er rapportert. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og alvorlig kolitt, kan det forekomme en systemisk absorpsjon som gir risiko for interaksjoner som normalt kun inntreffer etter parenteral administrering (f.eks. kan samtidig bruk av anestetika gi erytem og anafylaktiske reaksjoner).

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelig erfaring. Sikker bruk under graviditet ikke fastslått. Reproduksjonsstudier hos dyr indikerer ingen direkte eller indirekte virkninger på embryonal utvikling, foster eller graviditet. Skal kun gis til gravide etter grundig risikovurdering.
Amming: Utskilles i morsmelk. Skal derfor kun brukes ved amming dersom andre antibiotika ikke har virket. Det anbefales at amming opphører ved behandling.
Fertilitet: Ingen definitive fertilitetsstudier er gjennomført.
Vankomycin

Bivirkninger

Absorpsjon fra mage-tarmkanalen er ubetydelig. Bivirkninger som forekommer ved parenteral administrering kan imidlertid oppstå ved alvorlig inflammasjon i tarmslimhinnen, spesielt i kombinasjon med nedsatt nyrefunksjon. Bivirkninger forbundet med parenteral administrering er derfor inkludert. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Reduksjon i blodtrykk. Hud: Rødme på overkroppen («red man-syndrome»), eksantem og slimhinnebetennelse, kløe, urticaria. Luftveier: Dyspné, stridor. Nyre/urinveier: Nyreinsuffisiens fremstilt primært ved økt serumkreatinin og serumurea. Øvrige: Flebitt, rødme på overkropp og ansikt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Øre: Midlertidig eller permanent hørseltap1. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Reversibel nøytropeni2, agranulocytose, trombocytopeni, eosinofili, pancytopeni. Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Vaskulitt. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner, anafylaktiske reaksjoner. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt, akutt nyresvikt. Øre: Vertigo, svimmelhet, tinnitus3. Øvrige: Skjelving, legemiddelfeber, smerter og muskelspasmer i bryst- og ryggmuskler. Svært sjeldne (<1/10 000): Gastrointestinale: Pseudomembranøs enterokolitt. Hjerte/kar: Hjertestans. Hud: Eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom, Lyells syndrom, lineær IgA bulløs dermatose4. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Oppkast, diaré. Hud: Eosinofili og systemiske symptomer (DRESS-syndrom), akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP). Nyre/urinveier: Akutt tubulær nekrose. Barn: Sikkerhetsprofilen er generelt konsekvent blant barn og voksne. Nefrotoksisitet er sett hos barn, spesielt i forbindelse med andre nefrotoksiske midler som aminoglykosider. 1Ototoksisitet er primært sett hos høydosepasienter eller hos pasienter som samtidig brukte andre ototoksiske legemidler, eller som hadde allerede eksisterende nedsatt nyrefunksjon eller svekket hørsel. 2Gjelder for parenteral vankomycin eller totaldose >25 g. 3En mulig forgjenger til døvhet; skal anses som indikasjon til seponering. 4Dersom bulløs lidelse mistenkes skal preparatet seponeres og spesialisert dermatologisk vurdering gjennomføres.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Støttende behandling anbefales med opprettholdelse av glomerulær filtrering. Vankomycin er vanskelig å fjerne ved dialyse. Hemoperfusjon med Amberlite resin XAD-4 er rapportert å ha begrenset nytte.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For vankomycin J01X A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Trisyklisk glykopeptidantibiotikum som hemmer celleveggsyntese i følsomme bakterier ved å bindes med høy affinitet til D-alanyl-D-alanin-terminus av prekursorenheter i celleveggen. Preparatet er bakteriedrepende for delende mikroorganismer. I tillegg hemmer det permeabiliteten av den bakterielle cellemembranen og RNA-syntesen. For resistensmekanisme og terskelverdier for følsomhetstesting, se SPC.
Absorpsjon: Absorberes vanligvis ikke etter oral administrering.
Utskillelse: Oral dose utskilles nesten utelukkende i feces.

Utleveringsbestemmelser

Skal kun utleveres til bruk på menneske.

Sist endret: 10.08.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

28.09.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Vancomycin Strides, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
125 mg28 stk. (blister)
516569
Blå resept
-
1153,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

dermatose (hudsykdom): Ett samlenavn for alle hudsykdomer.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

nøytropeni (neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.