Valium

Roche

Anxiolytikum. Antiepileptikum.

ATC-nr.: N05B A01

   

Krever Schengen-attest

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper | Pakninger, priser, refusjon og SPC

Miljørisiko i Norge
 N05B A01
Diazepam
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av diazepam kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av diazepam kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at diazepam er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 18.01.2018) er utarbeidet av Teva.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 5 mg: Hver tablett inneh.: Diazepam 5 mg, laktose 100 mg. Fargestoff: Jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Nevroser og psykosomatiske tilstander preget av angst, fobier, uro, spenning, aggresjon. Søvnvansker. I kombinasjon med trisykliske antidepressiver de første 2-3 uker ved depresjoner med angst og agitasjon. Forsøksvis ved cerebralt og perifert betingede muskelspasmer.

Dosering

Kortest mulig behandlingstid. Pasienten bør vurderes regelmessig for å bestemme nødvendigheten av videre behandling. Voksne krever relativt lavere dosering enn barn, se Forsiktighetsregler. Pasienter med nedsatt allmenntilstand krever lavere dosering. Eldre bør bruke så lav dose som mulig.
Nervøse tilstander og muskelspasmer: Ved nervøse tilstander initialt små doser, økes gradvis etter behov. Hvis ikke bedring inntreffer i løpet av 1 uke, overveies annen terapi. Maks. effekt etter senest 4-6 uker. Voksne: Initialt små doser, f.eks. 2,5 mg 1-3 ganger daglig. Ved behov økende til 5 mg 1-3 ganger daglig. Ved stor angst og uro, ev. alvorlige spastiske tilstander 30-60 mg daglig ved behandling i sykehus. Barn ≥25 kg: 2,5-7,5 mg fordelt på 1-3 doser.
Søvnløshet: Voksne: 5-10 mg like før sengetid.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Ved nervøse tilstander og muskelspasmer: Seponering bør skje gradvis over 2-3 uker for å unngå abstinenssymptomer. Generelt: Ved brå seponering etter lengre tids bruk av doser >15-30 mg daglig kan abstinenssymptomer oppstå etter 2-5 dager, av og til mer, ev. med kramper.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Barn: Bør ikke gis til barn uten nøye vurdering av indikasjonen. Behandlingsvarighet skal være kortest mulig. Bør ikke gis til barn <6 måneder, da sikkerhet og effekt ikke er avklart. Ev. bruk til barn i denne aldersgruppen må skje med stor forsiktighet og kun når andre behandlingsalternativer ikke er tilgjengelige. Eldre: Lavest mulig dose pga. forlenget t1/2 og økt fare for akkumulasjon. Anbefalt initialdose 2-2,5 mg 1-2 ganger daglig. Økes gradvis etter behov og toleranse. Jevnlige undersøkelser i startfasen skal foretas for å minimere dosering og/eller administreringsfrekvens.
Administrering: Kan deles (med delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt respirasjonsfunksjon. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Søvnapné. Myasthenia gravis.

Forsiktighetsregler

Fare for tilvenning og avhengighet: Risiko for fysisk og psykisk avhengighet øker med dose og behandlingsvarighet, og er større ved tidligere alkohol- og/eller legemiddelmisbruk. Bør derfor brukes i et begrenset tidsrom og fortrinnsvis i lave doser. Forskrives med stor forsiktighet til alkohol- og legemiddelmisbrukere. CNS-dempende substanser og alkohol: Gir nedsatt alkoholtoleranse. Samtidig bruk av alkohol og/eller legemidler med CNS-depressive egenskaper bør unngås. Samtidig bruk kan øke klinisk effekt av diazepam og gi alvorlig sedasjon som kan resultere i koma eller død, økt respiratorisk og/eller kardiovaskulær depresjon. Abstinenssymptomer: Se Seponering. Kan også oppstå ved bytte til et annet benzodiazepin med vesentlig kortere t1/2. Reboundsymptomer: Ved seponering kan reboundsymptomer oppstå, hvor behandlede symptomer kommer tilbake i forsterket grad. Kan også følges av andre reaksjoner som humørforandringer, angst, søvnforstyrrelser og rastløshet. Amnesi: Anterograd amnesi kan oppstå ved normal dosering, og risikoen er økende ved høyere dosering. Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, hepatisk enfefalopati kan oppstå. Ved kronisk leversykdom kan dosereduksjon være nødvendig. Organsvikt: Forsiktighet utvises ved kronisk nyresykdom, kardiorespiratorisk svikt og hjerneskade. Pga. risiko for respirasjondepresjon anbefales en lavere dose ved kronisk respirasjonssvikt. Psykisk sykdom: Ikke anbefalt til primær behandling ved mistanke om psykose. Bør ikke brukes som monoterapi til behandling av depresjon eller angst assosiert med depresjon, pga. selvmordsfare. Eldre og svekkede: Bør ha lavere dosering. De farmakologiske effektene synes å være kraftigere hos eldre enn hos yngre, selv ved samme plasmakonsentrasjon. Fare for akkumulasjon pga. økt t1/2. Se også Dosering. Barn: Se Dosering. Hjelpestoffer: Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon, bør ikke ta dette legemidlet. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05B A01
Farmakodynamiske interaksjoner: Potenserte effekter kan forekomme ved samtidig bruk av alkohol eller andre legemidler med CNS-depressive egenskaper (f.eks. antipsykotika, anxiolytika, bedøvende midler, analgetika, antidepressiver, hypnotika, antiepileptika, sedative antihistaminer). Alkohol bør unngås. Diazepam kan nedsette effekten av levodopa. Teofyllin og koffein kan nedsette effekten av diazepam. Diazepam påvirker farmakodynamikken og farmakokinetikken til ketamin slik at ketaminkonsentrasjonen som er nødvendig for tilstrekkelig anestesi er redusert. Farmakokinetiske interaksjoner: Samtidig bruk av fenytoin anbefales ikke. Fenytoinkonsentrasjonen kan endres på uforutsigbar måte og skal overvåkes nøyere når diazepam tilføyes eller seponeres. Samtidig bruk av legemidler som hemmer CYP3A4 eller CYP2C19, eller grapefruktjuice, kan øke diazepamkonsentrasjonen og øke/forlenge sedasjon. Disulfiram, isoniazid og idelalisibs hovedmetabolitt hemmer metabolismen av diazepam. Samtidig bruk av legemidler som induserer CYP3A4 og CYP2C19 kan redusere konsentrasjonen av diazepam og gi redusert eller manglende effekt. Dosejustering kan være nødvendig. Mat og antacida som inneholder magnesiumhydroksid og/eller aluminumhydroksid kan senke absorpsjonsraten av diazepam, men ikke graden. Effekt av enkeltdose kan reduseres, men steady state konsentrasjonen vil ikke påvirkes. Legemidler som øker gastrointestinal motilitet, øker absorpsjonsraten av diazepam (gjelder i.v. men ikke peroral metoklopramid). Morfin og petidin senker absorpsjonsraten og gir lavere makskonsentrasjoner av diazepam. Samtidig inntak av kurarelignende muskelrelaksantia kan gi økt og forlenget muskelrelakserende effekt.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Passerer placenta. Skal bare brukes ved graviditet hvis fordelen oppveier mulig risiko. Akkumuleres i fosteret ved langtidsbehandling med høye nivåer i det føtale hjertet, lungene og hjernen. Data fra et begrenset antall gravide viste økt risiko for misdannelser som ganespalte og mental retardasjon. Kontinuerlig tilførsel gjennom lengre tid kan fremkalle hypotoni, åndedrettsbesvær, hypotermi, sløvhet, diebesvær (floppy infant syndrome) og uregelmessig hjerterytme hos det nyfødte barnet. Enkelte tilfeller av dysmorfi og nevrologisk dysfunksjon er rapportert som følge av høye doser under graviditeten. Enkelte tilfeller av abstinenssymptomer hos barnet er rapportert. Dyrestudier viste reproduksjonstoksiske effekter.
Amming: Går over i morsmelk. Konsentrasjonen i morsmelk er ca. 10% av mors blodkonsentrasjon. Hos nyfødte er t1/2 betydelig forlenget. Det er mulig at barn som ammes kan påvirkes. Bør ikke brukes under amming.
Diazepam

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
Bivirkningene er doseavhengige, og eldre pasienter er mest følsomme.
OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
SjeldneForstoppelse, kvalme, munntørrhet
Ukjent frekvensØkt spyttsekresjon
Generelle
VanligeSomnolens1, tretthet
Hjerte
SjeldneHjertesvikt (inkl. hjertestans)
Ukjent frekvensUregelmessig hjerterytme
Hud
SjeldneHudreaksjon
Kar
SjeldneHypotensjon, kardiovaskulær insuffisiens
Lever/galle
SjeldneGulsott
Ukjent frekvensØkt ALP, økte transaminaser
Luftveier
SjeldneRespirasjonsdepresjon (inkl. respirasjonsinsuffisiens)
Muskel-skjelettsystemet
VanligeMuskelsvakhet
Ukjent frekvensDysartri, sløret tale, tremor
Nevrologiske
Mindre vanligeAtaksi, hodepine, svimmelhet
SjeldneAnterograd amnesi
Nyre/urinveier
SjeldneUrininkontinens, urinretensjon
Psykiske
Mindre vanligeKonsentrasjonssvikt
SjeldneParadoksale reaksjoner (f.eks. rastløshet, agitasjon, irritablilitet, forvirringstilstand, aggresjon, nervøsitet, angst, mareritt, hallusinasjoner)2
Ukjent frekvensDepresjon, emosjonell nummenhet, endret libido
Øye
Ukjent frekvensDiplopi, tåkesyn
FrekvensBivirkning
Vanlige
GenerelleSomnolens1, tretthet
Muskel-skjelettsystemetMuskelsvakhet
Mindre vanlige
NevrologiskeAtaksi, hodepine, svimmelhet
PsykiskeKonsentrasjonssvikt
Sjeldne
GastrointestinaleForstoppelse, kvalme, munntørrhet
HjerteHjertesvikt (inkl. hjertestans)
HudHudreaksjon
KarHypotensjon, kardiovaskulær insuffisiens
Lever/galleGulsott
LuftveierRespirasjonsdepresjon (inkl. respirasjonsinsuffisiens)
NevrologiskeAnterograd amnesi
Nyre/urinveierUrininkontinens, urinretensjon
PsykiskeParadoksale reaksjoner (f.eks. rastløshet, agitasjon, irritablilitet, forvirringstilstand, aggresjon, nervøsitet, angst, mareritt, hallusinasjoner)2
Ukjent frekvens
GastrointestinaleØkt spyttsekresjon
HjerteUregelmessig hjerterytme
Lever/galleØkt ALP, økte transaminaser
Muskel-skjelettsystemetDysartri, sløret tale, tremor
PsykiskeDepresjon, emosjonell nummenhet, endret libido
ØyeDiplopi, tåkesyn

1Avtar vanligvis ved fortsatt bruk eller ved dosereduksjon.

2Mest vanlig hos barn og eldre.

Fall og frakturer er rapportert, med økt risiko ved samtidig bruk av beroligende midler (inkl. alkohol) og hos eldre.
Kronisk bruk (selv i terapeutiske doser) kan gi fysisk avhengighet, seponering kan gi abstinenssymptomer eller reboundeffekter.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Døsighet, ataksi, dysartri og nystagmus. Overdosering er sjelden livstruende når tatt alene, men kan medføre apné, hypotensjon og kardiorespiratorisk depresjon og koma. Koma, dersom det oppstår, varer vanligvis noen få timer, men kan forlenges og være syklisk, spesielt hos eldre. Den respirasjonshemmende effekten er mer alvorlig hos pasienter med respiratorisk sykdom. Benzodiazepiner øker effekten av CNS-depressive midler, inkl. alkohol.
Behandling: Overvåkning av pasientens vitale kjennetegn. Initier støttebehandling iht. pasientens kliniske tilstand. Pasienter kan i visse tilfeller ha behov for symptomatisk behandling for kardiorespiratorisk effekt eller effekt på CNS. Videre absorpsjon bør forebygges ved bruk av egnet metode, f.eks. behandling innen 1-2 timer med medisinsk kull. Dersom medisinsk kull brukes til døsige pasienter anbefales det å bruke luftveisbeskyttelse. Mageskylling er ikke anbefalt rutinemessig, men kan vurderes etter inntak av flere ulike midler. Bruk av flumazenil, en benzodiazepinantagonist, bør vurderes dersom CNS-hemmingen er alvorlig. Dette skal kun gis under nøye overvåkning. Flumazenil har kort t1/2 (ca. 1 time), og pasienten må derfor monitoreres nøye. Flumazenil må brukes med ekstrem forsiktighet sammen med legemidler som reduserer krampeterskelen (f.eks. TCA).
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05B A01

Egenskaper

Klassifisering: Benzodiazepinderivat.
Virkningsmekanisme: Bindes spesifikt til benzodiazepinreseptorer i CNS. Via positiv allosterisk modulering av GABA-reseptorene i de inhibitoriske synapsene økes affiniteten for GABA. Dette forsterker virkningen av GABA på postsynaptisk transmembran kloridinfluks. Angstdempende, spenningsløsende, sedativ-hypnotisk, antikonvulsiv og muskelrelakserende effekt. Virkningen forsterkes pga. aktive metabolitter (hovedsakelig desmetyldiazepam).
Absorpsjon: Raskt. Cmax etter 30-60 minutter med store individuelle forskjeller.
Proteinbinding: Nyfødte ca. 85%. Voksne 98-99%, lavere hos eldre og gravide.
Fordeling: Lipidløselig. Gjennomsnittlig Vdss 0,88-1,1 liter/kg. Svært raskt opptak i hjernevev og når raskt likevekt med konsentrasjoner høyere enn i plasma.
Halveringstid: Voksne: 24‑48 timer (desmetyldiazepam 40‑100 timer). Eldre og leversviktpasienter 70-100 timer. Barn: Premature 40-110 timer, nyfødte fullbårne ca. 30 timer, inntil 1 år ca. 10 timer, >1 år ca. 20 timer. Clearance 20-30 ml/minutt. Clerance for ubundet diazepam er lavere hos eldre, med en kraftigere effekt hos menn.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Ingen sikker relasjon mellom serumkonsentrasjon og klinisk effekt. Store individuelle forskjeller. Antatt effektiv antiepileptisk virkning ved serumkonsentrasjon 700-1400 nmol/liter (200-400 ng/ml).
Metabolisme: I leveren. 50-60% av totalclearance skjer primært via CYP2C19 og CYP3A til desmetyldiazepam, som er farmakologisk aktiv og har samme virkningsspektrum som diazepam, men dobbelt så lang t1/2. 27% av clearance skjer ved 3-hydroksylering via hovedsakelig CYP3A med langsom omdanning til de farmakologisk aktive metabolittene temazepam og oksazepam, som får lave plasmakonsentrasjoner.
Utskillelse: Via urin, primært som konjugerte metabolitter.

Sist endret: 18.11.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.10.2019


 

Pakninger, priser, refusjon og SPC


Valium, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.		SPC1Refusjon2
Byttegruppe		Pris (kr)3R.gr.4
5 mg25 stk. (blister)
154112		SPC_ICONBlå resept
Byttegruppe		97,70B
100 stk. (blister)
154104		SPC_ICONBlå resept
Byttegruppe		135,70B

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

anxiolytika (anxiolytikum): Angstdempende og beroligende legemiddel.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

fobier: Angsttilstand, som kjennetegnes av vedvarende og irrasjonell redsel for bestemte ting, handlinger eller situasjoner, som den som rammes kjenner seg tvunget til å unngå. Vedkommende er bevisst at redselen er overdrevet eller umotivert.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fraktur (benbrudd, benfraktur, brudd, beinbrudd, beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

gaba: (GABA: gammaaminosmørsyre) er den viktigste hemmende signalsubstansen i sentralnervesystemet. Når GABA utskilles i synapsen mellom nerveceller hemmes impulsoverføringen mellom nervecellene. For lave konsentrasjonen av GABA fører til for høy aktivitet i cellene, og en effekt av dette er epilepsi.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.