Ucedane
DISPERGERBARE TABLETTER 200 mg: Hver dispergerbar tablett inneh.: Kargluminsyre 200 mg, mannitol, hjelpestoffer.
Dosering
Behandling skal startes opp under oppsyn av lege med erfaring med behandling av stoffskifteforstyrrelser. Behandling kan startes 1. levedag. Daglig startdose bør være 100 mg/kg. Kan økes til 250 mg/kg om nødvendig. Dosen bør deretter tilpasses individuelt for å vedlikeholde normalt ammoniakknivå i plasma. På lang sikt er det ikke påkrevd å øke dosen iht. kroppsvekt, så lenge adekvat stoffskiftekontroll oppnås; daglig dose varierer fra 10-100 mg/kg. Det anbefales å teste individuell mottakelighet for kargluminsyre før langtidsbehandling initieres, se SPC for eksempler.Forsiktighetsregler
Terapeutisk kontroll: Ammoniakk- og aminosyrenivået i plasma skal holdes innenfor normale grenser. Pga. svært få sikkerhetsopplysninger anbefales systematisk overvåkning av lever-, nyre- og hjertefunksjon og av hematologiske parametre. Kontroll med næringstilførsel: Restriksjoner i proteininntak og arginintilskudd kan være indisert ved lav proteintoleranse.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A16A A05Ingen spesifikke interaksjonsstudier er utført.
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Økt svette. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré, oppkast. Hjerte/kar: Bradykardi. Undersøkelser: Økte transaminaser. Øvrige: Pyreksi. Ukjent frekvens: Hud: Utslett.Overdosering/Forgiftning
Egenskaper
Sist endret: 21.03.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
23.06.2017
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Ucedane, DISPERGERBARE TABLETTER:
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
bradykardi: Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.
diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.
erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.