Tygacil

Pfizer

Tetrasyklin.

ATC-nr.: J01A A12

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J01A A12
Tigesyklin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av tigesyklin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Tigesyklin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at tigesyklin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 26.09.2018) er utarbeidet av Mylan Hospital.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg: Hvert hetteglass inneh.: Tigecyklin 50 mg, laktosemonohydrat, saltsyre og natriumhydroksid (for pH-justering).


Indikasjoner

Kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner (unntatt infiserte diabetiske fotsår) hos voksne og barn >8 år, kompliserte intraabdominale infeksjoner hos voksne og barn >8 år. Bør bare brukes i situasjoner hvor andre alternative antibiotika ikke er egnet.

Dosering

Voksne: Anbefalt startdosering 100 mg etterfulgt av 50 mg hver 12. time i 5-14 dager.
Barn 8-<12 år: 1,2 mg/kg i.v. hver 12. time, med en maks. dose på 50 mg hver 12. time i 5-14 dager.
Ungdom 12-<18 år: 50 mg hver 12. time i 5-14 dager.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A og B). Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C), inkl. hos barn og ungdom, bør dosen reduseres med 50%. Dosen til voksne reduseres til 25 mg hver 12. time etter startdosen på 100 mg. Pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon bør behandles med forsiktighet og overvåkes mht. behandlingsrespons. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon eller for pasienter som gjennomgår hemodialyse. Barn <8 år: Bør ikke brukes pga. manglende sikkerhets- og effektdata, og pga. permanent misfarging av tenner. Barn og ungdom (8-17 år): Behandles kun etter konsultasjon med lege med relevant erfaring innen håndtering av infeksjonssykdommer. Eldre: Dosejustering er ikke nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: For opplysninger om tilberedning, se pakningsvedlegg. Bør rekonstitueres i natriumklorid, glukose eller Ringer-laktat injeksjonsvæske. Oppløsningen skal inspiseres visuelt for partikler og misfarging (f.eks. grønn eller svart) før administrering. Rekonstituert oppløsning skal være gul-oransje. Hvis den ikke er det, skal oppløsningen kastes. Ved administrering via Y-kobling er kompatibiliteten for Tygacil fortynnet med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske, vist for følgende legemidler eller fortynningsmidler: Amikacin, dobutamin, dopaminhydroklorid, gentamicin, haloperidol, Ringer-laktat, lidokainhydroklorid, metoklopramid, morfin, noradrenalin, piperacillin/tazobactam (EDTA-formulering), kaliumklorid, propofol, ranitidinhydroklorid, teofyllin og tobramycin. Kun til engangsbruk. All ubrukt oppløsning må kasseres.
Administrering: Voksne: Kun som i.v. infusjon over 30-60 minutter. Barn: Bør helst administreres som i.v. infusjon over 60 minutter.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter med overfølsomhet for tetrasykliner, kan være overfølsomme for tigecyklin.

Forsiktighetsregler

I kliniske studier av kompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner (cSSTI), kompliserte intraabdominale infeksjoner (cIAI), diabetiske fotinfeksjoner, nosokomial pneumoni og studier av resistente patogener, er det observert en numerisk høyere mortalitetsrate hos pasienter behandlet med Tygacil i forhold til sammenlignende behandling. Årsakene til disse funnene er ukjent, men dårligere effekt og sikkerhet enn sammenlignende behandling kan ikke utelukkes. Utvikling av superinfeksjoner, særlig nosokomial pneumoni, synes å være forbundet med dårligere behandlingsresultater. Pasienter bør overvåkes nøye for utvikling av superinfeksjoner. Hvis annet infeksjonsfokus enn cSSTI eller cIAI påvises etter behandlingsoppstart, bør det vurderes å starte opp alternativ antibakteriell behandling som er vist å være effektiv i behandlingen av tilstedeværende infeksjonstype(r). Bruk ved indikasjoner som ikke er godkjente, anbefales ikke. Potensielt livstruende anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner er rapportert. Tilfeller av leverskade med overveiende kolestatisk mønster, inkl. enkelte tilfeller av leversvikt med dødelig utfall, er rapportert. Selv om leversvikt kan forekomme pga. underliggende årsaker eller samtidig bruk av andre legemidler, bør mulig bidrag fra tigecyklin vurderes. Akutt pankreatitt, som kan være alvorlig, har oppstått i forbindelse med tigecyklinbehandling. Diagnosen akutt pankreatitt bør vurderes hos pasienter som tar tigecyklin og som utvikler kliniske symptomer, tegn eller unormale laboratorieverdier som antyder akutt pankreatitt. Flesteparten av de rapporterte tilfellene utviklet seg etter minst én ukes behandling. Tilfeller er rapportert hos pasienter uten kjente risikofaktorer for pankreatitt. Pasientene ble vanligvis bedre etter avbrutt behandling med tigecyklin. I tilfeller med mistanke om utviklet pankreatitt bør det vurderes om behandling med tigecyklin skal avsluttes. Begrenset erfaring med behandling av infeksjoner hos pasienter med alvorlige underliggende sykdommer, og disse bør derfor behandles med forsiktighet. Antibakteriell kombinasjonsbehandling bør overveies til alvorlig syke pasienter med cIAI sekundært til klinisk observert intestinal perforasjon, eller pasienter med begynnende sepsis eller septisk sjokk. Effekten av kolestase på tigecyklins farmakokinetikk er ikke fullstendig klarlagt. Tigecyklin utskilles i stor grad (50%) via gallen. Pasienter med kolestase skal overvåkes nøye. Protrombintid eller andre egnede antikoagulasjonstester bør gjennomføres for overvåking av pasienter som får antikoagulasjonsmidler. Pseudomembranøs kolitt er rapportert og kan variere i alvorlighetsgrad fra mild til livstruende. Det er viktig å vurdere denne diagnosen ved diaré under eller etter administrering av antibakterielle midler. Tigecyklinbehandling kan føre til overvekst av ikke-følsomme organismer, inkl. sopp. Pasienten bør overvåkes nøye under behandlingen. Hvis superinfeksjoner oppstår, skal passende tiltak iverksettes. Studier med tigecyklin hos rotter har vist misfarging av ben. Bør ikke brukes til barn <8 år pga. manglende data vedrørende sikkerhet og effekt, og pga misfarging av tenner. Klinisk erfaring hos barn >8 år er svært begrenset. Bruk bør begrenses til kliniske situasjoner hvor det ikke finnes alternativ antibakteriell behandling. Kvalme og oppkast er svært vanlige bivirkninger hos barn og ungdom. Man må være oppmerksom på mulig dehydrering. Abdominalsmerter er vanlig både hos barn og voksne, og kan være tegn på pankreatitt. Ved pankreatitt skal tigecyklin seponeres. Leverfunksjonstester, koagulasjonsparametre, hematologiske parametre, amylase og lipase bør overvåkes før oppstart og regelmessig under behandlingen. Bilkjøring og betjening av maskiner: Svimmelhet kan oppstå, og det kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01A A12
Interaksjonsstudier er kun utført på voksne. Tigecyklin kan forlenge både protrombintid (PT) og aktivert partiell tromboplastintid (aPTT). Tigecyklin metaboliseres i liten grad. Det forventes derfor at tigecyklinclearance ikke endres av aktive substanser som påvirker CYP450-isoenzymene. Tigecyklin er hverken en kompetitiv hemmer eller en irreversibel hemmer av CYP450-enzymer in vitro. Samtidig bruk av antibiotika og orale antikonsepsjonsmidler kan føre til nedsatt effekt av orale antikonsepsjonsmidler. Tigecyklin er et P-gp-substrat. Samtidig bruk av P-gp-hemmere (f.eks. ketokonazol eller ciklosporin) eller -induktorer (f.eks. rifampicin) kan påvirke farmakokinetikken til tigecyklin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data. Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet. Risiko for mennesker er ukjent. Tigecyklin kan indusere varige tannskader (misfarging og emaljeskader) og forsinket ossifisering hos foster under siste halvdelen av svangerskapet, samt hos barn <8 år grunnet ansamling i vev med høy kalsiumomsetning og dannelse av kalsiumchelatkomplekser. Skal ikke brukes under graviditet med mindre klinisk tilstand hos kvinnen gjør behandling nødvendig.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Data fra dyr har vist utskillelse av tigecyklin/metabolitter i melk. Risiko for spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Forsiktighet skal utvises og opphold i ammingen bør overveies.
Fertilitet: Ingen effekt er vist i dyreforsøk.
Tigecyklin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Forlenget aktivert partiell tromboplastintid (aPTT), forlenget protrombintid (PT). Gastrointestinale: Abdominale smerter, dyspepsi, anoreksi. Hjerte/kar: Flebitt. Hud: Kløe, utslett. Infeksiøse: Sepsis/septisk sjokk, pneumoni, abscess, infeksjoner. Lever/galle: Forhøyet ASAT og ALAT i serum, hyperbilirubinemi. Nevrologiske: Svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi, hypoproteinemi. Undersøkelser: Forhøyet serumamylase, økt blodureanitrogen (BUN). Øvrige: Redusert tilheling av sår, reaksjoner på injeksjonsstedet, hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, økt INR. Gastrointestinale: Akutt pankreatitt. Hjerte/kar: Tromboflebitt. Lever/galle: Gulsott, leverskade (overveiende kolestatisk). Øvrige: Betennelse, smerte, ødem og flebitt på injeksjonsstedet. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Hypofibrinogenemi. Hud: Alvorlige hudreaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom. Immunsystemet: Anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner. Lever/galle: Leversvikt. Klasseeffekter av antibiotika: Pseudomembranøs kolitt som kan variere i alvorlighet fra mild til livstruende. Overvekst av ikke-følsomme organismer, inkl. sopp. Klasseeffekter av tetrasyklin: Klassen glysylsyklinantibiotika er strukturelt lik klassen tetrasyklinantibiotika. Bivirkninger av tetrasyklinantibiotika kan inkludere fotosensitivitet, pseudotumor cerebri, pankreatitt og antianabolsk virkning som har ført til økt BUN, azotemi, acidose og hyperfosfatemi. Tigecyklin kan være assosiert med permanent misfarging av tenner dersom det brukes under tannutvikling.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Det finnes ingen tilgjengelig informasjon om behandling av overdosering. Fjernes i liten grad ved hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For tetrasykliner J01A

Egenskaper

Klassifisering: Glysylsyklinantibiotikum.
Virkningsmekanisme: Bindes til bakterienes ribosomer og hemmer derved proteinsyntesen.
Fordeling: Ved terapeutisk dosering på 100 mg etterfulgt av 50 mg hver 12. time, er steady state Cmax 866±233 ng/ml for 30 minutters infusjoner og 634±97 ng/ml for 60 minutters infusjoner. Steady state AUC0-12t er 2349±850 ng/ml/time.
Halveringstid: Polyeksponentiell eliminasjon fra serum med gjennomsnittlig terminal eliminasjons t1/2 på 42 timer etter flere doser. Stor interindividuell variasjon.
Metabolisme: Mindre enn 20% metaboliseres i gjennomsnitt før utskillelse.
Utskillelse: Ca. 59% utskilles via galle/feces, 33% i urin. Primært biliær utskillelse av uendret tigecyklin. Glukuronidering og renal utskillelse er sekundære veier. Totalclearance er 24 liter/time etter i.v. infusjon. Renal clearance er omtrent 13% av totalclearance.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Skal brukes umiddelbart etter rekonstituering og fortynning.

Utleveringsbestemmelser

Skal kun utleveres til bruk på menneske.

Sist endret: 06.06.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.04.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Tygacil, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg10 stk. (hettegl.)
188364
Blå resept
-
4860,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intraabdominal infeksjon: Infeksjon i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.