Tygacil

Tetrasyklin.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

J01A A12

Tigesyklin

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av tigesyklin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Tigesyklin har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at tigesyklin er persistent, da data mangler.

Miljøinformasjonen (datert 26.09.2018) er utarbeidet av Mylan Hospital.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg: Hvert hetteglass inneh.: Tigecyklin 50 mg, laktosemonohydrat, saltsyre og natriumhydroksid (for pH-justering).

Indikasjoner

Kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner (unntatt infiserte diabetiske fotsår) hos voksne og barn >8 år, kompliserte intraabdominale infeksjoner hos voksne og barn >8 år. Bør bare brukes i situasjoner hvor andre alternative antibiotika ikke er egnet.

Dosering

Voksne: Anbefalt startdosering 100 mg etterfulgt av 50 mg hver 12. time i 5-14 dager.
Barn 8-<12 år: 1,2 mg/kg i.v. hver 12. time, med en maks. dose på 50 mg hver 12. time i 5-14 dager.
Ungdom 12-<18 år: 50 mg hver 12. time i 5-14 dager.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A og B). Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C), inkl. hos barn og ungdom, bør dosen reduseres med 50%. Dosen til voksne reduseres til 25 mg hver 12. time etter startdosen på 100 mg. Pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon bør behandles med forsiktighet og overvåkes mht. behandlingsrespons. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon eller for pasienter som gjennomgår hemodialyse. Barn <8 år: Bør ikke brukes pga. manglende sikkerhets- og effektdata, og pga. permanent misfarging av tenner. Barn og ungdom (8-17 år): Behandles kun etter konsultasjon med lege med relevant erfaring innen håndtering av infeksjonssykdommer. Eldre: Dosejustering er ikke nødvendig.

Tilberedning/Håndtering: For opplysninger om tilberedning, se pakningsvedlegg. Bør rekonstitueres i natriumklorid, glukose eller Ringer-laktat injeksjonsvæske. Oppløsningen skal inspiseres visuelt for partikler og misfarging (f.eks. grønn eller svart) før administrering. Rekonstituert oppløsning skal være gul-oransje. Hvis den ikke er det, skal oppløsningen kastes. Ved administrering via Y-kobling er kompatibiliteten for Tygacil fortynnet med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske, vist for følgende legemidler eller fortynningsmidler: Amikacin, dobutamin, dopaminhydroklorid, gentamicin, haloperidol, Ringer-laktat, lidokainhydroklorid, metoklopramid, morfin, noradrenalin, piperacillin/tazobactam (EDTA-formulering), kaliumklorid, propofol, ranitidinhydroklorid, teofyllin og tobramycin. Kun til engangsbruk. All ubrukt oppløsning må kasseres.

Administrering: Voksne: Kun som i.v. infusjon over 30-60 minutter. Barn: Bør helst administreres som i.v. infusjon over 60 minutter.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter med overfølsomhet for tetrasykliner, kan være overfølsomme for tigecyklin.

Forsiktighetsregler

I kliniske studier av kompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner (cSSTI), kompliserte intraabdominale infeksjoner (cIAI), diabetiske fotinfeksjoner, nosokomial pneumoni og studier av resistente patogener, er det observert en numerisk høyere mortalitetsrate hos pasienter behandlet med Tygacil i forhold til sammenlignende behandling. Årsakene til disse funnene er ukjent, men dårligere effekt og sikkerhet enn sammenlignende behandling kan ikke utelukkes. Utvikling av superinfeksjoner, særlig nosokomial pneumoni, synes å være forbundet med dårligere behandlingsresultater. Pasienter bør overvåkes nøye for utvikling av superinfeksjoner. Hvis annet infeksjonsfokus enn cSSTI eller cIAI påvises etter behandlingsoppstart, bør det vurderes å starte opp alternativ antibakteriell behandling som er vist å være effektiv i behandlingen av tilstedeværende infeksjonstype(r). Bruk ved indikasjoner som ikke er godkjente, anbefales ikke. Potensielt livstruende anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner er rapportert. Tilfeller av leverskade med overveiende kolestatisk mønster, inkl. enkelte tilfeller av leversvikt med dødelig utfall, er rapportert. Selv om leversvikt kan forekomme pga. underliggende årsaker eller samtidig bruk av andre legemidler, bør mulig bidrag fra tigecyklin vurderes. Akutt pankreatitt, som kan være alvorlig, har oppstått i forbindelse med tigecyklinbehandling. Diagnosen akutt pankreatitt bør vurderes hos pasienter som tar tigecyklin og som utvikler kliniske symptomer, tegn eller unormale laboratorieverdier som antyder akutt pankreatitt. Flesteparten av de rapporterte tilfellene utviklet seg etter minst én ukes behandling. Tilfeller er rapportert hos pasienter uten kjente risikofaktorer for pankreatitt. Pasientene ble vanligvis bedre etter avbrutt behandling med tigecyklin. I tilfeller med mistanke om utviklet pankreatitt bør det vurderes om behandling med tigecyklin skal avsluttes. Begrenset erfaring med behandling av infeksjoner hos pasienter med alvorlige underliggende sykdommer, og disse bør derfor behandles med forsiktighet. Antibakteriell kombinasjonsbehandling bør overveies til alvorlig syke pasienter med cIAI sekundært til klinisk observert intestinal perforasjon, eller pasienter med begynnende sepsis eller septisk sjokk. Effekten av kolestase på tigecyklins farmakokinetikk er ikke fullstendig klarlagt. Tigecyklin utskilles i stor grad (50%) via gallen. Pasienter med kolestase skal overvåkes nøye. Protrombintid eller andre egnede antikoagulasjonstester bør gjennomføres for overvåking av pasienter som får antikoagulasjonsmidler. Pseudomembranøs kolitt er rapportert og kan variere i alvorlighetsgrad fra mild til livstruende. Det er viktig å vurdere denne diagnosen ved diaré under eller etter administrering av antibakterielle midler. Tigecyklinbehandling kan føre til overvekst av ikke-følsomme organismer, inkl. sopp. Pasienten bør overvåkes nøye under behandlingen. Hvis superinfeksjoner oppstår, skal passende tiltak iverksettes. Studier med tigecyklin hos rotter har vist misfarging av ben. Bør ikke brukes til barn <8 år pga. manglende data vedrørende sikkerhet og effekt, og pga misfarging av tenner. Klinisk erfaring hos barn >8 år er svært begrenset. Bruk bør begrenses til kliniske situasjoner hvor det ikke finnes alternativ antibakteriell behandling. Kvalme og oppkast er svært vanlige bivirkninger hos barn og ungdom. Man må være oppmerksom på mulig dehydrering. Abdominalsmerter er vanlig både hos barn og voksne, og kan være tegn på pankreatitt. Ved pankreatitt skal tigecyklin seponeres. Leverfunksjonstester, koagulasjonsparametre, hematologiske parametre, amylase og lipase bør overvåkes før oppstart og regelmessig under behandlingen. Bilkjøring og betjening av maskiner: Svimmelhet kan oppstå, og det kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01A A12
Interaksjonsstudier er kun utført på voksne. Tigecyklin kan forlenge både protrombintid (PT) og aktivert partiell tromboplastintid (aPTT). Tigecyklin metaboliseres i liten grad. Det forventes derfor at tigecyklinclearance ikke endres av aktive substanser som påvirker CYP450-isoenzymene. Tigecyklin er hverken en kompetitiv hemmer eller en irreversibel hemmer av CYP450-enzymer in vitro. Samtidig bruk av antibiotika og orale antikonsepsjonsmidler kan føre til nedsatt effekt av orale antikonsepsjonsmidler. Tigecyklin er et P-gp-substrat. Samtidig bruk av P-gp-hemmere (f.eks. ketokonazol eller ciklosporin) eller -induktorer (f.eks. rifampicin) kan påvirke farmakokinetikken til tigecyklin.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data. Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet. Risiko for mennesker er ukjent. Tigecyklin kan indusere varige tannskader (misfarging og emaljeskader) og forsinket ossifisering hos foster under siste halvdelen av svangerskapet, samt hos barn <8 år grunnet ansamling i vev med høy kalsiumomsetning og dannelse av kalsiumchelatkomplekser. Skal ikke brukes under graviditet med mindre klinisk tilstand hos kvinnen gjør behandling nødvendig.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Data fra dyr har vist utskillelse av tigecyklin/metabolitter i melk. Risiko for spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Forsiktighet skal utvises og opphold i ammingen bør overveies.

Fertilitet: Ingen effekt er vist i dyreforsøk.

Tigecyklin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Forlenget aktivert partiell tromboplastintid (aPTT), forlenget protrombintid (PT). Gastrointestinale: Abdominale smerter, dyspepsi, anoreksi. Hjerte/kar: Flebitt. Hud: Kløe, utslett. Infeksiøse: Sepsis/septisk sjokk, pneumoni, abscess, infeksjoner. Lever/galle: Forhøyet ASAT og ALAT i serum, hyperbilirubinemi. Nevrologiske: Svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi, hypoproteinemi. Undersøkelser: Forhøyet serumamylase, økt blodureanitrogen (BUN). Øvrige: Redusert tilheling av sår, reaksjoner på injeksjonsstedet, hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, økt INR. Gastrointestinale: Akutt pankreatitt. Hjerte/kar: Tromboflebitt. Lever/galle: Gulsott, leverskade (overveiende kolestatisk). Øvrige: Betennelse, smerte, ødem og flebitt på injeksjonsstedet. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Hypofibrinogenemi. Hud: Alvorlige hudreaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom. Immunsystemet: Anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner. Lever/galle: Leversvikt. Klasseeffekter av antibiotika: Pseudomembranøs kolitt som kan variere i alvorlighet fra mild til livstruende. Overvekst av ikke-følsomme organismer, inkl. sopp. Klasseeffekter av tetrasyklin: Klassen glysylsyklinantibiotika er strukturelt lik klassen tetrasyklinantibiotika. Bivirkninger av tetrasyklinantibiotika kan inkludere fotosensitivitet, pseudotumor cerebri, pankreatitt og antianabolsk virkning som har ført til økt BUN, azotemi, acidose og hyperfosfatemi. Tigecyklin kan være assosiert med permanent misfarging av tenner dersom det brukes under tannutvikling.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Det finnes ingen tilgjengelig informasjon om behandling av overdosering. Fjernes i liten grad ved hemodialyse.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For tetrasykliner J01A

Egenskaper

Klassifisering: Glysylsyklinantibiotikum.

Virkningsmekanisme: Bindes til bakterienes ribosomer og hemmer derved proteinsyntesen.

Fordeling: Ved terapeutisk dosering på 100 mg etterfulgt av 50 mg hver 12. time, er steady state C_max 866±233 ng/ml for 30 minutters infusjoner og 634±97 ng/ml for 60 minutters infusjoner. Steady state AUC_0-12t er 2349±850 ng/ml/time.

Halveringstid: Polyeksponentiell eliminasjon fra serum med gjennomsnittlig terminal eliminasjons t_¹/₂ på 42 timer etter flere doser. Stor interindividuell variasjon.

Metabolisme: Mindre enn 20% metaboliseres i gjennomsnitt før utskillelse.

Utskillelse: Ca. 59% utskilles via galle/feces, 33% i urin. Primært biliær utskillelse av uendret tigecyklin. Glukuronidering og renal utskillelse er sekundære veier. Totalclearance er 24 liter/time etter i.v. infusjon. Renal clearance er omtrent 13% av totalclearance.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Skal brukes umiddelbart etter rekonstituering og fortynning.

Utleveringsbestemmelser

Skal kun utleveres til bruk på menneske.

Sist endret: 06.06.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.10.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Tygacil, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
50 mg	10 stk. (hettegl.) 188364	Blå resept -	4860,50	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intraabdominal infeksjon: Infeksjon i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

	Tetrasykliner J01A Alitretinoin D11A H04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for økt intrakranielt trykk. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Vurderes individuelt avhengig av indikasjonen for tetracykliner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Anonym. Adverse effects with isotretinoin. FDA Drug Bull 1983; 13: 21–3. Shalita AR, Cunningham WJ, Leyden JJ et al. Isotretinoin treatment of acne and related disorders: an update. J Am Acad Dermatol 1983; 9: 629–38. Viraben R, Mathieu C, Fonton B. Benign intracranial hypertension during etretinate therapy for mycosis fungoides. J Am Acad Dermatol 1985; 13: 515–7.
	Tetrasykliner J01A Isotretinoin D10A D04 - Isotretinoin D10A D54 - Isotretinoin, kombinasjoner D10B A01 - Isotretinoin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forhøyet intrakranielt trykk. Tilfeller med alvorlige komplikasjoner på grunn av trykkøkningen er beskrevet. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Erytromycin eller penicillin kan være et alternativ til tetrasykliner avhengig av indikasjon. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Adverse effects with isotretinoin. FDA Drug Bull 1983; 13: 21–3. Shalita AR, Cunningham WJ, Leyden JJ et al. Isotretinoin treatment of acne and related disorders: an update. J Am Acad Dermatol 1983; 9: 629–38. Viraben R, Mathieu C, Fonton B. Benign intracranial hypertension during etretinate therapy for mycosis fungoides. J Am Acad Dermatol 1985; 13: 515–7.
	Tetrasykliner J01A Kollagenase klostridum histolyticum M09A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Tetrasykliner bør ikke brukes de siste 14 dagene før injeksjon med kollagenase pga. mulig nedsatt effekt av kollagenase (indirekte data; kontraindisert i følge SPC for Xiapex). Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Xiapex
	Tetrasykliner J01A Padeliporfin L01X D07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for fotosensitivitet. Interaksjonsmekanisme Siden padeliporfin brukes som et ledd i fotodynamisk terapi, bør legemidler med potensielt fotosensibiliserende virkning unngås. Preparatomtalen for padeliprofin anbefaler at det andre midlet stoppes i minst 10 dager før og minst 3 dager etter prosedyren. Hvis dette ikke er mulig, må pasienten instrueres om å unngå direkte eksponering for sollys i en lengre periode etter behandlingen. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tookad
	Tetrasykliner J01A Retinoider til behandling av psoriasis D05B B Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forhøyet intrakranielt trykk. Tilfeller med alvorlige komplikasjoner på grunn av trykkøkningen er beskrevet. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for acitretin. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Erytromycin eller penicillin kan være et alternativ til tetrasykliner avhengig av indikasjon. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder SPC Neotigason Shalita AR, Cunningham WJ, Leyden JJ et al. Isotretinoin treatment of acne and related disorders: an update. J Am Acad Dermatol 1983; 9: 629–38. Viraben R, Mathieu C, Fonton B. Benign intracranial hypertension during etretinate therapy for mycosis fungoides. J Am Acad Dermatol 1985; 13: 515–7.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Tyfoid, oral, levende, svekket J07A P01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon. Gjelder ikke metenamin. Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons. Interaksjonsmekanisme Antibakterielle midler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons. Justering av doseringstidspunkt WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antibiotika "er kontraindisert". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Tyfoidvaksine. WHO. International travel and health. Vaccines. 2012.
	Tetrasykliner J01A Antacida A02A A - Magnesiumforbindelser A02A A01 - Magnesiumkarbonat A02A A02 - Magnesiumoksid A02A A03 - Magnesiumperoksid A02A A04 - Magnesiumhydroksid A02A A05 - Magnesiumsilikat A02A A10 - Kombinasjoner A02A B - Aluminiumforbindelser A02A B01 - Aluminiumhydroksid A02A B02 - Algeldrat A02A B03 - Aluminiumfosfat A02A B04 - Dihydroksyaluminium natriumkarbonat A02A B05 - Aluminiumacetoacetat A02A B06 - Aloglutamol A02A B07 - Aluminiumglysinat A02A B10 - Kombinasjoner A02A D - Kombinasjoner og komplekser av aluminium, kalsium og magnesium forbindelser A02A D01 - Ordinære saltkombinasjoner A02A D02 - Magaldrat A02A D03 - Almagat A02A D04 - Hydrotalcit A02A D05 - Almasilat A02B A53 - Famotidin, kombinasjoner A02B X13 - Alginsyre Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved peroralt inntak av tetrasykliner, ikke ved intravenøs administrasjon. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner (inntil 50-100 %) Interaksjonsmekanisme Komponenter i syrenøytraliserende midler kompleksbinder tetrasykliner og reduserer derved absorpsjonen Dosetilpasning Et tidsforskjøvet inntak av preparatene er å fortrekke framfor doseøkning av tetrasyklinet Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom Legemiddelalternativer Protonpumpehemmere og H2-reseptorantagonister påvirker ikke absorpsjonen av tetrasykliner Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ogawa R, Echizen H. Clinically significant drug interactions with antacids: an update. Drugs. 2011 Oct 1;71(14):1839-64. Sadowski DC. Drug interactions with antacids. Mechanisms and clinical significance. Drug Saf. 1994 Dec;11(6):395-407.
	Tetrasykliner J01A Jern (perorale preparater) B03A A - Jern II-verdig, orale preparater B03A A01 - Ferroglycinsulfat B03A A02 - Ferrofumarat B03A A03 - Ferroglukonat B03A A04 - Ferrokarbonat B03A A05 - Ferroklorid B03A A06 - Ferrosuksinat B03A A07 - Ferrosulfat B03A A08 - Ferrotartrat B03A A09 - Ferroaspartat B03A A10 - Ferroaskorbat B03A A11 - Ferrojodid B03A B - Jern III-verdig, orale preparater B03A B01 - Ferrinatriumsitrat B03A B02 - Ferrioksidsakkarat B03A B03 - Natriumferedetat B03A B04 - Ferrihydroksid B03A B05 - Ferrioksypolymaltosekomplekser B03A B07 - Kondroitinsulfat-jern kompleks B03A B08 - Ferriacetyltransferrin B03A B09 - Ferriproteinsuksinylat B03A B10 - Ferrimaltol B03A D - Jern i kombinasjon med folsyre B03A D01 - Ferroaminosyrekompleks B03A D02 - Ferrofumarat B03A D03 - Ferrosulfat B03A D04 - Ferrioksypolymaltosekomplekser Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved peroral bruk av tetrasykliner. Ved parenteral bruk av tetrasykliner kan det imidlertid heller ikke utelukkes at det forekommer en interaksjon, siden tetrayklinenes enterohepatiske resirkulasjon også kan hemmes, slik det er vist for doksyskylin (som i størst utstrekning er gjenstand for dette). Klinisk konsekvens Gjensidig nedsatt absorpsjon (60-80 % reduksjon for jern. For tetrasykliner er ulike verdier rapportert avhengig av spesifikt preparat: 80-90 % reduksjon for doksysyklin, 50-60 % reduksjon for oksytetrasyklin, 30-90 % for tetrasyklin avhengig av type jernsalt). Interaksjonsmekanisme Polyvalente kationer som jern danner tungtløselige chelater med tetrasykliner, noe som reduserer absorpsjonen av jern og tetrasykliner (og evt. reabrorpsjonen av tetrasykliner) fra tarm. Justering av doseringstidspunkt For tetrasyklin er det vist at det er tilstrekkelig for normal absorpsjon at preparatene tas med minst 3 timers mellomrom. For doksysyklin er det ikke tilstrekkelig å separere inntak, for selv om det går 11-12 timer mellom dosene, synker nivåene av doksysyklin i plasma. Dette skyldes at doksysyklins enterohepatiske resirkulasjon hemmes. Av samme grunn vil det skje en interaksjon om doksysyklin gis intravenøst, så lenge jernpreparatet gis peroralt. Legemiddelalternativer Doksysyklin bør ikke kombineres med peroralt jern i det hele tatt. Tetrasyklin er et alternativ, forusatt at inntaket av tetrasyklin og jern skjer med minst 3 timers mellomrom. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Gothoni G, Neuvonen PJ, Mattila M et al. Iron-tetracycline interaction: effect of time interval between the drugs. Acta Med Scand 1972; 191: 409–11. Heinrich HC, Oppitz KH, Gabbe EE. Inhibition of iron absorption in man by tetracycline (Hemmung der Eisenabsorption beim Menschen durch Tetracyclin). Klin Wochenschr 1974; 52: 493–8. Heinrich HC, Oppitz KH. Tetracycline inhibits iron absorption in man. Naturwissenschaften 1973; 60: 524–5. Leyden JJ. Absorption of minocycline hydrochloride and tetracycline hydrochloride. Effect of food, milk, and iron. J Am Acad Dermatol 1985; 12: 308–12. Neuvonen PJ, Gothoni G, Hackman R et al. Interference of iron with the absorption of tetracyclines in man. BMJ 1970; 4: 532–4. Neuvonen PJ, Penttilä O. Effect of oral ferrous sulphate on the half-life of doxycycline in man. Eur J Clin Pharmacol 1974; 7: 361–3. Neuvonen PJ, Turakka H. Inhibitory effect of various iron salts on the absorption of tetracycline in man. Eur J Clin Pharmacol 1974; 7: 357–60. Venho VMK, Salonen RO, Mattila MJ. Modification of the pharmacokinetics of doxycycline in man by ferrous sulphate or charcoal. Eur J Clin Pharmacol 1978; 14: 277–80.
	Tetrasykliner J01A Kalsium (perorale preparater) A02A C - Kalsiumforbindelser A02A C01 - Kalsiumkarbonat A02A C02 - Kalsiumsilikat A02A C10 - Kombinasjoner A11E B - Vitamin B-kompleks med vitamin C A12A A - Kalsium A12A A01 - Kalsiumfosfat A12A A02 - Kalsiumglubionat A12A A03 - Kalsiumglukonat A12A A04 - Kalsiumkarbonat A12A A05 - Kalsiumlaktat A12A A06 - Kalsiumlaktoglukonat A12A A07 - Kalsiumklorid A12A A08 - Kalsiumglyserylfosfat A12A A09 - Kalsiumsitratlysinkompleks A12A A10 - Kalsiumglukoheptonat A12A A11 - Kalsiumpangamat A12A A13 - Kalsiumsitrat A12A A20 - Kalsium, blanding av salter A12A A30 - Kalsiumlevulat A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer M05B B01 - Etidronsyre og kalsium, sekvensielle V03A E04 - Kalsiumacetat og magnesiumkarbonat Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved inntak av perorale tetrasykliner, ikke ved intravenøs administrasjon. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner (25 % for doksysyklin; 70-100 % for andre). Interaksjonsmekanisme Kalsium binder tetrasykliner i tarmen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. I preparatomtalen for noen kalsiumpreparater anbefales det at det etter inntak av kalsium bør gå 4-6 timer før tetrasyklinet inntas, men så lenge det er doksysyklin som brukes, er et så langt intervall trolig unødvendig. Legemiddelalternativer Erytromycin eller penicillin kan være et alternativ til tetrasykliner avhengig av indikasjon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Albert A, Rees CW. Avidity of the tetracyclines for the cations of metals. Nature 1956; 177: 433–4. Boger WP, Gavin JJ. An evaluation of tetracycline preparations. N Engl J Med 1959; 261: 827–32. Jung H, Peregrina AA, Rodriguez JM et al. The influence of coffee with milk and tea with milk on the bioavailability of tetracycline. Biopharm Drug Dispos 1997; 18: 459–63. Leyden JJ. Absorption of minocycline hydrochloride and tetracycline hydrochloride. Effect of food, milk, and iron. J Am Acad Dermatol 1985; 12: 308–12. Pakningsvedlegg Calcium-Sandoz Rosenblatt JE, Barrett JE, Brodie JL et al. Comparison of in vitro activity and clinical pharmacology of doxycycline with other tetracyclines. Antimicrob Agents Chemother 1966; 6: 134–41. SPC Nycoplus Calcigran
	Tetrasykliner J01A Kalsiumholdig mat og drikke Kalsium Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved inntak av perorale tetrasykliner, ikke ved intravenøs administrasjon. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av preorale tetrasykliner (60-70 % for de fleste tetrasykliner, inklusive tertrasyklin og oksytetrasyklin, 20-30 % for doksysyklin). Interaksjonsmekanisme Tetrasykliner danner tungtløselige chelater med kalsium, noe som reduserer absorpsjonen. Justering av doseringstidspunkt Tetrasykliner bør tas 2-3 timer før eller etter inntak av kalsiumholdig mat eller drikke. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Jung H, Peregrina AA, Rodriguez JM et al. The influence of coffee with milk and tea with milk on the bioavailability of tetracycline. Biopharm Drug Dispos 1997; 18: 459–63. Leyden JJ. Absorption of minocycline hydrochloride and tetracycline hydrochloride. Effect of food, milk, and iron. J Am Acad Dermatol 1985; 12: 308–12. Mattila MJ, Neuvonen PJ, Gothoni G et al. Interference of iron preparations and milk with the absorption of tetracyclines. Int Congr Ser 1972; 254: 128–33. Rosenblatt JE, Barrett JE, Brodie JL et al. Comparison of in vitro activity and clinical pharmacology of doxycycline with other tetracyclines. Antimicrob Agents Chemother 1966; 6: 134–41. Saux MC, Mosser J, Pontagnier H et al. Pharmacokinetic study of doxycycline polyphosphate after simultaneous ingestion of milk. Eur J Drug Metab Pharmacokinet 1983; 8: 43–9.
	Tetrasykliner J01A Kolestipol C10A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner (50-60% i interakjonsstudie) Interaksjonsmekanisme Samtidig inntak av kolestipol hemmer absorpsjonen av tetrasykliner Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Friedman H, et al. Impaired absorption of tetracycline by colestipol is not reversed by orange juice. J Clin Pharmacol 1989;29(8):748-51.
	Tetrasykliner J01A Lantanumkarbonat V03A E03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner. Interaksjonsmekanisme Lantankarbonat danner tungtløselige komplekser med tetrasykliner i tarmen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Fosrenol
	Tetrasykliner J01A Magnesium (perorale preparater), unntatt antacida A06A B58 - Natriumpikosulfat, kombinasjoner A06A D01 - Magnesiumkarbonat A06A D02 - Magnesiumoksid A12C C - Magnesium A12C C01 - Magnesiumklorid A12C C02 - Magnesiumsulfat A12C C03 - Magnesiumglukonat A12C C04 - Magnesiumsitrat A12C C05 - Magnesiumaspartat A12C C06 - Magnesiumlaktat A12C C07 - Magnesiumlevulinat A12C C08 - Magnesiumpidolat A12C C09 - Magnesiumorotat A12C C10 - Magnesiumoksid A12C C30 - Magnesium, blanding av salter Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved peroralt inntak av magnesium og tetrasykliner. Klinisk konsekvens Nedsatt absoprsjon av tetrasykliner (90 % reduksjon for tetrasyklin, trolig langt mindre reduksjon for doksysyklin - basert på data med kalsium kanskje i størrelsesorden 20-30 % reduksjon for doksysyklin). Interaksjonsmekanisme Magnesium binder tetrasykliner i tarmen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. Legemiddelalternativer Erytromycin eller penicillin kan være et alternativ til tetrasykliner avhengig av indikasjon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Garty M, Hurwitz A. Effect of cimetidine and antacids on gastrointestinal absorption of tetracycline. Clin Pharmacol Ther 1980; 28: 203–7. Harcourt RS, Hamburger M. The effect of magnesium sulfate in lowering tetracycline blood levels. J Lab Clin Med 1957; 50: 464–8.
	Tetrasykliner J01A Sink (perorale preparater) A12C B - Sink A12C B01 - Sinksulfat A12C B02 - Sinkglukonat A12C B03 - Sink/proteinkompleks A16A X05 - Sinkacetat Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved peroralt inntak av sink og tetrasykliner. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetracykliner (30-50 % for tetracyklin; trolig svært liten effekt på doksycyklin). Interaksjonsmekanisme Sink binder tetrasykliner i tarmen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. Legemiddelalternativer Erytromycin eller penicillin kan være et alternativ til tetrasykliner avhengig av indikasjon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Mapp RK, McCarthy TJ. The effect of zinc sulphate and of bicitropeptide on tetracycline absorption. S Afr Med J 1976; 50: 1829–30. Penttilä O, Hurme H, Neuvonen PJ. Effect of zinc sulphate on the absorption of tetracycline and doxycycline in man. Eur J Clin Pharmacol 1975; 9: 131–4.
	Tetrasykliner J01A Strontiumranelat M05B X03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner Interaksjonsmekanisme Strontium danner kompleksbinding med tetrasykliner og reduserer absorpsjonen. Justering av doseringstidspunkt Midlene bør tas med minst 2 timers mellomrom Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Protelos
	Tetrasykliner J01A Sukralfat A02B X02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved inntak av perorale tetrasykliner, ikke ved intravenøs administrasjon. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner. Interaksjonsmekanisme Sukralfat binder tetrasykliner i tarmen og reduserer derved absorpsjonen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Antepsin
	Tetrasykliner J01A Sukroferrioksihydroksid V03A E05 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved peroralt bruk av tetrasykliner. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner. Interaksjonsmekanisme Polyvalente kationer som jern danner tungtløselige chelater med tetrasykliner, noe som reduserer absorpsjonen av sistnevnte. Justering av doseringstidspunkt De to legemidlene bør tas med minst 2 timers mellomrom. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Velphoro
	Tetrasykliner J01A Vismut subsitrat A02B D08 - Vismut subsitrat, tetrasyklin og metronidazol A02B X05 - Vismut subsitrat A02B X12 - Vismut subnitrat Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tetrasykliner (30-50 % i interaksjonsstudier) Interaksjonsmekanisme Vismut hemmer absorpsjonen av tetracykliner fra tarmen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Albert KS, et al. Decreased tetracycline bioavailability caused by a bismuth subsalicylate antidiarrheal mixture. J Pharm Sci. 1979 May;68(5):586-8. Mapp RK, McCarthy TJ. The effect of zinc sulphate and of bicitropeptide on tetracycline absorption. S Afr Med J. 1976 Oct 12;50(45):1829-30.
	Tetrasykliner J01A Vismutpreparater A07B B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom Kildegrunnlag Indirekte data
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bredspektrede antibiotika gitt peroralt Klinisk konsekvens Kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner. Dosetilpasning Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Conly JM, Stein K, Worobetz L et al. The contribution of vitamin K2 (menaquinones) produced by the intestinal microflora to human nutritional requirements for vitamin K. Am J Gastroenterol 1994; 89: 915–23. Panneerselvam S, Baglin C, Lefort W et al. Analysis of risk factors for over-anticoagulation in patient receiving long-term warfarin. Br J Haematol 1998; 103: 422–4.
	Tigesyklin J01A A12 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av warfarin (70 % for den mest aktive enantiomeren R-warfarin, 30 % for den minst aktive enantiomeren S-warfarin), økt INR. Interaksjonsmekanisme Ukjent farmakokinetisk mekanisme. I tillegg kan det forekomme additive farmakodynamiske effekter, siden også tigesyklin alene kan øke INR (rapportert hos 1/100 - 1/1000 hos alle som behandles). Monitorering Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Tygecil Zimmermann JJ et al. Evaluation of a potential tigecycline – warfarin drug interaction. Pharmacotherapy 2008; 28: 895-905.
	Tetrasykliner J01A Atovakon P01A X06 - Atovakon P01B B51 - Proguanil, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av atovakvon (40 %) ved kombinasjonsbehandling med tetrasyklin påvist i en studie gjennomført av produsenten av atovakvon. En populasjonsfarmakokinetisk studie har ikke kunnet bekrefte dette. Ingen farmakokoineiske data eksisterer for andre tetrasykliner, men det er vist at doksysyklin potenserer antimalariaeffekten til proguanil. Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Hussein Z, Eaves J, Hutchinson DB et al. Population pharmacokinetics of atovaquone in patients with acute malaria caused by Plasmodium falciparum. Clin Pharmacol Ther 1997; 61: 518–30. SPC Malarone Yeo AET, Edstein MD, Shanks GD et al. Potentiation of the antimalarial activity of atovaquone by doxycycline against Plasmodium falciparum in vitro. Parasitol Res 1997; 83: 489–91.
	Tetrasykliner J01A Beta-laktam antibakterielle midler, penicilliner J01C Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt effekt av penicilliner. En slik effekt har vært vist i to mer enn 50 år gamle studier ved pneumokokk-menigitt og skarlagensfeber. Man har derimot ikke kunnet vise noen slik effekt ved pneumokokk-pneumoni. Til tross for denne sparsomt dokumenterte effekten (som dessuten kun er vist ved tilstander der tetresykliner uansett ikke brukes), fraråder noen legemiddelprodusenter samtidig bruk på generell basis. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått at antibiotika som virker på celleveggen, som peniciliner, trenger voksende bakterier for å utøve sin virkning, og at tetrasykliner via sine bakteriostatiske effekter hemmer denne celleveksten. Dette betyr i så fall at effekten bare vil være til stede hos pasienter der raskt bakteriedrap er essensielt. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Ahern JJ, Kirby WMM. Lack of interference of aureomycin with penicillin in treatment of pneumococcic pneumonia. Arch Intern Med 1953; 91: 197–203. Lepper MH, Dowling HF. Treatment of pneumococcic meningitis with penicillin compared with penicillin plus aureomycin: studies including observations on an apparent antagonism between penicillin and aureomycin. Arch Intern Med 1951; 88: 489–94. Strom J. The question of antagonism between penicillin and chlortetracycline, illustrated by therapeutical experiments in Scarlatina. Antibiotic Med 1955; 1: 6–12.
	Tetrasykliner J01A Didanosin J05A F02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Damle BD, et al. Absence of clinically relevant drug interactions following simultaneous administration of didanosine-encapsulated, enteric-coated bead formulation with either itraconazole or fluconazole. Biopharm Drug Dispos 2002;23(2):59-66. Damle BD, et al. Lack of effect of simultaneously administered didanosine encapsulated enteric bead formulation (Videx EC) on oral absorption of indinavir, ketoconazole, or ciprofloxacin. Antimicrob Agents Chemother 2002;46(2):385-91.
	Tetrasykliner J01A Litium N05A N Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt konsentrasjon av litium (en økning påvist i to kasusrapporter med hhv. tetrasyklin og doksysyklin, men en slik økning kunne ikke påvises i en farmakokinetisk studie). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Det er foreslått at tetrasykliner via nefrotoksisitet som bivirkning hos enkeltindivider vil kunne øke litiumnivåene pga. redusert renal utskillelse. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Fankhauser MP, Lindon JL, Connolly B et al. Evaluation of lithium–tetracycline interaction. Clin Pharm 1988; 7: 314–7. McGennis AJ. Lithium carbonate and tetracycline interaction. BMJ 1978; 2: 1183. Miller SC. Doxycycline-induced lithium toxicity. J Clin Psychopharmacol 1997; 17: 54–5.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for nedsatt antikonsepsjonseffekt. Både mellomblødninger og uønskede graviditeter er rapportert i enkelttilfeller, i hovedsak for for aminopenicilliner og tetrasykliner. Epidemiologiske studier har på den annen side ikke påvist noen overhyppighet av uønskede graviditeter, og farmakokinetiske studier har heller ikke påvist noen redukasjon av konsentrasjonen av etinyløstradiol ved samtidig behandling med antibiotika. Den kliniske relevansen av enkeltrapportene er derfor høyst usikker. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av etinyløstradiol på grunn av nedsatt spalting av etinyløstradiol-glukuronid til etinyløstradiol av tarmbakterier. Imidlertid har dette ikke vært mulig å bekrefte i farmakokinetiske studier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Back DJ, Breckenridge AM, MacIver M et al. The effects of ampicillin on oral contraceptive steroids in women. Br J Clin Pharmacol 1982; 14: 43–8. Grimmer SFM, Allen WL, Back DJ et al. The effect of cotrimoxazole on oral contraceptive steroids in women. Contraception 1983; 28: 53–9. Helms SE, Bredle DL, Zajic J et al. Oral contraceptive failure rates and oral antibiotics. J Am Acad Dermatol 1997; 36: 705–10. Kakouris H, Kovacs GT. Pill failure and non-use of secondary precautions. Br J Fam Plann 1992; 18: 41–4. London BM, Lookingbill DP. Frequency of pregnancy in acne patients taking oral antibiotics and oral contraceptives. Arch Dermatol 1994; 130: 392–3. Murphy AA, Zacur HA, Charache P et al. The effect of tetracycline on levels of oral contraceptives. Am J Obstet Gynecol 1991; 164: 28–33. Neely JL, Abate M, Swinker M et al. The effect of doxycycline on serum levels of ethinyl estradiol, norethindrone, and endogenous progesterone. Obstet Gynecol 1991; 77: 416–20. Scholten PC, Droppert RM, Zwinkels MGJ et al. No interaction between ciprofloxacin and an oral contraceptive. Antimicrob Agents Chemother 1998; 42: 3266–8.