Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg: Hvert hetteglass inneh.: Tigesyklin 50 mg, laktose, saltsyre og natriumhydroksid (for pH-justering).
Indikasjoner
Kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner (unntatt infiserte diabetiske fotsår) hos voksne og barn >8 år, kompliserte intraabdominale infeksjoner hos voksne og barn >8 år. Bør bare brukes i situasjoner hvor andre alternative antibiotika ikke er egnet.Nasjonal faglig retningslinje: Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten
Dosering
- Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A og B). Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C), inkl. hos barn og ungdom, bør dosen reduseres med 50%. Dosen til voksne reduseres til 25 mg hver 12. time etter startdosen på 100 mg. Pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon bør behandles med forsiktighet og overvåkes mht. behandlingsrespons.
- Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon eller for pasienter som gjennomgår hemodialyse.
- Barn <8 år: Bør ikke brukes pga. manglende sikkerhets- og effektdata, og pga. permanent misfarging av tenner.
- Eldre: Dosejustering er ikke nødvendig.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter med overfølsomhet for tetrasykliner, kan være overfølsomme for tigesyklin.Forsiktighetsregler
I kliniske studier av kompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner (cSSTI), kompliserte intraabdominale infeksjoner (cIAI), diabetiske fotinfeksjoner, nosokomial pneumoni og studier av resistente patogener, er det observert en numerisk høyere mortalitetsrate hos pasienter behandlet med tigesyklin i forhold til sammenlignende behandling. Årsakene til disse funnene er ukjent, men dårligere effekt og sikkerhet enn sammenlignende behandling kan ikke utelukkes. Utvikling av superinfeksjoner, særlig nosokomial pneumoni, synes å være forbundet med dårligere behandlingsresultater. Pasienter bør overvåkes nøye for utvikling av superinfeksjoner. Hvis annet infeksjonsfokus enn cSSTI eller cIAI påvises etter behandlingsoppstart, bør det vurderes å starte opp alternativ antibakteriell behandling som er vist å være effektiv i behandlingen av tilstedeværende infeksjonstype(r). Potensielt livstruende anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner er rapportert. Tilfeller av leverskade med overveiende kolestatisk mønster, inkl. enkelte tilfeller av leversvikt med dødelig utfall, er rapportert. Selv om leversvikt kan forekomme pga. underliggende årsaker eller samtidig bruk av andre legemidler, bør mulig bidrag fra tigesyklin vurderes. Akutt pankreatitt, som kan være alvorlig, har oppstått i forbindelse med tigesyklinbehandling. Diagnosen akutt pankreatitt bør vurderes hos pasienter som tar tigesyklin og som utvikler kliniske symptomer, tegn eller unormale laboratorieverdier som antyder akutt pankreatitt. Flesteparten av de rapporterte tilfellene utviklet seg etter minst én ukes behandling. Tilfeller er rapportert hos pasienter uten kjente risikofaktorer for pankreatitt. Pasientene ble vanligvis bedre etter avbrutt behandling med tigesyklin. I tilfeller med mistanke om utviklet pankreatitt bør det vurderes om behandling med tigesyklin skal avsluttes. Tigesyklin kan forlenge både protrombintid (PT) og aktivert partiell tromboplastintid (aPTT), og hypofibrinogenemi er sett. Derfor skal blodkoaguleringsparametre slik som PT eller andre egnede antikoaguleringstester, inkl. fibrinogen i blodet, overvåkes før behandlingsstart og jevnlig mens behandlingen pågår. Spesielle hensyn bør tas hos pasienter med alvorlige sykdommer og pasienter som tar antikoagulasjonsmidler. Begrenset erfaring med behandling av infeksjoner hos pasienter med alvorlige underliggende sykdommer, og disse bør derfor behandles med forsiktighet. Antibakteriell kombinasjonsbehandling bør overveies til alvorlig syke pasienter med cIAI sekundært til klinisk observert intestinal perforasjon, eller pasienter med begynnende sepsis eller septisk sjokk. Effekten av kolestase på tigesyklins farmakokinetikk er ikke fullstendig klarlagt. Tigesyklin utskilles i stor grad (50%) via gallen. Pasienter med kolestase skal overvåkes nøye. Pseudomembranøs kolitt er rapportert og kan variere i alvorlighetsgrad fra mild til livstruende. Det er viktig å vurdere denne diagnosen ved diaré under eller etter administrering av antibakterielle midler. Tigesyklinbehandling kan føre til overvekst av ikke-følsomme organismer, inkl. sopp. Pasienten bør overvåkes nøye under behandlingen. Hvis superinfeksjoner oppstår, skal passende tiltak iverksettes. Studier med tigesyklin hos rotter har vist misfarging av ben. Bør ikke brukes til barn <8 år pga. manglende data vedrørende sikkerhet og effekt, og pga misfarging av tenner. Klinisk erfaring hos barn >8 år er svært begrenset. Bruk bør begrenses til kliniske situasjoner hvor det ikke finnes alternativ antibakteriell behandling. Kvalme og oppkast er svært vanlige bivirkninger hos barn og ungdom. Man må være oppmerksom på mulig dehydrering. Abdominalsmerter er vanlig både hos barn og voksne, og kan være tegn på pankreatitt. Ved pankreatitt skal tigesyklin seponeres. Leverfunksjonstester, koagulasjonsparametre, hematologiske parametre, amylase og lipase bør overvåkes før oppstart og regelmessig under behandlingen. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. 5 ml oppløsning, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet kan oppstå og kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Risiko for økt intrakranielt trykk.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Legemiddelalternativer
Vurderes individuelt avhengig av indikasjonen for tetracykliner.
Kildegrunnlag
Indirekte data
D10A D04 - Isotretinoin
D10A D54 - Isotretinoin, kombinasjoner
D10B A01 - Isotretinoin
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forhøyet intrakranielt trykk. Tilfeller med alvorlige komplikasjoner på grunn av trykkøkningen er beskrevet.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Isotretinoin Orifarm.
Legemiddelalternativer
Erytromycin eller penicillin kan være et alternativ til tetrasykliner avhengig av indikasjon.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Tetrasykliner bør ikke brukes de siste 14 dagene før injeksjon med kollagenase pga. mulig nedsatt effekt av kollagenase (indirekte data; kontraindisert i følge SPC for Xiapex).
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for fotosensitivitet.
Interaksjonsmekanisme
Siden padeliporfin brukes som et ledd i fotodynamisk terapi, bør legemidler med potensielt fotosensibiliserende virkning unngås. Preparatomtalen for padeliprofin anbefaler at det andre midlet stoppes i minst 10 dager før og minst 3 dager etter prosedyren. Hvis dette ikke er mulig, må pasienten instrueres om å unngå direkte eksponering for sollys i en lengre periode etter behandlingen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forhøyet intrakranielt trykk. Tilfeller med alvorlige komplikasjoner på grunn av trykkøkningen er beskrevet. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for acitretin.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Legemiddelalternativer
Erytromycin eller penicillin kan være et alternativ til tetrasykliner avhengig av indikasjon.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon. Gjelder ikke metenamin.
Klinisk konsekvens
Risiko for nedsatt vaksinerespons.
Interaksjonsmekanisme
Antibakterielle midler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons.
Justering av doseringstidspunkt
WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antibiotika "er kontraindisert".
Kildegrunnlag
Indirekte data
A02A A - Magnesiumforbindelser
A02A A01 - Magnesiumkarbonat
A02A A02 - Magnesiumoksid
A02A A03 - Magnesiumperoksid
A02A A04 - Magnesiumhydroksid
A02A A05 - Magnesiumsilikat
A02A A10 - Kombinasjoner
A02A B - Aluminiumforbindelser
A02A B01 - Aluminiumhydroksid
A02A B02 - Algeldrat
A02A B03 - Aluminiumfosfat
A02A B04 - Dihydroksyaluminiumnatriumkarbonat
A02A B05 - Aluminiumacetoacetat
A02A B06 - Aloglutamol
A02A B07 - Aluminiumglysinat
A02A B10 - Kombinasjoner
A02A D - Kombinasjoner og komplekser av aluminium, kalsium og magnesium forbindelser
A02A D01 - Ordinære saltkombinasjoner
A02A D02 - Magaldrat
A02A D03 - Almagat
A02A D04 - Hydrotalcit
A02A D05 - Almasilat
A02B A53 - Famotidin, kombinasjoner
A02B X13 - Alginsyre
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved peroralt inntak av tetrasykliner, ikke ved intravenøs administrasjon.
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner (inntil 50-100 %)
Interaksjonsmekanisme
Komponenter i syrenøytraliserende midler kompleksbinder tetrasykliner og reduserer derved absorpsjonen
Dosetilpasning
Et tidsforskjøvet inntak av preparatene er å fortrekke framfor doseøkning av tetrasyklinet
Justering av doseringstidspunkt
Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom
Legemiddelalternativer
Protonpumpehemmere og H2-reseptorantagonister påvirker ikke absorpsjonen av tetrasykliner
Kildegrunnlag
Indirekte data
B03A A - Jern II-verdig, orale midler
B03A A01 - Jern(II)glycinsulfat
B03A A02 - Jern(II)fumarat
B03A A03 - Jern(II)glukonat
B03A A04 - Jern(II)karbonat
B03A A05 - Jern(II)klorid
B03A A06 - Jern(II)suksinat
B03A A07 - Jern(II)sulfat
B03A A08 - Jern(II)tartrat
B03A A09 - Jern(II)aspartat
B03A A10 - Jern(II)askorbat
B03A A11 - Jern(II)jodid
B03A A12 - Jern(II)natriumsitrat
B03A B - Jern III-verdig, orale midler
B03A B01 - Ferrinatriumsitrat
B03A B02 - Ferrioksidsakkarat
B03A B03 - Natriumferedetat
B03A B04 - Ferrihydroksid
B03A B05 - Ferrioksypolymaltosekomplekser
B03A B07 - Kondroitinsulfat-jern kompleks
B03A B08 - Ferriacetyltransferrin
B03A B09 - Ferriproteinsuksinylat
B03A B10 - Jern(III)maltol
B03A D - Jern i kombinasjon med folsyre
B03A D01 - Jern(II)aminosyrekompleks og folinsyre
B03A D02 - Jern(II)fumarat og folinsyre
B03A D03 - Jern(II)sulfat og folinsyre
B03A D04 - Ferrioksypolymaltosekomplekser og folinsyre
B03A D05 - Jern(II)glukonat og folinsyre
Situasjonskriterium
Gjelder ved peroral bruk av tetrasykliner. Ved parenteral bruk av tetrasykliner kan det imidlertid heller ikke utelukkes at det forekommer en interaksjon, siden tetrayklinenes enterohepatiske resirkulasjon også kan hemmes, slik det er vist for doksyskylin (som i størst utstrekning er gjenstand for dette).
Klinisk konsekvens
Gjensidig nedsatt absorpsjon (60-80 % reduksjon for jern. For tetrasykliner er ulike verdier rapportert avhengig av spesifikt preparat: 80-90 % reduksjon for doksysyklin, 50-60 % reduksjon for oksytetrasyklin, 30-90 % for tetrasyklin avhengig av type jernsalt).
Interaksjonsmekanisme
Polyvalente kationer som jern danner tungtløselige chelater med tetrasykliner, noe som reduserer absorpsjonen av jern og tetrasykliner (og evt. reabrorpsjonen av tetrasykliner) fra tarm.
Justering av doseringstidspunkt
For tetrasyklin er det vist at det er tilstrekkelig for normal absorpsjon at preparatene tas med minst 3 timers mellomrom. For doksysyklin er det ikke tilstrekkelig å separere inntak, for selv om det går 11-12 timer mellom dosene, synker nivåene av doksysyklin i plasma. Dette skyldes at doksysyklins enterohepatiske resirkulasjon hemmes. Av samme grunn vil det skje en interaksjon om doksysyklin gis intravenøst, så lenge jernpreparatet gis peroralt.
Legemiddelalternativer
Doksysyklin bør ikke kombineres med peroralt jern i det hele tatt. Tetrasyklin er et alternativ, forusatt at inntaket av tetrasyklin og jern skjer med minst 3 timers mellomrom.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
A02A C - Kalsiumforbindelser
A02A C01 - Kalsiumkarbonat
A02A C02 - Kalsiumsilikat
A02A C10 - Kombinasjoner
A12A A - Kalsium
A12A A01 - Kalsiumfosfat
A12A A02 - Kalsiumglubionat
A12A A03 - Kalsiumglukonat
A12A A04 - Kalsiumkarbonat
A12A A05 - Kalsiumlaktat
A12A A06 - Kalsiumlaktoglukonat
A12A A07 - Kalsiumklorid
A12A A08 - Kalsiumglyserylfosfat
A12A A09 - Kalsiumsitratlysinkompleks
A12A A10 - Kalsiumglukoheptonat
A12A A11 - Kalsiumpangamat
A12A A13 - Kalsiumsitrat
A12A A20 - Kalsium, blanding av salter
A12A A30 - Kalsiumlevulat
A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre midler
M05B B01 - Etidronsyre og kalsium, sekvensielle
V03A E04 - Kalsiumacetat og magnesiumkarbonat
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved peroralt inntak av kalsium og tetrasykliner.
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner (25 % for doksysyklin; 70-100 % for andre).
Interaksjonsmekanisme
Kalsium binder tetrasykliner i tarmen.
Justering av doseringstidspunkt
Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. I preparatomtalen for noen kalsiumpreparater anbefales det at det etter inntak av kalsium bør gå 4-6 timer før tetrasyklinet inntas, men så lenge det er doksysyklin som brukes, er et så langt intervall trolig unødvendig.
Legemiddelalternativer
Erytromycin eller penicillin kan være et alternativ til tetrasykliner avhengig av indikasjon.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Z80A A10 - Melk
Z80A A11 - Yoghurt
Z80A A12 - Jogurt
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved inntak av perorale tetrasykliner, ikke ved intravenøs administrasjon.
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av preorale tetrasykliner (60-70 % for de fleste tetrasykliner, inklusive tertrasyklin og oksytetrasyklin, 20-30 % for doksysyklin).
Interaksjonsmekanisme
Tetrasykliner danner tungtløselige chelater med kalsium, noe som reduserer absorpsjonen.
Justering av doseringstidspunkt
Tetrasykliner bør tas 2-3 timer før eller etter inntak av kalsiumholdig mat eller drikke.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Mattila MJ, Neuvonen PJ, Gothoni G et al. Interference of iron preparations and milk with the absorption of tetracyclines. Int Congr Ser 1972; 254: 128–33.
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner (50-60% i interakjonsstudie)
Interaksjonsmekanisme
Samtidig inntak av kolestipol hemmer absorpsjonen av tetrasykliner
Justering av doseringstidspunkt
Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom
Legemiddelalternativer
Det er ikke studert om den samme interaksjonen forekommer med kolesevelam, men trolig er interaksjonsrisikoen noe mindre med dette midlet.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner (50-60% i interakjonsstudie med kolestipol)
Interaksjonsmekanisme
Samtidig inntak av kolestyramin kan hemme absorpsjonen av tetrasykliner
Justering av doseringstidspunkt
Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom
Legemiddelalternativer
Det er ikke studert om den samme interaksjonen forekommer med kolesevelam, men trolig er interaksjonsrisikoen noe mindre med dette midlet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner.
Interaksjonsmekanisme
Lantankarbonat danner tungtløselige komplekser med tetrasykliner i tarmen.
Justering av doseringstidspunkt
Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A06A B58 - Natriumpikosulfat, kombinasjoner
A06A D01 - Magnesiumkarbonat
A06A D02 - Magnesiumoksid
A12C C - Magnesium
A12C C01 - Magnesiumklorid
A12C C02 - Magnesiumsulfat
A12C C03 - Magnesiumglukonat
A12C C04 - Magnesiumsitrat
A12C C05 - Magnesiumaspartat
A12C C06 - Magnesiumlaktat
A12C C07 - Magnesiumlevulinat
A12C C08 - Magnesiumpidolat
A12C C09 - Magnesiumorotat
A12C C10 - Magnesiumoksid
A12C C30 - Magnesium, blanding av salter
Situasjonskriterium
Gjelder ved peroralt inntak av magnesium og tetrasykliner.
Klinisk konsekvens
Nedsatt absoprsjon av tetrasykliner (90 % reduksjon for tetrasyklin, trolig langt mindre reduksjon for doksysyklin - basert på data med kalsium kanskje i størrelsesorden 20-30 % reduksjon for doksysyklin).
Interaksjonsmekanisme
Magnesium binder tetrasykliner i tarmen.
Justering av doseringstidspunkt
Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom.
Legemiddelalternativer
Erytromycin eller penicillin kan være et alternativ til tetrasykliner avhengig av indikasjon.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A12C B - Sink
A12C B01 - Sinksulfat
A12C B02 - Sinkglukonat
A12C B03 - Sink/proteinkompleks
A16A X05 - Sinkacetat
Situasjonskriterium
Gjelder ved peroralt inntak av sink og tetrasykliner.
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av tetracykliner (30-50 % for tetracyklin; trolig svært liten effekt på doksycyklin).
Interaksjonsmekanisme
Sink binder tetrasykliner i tarmen.
Justering av doseringstidspunkt
Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom.
Legemiddelalternativer
Erytromycin eller penicillin kan være et alternativ til tetrasykliner avhengig av indikasjon.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner
Interaksjonsmekanisme
Strontium danner kompleksbinding med tetrasykliner og reduserer absorpsjonen.
Justering av doseringstidspunkt
Midlene bør tas med minst 2 timers mellomrom
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved inntak av perorale tetrasykliner, ikke ved intravenøs administrasjon.
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner.
Interaksjonsmekanisme
Sukralfat binder tetrasykliner i tarmen og reduserer derved absorpsjonen.
Justering av doseringstidspunkt
Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved peroralt bruk av tetrasykliner.
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner.
Interaksjonsmekanisme
Polyvalente kationer som jern danner tungtløselige chelater med tetrasykliner, noe som reduserer absorpsjonen av sistnevnte.
Justering av doseringstidspunkt
De to legemidlene bør tas med minst 2 timers mellomrom.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A02B D08 - Vismut subsitrat, tetrasyklin og metronidazol
A02B X05 - Vismutsubsitrat
A02B X12 - Vismut subnitrat
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tetrasykliner (30-50 % i interaksjonsstudier)
Interaksjonsmekanisme
Vismut hemmer absorpsjonen av tetracykliner fra tarmen.
Justering av doseringstidspunkt
Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner
Justering av doseringstidspunkt
Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder bare preparatet Berocca, som inneholder kalsium og som tas peroralt. Gjelder også bare ved peroralt inntak av tetrasykliner, ikke ved intravenøs bruk.
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner (25 % for doksysyklin; 70-100 % for andre).
Interaksjonsmekanisme
Kalsium binder tetrasykliner i tarmen.
Justering av doseringstidspunkt
Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. I preparatomtalen for noen kalsiumpreparater anbefales det at det etter inntak av kalsium bør gå 4-6 timer før tetrasyklinet inntas, men så lenge det er doksysyklin som brukes, er et så langt intervall trolig unødvendig.
Legemiddelalternativer
Erytromycin eller penicillin kan være et alternativ til tetrasykliner avhengig av indikasjon.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder bredspektrede antibiotika gitt peroralt
Klinisk konsekvens
Kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin (70 % for den mest aktive enantiomeren R-warfarin, 30 % for den minst aktive enantiomeren S-warfarin), økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Ukjent farmakokinetisk mekanisme. I tillegg kan det forekomme additive farmakodynamiske effekter, siden også tigesyklin alene kan øke INR (rapportert hos 1/100 - 1/1000 hos alle som behandles).
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
P01A X06 - Atovakvon
P01B B51 - Proguanil og atovakvon
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av atovakvon (40 %) ved kombinasjonsbehandling med tetrasyklin påvist i en studie gjennomført av produsenten av atovakvon. En populasjonsfarmakokinetisk studie har ikke kunnet bekrefte dette. Ingen farmakokoineiske data eksisterer for andre tetrasykliner, men det er vist at doksysyklin potenserer antimalariaeffekten til proguanil.
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt effekt av penicilliner. En slik effekt har vært vist i to mer enn 50 år gamle studier ved pneumokokk-menigitt og skarlagensfeber. Man har derimot ikke kunnet vise noen slik effekt ved pneumokokk-pneumoni. Til tross for denne sparsomt dokumenterte effekten (som dessuten kun er vist ved tilstander der tetresykliner uansett ikke brukes), fraråder noen legemiddelprodusenter samtidig bruk på generell basis.
Interaksjonsmekanisme
Det er foreslått at antibiotika som virker på celleveggen, som peniciliner, trenger voksende bakterier for å utøve sin virkning, og at tetrasykliner via sine bakteriostatiske effekter hemmer denne celleveksten. Dette betyr i så fall at effekten bare vil være til stede hos pasienter der raskt bakteriedrap er essensielt.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Lepper MH, Dowling HF. Treatment of pneumococcic meningitis with penicillin compared with penicillin plus aureomycin: studies including observations on an apparent antagonism between penicillin and aureomycin. Arch Intern Med 1951; 88: 489–94.
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av litium (en økning påvist i to kasusrapporter med hhv. tetrasyklin og doksysyklin, men en slik økning kunne ikke påvises i en farmakokinetisk studie).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Det er foreslått at tetrasykliner via nefrotoksisitet som bivirkning hos enkeltindivider vil kunne øke litiumnivåene pga. redusert renal utskillelse.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen
G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner
G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol
G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol
G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol
G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol
G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol
G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol
G03A A14 - Nomegestrol og østradiol
G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol
G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol
G03A A18 - Drospirenon og estetrol
G03A B - Progestogener og østrogener, sekvensmidler
G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A B08 - Dienogest og østradiol
G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03C A01 - Etinyløstradiol
G03H B - Antiandrogener og østrogener
G03H B01 - Cyproteron og østrogen
Klinisk konsekvens
Mulig risiko for nedsatt antikonsepsjonseffekt. Både mellomblødninger og uønskede graviditeter er rapportert i enkelttilfeller, i hovedsak for for aminopenicilliner og tetrasykliner. Epidemiologiske studier har på den annen side ikke påvist noen overhyppighet av uønskede graviditeter, og farmakokinetiske studier har heller ikke påvist noen redukasjon av konsentrasjonen av etinyløstradiol ved samtidig behandling med antibiotika. Den kliniske relevansen av enkeltrapportene er derfor høyst usikker.
Interaksjonsmekanisme
Det er foreslått nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av etinyløstradiol på grunn av nedsatt spalting av etinyløstradiol-glukuronid til etinyløstradiol av tarmbakterier. Imidlertid har dette ikke vært mulig å bekrefte i farmakokinetiske studier. Det er usikkert om og i hvor stor grad p-piller med en annen østrogenkomponent enn etinyløstradiol påvirkes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Kakouris H, Kovacs GT. Pill failure and non-use of secondary precautions. Br J Fam Plann 1992; 18: 41–4.
Graviditet, amming og fertilitet
Tigecyklin (MM-kategori 3)
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Vanlige | Forlenget APTT, forlenget protrombintid |
Mindre vanlige | Trombocytopeni, økt INR |
Sjeldne | Hypofibrinogenemi |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Diaré, kvalme, oppkast |
Vanlige | Abdominalsmerter, anoreksi, dyspepsi |
Mindre vanlige | Akutt pankreatitt |
Generelle | |
Vanlige | Hodepine, reaksjon på injeksjonsstedet, svekket tilheling |
Mindre vanlige | Flebitt på injeksjonsstedet, inflammasjon på injeksjonsstedet, smerter på injeksjonsstedet, ødem på injeksjonsstedet |
Hud | |
Vanlige | Kløe, utslett |
Ukjent frekvens | Alvorlige hudreaksjoner (inkl. Stevens-Johnsons syndrom) |
Immunsystemet | |
Ukjent frekvens | Anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon |
Infeksiøse | |
Vanlige | Abscess, infeksjon, pneumoni, sepsis/septisk sjokk |
Kar | |
Vanlige | Flebitt |
Mindre vanlige | Tromboflebitt |
Lever/galle | |
Vanlige | Hyperbilirubinemi, økt ALAT i serum, økt ASAT i serum |
Mindre vanlige | Gulsott, leverskade (overveiende kolestatisk) |
Ukjent frekvens | Leversvikt |
Nevrologiske | |
Vanlige | Svimmelhet |
Stoffskifte/ernæring | |
Vanlige | Hypoglykemi, hypoproteinemi |
Undersøkelser | |
Vanlige | Økt amylase i serum, økt karbamid i blod |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Gastrointestinale | Diaré, kvalme, oppkast |
Vanlige | |
Blod/lymfe | Forlenget APTT, forlenget protrombintid |
Gastrointestinale | Abdominalsmerter, anoreksi, dyspepsi |
Generelle | Hodepine, reaksjon på injeksjonsstedet, svekket tilheling |
Hud | Kløe, utslett |
Infeksiøse | Abscess, infeksjon, pneumoni, sepsis/septisk sjokk |
Kar | Flebitt |
Lever/galle | Hyperbilirubinemi, økt ALAT i serum, økt ASAT i serum |
Nevrologiske | Svimmelhet |
Stoffskifte/ernæring | Hypoglykemi, hypoproteinemi |
Undersøkelser | Økt amylase i serum, økt karbamid i blod |
Mindre vanlige | |
Blod/lymfe | Trombocytopeni, økt INR |
Gastrointestinale | Akutt pankreatitt |
Generelle | Flebitt på injeksjonsstedet, inflammasjon på injeksjonsstedet, smerter på injeksjonsstedet, ødem på injeksjonsstedet |
Kar | Tromboflebitt |
Lever/galle | Gulsott, leverskade (overveiende kolestatisk) |
Sjeldne | |
Blod/lymfe | Hypofibrinogenemi |
Ukjent frekvens | |
Hud | Alvorlige hudreaksjoner (inkl. Stevens-Johnsons syndrom) |
Immunsystemet | Anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon |
Lever/galle | Leversvikt |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Oppbevaring og holdbarhet
Oppbevares ved høyst 25°C. Skal brukes umiddelbart etter rekonstituering og fortynning.Pakninger, priser og refusjon
Tygacil, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
50 mg | 10 stk. (hettegl.) 188364 |
4 860,50 | C |
SPC (preparatomtale)
Tygacil PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
15.09.2022
Sist endret: 13.10.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Abscess (Byll, Verkebyll):
Absorpsjon:
Acidose (Syreforgiftning):
Aktivert partiell tromboplastintid (APTT):
ALAT (Alaninaminotransferase):
Anoreksi:
ASAT (Aspartataminotransferase):
Azotemi:
Brekning (Oppkastfornemmelse):
Clearance:
CYP450 (Cytokrom P-450, CYP):
Diaré (Løs mage):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer):
EMA (The European Medicines Agency):
Enzym:
Fertilitet (Fruktbarhet):
Flebitt (Veneinflammasjon, Venebetennelse, Årebetennelse):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Gulsott (Ikterus):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hemodialyse:
Hyperbilirubinemi:
Hyperfosfatemi (Fosfatoverskudd):
Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker):
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Idiopatisk intrakraniell hypertensjon (IIH, Benign intrakraniell hypertensjon, Pseudotumor cerebri):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Intraabdominal infeksjon:
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kvalme:
Metabolisme:
Metabolitt:
Parenteral (Parenteralt):
Pneumoni (Lungebetennelse):
Pris (kr):
R.gr.:
Refusjon:
Rekonstituering (Rekonstitueres, Rekonstituert, Rekonstituerte, Rekonstituer):
Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning):
Skarlagensfeber (Skarlatina):
Steady state:
Stevens-Johnsons syndrom (SJS):
Trombocytopeni (Trombopeni):
Øsofagus: