Antiviralt middel, nukleosid revers transkriptasehemmere.

J05A R04 (Zidovudin, Lamivudin, Abakavir)



TABLETTER, filmdrasjerte 300/150/300: Hver tablett inneh.: Abakavirsulfat tilsv. abakavir 300 mg, lamivudin 150 mg, zidovudin 300 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), indigokarmin (E 132), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Trizivir er indisert for behandling av infeksjoner forårsaket av humant immunsviktvirus (hiv) hos voksne. Dette kombinasjonspreparatet erstatter de tre virkestoffene (abakavir, lamivudin og zidovudin) brukt hver for seg i samme doser. Det anbefales at behandlingen påbegynnes med at abakavir, lamivudin og zidovudin gis hver for seg de første 6-8 ukene. Valget av dette kombinasjonspreparatet bør ikke kun baseres på mulig bedret etterlevelse av forskrevet behandling, men hovedsakelig på forventet effekt og risiko knyttet til de tre nukleosidanalogene. Forbedret behandlingseffekt av Trizivir er hovedsakelig basert på resultater fra studier utført på behandlingsnaive pasienter eller pasienter med moderat erfaring med antiretroviral behandling og med ikke langt fremskredet sykdom. Hos pasienter med høy virusmengde (>100 000 kopier/ml), krever terapivalg særlig overveielse. Den virologiske suppresjonen som oppnås med dette trippel nukleosidregimet kan generelt være lavere enn det som oppnås med andre multibehandlingsregimer, dette inkluderer spesielt boostede proteasehemmere eller ikke-nukleosid revers transkriptasehemmere. Bruk av Trizivir bør derfor kun vurderes ved spesielle tilfeller (f.eks. ved samtidig tuberkuloseinfeksjon). Alle pasienter, uavhengig av etnisitet, bør screenes for HLA-B*5701-allelet før initiering av behandling med abakavir. Pasienter med ukjent HLA-B*5701-status som tidligere har tolerert abakavir bør også screenes før gjenoppstart av abakavir. Kjente bærere av HLA-B*5701-allelet bør ikke bruke abakavir

Dosering

Behandlingen bør forskrives av lege med erfaring i behandling av hiv-infeksjon.
Voksne ≥18 år: Anbefalt dosering er 1 tablett 2 ganger daglig.
Dosejustering til pasienter med hematologiske bivirkninger: Det kan være nødvendig å justere dosen av zidovudin hvis hemoglobinnivået faller til under 9 g/dl eller 5,59 mmol/liter, eller hvis antall nøytrofile granulocytter faller til under 1 × 109/liter. Separate preparater av abakavir, lamivudin og zidovudin bør da benyttes.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon, med mindre det vurderes som nødvendig. Ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh 5-6) er det behov for grundig monitorering, inkl. monitorering av plasmanivået av abakavir om mulig. Nedsatt nyrefunksjon: Skal ikke gis ved dialysetrengende nyresvikt. Dosejustering av lamivudin og zidovudin kan være nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≤50 ml/minutt), preparatene anbefales gitt hver for seg. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Eldre >65 år: Det foreligger ingen farmakokinetiske data. Forsiktighet anbefales pga. aldersrelaterte forandringer som nedsatt nyrefunksjon og endring i hematologiske verdier.
Administrering: Tas med eller uten mat. Skal svelges hele.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Dialysetrengende nyresvikt. Pga. zidovudin, er preparatet kontraindisert hos pasienter med unormalt lavt nivå av nøytrofile granulocytter (<0,75 × 109/liter), eller unormalt lavt hemoglobinnivå (<7,5 g/dl eller 4,65 mmol/liter).

Forsiktighetsregler

Overfølsomhetsreaksjoner: Bærere av HLA-B*5701-allelet har økt risiko for overfølsomhetsreaksjoner for abakavir, men det kan også oppstå hos ikke-bærere. HLA-B*5701-status skal derfor alltid avklares før behandlingsstart. Pasienter med positiv HLA-B*5701-status, eller negativ HLA-B*5701-status som har hatt en mistenkt overfølsomhetsreaksjon under behandling med abakavir, skal ikke bruke Trizivir. Seponeres umiddelbart ved mistanke om overfølsomhetsreaksjon, og behandling med abakavir må aldri gjenopptas. Forsinket avbrudd i behandling etter utbruddet av overfølsomhet, kan resultere i en livstruende reaksjon. Etter en mistenkt overfølsomhetsreaksjon overfor abakavir, kan gjenopptagelse av abakavirbehandling medføre at symptomene kommer raskt tilbake (i løpet av noen timer). Tilbakefallet er vanligvis alvorligere enn den innledende reaksjonen, og kan omfatte livstruende hypotensjon og død. Symptomer på overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme når som helst under behandlingen, men er vanligst de første 6 ukene. Nesten alle overfølsomhetsreaksjoner mot abakavir omfatter feber og/eller utslett. Andre symptomer er beskrevet nærmere under Bivirkninger, bl.a. luftveissymptomer og gastrointestinale symptomer, som kan føre til feildiagnostisering av en overfølsomhetsreaksjon som luftveissykdom (lungebetennelse, bronkitt, faryngitt) eller gastroenteritt. I meget sjeldne tilfeller er det sett overfølsomhetsreaksjoner hos pasienter som gjenopptok abakavirbehandling, og som ikke hadde forutgående symptomer på overfølsomhetsreaksjon. Hvis behandlingen skal gjenopptas hos slike pasienter, må medisinsk assistanse være lett tilgjengelig. Laktacidose: Vanligvis assosiert med hepatomegali og hepatisk steatose, er rapportert ved bruk av zidovudin. Laktacidose har høy dødelighet og kan assosieres med pankreatitt, leversvikt eller nyresvikt. Laktacidose oppstår vanligvis etter noen få eller flere måneders behandling. Behandlingen bør avbrytes ved rask økning i aminotransferasenivåer, ved progressiv hepatomegali eller ved symptomatisk hyperlaktatemi og metabolsk acidose/laktacidose. Milde fordøyelsessymptomer (kvalme, oppkast og magesmerter), uspesifikt illebefinnende, manglende appetitt, vekttap, respirasjonssymptomer (rask og/eller dyp pust) eller nevrologiske symptomer (inkl. motorisk svekkelse) kan være indikatorer på utvikling av laktacidose (symptomatisk hyperlaktatemi). Forsiktighet må utvises når zidovoudin gis til pasienter (spesielt overvektige kvinner) med hepatomegali, hepatitt eller andre kjente risikofaktorer for leversykdom og hepatisk steatose (inkl. visse legemidler og alkohol). Pasienter som samtidig er infisert med hepatitt C og som behandles med alfainterferon og ribavirin kan være særlig utsatt. Pasienter med økt risiko bør følges nøye. Mitokondriell dysfunksjon etter eksponering in utero: Se Graviditet, amming og fertilitet. Lipoatrofi: Behandling med zidovudin er assosiert med tap av underhudsfett, satt i sammenheng med toksisk effekt på mitokondriene. Forekomst og alvorlighetsgrad er relatert til den kumulative eksponeringen. Tapet av fett tydeligst i ansikt, armer, ben og setemuskulatur, er ikke nødvendigvis reversibelt ved bytte til behandlingsregime som ikke inneholder zidovudin. Pasienten skal overvåkes regelmessig for tegn på lipoatrofi. Ved mistanke om begynnende lipoatrofi, bør det byttes til et annet behandlingsregime. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økning i lipid- og glukosenivåene i blodet kan forekomme under antiretroviral behandling. For monitorering av lipidnivåer og glukose i blodet, vises det til etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles slik det anses klinisk hensiktsmessig. Hematologiske bivirkninger: Anemi, nøytropeni og leukocytopeni (vanligvis sekundært til nøytropeni) kan forekomme hos pasienter som behandles med zidovudin, oftere ved høye zidovudin-doser (1200-1500 mg/dag) og hos pasienter med lave benmargsreserver før behandling, særlig ved fremskreden hiv-sykdom. Effekter på hematologiske parametre forekommer vanligvis først etter 4-6 ukers behandling, og bør følges nøye. For pasienter med fremskreden hiv-sykdom anbefales blodprøver annenhver uke de første 3 månedene og minst 1 gang i måneden deretter. Hos pasienter i tidlig stadium av hiv-sykdom kan blodprøver utføres sjeldnere, f.eks. hver måned til hver 3. måned. Dosejustering av zidovudin kan være nødvendig dersom alvorlig anemi eller benmargshemming forekommer under behandling, eller til pasienter som har lite benmargsreserver f.eks. hemoglobin <9 g/dl (5,59 mmol/liter) eller nøytrofile granulocytter <1 × 109/liter. Samtidig bruk av ribavirin med zidovudin er ikke anbefalt pga. økt risiko for anemi. Pankreatitt: Er i sjeldne tilfeller observert. Det er imidlertid usikkert om dette skyldes behandlingen eller underliggende hiv-sykdom. Behandlingen bør avsluttes umiddelbart dersom kliniske funn, symptomer eller laboratorieverdier kan gi mistanke om pankreatitt. Leversykdom: Sikkerheten og effekten av Trizivir er ikke etablert hos pasienter med signifikant underliggende leversykdom. Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Pasienter med kronisk hepatitt B eller C og som behandles med antiretroviral kombinasjonsterapi, har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Ved samtidig behandling med antivirale legemidler mot hepatitt B eller C, konsulter produktinformasjonen for disse legemidlene. Ved seponering av Trizivir hos pasienter med hepatitt B, anbefales periodisk monitorering av både leverfunksjonstester og markører for HBV-replikasjon, ettersom seponering av lamivudin kan resultere i en akutt forverring av hepatitt. Pasienter med tidligere leverdysfunksjon inkl. kronisk aktiv hepatitt, har økt forekomst av unormal leverfunksjon under behandling med antiretroviral kombinasjonsterapi, og må monitoreres etter standard praksis. Ved tegn på forverring av leversykdom hos slike pasienter, må det vurderes opphold eller avbrytelse av behandlingen. Barn og ungdom: Det er utilstrekkelig med data til å kunne anbefale bruk av preparatet. Immunt reaktiveringssyndrom: De første ukene eller månedene kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå hos pasienter med alvorlig immunsvikt. Dette kan medføre alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer, f.eks. cytomegalovirus retinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jirovecii-pneumonier (PCP). Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes og om nødvendig bør behandling startes. Autoimmune sykdommer (f.eks. Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er rapportert i den immune reaktiveringsfasen. Tidspunkt for utbrudd er imidlertid variabelt, og disse hendelsene kan forekomme mange måneder etter behandlingsstart. Osteonekrose: Rapportert i særlig grad hos pasienter med fremskreden hiv-sykdom og/eller langtidseksponering overfor antiretroviral kombinasjonsbehandling. Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Opportunistisk infeksjoner: Pasienten bør informeres om at antiretroviral behandling ikke kurerer hiv-infeksjonen og opportunistiske infeksjoner og andre komplikasjoner kan fortsatt utvikles. Pasienten bør derfor være under klinisk oppfølging av lege med erfaring i behandling av hiv-relaterte infeksjoner og komplikasjoner. Overføring av hiv: Selv om effektiv viral suppresjon med antiretroviral behandling har vist å redusere risikoen for seksuell overføring av hiv-infeksjon betraktelig, kan en gjenværende risiko ikke utelukkes. Forholdsregler for å forhindre overføring bør tas iht. nasjonale retningslinjer. Myokardinfarkt: Observasjonsstudier har vist en forbindelse mellom myokardinfarkt og bruk av abakavir. Data fra observasjonelle kohorts og randomiserte studier kan verken avkrefte eller bekrefte en årsakssammenheng mellom abakavirbehandling og risiko for myokardinfarkt. Nødvendige forholdsregler bør tas for å redusere alle risikofaktorer som kan påvirkes (f.eks. røyking, hypertensjon og hyperlipidemi). Skal ikke tas sammen med andre legemidler som inneholder lamivudin eller legemidler som inneholder emtricitabin.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ingen klinisk signifikante interaksjoner mellom abakavir, lamivudin og zidovudin. Abakavir metaboliseres via UGT-enzymer og alkoholdehydrogenase. Samtidig administrering av induktorer eller inhibitorer av UGT-enzymer eller legemidler som elimineres via alkoholdehydrogenase kan endre eksponeringen av abakavir. Zidovudin metaboliseres primært av UGT-enzymer, og samtidig administrering av induktorer eller inhibitorer av UGT-enzymer vil kunne endre eksponeringen av zidovudin. Lamivudin utskilles renalt. Aktiv renal sekresjon av lamivudin i urin skjer via OCT. Samtidig administrering av OCT-inhibitorer kan øke eksponeringen av lamivudin. Abakavir, lamivudin og zidovudin metaboliseres ikke i betydelig grad via CYP450, og inhiberer eller induserer heller ikke dette enzymsystemet. Det er derfor liten risiko for interaksjoner med antiretrovirale proteasehemmere, ikke-nukleosider og andre legemidler som metaboliseres via de viktigste P450-enzymene. Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. In vitro antagonisme av anti-hiv-aktivitet mellom stavudin og zidovudin, kan resultere i nedsatt effekt av begge legemidlene, og kombinasjon anbefales ikke. Kombinasjonen atovakvon/zidovudin gir 33% økning i AUC for zidovudin (klinisk signifikans er ukjent). Det bør gå minst 2 timer mellom administrering av Trizivir og klaritromycin. Dosejustering av Trizivir ved kombinasjon med kotrimoksazol ved nedsatt nyrefunksjon. Når samtidig administrering av kotrimoksazol er nødvendig, må pasienten monitoreres klinisk. Høye doser av trimetoprim-sulfametoksazol til behandling av Pneumocystis jirovecii-pneumoni og toksoplasmose er ikke undersøkt, og bør unngås. Kombinasjonen flukonazol/zidovudin gir 74% økning i AUC for zidovudin (klinisk signifikans er ukjent). Monitorer for tegn på toksisitet av zidovudin. Kombinasjonen valproinsyre/zidovudin gir 80% økning i AUC for zidovudin (klinisk signifikans er ukjent). Monitorer for tegn på toksisitet av zidovudin. Lamivudin hemmer intracellulær fosforylering av kladribin in vitro, og kan medføre en mulig risiko for effekttap av kladribin. Samtidig bruk er derfor ikke anbefalt. I kombinasjon med metadon reduseres Cmax for abakavir med 35%, AUC for zidovudin øker med 43%, og CL/F for metadon øker med 22%. Klinisk signifikans av kombinasjon med metadon er ukjent, men tegn på toksisitet av zidovudin bør monitoreres. Dosejustering av metadon er lite sannsynlig, men retitrering kan være nødvendig hos enkelte. Klinisk signifikans av kombinasjon med probenecid er ukjent, men tegn på toksisitet av zidovudin bør monitoreres da AUC øker med 106%. Ingen dosejustering nødvendig ved kombinasjon med etanol. I kombinasjon med sorbitoloppløsning (3,2 g, 10,2 g, 13,4 g) og 300 mg enkeltdose av lamivudin mikstur, oppløsning synker AUC og Cmax for lamivudin med hhv. 14%, 32% og 36% og 28%, 52%, 55%. Unngå langvarig bruk sammen med legemidler som inneholder sorbitol eller andre osmotisk virkende sukkerholdige alkoholer (f.eks. xylitol, mannitol, laktitol, maltitol) når det er mulig. Vurder hyppigere overvåkning av virusmengden av hiv-1 når samtidig langvarig bruk ikke kan unngås. Samtidig bruk av ribavirin med zidovudin er ikke anbefalt pga. økt risiko for anemi. Samtidig behandling, særlig akutt, med potensielt nefrotoksiske eller benmargshemmende legemidler kan også øke risikoen for bivirkninger av zidovudin. Nyrefunksjon og hematologiske verdier bør følges nøye dersom samtidig bruk av Trizivir og noen av disse legemidlene er nødvendig, og ved behov bør dosen reduseres for ett eller flere av disse legemidlene. For ytterligere informasjon, se SPC.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bruk av zidovudin hos gravide, med påfølgende behandling av det nyfødte barnet, har vist å redusere frekvens av maternal-føtal overføring av hiv. Virkestoffene i Trizivir kan hemme cellulær DNA-replikasjon. Zidovudin har vist å være transplacentær karsinogen i en dyrestudie og abakavir har vist å være karsinogen i dyremodeller. Klinisk relevans er ukjent. Risikoen for medfødte misdannelser hos mennesker er ikke sannsynlig basert på moderat datamengde fra gravide. Ved seponering av lamivudin hos gravide med hepatittsmitte, må det tas hensyn til mulighet for tilbakefall av hepatitt etter seponering. Nukleosid- og nukleotidanaloger kan påvirke mitokondriefunksjonen i varierende grad, noe som er mest tydelig med stavudin, didanosin og zidovudin. Mitokondriell dysfunksjon er sett hos hiv-negative spedbarn eksponert in utero og/eller postnatalt for hovedsakelig regimer som inneholder zidovudin. Disse funnene påvirker ikke gjeldende nasjonale retningslinjer for bruk av antiretroviral behandling til gravide for å forhindre vertikal overføring av hiv.
Amming: Lamivudin, abakavir og zidovudin utskilles i morsmelk. Det anbefales at hiv-infiserte kvinner ikke under noen omstendigheter ammer, for å unngå overføring av hiv til barnet.
Fertilitet: Dyrestudier indikerer ingen effekt på fertilitet. Zidovudin påvirker ikke antall sædceller, sædmorfologi og -motilitet hos menn.

Bivirkninger

Relatert til abakavir: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré. Hud: Utslett (uten systemiske symptomer). Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Feber, letargi, tretthet, overfølsomhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Pankreatitt. Svært sjeldne (<1/10 000): Hud: Mangeformet erytem, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Stoffskifte/ernæring: Laktacidose. Relatert til lamivudin: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, magesmerter, diaré. Hud: Utslett, alopesi. Luftveier: Hoste, nesesymptomer. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskelsykdom. Nevrologiske: Hodepine, søvnløshet. Øvrige: Tretthet, utilpasshet, feber. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Nøytropeni, anemi (begge i noen tilfeller alvorlig), trombocytopeni. Lever/galle: Forbigående økning i leverenzymer (ASAT, ALAT). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Økning i serumamylase, pankreatitt. Lever: Hepatitt. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Aplasi av røde blodlegemer. Nevrologiske: Perifer nevropati (parestesi). Stoffskifte/ernæring: Laktacidose. Relatert til zidovudin: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, nøytropeni, leukocytopeni. Gastrointestinale: Oppkast, magesmerter, diaré. Lever/galle: Forhøyede blodverdier av leverenzymer og bilirubin. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Svimmelhet. Øvrige: Utilpasshet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, pancytopeni med benmargshypoplasi. Gastrointestinale: Flatulens. Hud: Utslett, pruritus. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Myopati. Øvrige: Feber, generelle smerter, asteni. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Aplasi av røde blodlegemer. Gastrointestinale: Pigmentering av slimhinne i munnen, smaksforstyrrelser, dyspepsi, pankreatitt. Hud: Pigmentering av negl og hud, urticaria, svetting. Lever/galle: Alvorlig hepatomegali med steatose. Luftveier: Hoste. Nevrologiske: Søvnløshet, parestesi, søvnighet, konsentrasjonsvansker, krampetrekninger. Psykiske: Angst, depresjon. Sirkulatoriske: Kardiomyopati. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, laktacidose uten hypoksemi. Urogenitale: Endret miksjonsfrekvens. Øvrige: Frysninger, brystsmerter, influensalignende syndrom, gynekomasti. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Aplastisk anemi. Utvalgte bivirkninger: Vær spesielt oppmerksom på følgende bivirkninger/parametre og se under Forsiktighetsregler hvordan disse skal håndteres: Overfølsomhetsreaksjoner, hematologiske parametre, lactacidose, lipoatrofi, metabolske parametre, osteonekrose og immunt reaktiveringssyndrom. Sikkerhetsprofilen hos barn er lik den hos voksne. Symptomer på overfølsomhet for abakavir: Nesten alle pasienter utvikler feber og/eller utslett (vanligvis makulopapuløst eller urticarialignende) som en del av syndromet. Andre symptomer omfatter kvalme, oppkast, diaré, abdominal smerte, munnsår, dyspné, hoste, sår hals, adult respiratory distress syndrome (ARDS), respirasjonssvikt, feber, letargi, utilpasshet, ødem, lymfadenopati, hypotensjon, konjunktivitt, anafylakse, hodepine, parestesi, lymfopeni, økte leverfunksjonsverdier, hepatitt, leversvikt, myalgi, i sjeldne tilfeller myolyse, artralgi, forhøyet kreatinfosfokinase, forhøyet kreatinin, nyresvikt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Enkeltdoser av abakavir opp til 1200 mg daglig, og døgndoser opp til 1800 mg er gitt til pasienter, ingen uventede bivirkninger ble rapportert.
Behandling: Pasienten bør overvåkes med tanke på toksisitet og nødvendig støttebehandling gis. Da lamivudin kan dialyseres, kan kontinuerlig hemodialyse forsøkes ved overdose, men denne behandlingen er ikke undersøkt. Hemodialyse og peritoneal dialyse synes å ha begrenset effekt på eliminasjon av zidovudin, men øker eliminasjonen av glukuronidmetabolitten.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Potente, selektive hemmere av hiv-1 og hiv-2. Metaboliseres intracellulært til lamivudin-TP, karbovir-TP (aktiv trifosfat av abakavir) og zidovudin-TP som hemmer hiv revers transkriptase og gir kjedeterminering av viralt DNA. Høy grad av synergisme med kombinasjon av lamivudin og zidovudin, der replikasjon av hiv i cellekultur hemmes. Abakavir viser synergi in vitro i kombinasjon med nevirapin og zidovudin, og virker additivt i kombinasjon med didanosin, stavudin og lamivudin. Hiv-1-resistens mot lamivudin in vitro involverer utvikling av en M184I eller M184V (mer vanlig) aminosyreforandring. In vitro-data antyder at fortsatt lamivudinbehandling kan gi gjenværende antiretroviral aktivitet. Initiering av behandling med følsomme nukleosid revers transkriptasehemmere bør imidlertid alltid foretrekkes fremfor å opprettholde lamivudinbehandlingen. Fortsatt lamivudinbehandling bør kun vurderes i tilfeller der ingen andre aktive nukleosid revers transkriptasehemmere er tilgjengelige. Viral resistens overfor abakavir er forbundet med spesifikke genotypiske forandringer i revers transkriptases kodon M184V, K65R, L74V og Y115F. Dette utvikles relativt langsomt og krever flere mutasjoner for en klinisk relevant stigning i EC50 i forhold til villtypevirus. Fenotypisk resistens mot abakavir krever M184V med minst en annen abakavir-selektert mutasjon, eller M184V med flere tymidinanaloge mutasjoner. Fenotypisk kryssresistens mot andre nukleosid revers transkriptasehemmere med M184V eller M184I-mutasjon alene er begrenset. Zidovudin, didanosin, stavudin, og tenofovir opprettholder antiretroviral aktivitet mot slike hiv-1-varianter.
Absorpsjon: Rask og god. Biotilgjengeligheten av abakavir, lamivudin og zidovudin hos voksne er hhv. ca. 83%, 80-85% og 60-70%.
Proteinbinding: Lamivudin <36%, zidovudin 34-38% og abakavir ca. 49%. Lamivudin har lineær kinetikk innenfor det terapeutiske doseområdet.
Fordeling: Vd er ca. 0,8 liter/kg for abakavir, 1,3 liter/kg for lamivudin og 1,6 liter/kg for zidovudin etter i.v. administrering. Abakavir, lamivudin og zidovudin når cerebrospinalvæsken (CSF), og CSF/serumnivå av lamivudin og zidovudin 2-4 timer etter administrering er ca. 0,12 for lamivudin og ca. 0,5 for zidovudin. CSF/plasma AUC for abakavir er 30-44%.
Halveringstid: Lamivudin 5-7 timer, zidovudin 1,1 time, abakavir ca. 1,5 time.
Metabolisme: Lamivudin metaboliseres i liten grad i lever. Ca. 50-80% av zidovudin elimineres via nyrene som zidovudin-5'-glukuronid. Abakavir metaboliseres hovedsakelig i lever.
Utskillelse: Lamivudin: Primært renalt (>70%) via kationtransportsystemet. Zidovudin: Renalt ved glomerulær filtrasjon og aktiv tubulær sekresjon. Abakavir: Primært via hepatisk metabolisme med påfølgende urinutskillelse, ca. 83%, resten via feces.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Trizivir, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
300/150/30060 stk. (blister)
094801
H-resept
-
6333,90C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 05.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.10.2018