Trileptal

Novartis


Antiepileptikum. Antikonvulsivum.

N03A F02 (Okskarbazepin)



MIKSTUR, suspensjon 60 mg/ml: 1 ml inneh.: Okskarbazepin 60 mg, propyl- og metylparahydroksybenzoat (E 216 og E 218), sakkarinnatrium, sorbinsyre (E 200), makrogolstearat 400, askorbinsyre, dispergerbar cellulose, propylenglykol, sorbitol 70%, etanol 0,9 mg, renset vann. Plomme- og sitronsmak.


TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg, 300 mg og 600 mg: Hver tablett inneh.: Okskarbazepin 150 mg, resp. 300 mg og 600 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Epilepsi: Behandling av partielle anfall med eller uten sekundære generaliserte tonisk-kloniske anfall, som monoterapi eller tilleggsbehandling hos voksne og barn >6 år.

Dosering

I tilfeller der okskarbazepin skal erstatte andre antiepileptika, bør dosen av disse reduseres gradvis når okskarbazepinbehandlingen starter. Ved tilleggsbehandling kan det være nødvendig å redusere dosen av de andre antiepileptika og/eller øke okskarbazepindosen langsommere pga. økt total antiepileptisk legemiddelbelastning hos pasienten. Overvåkning av plasmanivåer av okskarbazepin eller den aktive metabolitten MHD (10-monohydroksyderivat) kreves ikke, men kan vurderes for å utelukke manglende compliance eller i situasjoner hvor endringer i MHD-clearance forventes, inkl. endringer i nyrefunksjon, ved graviditet eller ved samtidig bruk med enzyminduserende legemidler. I slike situasjoner kan dosen justeres (basert på plasmanivåer målt etter 2-4 timer) for å opprettholde en Cmax av MHD i plasma som ikke overstiger 35 mg/liter.
Mikstur og tabletter: Mikstur og tabletter kan brukes om hverandre i like doser (se tabell nedenfor). Voksne: Både ved monoterapi og tilleggsbehandling er anbefalt initialdose 600 mg/døgn (8-10 mg/kg/døgn) fordelt på 2 doser. Hvis klinisk indisert, kan dosen økes gradvis med maks. 600 mg/døgn med ca. 1 ukes mellomrom fra behandlingsstart, inntil ønsket klinisk effekt nås. Terapeutisk effekt sees ved doser mellom 600-2400 mg/døgn. Barn: Anbefales til barn ≥6 år. Ved både monoterapi og tilleggsbehandling er anbefalt initialdose 8-10 mg/kg/døgn fordelt på 2 doser. Lavere initialdoser kan imidlertid overveies når dette er hensiktsmessig. Anbefalt vedlikeholdsdose ved tilleggsbehandling er 30-46 mg/kg/døgn og bør oppnås over 2 uker. Ved tilleggsbehandling er terapeutisk effekt sett ved en median vedlikeholdsdose på ca. 30 mg/kg/døgn. Dosen kan økes gradvis med maks. 10 mg/kg/døgn med ca. 1 ukes mellomrom fra behandlingsstart, til ønsket klinisk respons nås. Maks. dose 46 mg/kg/døgn.
Mikstur: Dosering bør forskrives i ml (se omregningstabellen nedenfor). Forskrevet dose avrundes til nærmeste 0,5 ml. Dosen fordeles på 2 daglige doser.

Dose i mg
(fordelt på 2 daglige doser)

Dose i ml
(fordelt på 2 daglige doser)

45-75

1

76-105

1,5

106-135

2

136-165

2,5

166-195

3

196-225

3,5

226-255

4

256-285

4,5

286-315

5

316-345

5,5

346-375

6

376-405

6,5

406-435

7

436-465

7,5

466-495

8

496-525

8,5

526-555

9

556-585

9,5

586-615

10

616-645

10,5

646-675

11

676-705

11,5

706-735

12

736-765

12,5

766-795

13

796-825

13,5

826-855

14

856-885

14,5

886-915

15

916-945

15,5

946-975

16

976-1005

16,5

1006-1035

17

1036-1065

17,5

1066-1095

18

1096-1125

18,5

1126-1155

19

1156-1185

19,5

1186-1215

20

Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Gradvis seponering anbefales for å minimalisere potensialet for økt anfallsfrekvens.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon er ukjent, og forsiktighet bør utvises. Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ved ClCR <30 ml/minutt bør initialdosen halveres (300 mg/døgn). Deretter økes dosen trinnvis, med minst 1 ukes mellomrom, til ønsket klinisk respons nås.
Administrering: Tas med eller uten mat. Mikstur: Rist flasken godt i minst 10 sekunder umiddelbart før dosen trekkes opp. Trekk opp forskrevet dose med den vedlagte doseringssprøyten. Miksturen kan inntas direkte fra sprøyten eller blandes i et lite glass vann rett før inntak. Tabletter: Kan deles for å lette svelging (delestrek), men ikke for å dele i 2 like doser.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Overfølsomhet: Klasse I hypersensitivitetsreaksjoner, inkl. utslett, kløe, urticaria, angioødem og anafylakse er sett. Tilfeller av anafylakse og angioødem i larynks, glottis, lepper og øyelokk er sett etter 1. eller påfølgende doser. Ved overfølsomhet skal legemidlet seponeres og alternativ behandling initieres. Ca. 25-30% av pasienter med hypersensitivitetsreaksjoner ved bruk av karbamazepin kan oppleve hypersensitivitetsreaksjoner ved bruk av okskarbazepin (f.eks. alvorlige hudreaksjoner). Hypersensitivitetsreaksjoner, inkl. multiorgan-hypersensitivitetsreaksjoner, kan også oppstå hos andre pasienter. Slike reaksjoner kan påvirke hud, lever, blod, lymfesystem eller andre organer, enten individuelt eller med en systemisk reaksjon. Generelt skal preparatet seponeres straks tegn og symptomer på overfølsomhet utvikles. Hud: Alvorlige hudreaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom) og erythema multiforme (både barn og voksne), er sett i svært sjeldne tilfeller. Reaksjonene kan være livstruende og i svært sjeldne tilfeller fatale, og sykehusinnleggelse kan være nødvendig. Hudreaksjoner oppstår etter ca. 19 dager (mediantid). Isolerte tilfeller av tilbakefall er sett etter gjenopptatt behandling. Pasienter som utvikler hudreaksjoner bør undersøkes straks, og okskarbazepin seponeres umiddelbart med mindre hudreaksjonen tydelig ikke kan tilskrives legemidlet. Ved seponering bør forskrivning av et alternativt antiepileptikum vurderes for å unngå behandlingsavbrudd, og okskarbazepinbehandlingen bør ikke gjenopptas. Genetisk variasjon: HLA-B*1502 og HLA-A*3101 allelene kan gi økt risiko for hudreaksjoner, inkl. svært alvorlige reaksjoner. Forekomsten av disse allelene varierer mye mellom etniske grupper, se SPC for mer informasjon. Anfallsforverring: Er sett, særlig hos barn, men også hos voksne. Ved forverring bør preparatet seponeres. Hyponatremi: Serumnatriumnivåer <125 mmol/liter er sett hos opptil 2,7% av pasientene, er vanligvis asymptomatiske og krever ingen dosejustering. Serumnivået normaliseres ved dosereduksjon eller seponering, eller ved konservativ behandling (f.eks. begrenset væskeinntak). Hos pasienter med nyreforandringer forbundet med lavt natriumnivå eller hos pasienter som samtidig behandles med eller som skal starte behandling med legemidler som reduserer natriumnivået (f.eks. diuretika, desmopressin), såvel som NSAID (f.eks. indometacin), bør natriumnivået måles før behandlingsstart. Serumnatriumnivået bør deretter måles etter ca. 2 uker og deretter månedlig de første 3 behandlingsmånedene, eller iht. behov. Disse risikofaktorene gjelder spesielt eldre pasienter. Måling av serumnatrium bør vurderes ved symptomer på hyponatremi. Hos alle andre pasienter bør serumnatriummåling inngå i rutinemessige laboratorieundersøkelser. Ved hjerteinsuffisiens og sekundær hjertesvikt bør vekten måles jevnlig for å fastslå ev. væskeretensjon. Dersom væskeretensjon oppstår eller hjertetilstanden forverres, bør serumnatrium kontrolleres. Pasienter med tidligere forstyrrelser i hjertets ledningsevne (f.eks. AV-blokk, arytmi) bør overvåkes nøye, da okskarbazepin i svært sjeldne tilfeller kan medføre nedsatt ledningsevne. Hypotyreose: Er en bivirkning, og siden thyreoideahormoner er viktig for barns utvikling anbefales monitorering av thyreoideafunksjonen hos barn. Lever: Svært sjeldne tilfeller av hepatitt er sett. Ved mistanke om leverpåvirkning bør leverfunksjonen evalueres og seponering vurderes. Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nyre: Forsiktighet bør utvises ved nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt), spesielt mht. startdose og doseøkning. Blod: Svært sjeldne tilfeller av agranulocytose, aplastisk anemi og pancytopeni er sett. Vurder seponering ved tegn på utvikling av signifikant benmargsdepresjon. Alkohol: Utvis forsiktighet ved alkoholinntak, pga. mulig forsterket sedativ effekt. Selvmordstanker/-relatert adferd: Det er vist en liten økning i risiko for selvmordstanker og -relatert atferd ved bruk av antiepileptika for flere indikasjoner. Pasienten bør overvåkes for tegn på selvmordstanker eller -relatert atferd, og nødvendig behandling vurderes. Pasienter og pårørende bør tilrådes å søke medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker eller -relatert atferd oppstår. Hjelpestoffer: Mikstur: Inneholder sorbitol og bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse. Sorbitol kan gi ubehag i mage-tarmkanalen og virke lett lakserende. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet, søvnighet, ataksi, dobbeltsyn, tåkesyn, synsforstyrrelser, hyponatremi og redusert bevissthet er sett, særlig under oppstart eller ved dosejusteringer (hyppigere ved doseøkning). Pasienten bør derfor utvise særlig aktsomhet ved bilkjøring eller bruk av maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Okskarbazepin og dets aktive metabolitt MHD er svake induktorer av CYP3A4 og CYP3A5, og kan redusere plasmakonsentrasjon av legemidler som metaboliseres av disse enzymene. Samtidig bruk av okskarbazepin og hormonelle prevensjonsmidler kan derfor føre til at prevensjonsmidlene er uten effekt. Alternativ pålitelig prevensjonsmetode bør benyttes. Okskarbazepin og MHD er svake induktorer av UDP-glukuronyltransferase, og kan derfor ha en svak induserende effekt på legemidler som hovedsakelig elimineres via konjugering med UDP-glukuronyltransferase. Ved behandlingsstart eller ved doseendring, kan det ta 2-3 uker før det nye induksjonsnivået nås. Ved seponering av okskarbazepinbehandlingen kan det være nødvendig med dosereduksjon for samtidig administrerte legemidler. Dette bør avgjøres ved klinisk vurdering og/eller monitorering av plasmanivå. Det antas at induksjonen reduseres gradvis i løpet av 2-3 uker etter seponering. Okskarbazepin og MHD hemmer CYP2C19, og interaksjoner kan forekomme når høye doser okskarbazepin gis sammen med legemidler som i hovedsak metaboliseres via CYP2C19. Plasmanivået av fenytoin øker med opptil 40% ved samtidig bruk av okskarbazepin i doser over 1200 mg/dag. I slike tilfeller kan det være nødvendig å redusere dosen av samtidig administrert fenytoin. Potensielle interaksjoner mellom okskarbazepin og andre antiepileptika er undersøkt og konsentrasjonsendringer er angitt i følgende tabell:

Samtidig administrert antiepileptikum

Innvirkning av okskarbazepin på andre antiepileptika

Innvirkning av antiepileptika på MHD

Karbamazepin

0-22% nedgang (30% økning av karbamazepinepoxid)

40% nedgang

Klobazam

Ikke undersøkt

Ingen innvirkning

Felbamat

Ikke undersøkt

Ingen innvirkning

Lamotrigin

Ingen innvirkning

Ingen innvirkning

Fenobarbital

14-15% økning

30-31% nedgang

Fenytoin

0-40% økning

29-35% nedgang

Valproinsyre

Ingen innvirkning

0-18% nedgang

Kraftige CYP450- og/eller UGT-induktorer reduserer plasma-/serumnivå av MHD (29-49%) hos voksne. Hos barn 4-12 år øker MHD-clearance ca. 35% ved inntak av ett av tre enzyminduserende antiepileptika, sammenlignet med monoterapi. Samtidig behandling med okskarbazepin og lamotrigin er forbundet med økt risiko for bivirkninger (kvalme, søvnighet, svimmelhet og hodepine). Ved samtidig bruk av ett eller flere antiepileptika og okskarbazepin, bør nøye dosetilpasning og/eller monitorering av plasmakonsentrasjonsnivå vurderes i hvert enkelt tilfelle, især hos barn som samtidig behandles med lamotrigin. Det er ikke sett autoinduksjon med okskarbazepin. Pga. strukturelt slektskap med TCA er en interaksjon mellom okskarbazepin og MAO-hemmere teoretisk mulig. Kombinasjon med litium kan gi økt nevrotoksisitet.

Graviditet, amming og fertilitet

Kvinner i fertil alder bør bruke svært effektiv prevensjon (helst ikke-hormonell; f.eks. spiral) under behandling. Preparatet kan føre til svikt i den terapeutiske effekten av orale prevensjonsmidler som inneholder etinyløstradiol og levonorgestrel.
Graviditet: Passerer placenta. Risiko knyttet til epilepsi og antiepileptika: Prevalensen for misdannelser hos barn fra kvinner med epilepsi er 2-3 ganger høyere enn prevalensen hos den generelle befolkningen (3%). Økt risiko for misdannelser ved polyterapi. I hvilken grad behandlingen og/eller sykdommen er ansvarlig for dette er ukjent. Risiko knyttet til okskarbazepin: Utilstrekkelige data. Behandling av gravide eller kvinner som planlegger graviditet, må revurderes nøye. Minste effektive dose bør gis. Om mulig bør behandlingen gis som monoterapi, spesielt i 1. trimester. Pasienten bør informeres om mulig økt risiko for misdannelser og de bør få mulighet for antenatal screening, også der folsyretilskudd er tatt. Effektiv okskarbazepinbehandling bør ikke avbrytes i løpet av graviditeten, ettersom en sykdomsforverring er skadelig både for mor og foster. Folsyretilskudd anbefales før og under graviditeten, mens vitamin K bør gis i de siste ukene av graviditeten samt til den nyfødte. Plasmanivået av MHD kan reduseres gradvis i løpet av graviditeten. Nøye overvåkning av klinisk respons anbefales under graviditeten for å sikre adekvat anfallskontroll. Det bør vurderes om plasmakonsentrasjonsendringer av MHD skal måles, og om postpartum plasmanivåer av MHD skal monitoreres, spesielt hvis doseringen er økt under graviditet.
Amming: Bruk unngås. Utskilles i morsmelk. Ev. påvirkning av barnet er ukjent.
Fertilitet: Data mangler.

 

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeLeukopeni
Svært sjeldneTrombocytopeni
Ukjent frekvensAgranulocytose, aplastisk anemi, benmargssuppresjon, nøytropeni, pancytopeni
Endokrine
VanligeØkt vekt
Ukjent frekvensHypotyreoidisme
Gastrointestinale
Svært vanligeBrekning, kvalme
VanligeAbdominalsmerte, diaré, forstoppelse
Svært sjeldnePankreatitt og/eller lipase- og/eller amylaseøkning
Generelle
Svært vanligeTretthet
VanligeAsteni
Hjerte
Svært sjeldneAV-blokk, arytmi
Hud
VanligeAkne, alopesi, utslett
Mindre vanligeUrticaria
Svært sjeldneAngioødem, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Ukjent frekvensAkutt generalisert eksantematøs pustulose, DRESS
Immunsystemet
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon
Kar
Ukjent frekvensHypertensjon
Lever/galle
Svært sjeldneHepatitt
Muskel-skjelettsystemet
Svært sjeldneSystemisk lupus erythematosus
Ukjent frekvensOsteopeni, osteoporose og benbrudd ved langtidsbruk, redusert bentetthet
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine, somnolens, svimmelhet
VanligeAmnesi, ataksi, nystagmus, svekket konsentrasjonsevne, tremor
Ukjent frekvensTaleforstyrrelser (inkl. dysartri); hyppigst ved doseøkning
Psykiske
VanligeAffektlabilitet, agitasjon (f.eks. nervøsitet), apati, depresjon, forvirringstilstand
Skader/komplikasjoner
Ukjent frekvensFall
Stoffskifte/ernæring
VanligeHyponatremi
Ukjent frekvensUhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon med symptomer som letargi, kvalme, svimmelhet, redusert serum (blod)-osmolalitet, brekninger, hodepine, forvirringstilstander eller andre nevrologiske symptomer.
Undersøkelser
Mindre vanligeØkte leverenzymer og økt ALP i blod
Ukjent frekvensRedusert tyroksin
Øre
VanligeVertigo
Øye
Svært vanligeDiplopi
VanligeSynsforstyrrelse, tåkesyn
Sikkerhetsprofilen hos barn er generelt lik den hos voksne. For beskrivelse av utvalgte bivirkninger, se Forsiktighetsregler og SPC.
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleBrekning, kvalme
GenerelleTretthet
NevrologiskeHodepine, somnolens, svimmelhet
ØyeDiplopi
Vanlige
EndokrineØkt vekt
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, forstoppelse
GenerelleAsteni
HudAkne, alopesi, utslett
NevrologiskeAmnesi, ataksi, nystagmus, svekket konsentrasjonsevne, tremor
PsykiskeAffektlabilitet, agitasjon (f.eks. nervøsitet), apati, depresjon, forvirringstilstand
Stoffskifte/ernæringHyponatremi
ØreVertigo
ØyeSynsforstyrrelse, tåkesyn
Mindre vanlige
Blod/lymfeLeukopeni
HudUrticaria
UndersøkelserØkte leverenzymer og økt ALP i blod
Svært sjeldne
Blod/lymfeTrombocytopeni
GastrointestinalePankreatitt og/eller lipase- og/eller amylaseøkning
HjerteAV-blokk, arytmi
HudAngioødem, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Lever/galleHepatitt
Muskel-skjelettsystemetSystemisk lupus erythematosus
Ukjent frekvens
Blod/lymfeAgranulocytose, aplastisk anemi, benmargssuppresjon, nøytropeni, pancytopeni
EndokrineHypotyreoidisme
HudAkutt generalisert eksantematøs pustulose, DRESS
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
KarHypertensjon
Muskel-skjelettsystemetOsteopeni, osteoporose og benbrudd ved langtidsbruk, redusert bentetthet
NevrologiskeTaleforstyrrelser (inkl. dysartri); hyppigst ved doseøkning
Skader/komplikasjonerFall
Stoffskifte/ernæringUhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon med symptomer som letargi, kvalme, svimmelhet, redusert serum (blod)-osmolalitet, brekninger, hodepine, forvirringstilstander eller andre nevrologiske symptomer.
UndersøkelserRedusert tyroksin
Sikkerhetsprofilen hos barn er generelt lik den hos voksne. For beskrivelse av utvalgte bivirkninger, se Forsiktighetsregler og SPC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Hyponatremi, dobbeltsyn, forsnevring av pupillen, tåkesyn, kvalme, brekninger, hyperkinesi, tretthet (fatigue), redusert respirasjonsfrekvens, forlenget QTC, døsighet og søvnighet, svimmelhet, ataksi, nystagmus, tremor, koordinasjonsforstyrrelser, kramper, hodepine, koma, bevissthetstap, dyskinesi, aggresjon, agitasjon, forvirringstilstand, hypotensjon, dyspné.
Behandling: Symptomatisk og støttende behandling bør gis etter behov. Det bør vurderes magetømming og/eller inaktivering ved bruk av aktivt kull.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Delvis ukjent. Okskarbazepin og metabolitten MHD blokkerer trolig spenningssensitive Na-kanaler. Dette resulterer i stabilisering av hypereksiterte nervemembraner, forhindrer gjentatt utladning og reduserer forplanting av synaptiske impulser. Kaliumkonduktans og modulering av høyspenningsaktiverte kalsiumkanaler medvirker også til antikonvulsiv effekt.
Absorpsjon: Fullstendig. Cmax for MHD er 34 μmol/liter og Tmax 4,5 timer etter enkeltdose på 600 mg tabletter. Cmax for MHD er 24,9 μmol/liter og Tmax 6 timer for en enkeltdose på 600 mg mikstur.
Proteinbinding: MHD: Ca. 40%, hovedsakelig til albumin.
Fordeling: MHD: Vd 49 liter.
Halveringstid: Okskarbazepin: 1,3-2,3 timer. MHD: Ca. 9,3 timer. Steady state av MHD ved 2 daglige doser nås innen 2-3 dager, farmakokinetikken er lineær og viser doseproporsjonalitet i området 300-2400 mg/døgn.
Metabolisme: Okskarbazepin omdannes raskt til MHD som primært er ansvarlig for den farmakologiske effekten.
Utskillelse: >95% i urin (<1% uomdannet), ca. 4% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Mikstur: Åpnet flaske skal brukes innen 7 uker.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Trileptal, MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
60 mg/ml250 ml
004014
Blå resept
Byttegruppe
471,30C

Trileptal, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
150 mg100 stk. (blister)
552901
Blå resept
-
217,00C
300 mg100 stk. (blister)
556936
Blå resept
Byttegruppe
341,40C
600 mg100 stk. (blister)
556951
Blå resept
Byttegruppe
631,60C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 26.06.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.05.2020