Trica

Kortikosteroid.

Triamcinolon forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner (utvid)

Miljørisiko i Norge

S01B A05

Triamcinolon

PNEC: 10 μg/liter

Salgsvekt: 6,980954 kg

Miljørisiko: Bruk av triamcinolon gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Triamcinolon har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at triamcinolon er persistent, da data mangler.

Miljøinformasjonen (datert 14.02.2018) er utarbeidet av Janssen.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Triamcinolonheksacetonid 20 mg, polysorbat 80, sorbitol, benzylalkohol, vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Til intraartikulær, intrasynovial eller periartikulær bruk hos voksne og ungdom for symptomatisk behandling av subakutte og kroniske inflammatoriske leddsykdommer, inkl. revmatoid artritt, juvenil idiopatisk artritt (JIA), osteoartritt og posttraumatisk artritt, synovitt, tendinitt, bursitt og epikondylitt. Kan også brukes intraartikulært hos barn 3-12 år med JIA.

Dosering

Intraartikulær injeksjon: Voksne og ungdom, alle indikasjoner: 2-20 mg avhengig av leddets størrelse og væskemengde. Vanligvis krever større ledd (f.eks. hofte, kne, skulder) 10-20 mg (0,5-1 ml), middelstore ledd 5-10 mg (0,25-0,5 ml), og mindre ledd fra 2-6 mg (0,1-0,3 ml). Ved mye synovialvæske kan aspirasjon foretas før administrering. Neste dose og antall injeksjoner avhenger av klinisk forløp. Da preparatet er langtidsvirkende anbefales det ikke å gi injeksjoner i de enkelte ledd hyppigere enn med 3-4 ukers mellomrom. Opphopning av legemiddel på injeksjonsstedet kan gi atrofi og må unngås. Barn 3-12 år med JIA: 1 mg/kg for store ledd (knær, hofter, skuldre), 0,5 mg/kg for mindre ledd (ankler, håndledd, albuer). For hender og føtter kan det brukes 1-2 mg/ledd for metakarpofalangealledd/metatarsofalangealledd (MCP/MTP), og 0,6-1 mg/ledd for proksimale interfalangealledd (PIP).
Periartikulær injeksjon: Voksne og ungdom, bursitt/epikondylitt: Normalt 10-20 mg (0,5-1 ml) avhengig av bursaens størrelse og sykdommens alvorlighetsgrad. I de fleste tilfeller er 1 behandling tilstrekkelig. Voksne og ungdom, synovitt/tendinitt: Normalt 10-20 mg (0,5-1 ml). Behov for ytterligere injeksjoner vurderes iht. behandlingsrespons.

Tilberedning/Håndtering: Aseptiske forholdsregler må overholdes. Inspiseres for misfarging og ristes forsiktig før bruk. Kan, om nødvendig, blandes med et tilsvarende eller dobbelt volum lidokainhydroklorid 1% eller 2% eller andre lignende lokalanestetika. Skal ikke blandes med andre legemidler enn dette. Trekkes opp i sprøyten før anestetika for å hindre kontaminering. Sprøyten skal deretter ristes forsiktig, og oppløsningen brukes umiddelbart.

Administrering: Injeksjonsstedet skal steriliseres med samme teknikk som ved spinalpunksjon. Maks. 2 ledd kan injiseres ved hver behandling. Skal ikke administreres i ustabile ledd. Skal ikke gis i.v., intraokulært, epiduralt eller intratekalt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Intraartikulær injeksjon skal ikke utføres ved aktiv infeksjon i eller i nærheten av leddene. Skal ikke brukes til å lindre leddsmerter som oppstår fra infeksjonstilstander som gonokokk eller tuberkuløs artritt. Skal ikke brukes intraartikulært nær nye frakturer eller frakturer som ikke er leget.

Forsiktighetsregler

Ved alvorlige reaksjoner må behandlingen stoppes og egnet behandling gis. Skal ikke gis ved infeksjon, med mindre kausal behandling gis samtidig. Spesielt belastede ledd bør avlastes den første tiden etter injeksjon for å unngå overbelastning. Gjentatte injeksjoner kan skade leddet. Alvorlige leddskader med bennekrose kan oppstå hvis gjentatte intraartikulære injeksjoner gis over en lang periode. Bivirkninger kan reduseres ved å bruke lavest effektiv dose i kortest mulig tid. Hyppig pasientgjennomgang er nødvendig for korrekt dosetitrering. Systemiske glukokortikoideffekter: Selv om systemiske bivirkninger er uvanlig ved intraartikulær injeksjon, skal en viss forsiktighet utvises ved hjertesvikt, akutt koronar arteriesykdom, hypertensjon, tromboflebitt, tromboembolisme, myasthenia gravis, osteoporose, magesår, divertikulitt, ulcerøs kolitt, nylig intestinal anastomose, eksantematøs sykdom, psykose, Cushings syndrom, diabetes mellitus (forbigående økt blodglukosenivå kan forekomme), hypotyreoidisme, nyresvikt, akutt glomerulonefritt, kronisk nefritt, cirrhose, infeksjoner som ikke kan behandles med antibiotika, metastatisk karsinom, aktiv tuberkulose, herpes simplex-keratitt, systemiske mykoser og parasittoser (strongyloidinfeksjoner). Kortikosteroider kan øke kalsiumutskillelsen. Binyrebarkatrofi utvikles under langvarig behandling og kan vedvare i mange år etter seponering. Etter langtidsbehandling må seponering alltid skje gradvis (i løpet av uker eller måneder iht. dose og behandlingsvarighet) for å unngå akutt binyreinsuffisiens. Under langvarig behandling kan ev. tilstøtende sykdom, traume eller kirurgi kreve midlertidig doseøkning. Hvis kortikosteroidbruk er stanset etter langvarig behandling, kan det hende det må gjeninnføres midlertidig. Pasienter skal ikke vaksineres eller immuniseres med levende vaksiner under behandling med moderat eller høy dose kortikosteroid i >2 uker, da mulig mangel på antistoffrespons kan disponere for medisinske, og spesielt nevrologiske, komplikasjoner. Intraartikulær og periartikulær bruk av kortikosteroider, steroider gitt i <2 uker, eller med en langvarig, regelmessig dose på 10 mg daglig, anses ikke som kontraindikasjon for bruk av levende vaksiner. Forsiktighet bør utvises ved eksponering for vannkopper, meslinger eller andre smittsomme sykdommer, da forløpet av spesifikke virussykdommer som vannkopper og meslinger kan være spesielt alvorlig hos pasienter som behandles med glukokortikoider. Spesielt utsatt er immunkompromitterte barn og personer som ikke har hatt vannkopper/meslinger. Hvis slike individer kommer i kontakt med personer som har vannkopper/meslinger under Trica-behandlingen, skal profylaktisk behandling betraktes som egnet. Menstruasjonsforstyrrelser kan forekomme, og vaginal blødning er sett hos postmenopausale kvinner. Kvinner bør informeres om dette, men det bør ikke hindre gjennomføring av nødvendige undersøkelser. Barn og ungdom: Det anbefales å overvåke vekst og utvikling hos barn ved langvarig kortikosteroidbehandling. Inneholder benzylalkohol og skal ikke gis til nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn. Kan fremkalle toksiske og anafylaktoide reaksjoner hos barn <3 år. Benzylalkohol har vært knyttet til alvorlige bivirkninger og død, spesielt hos barn. Se SPC for ytterligere informasjon. Sorbitol: Inneholder sorbitol og bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse. Interferens med laboratorietester: Kortikosteroider kan interferere med nitroblå tetrazolium-testen for bakteriell infeksjon, og gi falske negative resultater.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H02A B08

Liste over interaksjoner (8 treff):

	Glukokortikoider H02A B Dinutuksimab beta L01X C16 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. Klinisk konsekvens Mulig nedsatt effekt av dinutuksimab. Interaksjonsmekanisme Produsenten av dinutuksimab anbefaler at kombinasjonen bør unngås fordi den immundempende effekten av systemiske glukokortikoider kan redusere den immunaktiveringen som er nødvendig for å få effekt av dintuksimab. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Unituxin
	Glukokortikoider H02A B Fluorokinoloner J01M A Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. Klinisk konsekvens Økt risiko for achillestendinitt/achillesseneruptur. Risikoen var i en studie omtrent 3-4-doblet ved bruk av fluorkinoloner, omtrent 3-4-doblet ved bruk av glukokortikoider og omtrent 9-10-doblet ved bruk av kombinasjonen. Også andre sener kan rammes. Ifølge det europeiske legemiddelkontoret EMA bør samtidig bruk av fluorkinoloner og glukokortikoider unngås. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Alternativt antibiotikum må velges ut fra bakterietype og resistensmønster. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Eurpopean Meidicines Agency. Disabling and potentially permanent side effects lead to suspension or restrictions of quinolone and fluorquinolone antibiotics. Parmar C, Meda KP. Achilles tendon rupture associated with combination therapy of levofloxacin and steroid in four patients and a review of the literature. Foot Ankle Int 2007; 28: 1287-9. Wise BL, Peloquin C, Choi H et al. Impact of age, sex, obesity, and steroid use on quinolone-associated tendon disorders. Am J Med 2012; 125: 1228.e23-8.
	Glukokortikoider H02A B Histamindihydroklorid L03A X14 - Histamindihydroklorid V04C L - Preparater til allergidiagnostikk Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke ved bruk av epikutantester (for eksempel TRUE-test). Gjelder ikke ved systemiske doser lavere enn 30 mg prednisolon per dag i under en uke (og tilsvarende) ved bruk av histamin som prikktest. Gjelder ikke ved lokalbehandling med glukokorikoider. Klinisk konsekvens Nedsatt eller opphevet effekt av histamin. Interaksjonsmekanisme Glukokortikoider reduserer histaminreaksjonen. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Ceplene SPC Soluprick
	Glukokortikoider H02A B Vaksiner, levende J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket J07B F02 - Poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket J07B H01 - Rotavirus, levende, svekket J07B H02 - Rotavirus, femverdig, levende, assorterte J07B K01 - Varicella, levende, svekket J07B K02 - Zoster, levende svekket J07B L01 - Gulfeber, levende, svekket Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i mer enn 2 uker; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. Klinisk konsekvens Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. Som en tommelfingerregel kan man regne med at systemiske doser på mindre enn 20 mg prednisolon per dag ikke påvirker immunsystemet og derfor er forenlig med vaksinasjon også når steroidbehandlingen er gitt i over 2 uker. Imidlertid bør en individuell vurdering alltid gjøres. Interaksjonsmekanisme En direkte effekt av pasientens immunsuppresjon. Legemiddelalternativer Bruk vaksine som er inaktivert/inneholder renset antigen hvis det er tilgjengelig mot aktuelt agens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler. Shapiro L. Questions and Answers. Live virus vaccine and corticosteroid therapy. JAMA 1981; 246: 2075–6.
	Glukokortikoider H02A B Midler til diabetesbehandling A10 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. Klinisk konsekvens Forverrelse av diabetes. Interaksjonsmekanisme Glukokortikoider kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større. Effekten øker jo høyere glukokortikoiddosen er. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Clore JN, Thurby-Hay L. Glucocorticoid-induced hyperglycemia. Endocr Pract 2009; 15: 469-74. Kwon S, Hermayer KL. Glucocorticoid-induced hyperglycemia. Am J Med Sci 2013; 345: 274-7.
	Glukokortikoider H02A B NSAIDs, konvensjonelle M01A A - Butylpyrazolidiner M01A A01 - Fenylbutazon M01A A02 - Mofebutazon M01A A03 - Oksyfenbutazon M01A A05 - Klofezon M01A A06 - Kebuzon M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser M01A B01 - Indometacin M01A B02 - Sulindak M01A B03 - Tolmetin M01A B04 - Zomepirak M01A B05 - Diklofenak M01A B06 - Alklofenak M01A B07 - Bumadizon M01A B08 - Etodolak M01A B09 - Lonazolak M01A B10 - Fentiazak M01A B11 - Acemetacin M01A B12 - Difenpiramid M01A B13 - Oksametacin M01A B14 - Proglumetacin M01A B15 - Ketorolak M01A B16 - Aceklofenak M01A B17 - Bufeksamak M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner M01A C - Oksikamer M01A C01 - Piroksikam M01A C02 - Tenoksikam M01A C04 - Droksikam M01A C05 - Lornoksikam M01A C06 - Meloksikam M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner M01A E - Propionsyrederivater M01A E01 - Ibuprofen M01A E02 - Naproksen M01A E03 - Ketoprofen M01A E04 - Fenoprofen M01A E05 - Fenbufen M01A E06 - Benoksaprofen M01A E07 - Suprofen M01A E08 - Pirprofen M01A E09 - Flurbiprofen M01A E10 - Indoprofen M01A E11 - Tiaprofensyre M01A E12 - Oksaprozin M01A E13 - Ibuproksam M01A E14 - Deksibuprofen M01A E15 - Flunoksaprofen M01A E16 - Alminoprofen M01A E17 - Deksketoprofen M01A E18 - Naprokscinod M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner M01A E52 - Naproksen og esomeprazol M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner M01A E56 - Naproksen og misoprostol M01A G - Fenamater M01A G01 - Mefenamsyre M01A G02 - Tolfenamsyre M01A G03 - Flufenamsyre M01A G04 - Meklofenamsyre M01A X01 - Nabumeton R02A X01 - Flurbiprofen Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. Klinisk konsekvens Økt risiko for gastrointestinale komplikasjoner, væske- og elektrolyttforstyrrelser, samt blodtrykksøkning. Risikoen for mageblødning vil være i størrelesorden 2-4 ganger økt ved bruk av et NSAID, i størrelesorden 2-4 ganger økt ved bruk av at glukokortikoid og i størrelesorden 5-15 ganger økt ved bruk av kombinasjonen. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Dosetilpasning Det bør overveies å gi gastroprotektiv behandling, for eksempel med en protonpumpehemmer. Dette gjelder ikke minst hos risikopasienter, som eldre pasienter. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Carson JL, Strom BL, Schinnar R et al. The low risk of upper gastrointestinal bleeding in patients dispensed corticosteroids. Am J Med 1991; 91: 223–8. Emmanuel JH, Montgomery RD. Gastric ulcer and anti-arthritic drugs. Postgrad Med J 1971; 47: 227–32. Gabriel SE, Jaakkimainen L, Bombardier C. Risk for serious gastrointestinal complications related to use of nonsteroidal anti-inflammatory drugs. A meta-analysis. Ann Intern Med 1991; 115: 787–96. Gutthann SP, García Rodríguez LA, Raiford DS. Individual nonsteroidal antiinflammatory drugs and other risk factors for upper gastrointestinal bleeding and perforation. Epidemiology 1997; 8: 18–24. Piper JM, Ray WA, Daugherty JR et al. Corticosteroid use and peptic ulcer disease: role of nonsteroidal anti-inflammatory drugs. Ann Intern Med 1991; 114: 735–40. Weil J, Langman MJS, Wainwright P et al. Peptic ulcer bleeding: accessory risk factors and interactions with non-steroidal anti-inflammatory drugs. Gut 2000; 46: 27–31.
	Glukokortikoider H02A B Vaksiner, inaktiverte J07A E01 - Kolera, inaktivert, helcelle J07A F01 - Difteritoksoid J07A G01 - Hemophilus influenzae B, renset antigen konjugert J07A H03 - Meningokokk A,C, divalent renset polysakkarid antigen J07A H04 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen J07A H07 - Meningokokk C, renset polysakkarid antigen konjugert J07A H08 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen konjugert J07A H09 - Meningokokk B, mulitkomponent vaksine J07A J51 - Kikhoste, inaktivert, helcelle, kombinasjoner med toksoider J07A J52 - Kikhoste, renset antigen, kombinasjoner med toksoider J07A L01 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen J07A L02 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen konjugert J07A L52 - Pneumokokk, renset polisakkarid antigen og Hemophilus influenzae, konjugert J07A M01 - Tetanustoksoid J07A M51 - Tetanustoksoid, kombinasjoner med difteritoksoid J07A P03 - Tyfoid, renset polysakkarid antigen J07B A01 - Encefalitt, skogflåttbåren, inaktivert helvirus J07B A02 - Japansk encefalitt, inaktivert helvirus J07B B01 - Influensa, inaktivert, helvirus J07B B02 - Influensa, renset antigen J07B C01 - Hepatitt B, renset antigen J07B C02 - Hepatitt A, inaktivert, helvirus J07B C20 - Kombinasjoner J07B F03 - Poliomyelitt, trivalent, inaktivert helvirus J07B G01 - Rabies, inaktivert, helvirus J07B M01 - Papillomavirus (human type 6,11,16,18) J07B M02 - Papillomavirus (human type 16,18) J07C A02 - Difteri-kikhoste-poliomyelitt-tetanus J07C A04 - Hemophilus influenzae B og poliomyelitt J07C A06 - Difteri-Hemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus J07C A08 - Hemophilus influenzae B og hepatitt B J07C A09 - Difteri-Hemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus-hepatitt B J07C A10 - Tyfoid-hepatitt A Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i mer enn 2 uker; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. Interaksjonsmekanisme En direkte effekt av pasientens immunsuppresjon. Monitorering Følg opp med måling av antistoffer mot aktuelle agens hvis mulig og vurder revaksinasjon ved lave titere. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler.
	Glukokortikoider H02A B Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder trolig kun ved systemisk bruk av høye doser glukokortikoider (i størrelsesorden 500-1000 mg metylprednisolon eller tilsvarende for andre glukokortikoider). Klinisk konsekvens Økt INR (i gjennomsnitt økte INR fra 2,3 til 3,6 i en studie). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Monitorering Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Hazlewood KA, Fugate SE, Harrison DL. Effect of oral corticosteroids on chronic warfarin therapy. Ann Pharmacother 2006; 40: 2101–6. Kaufman M. Treatment of multiple sclerosis with high-dose corticosteroids may prolong the prothrombin time to dangerous levels in patients taking warfarin. Mult Scler 1997; 3: 248–9. Ruud E, Holmstrøm H, Bergan S et al. Oral anticoagulation with warfarin is significantly influenced by steroids and CYP2C9 polymorphisms in children with cancer. Pediatr Blood Cancer 2008; 50: 710–3.

Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Det er lite sannsynlig at interaksjonene er klinisk relevante for intraartikulær bruk. Amfotericin B-injeksjon og kaliumreduserende stoffer (pasienter bør overvåkes for additiv hypokalemi), antikolinesteraser (antikolinesterase-effekt kan motvirkes), antikolinergika (ytterligere økning av intraokulært trykk er mulig), perorale antikoagulantia (antikoagulerende effekt kan forsterkes/reduseres, pasienter skal overvåkes nøye), antidiabetika og insulin (blodglukosenivå kan øke, diabetikere skal overvåkes, spesielt ved initiering og seponering av kortikosteroidbehandling og ved doseendring), antihypertensiver, inkl. diuretika (reduksjonen i arterielt blodtrykk kan bli redusert), antituberkulosemidler (serumkonsentrasjon av isoniazid kan bli redusert), ciklosporin (kan gi økt aktivitet av ciklosporin og kortikosteroid), digitalisglykosider (kan øke sannsynligheten for digitalistoksisitet), leverenzyminduktorer (triamcinolonmetabolisme kan øke, nøye overvåkning for mulig redusert effekt, og dosen justeres tilsvarende), somatropin (vekstfremmende effekt kan hemmes ved langtidsbehandling med triamcinolon), leverenzymhemmere (proteasehemmere (inkl. ritonavir) eller ketokonazol kan redusere kortikosteroidclearance og gi økt effekt. Overvåkning for triamcinolonbivirkninger, og dosejustering om nødvendig. Samtidig bruk av CYP3A-hemmere, inkl. kobicistat, forventes å øke risikoen for systemiske kortikosteroidbivirkninger. Kombinasjon bør unngås med mindre fordel oppveier økt risiko. Pasienten skal da overvåkes for systemiske kortikosteroideffekter), ikke-depolariserende muskelrelaksantia (kortikosteroider kan redusere eller øke nevromuskulær blokkering), NSAID (kortikosteroider kan øke forekomst og/eller alvorlighetsgrad av gastrointestinal blødning og magesårdannelse assosiert med NSAID. Kan også redusere serumsalisylatnivå, og dermed redusere effekten av disse. Seponering av kortikosteroid under høydose salisylatbehandling gi salisylattoksisitet. Ved hypoprotrombinemi må forsiktighet utvises ved samtidig bruk av ASA og kortikosteroid), østrogener, inkl. perorale prevensjonsmidler (t_¹/₂ og kortikosteroidkonsentrasjon kan øke, clearance kan reduseres), thyreoideapreparater (adrenokortikoidmetabolisme er redusert ved hypotyreose og økt ved hypertyreose. Endring i thyreoideastatus kan nødvendiggjøre dosejustering), vaksiner (se Forsiktighetsregler), legemidler som forlenger QT-intervallet eller induserer torsades de pointes (samtidig bruk av klasse Ia eller II antiarytmika anbefales ikke. Ekstrem forsiktighet ved samtidig bruk av fentiaziner, TCA, terfenadin og astemizol, vinkamin, i.v. erytromycin, halofantrin, pentamidin og sultoprid. Kombinasjon med legemidler som gir elektrolyttforstyrrelser som hypokalemi (kaliumreduserende diuretika, i.v. amfotericin B og enkelte laksantia), hypomagnesemi og alvorlig hypokalsemi anbefales ikke).

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Krysser placenta. Kortikosteroider er teratogene i dyreforsøk. Human betydning er ikke nøyaktig kjent, men det er ikke vist økt forekomst av misdannelser ved bruk. Langvarig kortikosteroidbruk hos mennesker har gitt nedgang i vekt av placenta og den nyfødte, og er også forbundet med risiko for binyrebarksuppresjon hos den nyfødte. Skal bare brukes under graviditet hvis fordel for mor klart oppveier risikoen for fosteret.

Amming: Utskilles i morsmelk, men er ikke sannsynlig å ha effekt på barnet ved terapeutiske doser. Forsiktighet må utvises ved langtidsbruk av store doser.

Fertilitet: Kortikosteroider kan gi menstruasjonsforstyrrelser og amenoré hos kvinner.

Triamcinolon

Bivirkninger

Avhenger av dose og behandlingsvarighet. Systemiske bivirkninger er sjeldne, men kan forekomme etter gjentatt periartikulær injeksjon. Forbigående binyrebarksuppresjon er sett den første uken etter injeksjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Øvrige: Lokale reaksjoner som omfatter sterile abscesser, erytem etter injeksjon, smerte, hevelse og nekrose på injeksjonsstedet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Nevrologiske: Vertigo. Øvrige: For høy dosering eller for hyppig administrering av injeksjoner på samme område kan gi lokal s.c. atrofi, som først vil normaliseres etter flere måneder. Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Tromboembolisme. Hud: Hyper- eller hypopigmentering. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Kalsinose, seneruptur. Ukjent frekvens: Endokrine: Menstruasjonsforstyrrelser, amenoré og postmenopausal blødning, hirsutisme, utvikling av en cushingoid tilstand, sekundær manglende respons i binyrebark og hypofyse, særlig i perioder med stress (f.eks. traumer, kirurgi eller sykdom), redusert karbohydrattoleranse, manifestasjon av latent diabetes mellitus. Gastrointestinale: Magesår med mulighet for påfølgende perforasjon og blødning, pankreatitt. Hjerte/kar: Hjertesvikt, arytmier, hypertensjon. Hud: Svekket sårheling, tynn og skjør hud, petekkier og ekkymose, ansiktserytem, økt svetting, purpura, stria, acneiform-utbrudd, elveblest, utslett. Immunsystemet: Forverring eller maskering av infeksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Tap av muskelmasse, osteoporose, aseptisk nekrose av humerus- og femurhodet, spontane frakturer, Charcot-lignende artropati. Nevrologiske: Økt intrakranielt trykk med papilleødem (pseudotumor cerebri) vanligvis etter behandling, hodepine. Nyre/urinveier: Negativ nitrogenbalanse pga. proteinkatabolisme. Psykiske: Insomni, forverring av eksisterende psykiatriske symptomer, depresjon (noen ganger alvorlig), eufori, humørsvingninger, psykotiske symptomer. Øye: Posterior subkapsulær grå stær, økt intraokulært trykk, glaukom. Barn og ungdom: Glukokortikoider kan indusere veksthemming hos barn.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

For høy dosering eller for hyppig administrering på samme område kan gi lokal s.c. atrofi. Rekonvalesens kan ta flere måneder pga. preparatets langvarige effekt.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For glukokortikoider H02A B

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Syntetisk glukokortikoid med utpreget antiinflammatorisk aktivitet. Gir ingen natriumretensjon. Preparatet er en mikrokrystallinsk vandig suspensjon med depoteffekt. Effekt inntrer vanligvis etter 24 timer og varer normalt i 4-6 uker.

Sist endret: 14.08.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.02.2017

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Trica, INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
20 mg/ml	1 ml (glassamp.) 127031	Blå resept Byttegruppe	150,40	C	SPC_ICON
	12 × 1 ml (glassamp.) 533912	Blå resept Byttegruppe	1406,50	C	SPC_ICON
	50 × 1 ml (glassamp.) 102100	- Byttegruppe	5745,60	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

bursitt (slimposebetennelse): Betennelse som har oppstått i en slimpose. Slimposen skal normalt redusere friksjon mellom bein og annet vev tilknyttet et ledd. Bursitt oppstår ofte i kneleddet der det er mange slimposer.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

ekkymose (blåmerke, bloduttredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epikondylitt (tennisalbue): Betennelse i et muskelfeste rundt albuen. Også kjent som tennisalbue.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glomerulonefritt: Akutt eller kronisk sykdom med mer eller mindre uttalte endringer i nyrens glomeruli.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

grå stær (katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

intramuskulært (i.m., intramuskulær): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

meslinger (morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

osteoartritt (artrose, osteoartrose, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tendinitt (senebetennelse, seneskjedebetennelse, tenosynovitt): Senebetennelse er en tilstand med smerte og eventuelt lett hevelse i en muskelsene. Skyldes ofte overbelastning gjennom sport eller arbeid.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

veksthemming (vekstretardasjon): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

økt intraokulært trykk (forhøyet intraokulært trykk, forhøyet iop): Forhøyet væsketrykk i øyet.