Kortikosteroid.

ATC-nr.: H02A B08

  
  Triamcinolon forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner
(utvid) 



Miljørisiko i Norge
 S01B A05
Triamcinolon
 
PNEC: 10 μg/liter
Salgsvekt: 7,2 kg
Miljørisko: Bruk av triamcinolon gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Triamcinolon har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at triamcinolon er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 11.01.2017) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Triamcinolonheksacetonid 20 mg, polysorbat 80, sorbitol, benzylalkohol, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Til intraartikulær, intrasynovial eller periartikulær bruk hos voksne og ungdom for symptomatisk behandling av subakutte og kroniske inflammatoriske leddsykdommer, inkl. revmatoid artritt, juvenil idiopatisk artritt (JIA), osteoartritt og posttraumatisk artritt, synovitt, tendinitt, bursitt og epikondylitt. Kan også brukes intraartikulært hos barn 3-12 år med JIA.

Dosering

Intraartikulær injeksjon: Voksne og ungdom, alle indikasjoner: 2-20 mg avhengig av leddets størrelse og væskemengde. Vanligvis krever større ledd (f.eks. hofte, kne, skulder) 10-20 mg (0,5-1 ml), middelstore ledd 5-10 mg (0,25-0,5 ml), og mindre ledd fra 2-6 mg (0,1-0,3 ml). Ved mye synovialvæske kan aspirasjon foretas før administrering. Neste dose og antall injeksjoner avhenger av klinisk forløp. Da preparatet er langtidsvirkende anbefales det ikke å gi injeksjoner i de enkelte ledd hyppigere enn med 3-4 ukers mellomrom. Opphopning av legemiddel på injeksjonsstedet kan gi atrofi og må unngås. Barn 3-12 år med JIA: 1 mg/kg for store ledd (knær, hofter, skuldre), 0,5 mg/kg for mindre ledd (ankler, håndledd, albuer). For hender og føtter kan det brukes 1-2 mg/ledd for metakarpofalangealledd/metatarsofalangealledd (MCP/MTP), og 0,6-1 mg/ledd for proksimale interfalangealledd (PIP).
Periartikulær injeksjon: Voksne og ungdom, bursitt/epikondylitt: Normalt 10-20 mg (0,5-1 ml) avhengig av bursaens størrelse og sykdommens alvorlighetsgrad. I de fleste tilfeller er 1 behandling tilstrekkelig. Voksne og ungdom, synovitt/tendinitt: Normalt 10-20 mg (0,5-1 ml). Behov for ytterligere injeksjoner vurderes iht. behandlingsrespons.
Tilberedning/Håndtering: Aseptiske forholdsregler må overholdes. Inspiseres for misfarging og ristes forsiktig før bruk. Kan, om nødvendig, blandes med et tilsvarende eller dobbelt volum lidokainhydroklorid 1% eller 2% eller andre lignende lokalanestetika. Skal ikke blandes med andre legemidler enn dette. Trekkes opp i sprøyten før anestetika for å hindre kontaminering. Sprøyten skal deretter ristes forsiktig, og oppløsningen brukes umiddelbart.
Administrering: Injeksjonsstedet skal steriliseres med samme teknikk som ved spinalpunksjon. Maks. 2 ledd kan injiseres ved hver behandling. Skal ikke administreres i ustabile ledd. Skal ikke gis i.v., intraokulært, epiduralt eller intratekalt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Intraartikulær injeksjon skal ikke utføres ved aktiv infeksjon i eller i nærheten av leddene. Skal ikke brukes til å lindre leddsmerter som oppstår fra infeksjonstilstander som gonokokk eller tuberkuløs artritt. Skal ikke brukes intraartikulært nær nye frakturer eller frakturer som ikke er leget.

Forsiktighetsregler

Ved alvorlige reaksjoner må behandlingen stoppes og egnet behandling gis. Skal ikke gis ved infeksjon, med mindre kausal behandling gis samtidig. Spesielt belastede ledd bør avlastes den første tiden etter injeksjon for å unngå overbelastning. Gjentatte injeksjoner kan skade leddet. Alvorlige leddskader med bennekrose kan oppstå hvis gjentatte intraartikulære injeksjoner gis over en lang periode. Bivirkninger kan reduseres ved å bruke lavest effektiv dose i kortest mulig tid. Hyppig pasientgjennomgang er nødvendig for korrekt dosetitrering. Systemiske glukokortikoideffekter: Selv om systemiske bivirkninger er uvanlig ved intraartikulær injeksjon, skal en viss forsiktighet utvises ved hjertesvikt, akutt koronar arteriesykdom, hypertensjon, tromboflebitt, tromboembolisme, myasthenia gravis, osteoporose, magesår, divertikulitt, ulcerøs kolitt, nylig intestinal anastomose, eksantematøs sykdom, psykose, Cushings syndrom, diabetes mellitus (forbigående økt blodglukosenivå kan forekomme), hypotyreoidisme, nyresvikt, akutt glomerulonefritt, kronisk nefritt, cirrhose, infeksjoner som ikke kan behandles med antibiotika, metastatisk karsinom, aktiv tuberkulose, herpes simplex-keratitt, systemiske mykoser og parasittoser (strongyloidinfeksjoner). Kortikosteroider kan øke kalsiumutskillelsen. Binyrebarkatrofi utvikles under langvarig behandling og kan vedvare i mange år etter seponering. Etter langtidsbehandling må seponering alltid skje gradvis (i løpet av uker eller måneder iht. dose og behandlingsvarighet) for å unngå akutt binyreinsuffisiens. Under langvarig behandling kan ev. tilstøtende sykdom, traume eller kirurgi kreve midlertidig doseøkning. Hvis kortikosteroidbruk er stanset etter langvarig behandling, kan det hende det må gjeninnføres midlertidig. Pasienter skal ikke vaksineres eller immuniseres med levende vaksiner under behandling med moderat eller høy dose kortikosteroid i >2 uker, da mulig mangel på antistoffrespons kan disponere for medisinske, og spesielt nevrologiske, komplikasjoner. Intraartikulær og periartikulær bruk av kortikosteroider, steroider gitt i <2 uker, eller med en langvarig, regelmessig dose på 10 mg daglig, anses ikke som kontraindikasjon for bruk av levende vaksiner. Forsiktighet bør utvises ved eksponering for vannkopper, meslinger eller andre smittsomme sykdommer, da forløpet av spesifikke virussykdommer som vannkopper og meslinger kan være spesielt alvorlig hos pasienter som behandles med glukokortikoider. Spesielt utsatt er immunkompromitterte barn og personer som ikke har hatt vannkopper/meslinger. Hvis slike individer kommer i kontakt med personer som har vannkopper/meslinger under Trica-behandlingen, skal profylaktisk behandling betraktes som egnet. Menstruasjonsforstyrrelser kan forekomme, og vaginal blødning er sett hos postmenopausale kvinner. Kvinner bør informeres om dette, men det bør ikke hindre gjennomføring av nødvendige undersøkelser. Barn og ungdom: Det anbefales å overvåke vekst og utvikling hos barn ved langvarig kortikosteroidbehandling. Inneholder benzylalkohol og skal ikke gis til nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn. Kan fremkalle toksiske og anafylaktoide reaksjoner hos barn <3 år. Benzylalkohol har vært knyttet til alvorlige bivirkninger og død, spesielt hos barn. Se SPC for ytterligere informasjon. Sorbitol: Inneholder sorbitol og bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse. Interferens med laboratorietester: Kortikosteroider kan interferere med nitroblå tetrazolium-testen for bakteriell infeksjon, og gi falske negative resultater.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H02A B08
Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Det er lite sannsynlig at interaksjonene er klinisk relevante for intraartikulær bruk. Amfotericin B-injeksjon og kaliumreduserende stoffer (pasienter bør overvåkes for additiv hypokalemi), antikolinesteraser (antikolinesterase-effekt kan motvirkes), antikolinergika (ytterligere økning av intraokulært trykk er mulig), perorale antikoagulantia (antikoagulerende effekt kan forsterkes/reduseres, pasienter skal overvåkes nøye), antidiabetika og insulin (blodglukosenivå kan øke, diabetikere skal overvåkes, spesielt ved initiering og seponering av kortikosteroidbehandling og ved doseendring), antihypertensiver, inkl. diuretika (reduksjonen i arterielt blodtrykk kan bli redusert), antituberkulosemidler (serumkonsentrasjon av isoniazid kan bli redusert), ciklosporin (kan gi økt aktivitet av ciklosporin og kortikosteroid), digitalisglykosider (kan øke sannsynligheten for digitalistoksisitet), leverenzyminduktorer (triamcinolonmetabolisme kan øke, nøye overvåkning for mulig redusert effekt, og dosen justeres tilsvarende), somatropin (vekstfremmende effekt kan hemmes ved langtidsbehandling med triamcinolon), leverenzymhemmere (proteasehemmere (inkl. ritonavir) eller ketokonazol kan redusere kortikosteroidclearance og gi økt effekt. Overvåkning for triamcinolonbivirkninger, og dosejustering om nødvendig. Samtidig bruk av CYP3A-hemmere, inkl. kobicistat, forventes å øke risikoen for systemiske kortikosteroidbivirkninger. Kombinasjon bør unngås med mindre fordel oppveier økt risiko. Pasienten skal da overvåkes for systemiske kortikosteroideffekter), ikke-depolariserende muskelrelaksantia (kortikosteroider kan redusere eller øke nevromuskulær blokkering), NSAID (kortikosteroider kan øke forekomst og/eller alvorlighetsgrad av gastrointestinal blødning og magesårdannelse assosiert med NSAID. Kan også redusere serumsalisylatnivå, og dermed redusere effekten av disse. Seponering av kortikosteroid under høydose salisylatbehandling gi salisylattoksisitet. Ved hypoprotrombinemi må forsiktighet utvises ved samtidig bruk av ASA og kortikosteroid), østrogener, inkl. perorale prevensjonsmidler (t1/2 og kortikosteroidkonsentrasjon kan øke, clearance kan reduseres), thyreoideapreparater (adrenokortikoidmetabolisme er redusert ved hypotyreose og økt ved hypertyreose. Endring i thyreoideastatus kan nødvendiggjøre dosejustering), vaksiner (se Forsiktighetsregler), legemidler som forlenger QT-intervallet eller induserer torsades de pointes (samtidig bruk av klasse Ia eller II antiarytmika anbefales ikke. Ekstrem forsiktighet ved samtidig bruk av fentiaziner, TCA, terfenadin og astemizol, vinkamin, i.v. erytromycin, halofantrin, pentamidin og sultoprid. Kombinasjon med legemidler som gir elektrolyttforstyrrelser som hypokalemi (kaliumreduserende diuretika, i.v. amfotericin B og enkelte laksantia), hypomagnesemi og alvorlig hypokalsemi anbefales ikke).

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Krysser placenta. Kortikosteroider er teratogene i dyreforsøk. Human betydning er ikke nøyaktig kjent, men det er ikke vist økt forekomst av misdannelser ved bruk. Langvarig kortikosteroidbruk hos mennesker har gitt nedgang i vekt av placenta og den nyfødte, og er også forbundet med risiko for binyrebarksuppresjon hos den nyfødte. Skal bare brukes under graviditet hvis fordel for mor klart oppveier risikoen for fosteret.
Amming: Utskilles i morsmelk, men er ikke sannsynlig å ha effekt på barnet ved terapeutiske doser. Forsiktighet må utvises ved langtidsbruk av store doser.
Fertilitet: Kortikosteroider kan gi menstruasjonsforstyrrelser og amenoré hos kvinner.
Triamcinolon

Bivirkninger

Avhenger av dose og behandlingsvarighet. Systemiske bivirkninger er sjeldne, men kan forekomme etter gjentatt periartikulær injeksjon. Forbigående binyrebarksuppresjon er sett den første uken etter injeksjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Øvrige: Lokale reaksjoner som omfatter sterile abscesser, erytem etter injeksjon, smerte, hevelse og nekrose på injeksjonsstedet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Nevrologiske: Vertigo. Øvrige: For høy dosering eller for hyppig administrering av injeksjoner på samme område kan gi lokal s.c. atrofi, som først vil normaliseres etter flere måneder. Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Tromboembolisme. Hud: Hyper- eller hypopigmentering. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Kalsinose, seneruptur. Ukjent frekvens: Endokrine: Menstruasjonsforstyrrelser, amenoré og postmenopausal blødning, hirsutisme, utvikling av en cushingoid tilstand, sekundær manglende respons i binyrebark og hypofyse, særlig i perioder med stress (f.eks. traumer, kirurgi eller sykdom), redusert karbohydrattoleranse, manifestasjon av latent diabetes mellitus. Gastrointestinale: Magesår med mulighet for påfølgende perforasjon og blødning, pankreatitt. Hjerte/kar: Hjertesvikt, arytmier, hypertensjon. Hud: Svekket sårheling, tynn og skjør hud, petekkier og ekkymose, ansiktserytem, økt svetting, purpura, stria, acneiform-utbrudd, elveblest, utslett. Immunsystemet: Forverring eller maskering av infeksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Tap av muskelmasse, osteoporose, aseptisk nekrose av humerus- og femurhodet, spontane frakturer, Charcot-lignende artropati. Nevrologiske: Økt intrakranielt trykk med papilleødem (pseudotumor cerebri) vanligvis etter behandling, hodepine. Nyre/urinveier: Negativ nitrogenbalanse pga. proteinkatabolisme. Psykiske: Insomni, forverring av eksisterende psykiatriske symptomer, depresjon (noen ganger alvorlig), eufori, humørsvingninger, psykotiske symptomer. Øye: Posterior subkapsulær grå stær, økt intraokulært trykk, glaukom. Barn og ungdom: Glukokortikoider kan indusere veksthemming hos barn.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

For høy dosering eller for hyppig administrering på samme område kan gi lokal s.c. atrofi. Rekonvalesens kan ta flere måneder pga. preparatets langvarige effekt.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For glukokortikoider H02A B

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Syntetisk glukokortikoid med utpreget antiinflammatorisk aktivitet. Gir ingen natriumretensjon. Preparatet er en mikrokrystallinsk vandig suspensjon med depoteffekt. Effekt inntrer vanligvis etter 24 timer og varer normalt i 4-6 uker.

Sist endret: 14.08.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

09.02.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Trica, INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg/ml1 ml (glassamp.)
127031
Blå resept
Byttegruppe
151,00CSPC_ICON
12 × 1 ml (glassamp.)
533912
Blå resept
Byttegruppe
1416,70CSPC_ICON
50 × 1 ml (glassamp.)
102100
Blå resept
Byttegruppe
5766,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abscess (verkebyll): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for et bestemt fremmed stoff. Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på den ukjente substansen som kalles et allergen. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

bursitt (slimposebetennelse): Betennelse som har oppstått i en slimpose. Slimposen skal normalt redusere friksjon mellom bein og annet vev tilknyttet et ledd. Bursitt oppstår ofte i kneleddet der det er mange slimposer.

cirrhose: Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

divertikulitt: Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

elektrolyttforstyrrelser: Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epikondylitt (tennisalbue): Betennelse i et muskelfeste rundt albuen. Også kjent som tennisalbue.

erytem: Diffus rødhet i huden.

eufori: Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyes kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glomerulonefritt: Akutt eller kronisk sykdom med mer eller mindre uttalte endringer i nyrens glomeruli.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

grå stær (katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreose (tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelg inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotyreose (lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

intramuskulært (i.m., intramuskulær): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

meslinger (morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

petekkier: Små punktformede hudblødninger.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

tca: (TCA: Trisykliske antidepressiver) En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tendinitt (senebetennelse): Senebetennelse er en tilstand med smerte og eventuelt lett hevelse i en muskelsene. Skyldes ofte overbelastning gjennom sport eller arbeid.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ulcerøs kolitt: Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.