Perifert kardilaterende middel.

ATC-nr.: C04A D03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



DEPOTTABLETTER 400 mg: Hver depottablett innh.: Pentoksyfyllin 400 mg, hjelpestoffer. Filmdrasjert. Fargestoff: Erytrosin (E 127), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Claudicatio intermittens (arteriosclerosis obliterans Fontaines klassifikasjon grad II).

Dosering

Normal dosering er 1 depottablett (400 mg) 3 ganger daglig. Effekt inntrer gradvis i løpet av 2-4 uker. Ved manglende effekt etter 8 uker bør preparatet seponeres.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Pentoksyfyllin akkumuleres ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Ved disse tilstandene tilrådes dosereduksjon tilpasset den enkeltes toleranse. Barn: Ingen erfaring. Hypotonikere, pasienter med ustabil sirkulasjon eller pasienter som er utsatt for risiko for reduksjon av blodtrykket (f.eks. pasienter med alvorlig hjertesykdom eller stenose av blodkar som forsyner hjernen): Behandlingen må begynnes med lave doser som økes gradvis. Lav kroppsvekt: Ev. lavere dose (400 mg × 2).
Administrering: Skal tas samtidig med mat eller like etter et måltid. Skal svelges hele med minst et 1/2 glass vann/væske.

Kontraindikasjoner

Overømfintlighet for pentoksyfyllin, metylxantiner eller hjelpestoffene. Alvorlige blødninger som f.eks. cerebrale blødninger og massiv netthinneblødning. Akutt hjerteinfarkt.

Forsiktighetsregler

Ved første tegn til anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner skal preparatet seponeres og pasienten kontakte lege umiddelbart. Spesiell kontroll er påkrevd ved behandling av: Pasienter med alvorlige hjertearytmier pga. risiko for forverring av arytmien. Hypotonikere pga. risiko for videre blodtrykksfall. Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. risiko for akkumulering og økt risiko for bivirkninger. Pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon pga. risiko for akkumulering og økt risiko for bivirkninger. Pasienter med økt blødningstendens pga. medisinering med antikoagulantia eller koagulasjonsforstyrrelser. Pasienter som har alvorlig hudiskemi med hvilesmerter og truende eller manifest gangren bør utredes hos spesialist. Pasienter som behandles med vitamin K-antagonister, antidiabetika, teofyllin eller ciprofloksacin.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C04A D03
Kan forsterke den blodtrykkssenkende effekten av antihypertensiver og andre medikamenter med blodtrykkssenkende effekt. Kan forsterke den blodsukkersenkende effekt av insulin og perorale antidiabetika. Pasienter som blir behandlet for diabetes mellitus må derfor kontrolleres nøye. Samtidig administrering av pentoksyfyllin og teofyllin kan øke teofyllinspeilet hos enkelte pasienter med derav økt mulighet for bivirkninger av teofyllin. Samtidig administrering med ciprofloksacin kan øke serumkonsentrasjonen av pentoksyfyllin, og gi økning av bivirkninger. Etter markedsføring er det sett tilfeller av økt antikoagulasjonseffekt hos pasienter samtidig behandlet med vitamin K-antagonist. Hos disse anbefales det å monitorere antikoagulasjonsaktivitet ved oppstart eller doseendring av pentoksyfyllin. Samtidig behandling med cimetidin kan øke plasmakonsentrasjonen av pentoksyfyllin og aktiv metabolitt.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Dyrestudier indikerer ikke reproduksjonstoksiske effekter. Bruk under graviditet bør unngås.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Det er ikke klarlagt om barn som ammes påvirkes. Bør derfor ikke brukes ved amming.
Pentoksyfyllin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Gastrointestinalt og epigastrisk ubehag, abdominal distensjon, kvalme, oppkast, diaré. Hjerte/kar: «Flush». Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Hjertearytmier, f.eks. takykardi. Hud: Kløe, rød hud, urticaria. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Psykiske: Agitasjon, søvnforstyrrelser. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Enkeltstående tilfeller av trombocytopeni. Hjerte/kar: Blødninger i f.eks. hud, slimhinner, mage-tarm, angina pectoris. Immunsystemet: Enkeltstående tilfeller av alvorlig anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon med f.eks. angionevrotisk ødem, bronkospasmer og sjokk. Lever/galle: Enkeltstående tilfeller av intrahepatisk kolestase. Nevrologiske: Aseptisk meningitt. Undersøkelser: Blodtrykksfall, enkeltstående tilfeller av økte transaminaser. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Leukopeni/nøytropeni. Gastrointestinale: Økt spyttproduksjon. Hud: Utslett.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: C04A D03

Egenskaper

Klassifisering: Hemoreologisk middel som bedrer muskelblodstrøm og lokal vevsernæring hos pasienter med perifer oblitererende aterosklerose.
Virkningsmekanisme: Delvis hemoreologisk ved å øke erytrocyttfleksibiliteten, redusere erytrocytt- og plateaggregasjonen, senke fibrinogennivået og senke blodviskositeten. Reduserer også leukocyttenes adhesivitet til endotelet, reduserer leukocyttaktiveringen og skade på endotelet. Hos pasienter med obliterende aterosklerose er det vist at pentoksyfyllin gir økt O2-tilbud til iskemisk muskulatur.
Absorpsjon: Tmax er 2-3 timer. Betydelig first pass-metabolisme, biotilgjengelighet ca. 20%. Plasmakonsentrasjonen holder seg på ca. 50% av Cmax i opptil 12 timer.
Proteinbinding: Bindes til erytrocytter, men i liten utstrekning til plasmaproteiner.
Metabolisme: Fullstendig i lever til en aktiv og en rekke inaktive metabolitter.
Utskillelse: Hovedsakelig via nyrene som metabolitter.

Sist endret: 08.01.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

04.12.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Trental, DEPOTTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
400 mg100 stk. (blister)
001512
Blå resept
Byttegruppe
221,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

aterosklerose (åreforkalkning): Avleiring på innsiden av blodårene, slik at åreveggene blir tykkere og blodpassasjen trangere. Avleiringen består av fett (spesielt kolesterol), betennelsesceller og produkter av disse.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

claudicatio intermittens (åreforkalkning i benene, klaudikasjon, røykeben): Smerter i leggen pga. utilstrekkelig oksygentilførsel. Forekommer som regel ved anstrengelse av muskelen f.eks. ved gåing. Årsaken til claudicatio intermittens er åreforkalkning, som reduserer blodgjennomstrømningen i muskelen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gangren (koldbrann): Vevsdød og vevsforråtnelse som vanligvis skyldes manglende blodforsyning.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

koagulasjonsforstyrrelse (koagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.