Topimax

Janssen


Antiepileptikum.

N03A X11 (Topiramat)



KAPSLER, harde 15 mg og 25 mg: Hver kapsel inneh.: Topiramat 15 mg, resp. 25 mg, sukrose, hjelpestoffer. Fargestoff: Sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


TABLETTER, filmdrasjerte 25 mg, 50 mg, 100 mg og 200 mg: Hver tablett inneh.: Topiramat 25 mg, resp. 50 mg, 100 mg og 200 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Alle styrker: Titandioksid (E 171). 50 mg, 100 mg og 200 mg: Jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Monoterapi hos voksne, ungdom og barn >6 år med partielle epileptiske anfall med eller uten sekundær generalisering og primære generaliserte tonisk-kloniske anfall. Tilleggsbehandling hos barn ≥2 år, ungdom og voksne med partielle epileptiske anfall med eller uten sekundær generalisering eller primære generaliserte tonisk-kloniske anfall og for behandling av anfall assosiert med Lennox-Gastaut syndrom. Profylakse mot migrenehodepine hos voksne etter nøye vurdering av mulige behandlingsalternativ. Preparatet er ikke ment for akuttbehandling.

Dosering

Behandlingen innledes med lav dose etterfulgt av titrering til effektiv dose. Dose og titreringshastighet bør styres av klinisk respons. Når topiramat legges til fenytoin kan det i sjeldne tilfeller være nødvendig å justere fenytoindosen for å oppnå optimal klinisk respons. Ved tilleggsbehandling med topiramat kan det være nødvendig å justere topiramatdosen når fenytoin og karbamazepin legges til eller seponeres.
Monoterapi ved epilepsi: Når andre antiepileptika seponeres for å oppnå monoterapi med topiramat, bør effekten dette kan ha på anfallskontrollen vurderes. Dersom det av sikkerhetsgrunner ikke er nødvendig med en umiddelbar seponering av andre antiepileptika, anbefales en gradvis nedtrapping med ca. 1/3 av dosen annenhver uke. Topiramatnivået vil øke ved seponering av enzyminduserende legemidler. Reduksjon i topiramatdosen kan være nødvendig. Voksne: Dose og titrering bør bestemmes ut fra klinisk respons. Titreringen bør begynne med 25 mg om kvelden i 1 uke. Dosen økes deretter med 25 eller 50 mg/dag fordelt på 2 doser i intervaller på 1 eller 2 uker. Dersom pasienten ikke tolererer titreringsregimet kan en mindre økning eller et lengre intervall mellom doseøkningene benyttes. Anbefalt initial måldose for topiramat monoterapi hos voksne er 100 mg/dag til 200 mg/dag fordelt på 2 doser. Maks. anbefalt daglig dose er 500 mg/dag fordelt på 2 doser. Enkelte pasienter med refraktære former for epilepsi har tolerert monoterapidoser av topiramat på 1000 mg/dag. Disse doseringsanbefalingene gjelder alle voksne, inkl. eldre, uten underliggende nyresykdom. Barn >6 år: Dose og titrering bør bestemmes ut fra klinisk respons. Behandling av barn >6 år bør begynne med 0,5-1 mg/kg hver kveld 1. uken. Dosen bør deretter økes med 0,5-1 mg/kg/dag fordelt på 2 doser i intervaller på 1 eller 2 uker. Dersom barnet ikke tolererer titreringsregimet kan en mindre økning eller et lengre intervall mellom doseøkningene benyttes. Anbefalt initial måldose for topiramat monoterapi hos barn >6 år er i området 100 mg/dag, avhengig av klinisk respons (dette tilsv. ca. 2 mg/kg/dag hos barn fra 6-16 år).
Tilleggsbehandling ved epilepsi (partielle epileptiske anfall med eller uten sekundær generalisering, primære generaliserte tonisk-kloniske anfall, eller anfall assosiert med Lennox-Gastaut syndrom): Voksne: Behandlingen bør begynne med 25-50 mg hver kveld i 1 uke. Deretter bør dosen økes med 25-50 mg/dag fordelt på 2 doser i intervaller på 1 eller 2 uker. Noen pasienter kan oppnå effekt med dosering 1 gang daglig. Laveste effektive dose som tilleggsbehandling i kliniske studier er 200 mg. Vanlig daglig dose er 200-400 mg fordelt på 2 doser. Doseanbefalingene gjelder alle voksne, inkl. eldre, uten underliggende nyresykdom (se Forsiktighetsregler). Barn ≥2 år: Anbefalt total daglig topiramatdose som tilleggsbehandling er ca. 5-9 mg/kg/dag fordelt på 2 doser. Titreringen bør begynne med 25 mg (eller mindre, basert på 1-3 mg/kg/dag) hver kveld 1. uken. Dosen bør deretter økes med 1-3 mg/kg/dag (fordelt på 2 doser) i intervaller på 1 eller 2 uker, for å oppnå optimal klinisk respons. Daglige doser på opp til 30 mg/kg/dag er undersøkt, og tolereres vanligvis godt.
Migreneprofylakse: Voksne: Anbefalt total daglig topiramatdose er 100 mg/dag fordelt på 2 doser. Titreringen bør begynne med 25 mg hver kveld i 1 uke. Dosen bør deretter økes med 25 mg/dag i intervaller på 1 uke. Hvis pasienten ikke tolererer titreringsregimet kan det benyttes lengre intervaller mellom dosejusteringene. Enkelte pasienter kan ha nytte av en total daglig dose på 50 mg/dag. Pasienter har fått en total daglig dose på opp til 200 mg/dag. Denne dosen kan være nyttig for noen pasienter, men forsiktighet anbefales grunnet økende forekomst av bivirkninger. Barn: Anbefales ikke pga. manglende data vedrørende sikkerhet og effekt.
Seponering: Antiepileptika, inkl. topiramat, bør seponeres gradvis for å redusere risikoen for kramper eller økt krampefrekvens hos pasienter med eller uten kramper eller epilepsi i anamnesen. I kliniske studier ble daglige doser redusert med 50-100 mg i ukentlige intervaller hos voksne med epilepsi og med 25-50 mg hos voksne som fikk topiramat som migreneprofylakse i doser på opptil 100 mg/dag. I kliniske studier av barn ble topiramat gradvis seponert i løpet av en periode på 2-8 uker.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bør administreres med forsiktighet ved moderat til alvorlig leversvikt. Nedsatt nyrefunksjon: Bør administreres med forsiktighet ved redusert nyrefunksjon (ClCR ≤70 ml/minutt) grunnet redusert plasma- og renalclearance. Pasienter med kjent redusert nyrefunksjon kan trenge lenger tid for å nå steady state for hver dose. Halvparten av normal start- og vedlikeholdsdose anbefales. Topiramat elimineres fra plasma ved hemodialyse og en tilleggsdose bør gis, tilsv. ca. halvparten av daglig dose, på hemodialysedagen ved terminal nyresvikt. Tilleggsdosen bør gis fordelt på 2 doser; ved oppstart og ved avslutning av hemodialysen. Tilleggsdosen kan variere avhengig av egenskapene til benyttet dialyseutstyr. Justeringen bør ta hensyn til dialysetid, clearancehastighet i dialysesystemet som brukes og effektiv nyreclearance av topiramat hos dialysepasienten. Eldre: Forutsatt at nyrefunksjonen er intakt er dosejustering ikke nødvendig.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Drikk rikelig med væske i løpet av dagen for å forebygge nyrestein under behandling. Samtidig inntak av alkohol bør unngås. Kapsler: Kan svelges hele eller åpnes forsiktig (se pakningsvedlegget) hvor alt innholdet strøs på en teskje med en liten mengde med mat med bløt konsistens, f.eks. eplemos, vaniljepudding, iskrem, grøt, pudding eller yoghurt. Blandingen av legemiddel/mat må svelges straks uten tygging og skal ikke oppbevares for senere bruk. Drikk rett etterpå for å sikre at hele blandingen mat legemiddel/mat svelges. Kapsler anbefales for de som ikke kan svelge tabletter, f.eks. barn og eldre. Tabletter: Skal svelges hele. Bør ikke deles eller knuses. Unngå å tygge tablettene pga. bitter smak kan avgis.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Migreneprofylakse under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker svært effektiv prevensjon.

Forsiktighetsregler

Overvåkning anbefales i situasjoner der det er medisinsk nødvendig med rask seponering av topiramat (se Dosering). Bruk av antiepileptika kan føre til økt anfallsfrekvens eller nye typer anfall. Dette kan være en konsekvens av overdose, reduksjon i plasmakonsentrasjon av samtidig brukt antiepileptika, forverring av lidelsen eller en paradoksal effekt. Tilstrekkelig hydrering under topiramatbehandling er svært viktig og kan redusere risikoen for nefrolitiasis (se nedenfor). Tilstrekkelig hydrering før og under aktiviteter som trening eller eksponering for høye temperaturer, kan redusere risikoen for varmerelaterte bivirkninger (se Bivirkninger). Kvinner i fertil alder: Se Graviditet, amming og fertilitet. Før oppstart av topiramat hos en kvinne i fertil alder bør det tas en graviditetstest og anbefales å bruke en svært sikker prevensjonsmetode. Pasienten skal informeres grundig om risiko forbundet med bruk av topiramat under graviditet. Oligohydrose: Redusert svetting og hypertermi (økt kroppstemperatur) er rapportert, spesielt hos små barn som eksponeres for høy lufttemperatur. Humørsvingninger/depresjon: Økt forekomst av humørsvingninger og depresjon er observert. Selvmord/selvmordstanker: Selvmordstanker og -atferd er rapportert under behandling med antiepileptika. Pasienten bør derfor overvåkes for slike tegn, og egnet behandling vurderes. Pasienten (og pasientens omsorgspersoner) bør rådes til å søke medisinsk hjelp ved slike symptomer. Nefrolitiasis: Enkelte pasienter, særlig de med predisposisjon for nefrolitiasis, kan ha økt risiko for nyrestensdannelse og assosierte tegn og symptomer som nyrekolikk, nyresmerter eller smerter i flanken. Risikofaktorer for nefrolitiasis inkl. tidligere stendannelse, nefrolitiasis i nærmeste familie og hyperkalsiuri (se nedenfor - Metabolsk acidose). Ingen av disse risikofaktorene kan med sikkerhet forutsi stendannelse under topiramatbehandling. Pasienter som bruker andre legemidler som er forbundet med nefrolitiasis kan ha økt risiko. Nedsatt nyrefunksjon: Topiramat bør gis med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≤70 ml/minutt) grunnet redusert plasma- og nyreclearance. For doseringsanbefalinger, se Dosering. Nedsatt leverfunksjon: Bør gis med forsiktighet siden topiramatclearance kan være redusert. Akutt myopi og sekundær trangvinkelglaukom: Et syndrom bestående av akutt myopi forbundet med sekundær trangvinkelglaukom er rapportert under topiramatbehandling. Symptomene inkl. akutt redusert synsskarphet og/eller øyesmerte. Oftalmologiske funn kan omfatte myopi, grunt forkammer, okulær hyperemi (rødhet) og økt intraokulært trykk. Mydriasis kan forekomme. Syndromet kan være forbundet med supraciliær effusjon med forskyvning av linsen og iris fremover, med sekundær trangvinkelglaukom. Symptomene inntrer typisk innen 1 måned etter oppstart av behandlingen. I motsetning til primær trangvinkelglaukom, som sjelden sees under 40-årsalder, er topiramatassosiert sekundær trangvinkelglaukom rapportert hos både barn og voksne. Behandlingen inkl. raskest mulig seponering etter vurdering av behandlende lege, samt egnede tiltak for intraokulær trykkreduksjon. Forhøyet intraokulært trykk av enhver etiologi kan føre til alvorlige følgesykdommer, bl.a. permanent synstap, dersom det ikke blir behandlet. Det må tas stilling til om pasienter med tidligere øyelidelser bør behandles med topiramat eller ikke. Defekter i synsfeltet: Defekter i synsfeltet er rapportert uavhengig av forhøyet intraokulært trykk, vanligvis reversibelt ved seponering. Dersom defekter i synsfeltet oppstår under behandling bør seponering vurderes. Metabolsk acidose: Topiramatbehandling er assosiert med hyperkloremisk metabolsk acidose uten aniongap (dvs. redusert serumbikarbonat under normalt referanseområde i fravær av respiratorisk alkalose). Reduksjonen i serumbikarbonat skyldes inhibitorisk effekt av topiramat på renal karbonanhydrase. Reduksjonen i bikarbonat skjer vanligvis tidlig i behandlingen, men kan forekomme når som helst. Reduksjonen er vanligvis mild til moderat (gjennomsnittlig reduksjon på 4 mmol/liter ved doser på 100 mg/dag eller over hos voksne og tilnærmet 6 mg/kg/dag hos barn). I sjeldne tilfeller er det sett reduksjon til <10 mmol/liter. Tilstander eller behandlinger som predisponerer for acidose (som nyresykdom, alvorlig respiratorisk sykdom, status epilepticus, diaré, kirurgi, ketogen diett og enkelte legemidler) kan komme i tillegg til den bikarbonatsenkende effekten av topiramat. Kronisk, ubehandlet metabolsk acidose øker risikoen for nefrolitiasis og nefrokalsinose og kan potensielt føre til osteopeni (se ovenfor - Nefrolitiasis). Kronisk metabolsk acidose hos barn kan redusere veksthastigheten. Effekten av topiramat på benrelaterte følgesykdommer er ikke systematisk undersøkt hverken hos barn eller voksne. Avhengig av underliggende forhold anbefales hensiktsmessig utredning, inkl. serumbikarbonatnivå. Ved tegn eller symptomer (f.eks. Kussmauls åndedrett, dyspné, anoreksi, kvalme, oppkast, uttalt tretthet, takykardi eller arytmi) som indikerer metabolsk acidose, anbefales måling av serumbikarbonat. Hvis metabolsk acidose utvikles og vedvarer bør en dosereduksjon eller seponering av topiramat vurderes (gradvis dosejustering). Topiramat bør brukes med forsiktighet ved tilstander eller behandling, som representerer en risiko for metabolsk acidose. Svekkelse av kognitiv funksjon: Kognitiv svekkelse ved epilepsi er multifaktoriell og kan skyldes underliggende etiologi, som følge av epilepsi eller antiepileptisk behandling. I litteraturen er det rapportert om svekkelse av kognitiv funksjon hos voksne på topiramatbehandling, som krevde dosereduksjon eller seponering. Studier vedrørende kognitivt utfall hos barn behandlet med topiramat er imidlertid utilstrekkelige, og dets effekt i denne sammenhengen må utredes bedre. Hyperammonemi og encefalopati: Hyperammonemi, med eller uten encefalopati, er rapportert. Risiko for hyperammonemi synes å være doserelatert. Hyppigere rapportert ved samtidig bruk av valproinsyre. Ved uforklarlig letargi eller endringer i mental status anbefales det å vurdere hyperammonemisk encefalopati og måle ammoniakknivå. Vekttap: Enkelte kan oppleve vekttap under behandlingen og pasienten bør kontrolleres mht. vekttap. Ved vekttap bør det vurderes å gi kosttilskudd eller å øke matinntaket. Hjelpestoffer: Tablettene inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Kapslene inneholder sukrose og bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Kapsler og tabletter inneholder <1 mmol natrium (23 mg), og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet har liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Topiramat virker på CNS og kan gi døsighet, svimmelhet eller andre lignende symptomer. Kan også gi synsforstyrrelse og/eller tåkesyn. Særlig inntil pasientens individuelle erfaring med preparatet er kjent, kan disse bivirkningene være potensielt farlige ved bilkjøring eller bruk av maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Topiramat er ingen potent induktor av legemiddelmetaboliserende enzymer. Effekten på andre antiepileptika: Tillegg av topiramat til andre antiepileptika (fenytoin, karbamazepin, valproinsyre, fenobarbital, primidon) har ingen effekt på steady state-plasmakonsentrasjonen av disse, med unntak av hos enkelte der tillegg av topiramat til fenytoin kan føre til økt plasmakonsentrasjon av fenytoin. Dette kan skyldes hemming av en spesifikk polymorf isoform av CYP2C19. Fenytoinnivået bør derfor monitoreres hos alle som står på fenytoin og som viser kliniske tegn eller symptomer på toksisitet. Topiramat er CYP2C19-hemmer og kan påvirke andre substanser som metaboliseres via dette enzymet (f.eks. diazepam, imipramin, moklobemid, proguanil, omeprazol). Effekten av andre antiepileptika på topiramat: Fenytoin og karbamazepin reduserer plasmakonsentrasjonen av topiramat. Tillegg eller seponering av fenytoin eller karbamazepin kan kreve dosejustering av topiramat. Dette bør gjøres ved titrering til klinisk effekt. Tillegg eller seponering av valproinsyre gir ingen klinisk signifikante endringer i plasmakonsentrasjonen av topiramat. For ytterligere informasjon, se SPC. Digoksin: 12% reduksjon i AUC for digoksin er sett i en enkeltdosestudie ved samtidig topiramatadministrering. Klinisk relevans er ikke fastslått. Når topiramat legges til eller seponeres hos pasienter som står på digoksin bør en være ekstra påpasselig med rutinemessig monitorering av serumdigoksin. CNS-depressiver: Samtidig bruk anbefales ikke. Johannesurt (prikkperikum): Samtidig administrering av johannesurt kan gi risiko for redusert plasmakonsentrasjon og redusert effekt. Orale prevensjonsmidler: Klinisk betydning av endringene observert i interaksjonsstudier med noretindron og etinyløstradiol er ikke kjent (se SPC for ytterligere informasjon). Muligheten for redusert kontraseptiv effekt og økt gjennombruddsblødning bør vurderes ved samtidig bruk av orale prevensjonsmidler. Litium: Det er sett 18% reduksjon i AUC for litium ved samtidig administrering av topiramat 200 mg/dag hos friske. Ved bipolare lidelser er farmakokinetikken til litium upåvirket ved behandling med topiramatdoser på 200 mg/dag. Det er imidlertid sett 26 % økning i AUC for litium ved topiramatdoser på opptil 600 mg/dag. Litiumnivået bør monitoreres når det gis samtidig med topiramat. Risperidon: Ingen signifikante endringer i systemisk eksponeringen av risperidon eller topiramat ved samtidig bruk. Bivirkninger er oftere rapportert oftere ved tillegg av topiramat (250-400 mg/dag) til risperidon. Hyppigst rapporterer søvnighet, parestesier og kvalme. Hydroklortiazid: Cmax for topiramat øker med 27% og AUC øker med 29% når hydroklortiazid legges til topiramat, og kan kreve dosejustering av topiramat. Kliniske laboratorieprøver indikerer reduksjon i serumkalium etter bruk av topiramat eller hydroklortiazid og større reduksjon når hydroklortiazid og topiramat gis i kombinasjon. Metformin, pioglitazon og glibenklamid: Når topiramat legges til eller seponeres hos pasienter som står på metformin-, pioglitazon- eller glibenklamidbehandling, bør man være ekstra påpasselig med rutinemessig monitorering for å sikre tilfredsstillende kontroll av diabetessykdommen. Legemidler som predisponerer for nefrolitiasis: Samtidig bruk med topiramat bør unngås. Valproinsyre: Samtidig bruk av valproinsyre er forbundet med hyperammonemi med eller uten encefalopati hos pasienter som har tålt ett av legemidlene alene. Hypotermi er rapportert ved samtidig bruk av topiramat og valproinsyre, både i nær- og fravær av hyperammonemi. Hypotermi kan oppstå etter oppstart av topiramatbehandling eller etter økning av døgndosen. Warfarin: Redusert protrombintid (PT)/INR er sett hos pasienter behandlet med topiramat i kombinasjon med warfarin. INR skal derfor overvåkes nøye ved samtidig bruk. Se SPC for ytterligere informasjon.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det bør gis spesialistråd til kvinner i fertil alder. Brå seponering bør unngås, da dette kan medføre gjennombruddsanfall som kan få alvorlige følger for kvinnen og det ufødte barnet. Monoterapi bør foretrekkes så sant det er mulig, da behandling med flere antiepileptika er forbundet med høyere risiko for medfødte misdannelser enn monoterapi. Topiramat passerer placenta, og det er sett tilsvarende konsentrasjoner i navlestrengs- og mors blod. Data fra svangerskapsregisteret indikerer at spedbarn eksponert for topiramat monoterapi har økt risiko for medfødte misdannelser (spesielt leppe/gane-spalte, hypospadi og anomalier som omfatter ulike kroppsdeler) etter eksponering i 1. trimester. Svangerskapsregisteret til «North American Antiepileptic Drug» viste omtrent 3 ganger høyere prevalens av signifikante medfødte misdannelser med topiramat monoterapi (4,3%) sammenlignet med en referansegruppe som ikke brukte antiepileptika. Risikoen er doseavhengig, men effekter er sett ved alle doser. Hos kvinner behandlet med topiramat, som har fått et barn med en medfødt misdannelse, synes det å være en økt risiko for misdannelser i påfølgende svangerskap med eksponering for topiramat. Topiramatbehandling ga høyere prevalens av lav fødselsvekt (<2500 gram) og økt prevalens av å være små i forhold til alder basert på svangerskapsuke (definert som fødselsvekt under 10.-persentilen korrigert for svangerskapsuke, stratifisert etter kjønn). Følgene av disse funnene på lang sikt kunne ikke anslås. Det anbefales å vurdere alternative terapivalg hos kvinner i fertil alder. Dersom topiramat brukes hos kvinner i fertil alder, anbefales bruk av svært effektiv prevensjon, samt at kvinnen informeres grundig om kjent risiko for ukontrollert epilepsi under svangerskapet og legemidlets potensielle risiko for fosteret. Dersom en kvinner planlegger å bli gravid, anbefales et legebesøk før befruktning for å revurdere behandlingen og for å vurdere andre terapivalg. Ved bruk i 1. trimester bør grundig prenatal overvåkning gjennomføres.
Amming: Dyrestudier har vist at topiramat skilles ut i melk. Begrensede humane data tyder på betydelig utskillelse i morsmelk. Effekter som er observert hos nyfødte/spedbarn ammet av behandlede mødre omfatter diaré, døsighet, irritabilitet og utilstrekkelig vektøkning. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Manglende data. Dyrestudier har ikke vist påvirket fertilitet.

 

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeAnemi
Mindre vanligeEosinofili, leukopeni, lymfadenopati, trombocytopeni
SjeldneNøytropeni1
Gastrointestinale
Svært vanligeDiaré, kvalme
VanligeAbdominalsmerte (inkl. øvre abdominalsmerte), abdominalt ubehag, dyspepsi, forstoppelse, gastritt, mageubehag, munntørrhet, oppkast, oral parestesi
Mindre vanligeAbdominal distensjon, abdominal ømhet, dårlig ånde, epigastrisk ubehag, flatulens, gastroøsofageal reflukssykdom, gingival blødning, glossodyni, munnsmerter, nedre abdominalsmerte, oral hypoestesi, pankreatitt, økt spyttsekresjon
Generelle
Svært vanligeFatigue
VanligeAsteni, feber, føle seg unormal, irritabilitet, malaise, unormal gange
Mindre vanligeFøle seg skjelven, følelse av å være beruset, hypertermi, influensalignende sykdom1, perifer kulde, treghet, tørste
SjeldneAnsiktsødem, kalsinose
Hjerte
Mindre vanligeBradykardi (inkl. sinusbradykardi), palpitasjoner
Hud
VanligeAlopesi, kløe, utslett
Mindre vanligeAllergisk dermatitt, anhidrose, ansiktshevelse, erytem, facial hypoestesi, generalisert kløe, hudmisfarging, makuløst utslett, urticaria
SjeldneErythema multiforme1, lokalisert urticaria, periorbitalt ødem1, Stevens-Johnsons syndrom1, unormal kroppslukt
Ukjent frekvensToksisk epidermal nekrolyse1
Immunsystemet
VanligeOverfølsomhet
Ukjent frekvensAllergisk ødem1
Infeksiøse
Svært vanligeNasofaryngitt1
Kar
Mindre vanligeFlushing, hetetokter, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon
SjeldneRaynauds fenomen
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanligeErektil dysfunksjon, seksuell dysfunksjon
Lever/galle
SjeldneHepatitt, leversvikt
Luftveier
VanligeDyspné, epistakse, hoste1, rhinoré, tett nese
Mindre vanligeAnstrengelsesdyspné, dysfoni, hypersekresjon fra de paranasale bihulene
Muskel-skjelettsystemet
VanligeArtralgi, muskel-skjelettsmerte i bryst, muskelkramper, muskelrykninger, muskelsvakhet, myalgi
Mindre vanligeFlankesmerter, hevelse i ledd1, muskel-skjelettstivhet, muskelutmattelse
SjeldneUbehag i ekstremiteter1
Nevrologiske
Svært vanligeParestesi, somnolens, svimmelhet
VanligeAmnesi, balanseforstyrrelse, dysartri, dysgeusi, hypoestesi, intensjonstremor, kognitiv forstyrrelse, krampeanfall, letargi, mental svekkelse, nystagmus, oppmerksomhetsforstyrrelse, sedasjon, svekkede psykomotoriske evner, svekket hukommelse, tremor, unormal koordinasjon
Mindre vanligeAfasi, ageusi, aura, dysestesi, dysfasi, dysgrafi, dyskinesi, dystoni, dårlig søvnkvalitet, generaliserte tonisk-kloniske anfall, hypersomni, hypogeusi, hypokinesi, klossethet, komplekse partielle anfall, lillehjernesyndrom, parestesi, parosmi, perifer nevropati, postural svimmelhet, presynkope, psykomotorisk hyperaktivitet, repeterende tale, sanseforstyrrelse, sansetap, sikling, stupor, svekket bevissthetsnivå, svie, synkope, synsfeltdefekt, taleforstyrrelse
SjeldneAkinesi, anosmi, apraksi, døgnrytmeforstyrrelse, essensiell tremor, hyperestesi, hyposmi, manglende respons på stimuli
Nyre/urinveier
VanligeDysuri, nefrokalsinose1, nyrestein, pollakisuri
Mindre vanligeAkutt vannlatingsbehov, hematuri, inkontinens, nyrekolikk, nyresmerte, urininkontinens, urinveisstein
SjeldneRenal tubulær acidose1, ureterstein
Psykiske
Svært vanligeDepresjon
VanligeAggresjon, agitasjon, angst, bradyfreni, desorientering, forvirringstilstand, humørforandringer, humørsvingninger, insomni, nedstemthet, sinne, språkuttrykksproblemer, unormal atferd
Mindre vanligeAffektavflatning, affektlabilitet, apati, distraherbarhet, dysfemi, eufori, for tidlig oppvåkning, gråt, hallusinasjon, hørselshallusinasjon, innsovningsvansker, leseforstyrrelse, lett for å gråte, mangel på spontan tale, nattlig oppvåkning, oppløftet sinnsstemning, panikkanfall, panikkreaksjon, paranoia, perseverasjon, psykotisk lidelse, rastløshet, redusert libido, selvmordsforsøk, selvmordstanker, synshallusinasjon, søvnforstyrrelse, tap av libido, unormalt tankemønster
SjeldneFølelse av fortvilelse1, hypomani, mani, panikklidelse
Sosiale
Mindre vanligeLærevansker
Stoffskifte/ernæring
VanligeAnoreksi, redusert appetitt
Mindre vanligeHypokalemi, metabolsk acidose, polydipsi, økt appetitt
SjeldneHyperammonemi1, hyperammonemisk encefalopati1, hyperkloremisk acidose
Svangerskap
Ukjent frekvensHemming av fostervekst, medfødte misdannelser
Undersøkelser
Svært vanligeRedusert vekt
VanligeØkt vekt1
Mindre vanligeKrystaller i urinen, redusert antall hvite blodceller, unormal tandemtest av ganglaget, økte leverenzymer
SjeldneRedusert bikarbonat i blod
Øre
VanligeTinnitus, vertigo, øresmerte
Mindre vanligeDøvhet, hypakusi, nevrosensorisk døvhet, unilateral døvhet, øreubehag
Øye
VanligeDiplopi, synsforstyrrelse, tåkesyn
Mindre vanligeBlefarospasme, fotofobi, fotopsi, mydriasis, myopi1, presbyopi, redusert synsskarphet, skotom, tørre øyne, unormal følelse i øyet1, økt lakrimasjon
SjeldneAkkommodasjonsforstyrrelse, amblyopi, endret dybdesyn, flimmerskotom, forbigående blindhet, glaukom, nattblindhet, unilateral blindhet, øyelokksødem1
Ukjent frekvensKonjunktivalt ødem1, makulopati1, trangvinkelglaukom1, uveitt, øyebevegelsesforstyrrelse1

Bivirkninger rapportert hyppigere (≥2 ganger) hos barn enn hos voksne: Nedsatt appetitt, økt appetitt, hyperkloremisk acidose, hypokalemi, unormal oppførsel, aggresjon, apati, initial insomni, selvmordstanker, oppmerksomhetsproblemer, letargi, døgnrytme søvnforstyrrelse, dårlig søvnkvalitet, økt tåreflom, sinus bradykardi, følelse av unormalhet, forstyrrelse i ganglaget. Bivirkninger rapportert hos barn, men ikke hos voksne: Eosinofili, psykomotorisk hyperaktivitet, vertigo, oppkast, hypertermi, pyreksi, lærevansker.

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleDiaré, kvalme
GenerelleFatigue
InfeksiøseNasofaryngitt1
NevrologiskeParestesi, somnolens, svimmelhet
PsykiskeDepresjon
UndersøkelserRedusert vekt
Vanlige
Blod/lymfeAnemi
GastrointestinaleAbdominalsmerte (inkl. øvre abdominalsmerte), abdominalt ubehag, dyspepsi, forstoppelse, gastritt, mageubehag, munntørrhet, oppkast, oral parestesi
GenerelleAsteni, feber, føle seg unormal, irritabilitet, malaise, unormal gange
HudAlopesi, kløe, utslett
ImmunsystemetOverfølsomhet
LuftveierDyspné, epistakse, hoste1, rhinoré, tett nese
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, muskel-skjelettsmerte i bryst, muskelkramper, muskelrykninger, muskelsvakhet, myalgi
NevrologiskeAmnesi, balanseforstyrrelse, dysartri, dysgeusi, hypoestesi, intensjonstremor, kognitiv forstyrrelse, krampeanfall, letargi, mental svekkelse, nystagmus, oppmerksomhetsforstyrrelse, sedasjon, svekkede psykomotoriske evner, svekket hukommelse, tremor, unormal koordinasjon
Nyre/urinveierDysuri, nefrokalsinose1, nyrestein, pollakisuri
PsykiskeAggresjon, agitasjon, angst, bradyfreni, desorientering, forvirringstilstand, humørforandringer, humørsvingninger, insomni, nedstemthet, sinne, språkuttrykksproblemer, unormal atferd
Stoffskifte/ernæringAnoreksi, redusert appetitt
UndersøkelserØkt vekt1
ØreTinnitus, vertigo, øresmerte
ØyeDiplopi, synsforstyrrelse, tåkesyn
Mindre vanlige
Blod/lymfeEosinofili, leukopeni, lymfadenopati, trombocytopeni
GastrointestinaleAbdominal distensjon, abdominal ømhet, dårlig ånde, epigastrisk ubehag, flatulens, gastroøsofageal reflukssykdom, gingival blødning, glossodyni, munnsmerter, nedre abdominalsmerte, oral hypoestesi, pankreatitt, økt spyttsekresjon
GenerelleFøle seg skjelven, følelse av å være beruset, hypertermi, influensalignende sykdom1, perifer kulde, treghet, tørste
HjerteBradykardi (inkl. sinusbradykardi), palpitasjoner
HudAllergisk dermatitt, anhidrose, ansiktshevelse, erytem, facial hypoestesi, generalisert kløe, hudmisfarging, makuløst utslett, urticaria
KarFlushing, hetetokter, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Kjønnsorganer/brystErektil dysfunksjon, seksuell dysfunksjon
LuftveierAnstrengelsesdyspné, dysfoni, hypersekresjon fra de paranasale bihulene
Muskel-skjelettsystemetFlankesmerter, hevelse i ledd1, muskel-skjelettstivhet, muskelutmattelse
NevrologiskeAfasi, ageusi, aura, dysestesi, dysfasi, dysgrafi, dyskinesi, dystoni, dårlig søvnkvalitet, generaliserte tonisk-kloniske anfall, hypersomni, hypogeusi, hypokinesi, klossethet, komplekse partielle anfall, lillehjernesyndrom, parestesi, parosmi, perifer nevropati, postural svimmelhet, presynkope, psykomotorisk hyperaktivitet, repeterende tale, sanseforstyrrelse, sansetap, sikling, stupor, svekket bevissthetsnivå, svie, synkope, synsfeltdefekt, taleforstyrrelse
Nyre/urinveierAkutt vannlatingsbehov, hematuri, inkontinens, nyrekolikk, nyresmerte, urininkontinens, urinveisstein
PsykiskeAffektavflatning, affektlabilitet, apati, distraherbarhet, dysfemi, eufori, for tidlig oppvåkning, gråt, hallusinasjon, hørselshallusinasjon, innsovningsvansker, leseforstyrrelse, lett for å gråte, mangel på spontan tale, nattlig oppvåkning, oppløftet sinnsstemning, panikkanfall, panikkreaksjon, paranoia, perseverasjon, psykotisk lidelse, rastløshet, redusert libido, selvmordsforsøk, selvmordstanker, synshallusinasjon, søvnforstyrrelse, tap av libido, unormalt tankemønster
SosialeLærevansker
Stoffskifte/ernæringHypokalemi, metabolsk acidose, polydipsi, økt appetitt
UndersøkelserKrystaller i urinen, redusert antall hvite blodceller, unormal tandemtest av ganglaget, økte leverenzymer
ØreDøvhet, hypakusi, nevrosensorisk døvhet, unilateral døvhet, øreubehag
ØyeBlefarospasme, fotofobi, fotopsi, mydriasis, myopi1, presbyopi, redusert synsskarphet, skotom, tørre øyne, unormal følelse i øyet1, økt lakrimasjon
Sjeldne
Blod/lymfeNøytropeni1
GenerelleAnsiktsødem, kalsinose
HudErythema multiforme1, lokalisert urticaria, periorbitalt ødem1, Stevens-Johnsons syndrom1, unormal kroppslukt
KarRaynauds fenomen
Lever/galleHepatitt, leversvikt
Muskel-skjelettsystemetUbehag i ekstremiteter1
NevrologiskeAkinesi, anosmi, apraksi, døgnrytmeforstyrrelse, essensiell tremor, hyperestesi, hyposmi, manglende respons på stimuli
Nyre/urinveierRenal tubulær acidose1, ureterstein
PsykiskeFølelse av fortvilelse1, hypomani, mani, panikklidelse
Stoffskifte/ernæringHyperammonemi1, hyperammonemisk encefalopati1, hyperkloremisk acidose
UndersøkelserRedusert bikarbonat i blod
ØyeAkkommodasjonsforstyrrelse, amblyopi, endret dybdesyn, flimmerskotom, forbigående blindhet, glaukom, nattblindhet, unilateral blindhet, øyelokksødem1
Ukjent frekvens
HudToksisk epidermal nekrolyse1
ImmunsystemetAllergisk ødem1
SvangerskapHemming av fostervekst, medfødte misdannelser
ØyeKonjunktivalt ødem1, makulopati1, trangvinkelglaukom1, uveitt, øyebevegelsesforstyrrelse1

Bivirkninger rapportert hyppigere (≥2 ganger) hos barn enn hos voksne: Nedsatt appetitt, økt appetitt, hyperkloremisk acidose, hypokalemi, unormal oppførsel, aggresjon, apati, initial insomni, selvmordstanker, oppmerksomhetsproblemer, letargi, døgnrytme søvnforstyrrelse, dårlig søvnkvalitet, økt tåreflom, sinus bradykardi, følelse av unormalhet, forstyrrelse i ganglaget. Bivirkninger rapportert hos barn, men ikke hos voksne: Eosinofili, psykomotorisk hyperaktivitet, vertigo, oppkast, hypertermi, pyreksi, lærevansker.

1Identifisert som en bivirkning i spontanrapporter etter markedsføring. Frekvens er beregnet ut fra insidens i kliniske studier, eller beregnet dersom hendelsen ikke forekom i kliniske studier.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kramper, søvnighet, taleforstyrrelser, sløret syn, diplopi, åndssvekkelse, døsighet, unormal koordinasjon, stupor, hypotensjon, abdominal smerte, agitasjon, svimmelhet og depresjon. I de fleste tilfellene er de kliniske konsekvensene ikke alvorlige, men dødsfall er rapportert etter overdoser med polyfarmasi, inkl. topiramat. Overdoser kan medføre alvorlig metabolsk acidose (se Forsiktighetsregler).
Behandling: Ved overdose skal topiramat seponeres og generell støttebehandling gis til klinisk toksisitet reduseres eller går tilbake. Pasienten skal hydreres godt. Hemodialyse har vist seg å være en effektiv måte å fjerne topiramat fra kroppen på. Andre tiltak kan også gjennomføres etter legens skjønn.

Egenskaper

Klassifisering: Sulfamatsubstituert monosakkarid.
Virkningsmekanisme: Nøyaktig mekanisme er ukjent. 3 farmakologiske egenskaper bidrar til den antiepileptiske effekten: Repetitive aksjonspotensialer utløst av vedvarende depolarisering av nevronene blokkeres av topiramat på en tidsavhengig måte, noe som kan tyde på en tilstandsavhengig natriumkanalblokkerende effekt. Topiramat øker hyppigheten av γ-aminobutyrat (GABA)-aktivering av GABAA-reseptorer og forsterker GABAs evne til å indusere strømmen av kloridioner inn i nevronene, noe som kan tyde på at topiramat potenserer aktiviteten til denne inhibitoriske nevrotransmittoren. Topiramat motvirker kainats evne til å aktivere kainat/AMPA-subtypen av eksitatoriske glutamatreseptorer. I tillegg hemmer topiramat enkelte isoenzymer av karbonanhydrase, men dette antas ikke å være en viktig del av den antiepileptiske aktiviteten. Toleranse hos mennesker er ikke vist. Studier med barn 4-11 år har ikke gitt tilstrekkelige holdepunkter til å konkludere vedrørende effekt og sikkerhet i den pediatriske populasjonen (se SPC for ytterligere informasjon). Topiramat har forutsigbar og lineær farmakokinetikk og viser liten individuell variasjon i plasmakonsentrasjonen.
Absorpsjon: 100 mg topiramat til friske individer gir gjennomsnittlig Cmax på 1,5 µg/ml etter 2-3 timer (Tmax). Gjennomsnittlig Cmax hos friske individer etter flere orale doser på 100 mg 2 ganger daglig er 6,76 µg/ml. Gjennomsnittlig absorpsjonsgrad minst 81%. Mat har ingen klinisk signifikant effekt på biotilgjengeligheten.
Proteinbinding: Vanligvis 13-17% til plasmaproteiner. Det er sett et lavkapasitets bindingssete på erytrocytter, som er mettbart ved plasmakonsentrasjoner av topiramat >4 µg/ml.
Fordeling: Gjennomsnittlig Vd er 0,8-0,55 liter/kg for en enkeltdose på 100-1200 mg. Kvinner har Vd på ca. 50% av verdiene for menn. Dette har ingen klinisk betydning.
Halveringstid: Etter administrering av flere doser på 50 mg og 100 mg 2 ganger daglig, er gjennomsnittlig plasma t1/2 ca. 21 timer. Plasmaclearance er generelt ca. 20-30 ml/minutt. Pasienter med normal nyrefunksjon kan bruke 4-8 dager på å nå steady state-plasmakonsentrasjon. Plasma- og renalclearance av topiramat er redusert ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≤70 ml/minutt). I tillegg vil pasienter med nedsatt nyrefunksjon trenge lenger tid for å nå steady state for hver dose. Topiramat fjernes effektivt fra plasma ved hemodialyse. En lang hemodialyseperiode kan medføre at topiramatkonsentrasjonen faller under nivået som kreves for å opprettholde en antiepileptisk effekt. For å unngå raske fall i plasmakonsentrasjonen ved hemodialyse, kan det være nødvendig med en tilleggsdose av topiramat. Plasmaclearance av topiramat er i gjennomsnitt redusert med 26% ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Barn ≤12 år har høyere clearance og kortere eliminasjons t1/2 enn voksne.
Metabolisme: Metaboliseres i liten grad. Ved samtidig antiepileptisk behandling med kjente induktorer av legemiddelmetaboliserende enzymer, metaboliseres opptil 50%.
Utskillelse: Hovedsakelig via nyrene (minst 81%). Renal tubulær reabsorpsjon er påvist.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Oppbevares i originalpakningen og hold boksen tett lukket for å beskytte mot fuktighet.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Topimax, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
15 mg60 stk. (boks)
000555
Blå resept
-
145,90C
25 mg60 stk. (boks)
000598
Blå resept
Byttegruppe
145,90C

Topimax, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
25 mg60 stk. (boks)
035154
Blå resept
Byttegruppe
145,90C
50 mg60 stk. (boks)
035170
Blå resept
Byttegruppe
246,30C
100 mg60 stk. (boks)
037200
Blå resept
Byttegruppe
367,20C
200 mg60 stk. (boks)
031211
Blå resept
Byttegruppe
698,20C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 27.01.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.08.2019