Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
KAPSLER, harde 15 mg og 25 mg: Hver kapsel inneh.: Topiramat 15 mg, resp. 25 mg, sukrose, hjelpestoffer. Fargestoff: Sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
TABLETTER, filmdrasjerte 25 mg, 50 mg, 100 mg og 200 mg: Hver tablett inneh.: Topiramat 25 mg, resp. 50 mg, 100 mg og 200 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Alle styrker: Titandioksid (E 171). 50 mg, 100 mg og 200 mg: Jernoksid (E 172).
Indikasjoner
Monoterapi hos voksne, ungdom og barn >6 år med partielle epileptiske anfall med eller uten sekundær generalisering og primære generaliserte tonisk-kloniske anfall. Tilleggsbehandling hos barn ≥2 år, ungdom og voksne med partielle epileptiske anfall med eller uten sekundær generalisering eller primære generaliserte tonisk-kloniske anfall og for behandling av anfall assosiert med Lennox-Gastaut syndrom. Profylakse mot migrenehodepine hos voksne etter nøye vurdering av mulige behandlingsalternativ. Preparatet er ikke ment for akuttbehandling.Dosering
Behandlingen innledes med lav dose etterfulgt av titrering til effektiv dose. Dose og titreringshastighet bør styres av klinisk respons. Når topiramat legges til fenytoin kan det i sjeldne tilfeller være nødvendig å justere fenytoindosen for å oppnå optimal klinisk respons. Ved tilleggsbehandling med topiramat kan det være nødvendig å justere topiramatdosen når fenytoin og karbamazepin legges til eller seponeres.
Monoterapi ved epilepsi
Når andre antiepileptika seponeres for å oppnå monoterapi med topiramat, bør effekten dette kan ha på anfallskontrollen vurderes. Dersom det av sikkerhetsgrunner ikke er nødvendig med en umiddelbar seponering av andre antiepileptika, anbefales en gradvis nedtrapping med ca. 1/3 av dosen annenhver uke. Topiramatnivået vil øke ved seponering av enzyminduserende legemidler. Reduksjon i topiramatdosen kan være nødvendig. Voksne: Dose og titrering bør bestemmes ut fra klinisk respons. Titreringen bør begynne med 25 mg om kvelden i 1 uke. Dosen økes deretter med 25 eller 50 mg/dag fordelt på 2 doser i intervaller på 1 eller 2 uker. Dersom pasienten ikke tolererer titreringsregimet kan en mindre økning eller et lengre intervall mellom doseøkningene benyttes. Anbefalt initial måldose for topiramat monoterapi hos voksne er 100 mg/dag til 200 mg/dag fordelt på 2 doser. Maks. anbefalt daglig dose er 500 mg/dag fordelt på 2 doser. Enkelte pasienter med refraktære former for epilepsi har tolerert monoterapidoser av topiramat på 1000 mg/dag. Disse doseringsanbefalingene gjelder alle voksne, inkl. eldre, uten underliggende nyresykdom. Barn >6 år: Dose og titrering bør bestemmes ut fra klinisk respons. Behandling av barn >6 år bør begynne med 0,5-1 mg/kg hver kveld 1. uken. Dosen bør deretter økes med 0,5-1 mg/kg/dag fordelt på 2 doser i intervaller på 1 eller 2 uker. Dersom barnet ikke tolererer titreringsregimet kan en mindre økning eller et lengre intervall mellom doseøkningene benyttes. Anbefalt initial måldose for topiramat monoterapi hos barn >6 år er i området 100 mg/dag, avhengig av klinisk respons (dette tilsv. ca. 2 mg/kg/dag hos barn fra 6-16 år).
Tilleggsbehandling ved epilepsi (partielle epileptiske anfall med eller uten sekundær generalisering, primære generaliserte tonisk-kloniske anfall, eller anfall assosiert med Lennox-Gastaut syndrom)
Voksne: Behandlingen bør begynne med 25-50 mg hver kveld i 1 uke. Deretter bør dosen økes med 25-50 mg/dag fordelt på 2 doser i intervaller på 1 eller 2 uker. Noen pasienter kan oppnå effekt med dosering 1 gang daglig. Laveste effektive dose som tilleggsbehandling i kliniske studier er 200 mg. Vanlig daglig dose er 200-400 mg fordelt på 2 doser. Doseanbefalingene gjelder alle voksne, inkl. eldre, uten underliggende nyresykdom (se Forsiktighetsregler). Barn ≥2 år: Anbefalt total daglig topiramatdose som tilleggsbehandling er ca. 5-9 mg/kg/dag fordelt på 2 doser. Titreringen bør begynne med 25 mg (eller mindre, basert på 1-3 mg/kg/dag) hver kveld 1. uken. Dosen bør deretter økes med 1-3 mg/kg/dag (fordelt på 2 doser) i intervaller på 1 eller 2 uker, for å oppnå optimal klinisk respons. Daglige doser på opptil 30 mg/kg/dag er undersøkt, og tolereres vanligvis godt.
Migreneprofylakse
Voksne: Anbefalt total daglig topiramatdose er 100 mg/dag fordelt på 2 doser. Titreringen bør begynne med 25 mg hver kveld i 1 uke. Dosen bør deretter økes med 25 mg/dag i intervaller på 1 uke. Hvis pasienten ikke tolererer titreringsregimet kan det benyttes lengre intervaller mellom dosejusteringene. Enkelte pasienter kan ha nytte av en total daglig dose på 50 mg/dag. Pasienter har fått en total daglig dose på opptil 200 mg/dag. Denne dosen kan være nyttig for noen pasienter, men forsiktighet anbefales grunnet økende forekomst av bivirkninger. Barn: Anbefales ikke pga. manglende data vedrørende sikkerhet og effekt.
SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering
Antiepileptika, inkl. topiramat, bør seponeres gradvis for å redusere risikoen for kramper eller økt krampefrekvens hos pasienter med eller uten kramper eller epilepsi i anamnesen. I kliniske studier ble daglige doser redusert med 50-100 mg i ukentlige intervaller hos voksne med epilepsi og med 25-50 mg hos voksne som fikk topiramat som migreneprofylakse i doser på opptil 100 mg/dag. I kliniske studier av barn ble topiramat gradvis seponert i løpet av en periode på 2-8 uker.
Antiepileptika, inkl. topiramat, bør seponeres gradvis for å redusere risikoen for kramper eller økt krampefrekvens hos pasienter med eller uten kramper eller epilepsi i anamnesen. I kliniske studier ble daglige doser redusert med 50-100 mg i ukentlige intervaller hos voksne med epilepsi og med 25-50 mg hos voksne som fikk topiramat som migreneprofylakse i doser på opptil 100 mg/dag. I kliniske studier av barn ble topiramat gradvis seponert i løpet av en periode på 2-8 uker.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt leverfunksjon: Bør administreres med forsiktighet ved moderat til alvorlig leversvikt.
- Nedsatt nyrefunksjon: Bør administreres med forsiktighet ved redusert nyrefunksjon (ClCR ≤70 ml/minutt) grunnet redusert plasma- og renalclearance. Pasienter med kjent redusert nyrefunksjon kan trenge lenger tid for å nå steady state for hver dose. Halvparten av normal start- og vedlikeholdsdose anbefales. Topiramat elimineres fra plasma ved hemodialyse og en tilleggsdose bør gis, tilsv. ca. halvparten av daglig dose, på hemodialysedagen ved terminal nyresvikt. Tilleggsdosen bør gis fordelt på 2 doser; ved oppstart og ved avslutning av hemodialysen. Tilleggsdosen kan variere avhengig av egenskapene til benyttet dialyseutstyr. Justeringen bør ta hensyn til dialysetid, clearancehastighet i dialysesystemet som brukes og effektiv nyreclearance av topiramat hos dialysepasienten.
- Eldre: Forutsatt at nyrefunksjonen er intakt er dosejustering ikke nødvendig.
Administrering Kan tas med eller uten mat. Drikk rikelig med væske i løpet av dagen for å forebygge nyrestein under behandling. Samtidig inntak av alkohol bør unngås. Kapsler: Kan svelges hele eller åpnes forsiktig (se pakningsvedlegget) hvor alt innholdet strøs på en teskje med en liten mengde med mat med bløt konsistens, f.eks. eplemos, vaniljepudding, iskrem, grøt, pudding eller yoghurt. Blandingen av legemiddel/mat må svelges straks uten tygging og skal ikke oppbevares for senere bruk. Drikk rett etterpå for å sikre at hele blandingen mat legemiddel/mat svelges. Kapsler anbefales for de som ikke kan svelge tabletter, f.eks. barn og eldre. Tabletter: Skal svelges hele. Bør ikke deles eller knuses. Unngå å tygge tablettene pga. bitter smak kan avgis.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Migreneprofylakse under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker svært effektiv prevensjon.Forsiktighetsregler
Overvåkning anbefales i situasjoner der det er medisinsk nødvendig med rask seponering av topiramat (se Dosering). Bruk av antiepileptika kan føre til økt anfallsfrekvens eller nye typer anfall. Dette kan være en konsekvens av overdose, reduksjon i plasmakonsentrasjon av samtidig brukt antiepileptika, forverring av lidelsen eller en paradoksal effekt. Tilstrekkelig hydrering under topiramatbehandling er svært viktig og kan redusere risikoen for nefrolitiasis (se nedenfor). Tilstrekkelig hydrering før og under aktiviteter som trening eller eksponering for høye temperaturer, kan redusere risikoen for varmerelaterte bivirkninger (se Bivirkninger). Kvinner i fertil alder: Se Graviditet, amming og fertilitet. Før oppstart av topiramat hos en kvinne i fertil alder bør det tas en graviditetstest og anbefales å bruke en svært sikker prevensjonsmetode. Pasienten skal informeres grundig om risiko forbundet med bruk av topiramat under graviditet. Oligohydrose: Redusert svetting og hypertermi (økt kroppstemperatur) er rapportert, spesielt hos små barn som eksponeres for høy lufttemperatur. Humørsvingninger/depresjon: Økt forekomst av humørsvingninger og depresjon er observert. Selvmord/selvmordstanker: Selvmordstanker og -atferd er rapportert under behandling med antiepileptika. Pasienten bør derfor overvåkes for slike tegn, og egnet behandling vurderes. Pasienten (og pasientens omsorgspersoner) bør rådes til å søke medisinsk hjelp ved slike symptomer. Alvorlige hudreaksjoner: Alvorlige hudreaksjoner (Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN)) er rapportert. Det anbefales at pasienter informeres om tegn på alvorlige hudreaksjoner. Ved mistanke om SJS eller TEN skal preparatet seponeres. Nefrolitiasis: Enkelte pasienter, særlig de med predisposisjon for nefrolitiasis, kan ha økt risiko for nyrestensdannelse og assosierte tegn og symptomer som nyrekolikk, nyresmerter eller smerter i flanken. Risikofaktorer for nefrolitiasis inkl. tidligere stendannelse, nefrolitiasis i nærmeste familie og hyperkalsiuri (se nedenfor - Metabolsk acidose og følgesykdommer). Ingen av disse risikofaktorene kan med sikkerhet forutsi stendannelse under topiramatbehandling. Pasienter som bruker andre legemidler som er forbundet med nefrolitiasis kan ha økt risiko. Nedsatt nyrefunksjon: Topiramat bør gis med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≤70 ml/minutt) grunnet redusert plasma- og nyreclearance. For doseringsanbefalinger, se Dosering. Nedsatt leverfunksjon: Bør gis med forsiktighet siden topiramatclearance kan være redusert. Akutt myopi og sekundært trangvinkelglaukomsyndrom: Et syndrom bestående av akutt myopi forbundet med sekundært trangvinkelglaukom er rapportert under topiramatbehandling. Symptomene inkl. akutt redusert synsskarphet og/eller øyesmerte. Oftalmologiske funn kan omfatte noen eller alle av følgende: Myopi, mydriasis, grunt forkammer, okulær hyperemi (rødhet), koroidal løsning, retinal pigmentepitelløsning, striae på makula og økt intraokulært trykk. Syndromet kan være forbundet med supraciliær effusjon med forskyvning av linsen og iris fremover, med sekundært trangvinkelglaukom. Symptomene inntrer typisk innen 1 måned etter oppstart av behandlingen. I motsetning til primært trangvinkelglaukom, som sjelden sees under 40-årsalder, er topiramatassosiert sekundært trangvinkelglaukom rapportert hos både barn og voksne. Behandlingen inkl. raskest mulig seponering etter vurdering av behandlende lege, samt egnede tiltak for intraokulær trykkreduksjon. Forhøyet intraokulært trykk av enhver etiologi kan føre til alvorlige følgesykdommer, bl.a. permanent synstap, dersom det ikke blir behandlet. Det må tas stilling til om pasienter med tidligere øyelidelser bør behandles med topiramat eller ikke. Defekter i synsfeltet: Defekter i synsfeltet er rapportert uavhengig av forhøyet intraokulært trykk, vanligvis reversibelt ved seponering. Dersom defekter i synsfeltet oppstår under behandling bør seponering vurderes. Metabolsk acidose og følgesykdommer: Topiramatbehandling er assosiert med hyperkloremisk metabolsk acidose uten aniongap (dvs. redusert serumbikarbonat under normalt referanseområde i fravær av respiratorisk alkalose). Reduksjonen i serumbikarbonat skyldes inhibitorisk effekt av topiramat på renal karbonanhydrase. Reduksjonen i bikarbonat skjer vanligvis tidlig i behandlingen, men kan forekomme når som helst. Reduksjonen er vanligvis mild til moderat (gjennomsnittlig reduksjon på 4 mmol/liter ved doser på 100 mg/dag eller over hos voksne og tilnærmet 6 mg/kg/dag hos barn). I sjeldne tilfeller er det sett reduksjon til <10 mmol/liter. Tilstander eller behandlinger som predisponerer for acidose (som nyresykdom, alvorlig respiratorisk sykdom, status epilepticus, diaré, kirurgi, ketogen diett og enkelte legemidler) kan komme i tillegg til den bikarbonatsenkende effekten av topiramat. Kronisk, ubehandlet metabolsk acidose øker risikoen for nefrolitiasis og nefrokalsinose og kan potensielt føre til osteopeni (se ovenfor - Nefrolitiasis). Kronisk metabolsk acidose hos barn kan redusere veksthastigheten. Effekten av topiramat på benrelaterte følgesykdommer er ikke systematisk undersøkt hos voksne. Avhengig av underliggende forhold anbefales hensiktsmessig utredning, inkl. serumbikarbonatnivå. Ved tegn eller symptomer (f.eks. Kussmauls åndedrett, dyspné, anoreksi, kvalme, oppkast, uttalt tretthet, takykardi eller arytmi) som indikerer metabolsk acidose, anbefales måling av serumbikarbonat. Hvis metabolsk acidose utvikles og vedvarer bør en dosereduksjon eller seponering av topiramat vurderes (gradvis dosejustering). Topiramat bør brukes med forsiktighet ved tilstander eller behandling, som representerer en risiko for metabolsk acidose. Svekkelse av kognitiv funksjon: Kognitiv svekkelse ved epilepsi er multifaktoriell og kan skyldes underliggende etiologi, som følge av epilepsi eller antiepileptisk behandling. I litteraturen er det rapportert om svekkelse av kognitiv funksjon hos voksne på topiramatbehandling, som krevde dosereduksjon eller seponering. Studier vedrørende kognitivt utfall hos barn behandlet med topiramat er imidlertid utilstrekkelige, og dets effekt i denne sammenhengen må utredes bedre. Hyperammonemi og encefalopati: Hyperammonemi, med eller uten encefalopati, er rapportert. Risiko for hyperammonemi synes å være doserelatert. Hyppigere rapportert ved samtidig bruk av valproinsyre. Ved uforklarlig letargi eller endringer i mental status anbefales det å vurdere hyperammonemisk encefalopati og måle ammoniakknivå. Vekttap: Enkelte kan oppleve vekttap under behandlingen og pasienten bør kontrolleres mht. vekttap. Ved vekttap bør det vurderes å gi kosttilskudd eller å øke matinntaket. Hjelpestoffer: Tablettene inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Kapslene inneholder sukrose og bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Tabletter inneholder <1 mmol natrium (23 mg), og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet har liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Topiramat virker på CNS og kan gi døsighet, svimmelhet eller andre lignende symptomer. Kan også gi synsforstyrrelse og/eller tåkesyn. Særlig inntil pasientens individuelle erfaring med preparatet er kjent, kan disse bivirkningene være potensielt farlige ved bilkjøring eller bruk av maskiner.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetDet bør gis spesialistråd til kvinner i fertil alder. Brå seponering bør unngås, da dette kan medføre gjennombruddsanfall som kan få alvorlige følger for kvinnen og det ufødte barnet. Monoterapi bør foretrekkes så sant det er mulig, da behandling med flere antiepileptika er forbundet med høyere risiko for medfødte misdannelser enn monoterapi. Topiramat passerer placenta, og det er sett tilsvarende konsentrasjoner i navlestrengs- og mors blod. Data fra svangerskapsregisteret indikerer at spedbarn eksponert for topiramat monoterapi har økt risiko for medfødte misdannelser (spesielt leppe/gane-spalte, hypospadi og anomalier som omfatter ulike kroppsdeler) etter eksponering i 1. trimester. Svangerskapsregisteret til «North American Antiepileptic Drug» viste omtrent 3 ganger høyere prevalens av signifikante medfødte misdannelser med topiramat monoterapi (4,3%) sammenlignet med en referansegruppe som ikke brukte antiepileptika. Risikoen er doseavhengig, men effekter er sett ved alle doser. Hos kvinner behandlet med topiramat, som har fått et barn med en medfødt misdannelse, synes det å være en økt risiko for misdannelser i påfølgende svangerskap med eksponering for topiramat. Topiramatbehandling ga høyere prevalens av lav fødselsvekt (<2500 gram) og økt prevalens av å være små i forhold til alder basert på svangerskapsuke (definert som fødselsvekt under 10.-persentilen korrigert for svangerskapsuke, stratifisert etter kjønn). Følgene av disse funnene på lang sikt kunne ikke anslås. Det anbefales å vurdere alternative terapivalg hos kvinner i fertil alder. Dersom topiramat brukes hos kvinner i fertil alder, anbefales bruk av svært effektiv prevensjon, samt at kvinnen informeres grundig om kjent risiko for ukontrollert epilepsi under svangerskapet og legemidlets potensielle risiko for fosteret. Dersom en kvinner planlegger å bli gravid, anbefales et legebesøk før befruktning for å revurdere behandlingen og for å vurdere andre terapivalg. Ved bruk i 1. trimester bør grundig prenatal overvåkning gjennomføres.
AmmingDyrestudier har vist at topiramat skilles ut i melk. Begrensede humane data tyder på betydelig utskillelse i morsmelk. Effekter som er observert hos nyfødte/spedbarn ammet av behandlede mødre omfatter diaré, døsighet, irritabilitet og utilstrekkelig vektøkning. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
FertilitetManglende data. Dyrestudier har ikke vist påvirket fertilitet.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
SymptomerKramper, søvnighet, taleforstyrrelser, sløret syn, diplopi, åndssvekkelse, døsighet, unormal koordinasjon, stupor, hypotensjon, abdominal smerte, agitasjon, svimmelhet og depresjon. I de fleste tilfellene er de kliniske konsekvensene ikke alvorlige, men dødsfall er rapportert etter overdoser med polyfarmasi, inkl. topiramat. Overdoser kan medføre alvorlig metabolsk acidose (se Forsiktighetsregler).
BehandlingVed overdose skal topiramat seponeres og generell støttebehandling gis til klinisk toksisitet reduseres eller går tilbake. Pasienten skal hydreres godt. Hemodialyse har vist seg å være en effektiv måte å fjerne topiramat fra kroppen på. Andre tiltak kan også gjennomføres etter legens skjønn.
Egenskaper og miljø
KlassifiseringSulfamatsubstituert monosakkarid.
VirkningsmekanismeNøyaktig mekanisme er ukjent. 3 farmakologiske egenskaper bidrar til den antiepileptiske effekten: Repetitive aksjonspotensialer utløst av vedvarende depolarisering av nevronene blokkeres av topiramat på en tidsavhengig måte, noe som kan tyde på en tilstandsavhengig natriumkanalblokkerende effekt. Topiramat øker hyppigheten av γ-aminobutyrat (GABA)-aktivering av GABAA-reseptorer og forsterker GABAs evne til å indusere strømmen av kloridioner inn i nevronene, noe som kan tyde på at topiramat potenserer aktiviteten til denne inhibitoriske nevrotransmittoren. Topiramat motvirker kainats evne til å aktivere kainat/AMPA-subtypen av eksitatoriske glutamatreseptorer. I tillegg hemmer topiramat enkelte isoenzymer av karbonanhydrase, men dette antas ikke å være en viktig del av den antiepileptiske aktiviteten. Toleranse hos mennesker er ikke vist. Studier med barn 4-11 år har ikke gitt tilstrekkelige holdepunkter til å konkludere vedrørende effekt og sikkerhet i den pediatriske populasjonen (se SPC for ytterligere informasjon). Topiramat har forutsigbar og lineær farmakokinetikk og viser liten individuell variasjon i plasmakonsentrasjonen.
Absorpsjon100 mg topiramat til friske individer gir gjennomsnittlig Cmax på 1,5 µg/ml etter 2-3 timer (Tmax). Gjennomsnittlig Cmax hos friske individer etter flere orale doser på 100 mg 2 ganger daglig er 6,76 µg/ml. Gjennomsnittlig absorpsjonsgrad minst 81%. Mat har ingen klinisk signifikant effekt på biotilgjengeligheten.
ProteinbindingVanligvis 13-17% til plasmaproteiner. Det er sett et lavkapasitets bindingssete på erytrocytter, som er mettbart ved plasmakonsentrasjoner av topiramat >4 µg/ml.
FordelingGjennomsnittlig Vd er 0,8-0,55 liter/kg for en enkeltdose på 100-1200 mg. Kvinner har Vd på ca. 50% av verdiene for menn. Dette har ingen klinisk betydning.
HalveringstidEtter administrering av flere doser på 50 mg og 100 mg 2 ganger daglig, er gjennomsnittlig plasma t1/2 ca. 21 timer. Plasmaclearance er generelt ca. 20-30 ml/minutt. Pasienter med normal nyrefunksjon kan bruke 4-8 dager på å nå steady state-plasmakonsentrasjon. Plasma- og renalclearance av topiramat er redusert ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≤70 ml/minutt). I tillegg vil pasienter med nedsatt nyrefunksjon trenge lenger tid for å nå steady state for hver dose. Topiramat fjernes effektivt fra plasma ved hemodialyse. En lang hemodialyseperiode kan medføre at topiramatkonsentrasjonen faller under nivået som kreves for å opprettholde en antiepileptisk effekt. For å unngå raske fall i plasmakonsentrasjonen ved hemodialyse, kan det være nødvendig med en tilleggsdose av topiramat. Plasmaclearance av topiramat er i gjennomsnitt redusert med 26% ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Barn ≤12 år har høyere clearance og kortere eliminasjons t1/2 enn voksne.
UtskillelseHovedsakelig via nyrene (minst 81%). Renal tubulær reabsorpsjon er påvist.
Pakninger, priser og refusjon
Topimax, KAPSLER, harde:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 15 mg | 60 stk. (boks) 000555 |
179,80 | C | |
| 25 mg | 60 stk. (boks) 000598 |
182,50 | C |
Topimax, TABLETTER, filmdrasjerte:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 25 mg | 60 stk. (boks) 035154 |
182,50 | C | |
| 50 mg | 60 stk. (boks) 035170 |
299,30 | C | |
| 100 mg | 60 stk. (boks) 037200 |
462,80 | C | |
| 200 mg | 60 stk. (boks) 031211 |
889,40 | C |
Individuell refusjon
Topiramat
Legemidler: Topimax kapsler og tabletter, Topamax tabletter
Indikasjon: Godartet intrakraniell hypertensjon – med synsaffeksjon. Essensiell tremor. Migreneprofylakse – hos barn og ungdom (til og med 17 år).
For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører
SPC (preparatomtale)
Topimax KAPSLER, harde 15 mg |
Topimax KAPSLER, harde 25 mg |
Topimax TABLETTER, filmdrasjerte 25 mg |
Topimax TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg |
Topimax TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg |
Topimax TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
19.05.2022
Sist endret: 20.05.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)